LITT REKLAME FOR KITTILIRENNET 13. mars 2016


Utsikt så langt du kan sjå

I dag vil jeg reklamere litt for Kittilirennet, med å gjengi mine intrykk fra fjorårets løp (trimklassen for min del)

Kittilirennet – eneste tredelte løp i Norge:
Fellesstart i Flendalen,
deretter Super-G fra Bittermarka,
før jaktstart fra Rømoen.

Jeg har vært med her tre ganger nå, og alle tre gangene har det vært som i dag.
Minus 10 på morgenen, strålende sol, og løyper som er kjørt i løpet av natta.

Som alle andre ganger man skal gå et renn, så våkner man på Midtun.
I dag skal mellomste bukken Bekkevold gå aktivt og da er det ikke rarer forvirringen i det Midtunske hjem.
Da hersker en stilhet av undertrykt nervøsitet, og en jevn trafikk av medium og post-gamle menn som løper mellom matbord og smørebod. Jeg er pålagt trimklassen av Trine Stenmyren og tar livet med ro.
Jeg har glider fra Trysil-Knut rennet og rester fra klisteret i går.
Jeg vet hva jeg vil ha under og vet at det betyr ingenting om jeg bommer på smøringen.
Når en har kjørt utforkjøringene i Kittilirennet en gang, er man ikke lenger redd for dårlig glid, man håper på det.

Løpet har egen buss som tar deg fra Engerneset og til Vidsyn i Flendalen.
Jeg vet ikke hvorfor det heter Vidsyn egentlig, for du må gå noen kilometer egentlig for å få vidt utsyn.
Jeg gruer meg litt…til om det er noe styresnø.
På bussen treffer jeg en unggutt – Brage tror jeg han heter – vi har noe felles:
Vi liker nok begge Northug. “Men Northug-bøff har du ikke” sier han triumferende til meg for liksom å ta brodden av at jeg hadde Northug-dress. H
an var dog ikke like glad i Sundby som skiløper skjønte jeg.
På bussen får vi siste nytt om jaktterreng, om jaktfeltene i Flendalen og rettsaken i Elverum.
Det trenger jeg neppe skrive noe om, for regner med at Økokrim hadde overvåkning på bussen,
og at det derfor kommer i Østlendingen som en lekkasje.

Jeg krysser vegen og kommer til der eliten senere skal starte og ser spor vakrere enn noe jeg har sett noen gang.
De er til de grader så fine, at man burde bedt Thomas Wassberg og hele løypekomiteen i Falun tatt seg en tur.
Slik skal det gjøres.

Jeg husker strømlinna og motbakkene der, men de virket da kortere i år?
Men jeg er på rett spor, og når snart viddene.
Der glitrer snøstjernene i kapp med gulltenna hos de jeg passerer. 
Jeg ankommer Høgland – der satt ikke bussen fast i år.
Jeg kjenner på gliden ned fra gården, og det er von om at jeg har dårlig nok glid til å overleve.
Jeg ser ingen bak meg og ingen foran meg.

Men i bakkene i skogen på andre siden av jordet tar jeg igjen en gjeng og gleden er stor da jeg atter en gang passerer Rendøln.
Jeg hilser kjapt på ham og han smiler sitt vennlige smil og fortsetter i sitt eget tempo – i lag med sine barnebarn.
Jeg sier til ham: “det er så fint i dag at en egentlig ikke skulle blitt ferdig med turen!”
I det samme jeg har sagt det kjenner jeg etter i lomma og i det jeg kjenner konturene av en nitro-spray, vet jeg at jeg nok vil klare det.
Med det samme er det kanskje greit å nevne at det er en nitro-spray jeg har i lomma….

I tillegg hadde utsagnet en bismak ved at Julius Cæsar denne dag i året 44 f. Kristus.
Har tenkt mye på det der – lurer på om den gangen skrev:
“I dag er det 15. mars 44 år før Kristus?”
Eller om de noen gang tenkte på at deres store leder (han var visstnok aldri keiser) gikk glipp av Kittilirennet.
Kanskje hadde han aldri blitt drept hvis han hadde tatt turen til Flendalen denne skjebnesvangre dag.
Da kunne Brutus ha vært igjen der borte mener jeg.

På myrene blir sjela mi fylt av glede og lykke.
Jeg elsker føret, været, terrenget og følelsen,
og jeg tenker at det er nesten så jeg kjenner smaken av Bryns brunost i det jeg setter meg i Hockey i inngangen til siste myra
hvor hellinga kanskje er 0,2 grader men man allikevel kan ake.
Det er ikke rart at Per Bryn har god ost – når geitene bor oppi her, må det bli slik.
Dette er stedet alt for få mennesker besøker, eller kanskje det er nettopp det som er så godt.

På brinken før utforkjøringa stanser jeg opp og tar noen bilder.
Langt i det fjerne skimter jeg noe som kanskje er Eltdalsfjella, og om det ikke er det, så er det like vakkert allikevel.
Jeg kikker igjen ned på sporene og ser perfeksjon på flendølsk vis.

Jeg setter utfor, vel vitende at dette er noe av det villeste som finnes etter utforløypa i Kitzbühel,
bare at jeg skal ned med langrennski, NNN bindinger, og ustø femtitreårige ben.
Men jeg må satse – bak kommer Ingvald Bekkevold i aktiv klasse og jeg må jo prøve å være innenfor 20 min bak ham i tid.
Da tillates ikke somling.

Jeg kjører slalom, nesten som Henrik Kristoffersen, bare at han kjører mellom porter,
og jeg kjører mellom Storsnesere, som startet på Høgland.
Blide mennesker over alt som hilser og snakker, mens bena nå er stivere enn noe som har vært i mellom dem noen gang (feilsatte staver).
stomler jeg meg ned i spora i siste bakken og det sitrer i dem da jeg prøver meg på kneika før matstasjonen på Rømoen.
Der treffer jeg jo brunostens far som har samme utsagn som meg – intet sted i verden matcher et Trysil i snøprakt.

Man river seg løs fra saft-laget og staker på. Du verden så “lætt”, men jeg tør ikke si “barneskireinn”,
for det skrev jeg på snap før start i Trysil-Knut rennet og det endte ikke bra.

Opp fra riksvegen merket jeg at styresnøens underlag har stjålet klisteret mitt,
og at det er ikke lett å stake som Aukland opp bakkene, og etter å ha sett meg godt rundt,
og ikke sett noen, tar jeg fire skøytetak opp ene kneika, men jeg var ikke helt Cologna heller.
Ved Søgaard fikk jeg inntrykk av å være i Kontiolahti, for der møtte jeg “veggen” – og dette er bokstavelig talt en vegg.
Men kom meg opp, og deretter så jeg snart målseilet ved den nedlagte butikken. Ingen tok imot meg….
kom alt for tidlig (noe som er sjelden jeg gjør).
Og jeg klokket meg selv inn på en time og “ølløv” minutter.
Går Ingvald fortere, blir denne redigert…

Jeg har hatt en lykkelig dag – hvis noen har giddet å lese så langt, så ta med dere rådet:
“Bli med neste år – finere løp og ramme rundt, skal du lete lenge etter.” …og det beste av alt:
Det er plass til alle uansett mål og fart du vil holde.

Takk til arrangør!

#Kittili #rennet #Kittilirennet #langrenn #ski #konkurranse #Eltdalen #Flendalen #Vidsyn #utsikt #Storsnes #Bryn #ost #brunost #Trysil-Knut #fjell #myrer #vakkert #skirenn

JEG, EN TIDLIGERE ALT SOM ER – AND A BELIEVER


Nils-Embret får representere alle jeg er glad i

Akkurat i dette øyeblikk,
løftet startseilet seg i Berga by,
et startskudd gjallet,
og 15800 x 2 ben settes i bevegelse…..

I dag går jeg Vasaloppet.  For siste gang.   Kanskje!
Jeg håper det ikke blir siste gang av andre grunner enn at jeg selv velger det.

Jeg har vært hos fastlege hver sjette mnd siden hjerteinfarktet,
og alle prøver er i følge ham, svært bra.  Helt slik de skal være hos en som er “frisk”.
Men inne i hodet mitt ringer orda fra spesialistene på Elverum,
som sa at “pga det er genetisk, så er det vanskelig å forutse”
og la til “og under en ekstrem sport som Vasaloppet, så kan det like fort bli hjertestans”

Ja da, og jeg har vært redd forut for start i dag.
Ja da jeg har sovet dårlig også.
Redd for at fastlegen tar feil….

Men jeg har tenkt det godt i gjennom også.
Jeg vil forsøke…

Inni hodet mitt har jeg hørt Waylon synge 

In my own way, I’m a believer
In my own way, right or wrong
I don’t talk too much about it

…og slik har jeg det også.
Jeg tror på naturen, dagene, nettene, og at vår mening på livet ikke er så stor
som vi noen gang tror.   Vi er her – rike og fattige – for å forhindre at “vi” dør ut.
I den meningen har jeg vært flink.

…og jeg har ligget der i de siste netter,
sett på min sovende hustru,
min sovende yngstemann,
og tenkt:

Vil jeg ta sjansen på å miste dette synet,
dette vakre, dette gode, 
for et skirenn?
NEI….men jeg mener det handler om å ta sjansen på å være noe.
inni seg selv.  
Jeg vinner ikke noe Vasalopp.
Jeg setter ikke pers.
Jeg har gått det før.
…så jeg har ikke noe jeg skal bevise.

Jeg vil BARE bestemme selv at jeg skal gi meg med det.
Av egen vilje.

Vince Gill synger:
It’s a way of mine to say just what I’m thinking
And to do the things I really want to do
And you want to change the part of me I’m proud of
I can’t be myself when I’m with you

…og for meg er hjerteinfarktet “you”.
Jeg kan ikke være meg selv, hvis jeg skal være redd infarktet.
Jeg kan bare være meg selv, hvis jeg kan “beat it”.

Just beat it, beat it, beat it, beat it
No one wants to be defeated
Showin’ how funky strong is your fight
It doesn’t matter who’s wrong or right

Just beat it, beat it

…og ja – jeg kommer til å dø en gang lell.

Jeg har hatt et godt liv.
Gode foreldre.  De var fattige, men ga meg rikdom.
Når legene ignorerte at jeg falt så mye som liten gutt,
kjempet min mor, 
og begikk vel et slags “ran” av tjenester til slutt.
Etter fire år med avvising av lege, 
gikk hun på røntgen med meg som sju-åring,
truet sjukepleieren til å ta et bilde.
Da ble det fart på legestanden.

For da hadde kreften nesten spist opp to leggpiper.
Var igen 1 mm på hver side.
Spesialister ble kalt inn til Kongsvinger sjukehus
Jeg ble operert, de tok ben fra hofta, laget nye leggpiper,
og det funker like godt den dag i dag.

Jeg klarte meg fint.
Jeg fikk mange år og gode opplevelser innen idretten.
Langrenn, friidrett, hundekjøring (nordisk og Nome).
Fortsatt treffer jeg mennesker og venner fra den gang da.

I dag treffer jeg dem ikke.
De går for fort for meg!
…eller sitter for høyt mht meg.

Så ligger jeg der da i denne morgenstund.
Synes litt synd på min hustru som skal kjøre meg.
Hun vil det ikke.
Men hun er min beste venn, og den eneste jeg vil ha med meg i dag.
Hun skal sørge for at jeg klarer meg.
…og uansett utfall av dagen – så blir vi nok sammen til evig tid.

Team Santander spurte om det var noe jeg trengte,
Trine svarte raskt:  “Har dere hjertestarter?”
“Huff ikke spøk med det da”, svarte Ole Kristian

Waylons ord ringer fortsatt i mitt hode:

In my own way, I’m a believer
But not in voices, I can’t hear
I believe in a loving father

One, I never have to fear
That I should live life at it’s fullest
Just as long as I am here

Jeg har nok ingen grunn til å tro at jeg har vært verdens beste pappa,
selv om jeg har kopper, bamser, og puter som sier det.
Men jeg har ikke vært den verste heller.
Jeg har vært snill – “one they never had to fear”.

Hunder – en stor del av mitt liv.
Fra Luska som kunne telle sukkerbiter,
via Tinka som var min egen.
Til Siberian Huskies og som vinner av tre-spannsklassen.
Hvor kanskje jeg var i bedre form enn hunda.
Til pointere på Kampflå, og til elghunder i skogen.
Jack og Mitra – de beste å sitte i en myrkant med.

I’m a believer – at i morgen tar vi elg!
Har aldri sluttet tro – selv etter 9 timer i skogen uten elg,
så er jeg fortsatt der “at i morgen – da gutter”.

Jeg har gjort mitt beste som hundefører,
men det var langt fra bra nok,
for jeg var aldri født jeger.  
Jeg måtte forsøke å lære meg.
…og kanskje lærte jeg det viktigste fra min mentor da han sa
(før min første jaktprøve med hans hund):
“Bare følg bikkja – hun kan dette”.
Det har jeg gjort siden…..
…og i skogen fant man roen.

Jeg har hoppet over en ting.
Jeg har hoppet over politilivet.
Politiliv kan ikke bedømmes.
Det kan beskrives med et eksempel.

“Det er jaggu på tide dere gjør noe med kjeltringpakk, fyll og fyllekjøring”
…og så ble de sinte da vi brakte hjem en beruset sønn,
funnet bak rattet på en stjålet bil.  Da skulle du helst ikke gjort jobben din.
Det var jo ikke deres sønn dem mente….

Du er flink så lenge du ikke berører dem som roser deg!

Det som står igjen, er de meldingene som sa:
“du reddet mitt liv den gang!”
De lever man lenge på.

Da får dere ta Elvis sine ord for min gjerning i yrket
jeg prøvde virkelig å leve opp til:

Doin’ the best I can 

PS – håper jeg i morgen kan svare på evt kommentarer…..

…jeg velger å si – på gjensyn!

Avslutter morgenen med å la dere lytte til sangen om mitt liv:  A Life that’s good
 

Sittin’ here tonight,
By the fire light,
it reminds me I already have more than I should.

I don’t need fame, no one to know my name,
at the end of the day,
Lord I pray, I have a life that’s good.

Chorus:
Two arms around me, heaven to ground me,
and a family that always calls me home,

Four wheels to get there, enough love to share
and a sweet sweet sweet song

At the end of the day,
Lord I pray ,
I have a life that’s good.

Verse 2:
Sometimes I’m hard on me,
When dreams don’t come easy,
I wanna look back and say,
I did all that I could,

Yeah at the end of the day, Lord I pray,
I have a life that’s good.

Chorus:
Two arms around me, heaven to ground me,
and a family that always calls me home,

Four wheels to get there, enough love to share
and a sweet sweet sweet song

(Music Plays)

(Repeat x 2)
at the end of the day, Lord I pray
I have a life that’s good

#Politi #Jakt #Liv #Hjerte #infarkt #Elvis #Waylon #Vince #Believer #tro #natur #elghund #koie #ski #langrenn 

GULLSMEDFORRETNING I TRYSIL RANET 2016 – DEL 2

Østlendingen:
Det er denne bilen av merket Kia Optima som nå etterlyses. (Illustrasjonsfoto)
Illustasjon fra Østlendingen

Følg med i nyhetsmediene, og se om du har noe å bidra med for å oppklare dette grove ranet.
En bil lignende den på bildet er nå i politiets søkelys,
skal ha vært i Trysil dagene før og under ranet (les mer i Østlendingen).

Jeg ber igjen om at du sjekker bilder fra mobilen din – kan like gjerne være mottate,
MMS, snapper etc.  Se om du finner bilen/e i bakgrunnen.

Biler har nå mer og mer kamera i bil – de kan du også sjekke.
Bruk fantasien og se om du ikke finner enda flere muligheter,
hvor du kan ha bevis på et eller annet i anledning saken.

En annen ting du kan gjøre er å bruke din egen telefon, pc eller nettbrett,
og holde vakt på finn.no – Ebay – kjøp og salg lokalt på facebook – blocket.se
og alle andre hvor stjålet gods kan tenkes å frembys.

…og så tenker du – hvorfor tenkte han ikke på….
Jo fordi du kom på enda noe bedre enn meg.
Bruk fantasien, bruk muligheten, og finner du noe,
så ring politiet.

Lykke til.

#gullsmed #ran #gullhjørnet #politi #ebay #finn #kriminalitet

JAKT OG FISKE – NJFF


En del av jakta…

Bladet heter Jakt og fiske,
men noen ganger undrer jeg på om tittelen burde vært
“Masse fiske, litt fugl, og dessverre noe jakt”

Bladet er nok flott for de som har både fiske og jakt som hobby,
men jeg, jeg som liker å sette på en mark (avlivet humant med gass først)
på en krok og kaste uti et tjern, mens jeg venter på det magiske dupp dupp…
og som går i skogen for å se en elg så lenge det er mulig.

Nei for meg, blir det alt for mye om fiske.
Jeg ser ikke nytten i bildet av en diger laks i henda på en millionær,
eller en laksebaron, en laks som skal slippes uti igjen,
med en traume større enn noen kan forestille seg.  (eller sei).

Der har den vandret lang veg, 
funnet rett elv, og prøvd å få seg en fristende matbit,
før den blir dratt mot sin makt, mens livet dens passerer i revy,
og så blir den tatt opp, får kjenne på kvelningsfølelsen av å ikke få vann eller oksygen,
før den skadet i munnen slippes uti igjen.
Hvem er i parringsmodus etter en slik opplevelse?

….i tillegg har disse artikkelforfatterne, 
en hang til å ville ta bilder av fiskeøyer.

Nei de siste utgavene har det tatt meg 20 minutter å bla igjennom Jakt og Fiske.
Da har jeg sett gjennom alle lovendringer som NJFF ikke har klart å få bukt med,
lest at NJFF syns det er greit at jeg bor i en ulvepark,
så lenge majoriteten slipper,
Sett nytt utstyr som er så dyrt at jeg ikke kan gi unga mer mat,
hvis jeg skal ha sjanse på det….
….og test av Landrover…til en million.  Who cares – Autofil fikser det for meg.

Jeg vil ha bilder av elg.
Jeg vil ha historier om jakt.
Jeg vil lære om bandhundføring (ikke bare se reklame om Flå).
…og at de har lagt sitt senter til Flå er jo bokstavelig talt rått.

Så sier kanskje noen “kjøp deg bladet JAKT”.
Hmmm…sier jeg da.
Jeg gidde ikke lese om historier fra de som har bachelor-grad i rifle,
master i ballistikk, og en laud i å være arrogante.

Jeg vil ha historiene fra deg og meg.
Oss jegere på skogsbunnen.
oss som setter livet i skogen frem for alt.
Vi som liker å fryse på en post,
som liker å se rompa på en gråhund,
eller nyte kaffe fra en lars over bålet.
Det er dem jeg vil ha noe fra i bladet….

PS  La det i alle fall ligne på 50-50 i bladet svarer jeg.

 

 

#jakt #fiske #NJFF #Trysil #skog #elg #hund #Flå #laks #baron #millionær

ALT DET EN IKKE FORSTÅR…..HELT LIKSOM


…etter ran hos gullsmeden er jeg undrende til så mangt, 
og i etterforsker-modus.

Bak enhver stor mann står en kvinne. Foran enhver stor kvinne står en mann.
Henrik Tikkanen​

Men hva med Alexander det Store – bak ham sto det vel stort sett bare menn,
mer enn bokstavelig talt.

Den 26. Feb 1815 flyktet Napoleon fra Elba og 6 år senere så døde han på Helena.
Kvinner er farlige altså, men han slapp altså unna ei først da…..

– – – 

Leste her om dagen i en status hos en kvinnelig venn:

“Fitbiten viser grønt signal”

…og selv om hun er singel, så begynner jeg å undre,
hva jeg egentlig har lest.

– – –

Så ser jeg et program om “Kremmer’n på Østby”
“No førslør itte den statsstøtten no mer”

…og jeg blir litt fascinert av ordet “Forslår”  og vil vite hva det betyr.
Slik i første tanke, så bør det bety “Strekker ikke til” eller “er ikke nok”
men det er jo tungvint så lenge en har et ord som “forslår”.
…og hvis jeg har tolket det riktig.

Jeg googler og finner i dansk ordbok:

“have et tilstrækkeligt omfang til at have en virkning; ikke slippe op for hurtigt”

…og da oppdager jeg at kremmer’n på Østby, eller tryslingen i det hele tatt kanskje, var flink med ord.
For egen del så kan jeg vel da si:

“Det førslør itte å trene no mer”.

– – –

Så så jeg en person på TV – han lå i ei sykeseng og var blodig forslått.
Saken var anmeldt og det krever litt balle det i dag – å anmelde overgrep og vold.
…og det hadde denne personen til gangs,
for bistandsadvokaten hans het faktisk Balle.
Da har du virkelig Balle til å stå opp for deg selv.

– – –

“Alt mett” sier man i Trysil, og det har ikke noe med noe man svarer,
når man blir bedt på mat.
Det er heller ikke noe spørsmål til flk som kommer innom,
når du helst ikke vil servere noe.
Nei det betyr faktisk 
“bestandig”…..

Nei jeg skjønner ikke helt sammenhengen
jeg bare godtar det.

– – –

“Altri” er et annet fint Trysil ord.
Et ord som kan skape forvirring.

F eks, det er forskjell på å “aldri hatt sex for en tenåring fra Oslo,
og altri hatt det en tenåring fra Trysil.  Stoooor forskjell!
Mer sier jeg ikke om den saken.

(Bortsett fra å nevne at “Altri” betyr allerede)

– – – 

…og når man først er inne på temaet, så sier man i Trysil følgende når man skilles
“Stå på bra”
Det kan jo tolkes på mange måter,
men det er så enkelt – visstnok – at det betyr

“ha det ” eller “farvel”

…og med skilles, mente jeg da bare at man går hver sin veg etter en samtale på Co-op’n
noe som kanskje er det samme som det du la i det.  Hva vet jeg.

– – – 

Lasse Balamas innlegg på Facebook, blir delt for fullt om dagen.
Han mener han skal klare å “mindfucke” meg….med tall,
noe han gjør med de aller fleste,
men ikke med meg.
Tenker du mye på seks, så klarer du dg faktisk fint i denne testen.

– – –

Hvorfor heter det fire G pluss når det stort sett oppleves som fire G kluss?

– – –

Kanskje tror du tryslingen har spiseforstyrrelser når han sier “alt mett”,
men det er det ikke sikkert han har, for ordet/ene betyr faktisk “alltid”.
Innimellom skulle jeg ønske jeg alt mett var alt mett når middagen startet 
– da hadde jeg spart mange kilo å drasse på…

– – – 

I dag – 5.3.2016 ser jeg VG skriver at Fourcade hadde Fransk knallåpning – 
Da er det jammen godt vi ikke får bilde som viser… (Åpning i front på undertøy)

PS som integrert trysling i første generasjon, så tar jeg forbehold om skrivemåte og forståelse av trysil-ord.

#vet #undres #Balle #Østby #Kremmer #NRK #altmett #dialekt #4G #kluss

GULLSMEDFORRETNING I TRYSIL RANET 2016


Ransklærne   Bilde hentet fra link Østlendingen (Trykk på ordet “ransklærne”)

Det er med vemod man leser overskrifter som plutselig sprettet frem på en skjerm, et nettbrett, en laptop.
Men ikke overraskende.  Ran skjer, og ran skjer over alt, og det er klart at det kan virke mindre risikofylt (for ranerne)
å utføre det i ei lita grend.  Ikke minst når Trysil og Sälen for tiden er fylt av turister og ukjente biler.

Uttrykket “ukjente biler” er litt artig, fordi for noen år siden,
rundt tiden jeg flyttet til Trysil, så ringte man fra ei grend, hvis det ble sett en bil med “ukjente skilter”.
“Du det passerte en bil med Oslo-skilt her no!”
kunne man motta telefon om på en søndags morgen.

…og så sjekket man det ut.  

Skjedde det noe kriminelt før som ikke innebar “ukjente biler”, 
så var det også litt lettere, fordi man kunne oppsøke de som “normalt” sto bak.
“The usual suspects”.

Nå er det ikke så lett lenger, for det finnes knapt kiminelle lokalt lenger,
om det i det hele tatt finnes.  Nordmenn er ikke kriminelle på dette plan lenger.
Tas noen nå, så er de kledd i flotteste dress, og hviteste skjorte,
og vi snakker litt større utbytte enn litt fra et gullhjørne.

Men tilbake til det som skjedde her nå.
Det er mer brutalt enn noen gang.
Ran består ofte av trussel om vold med våpen.
Det er mer sjelden at det starter med vold.
“Øst-europeisk” utseende gjør det vanskelig for politiet.
Fordi dette ofte er mobile kriminelle.
Her virker det imidlertid som at folk er særdeles årvakne,
og at politiet får mye hjelp.  Fortsett med det.

Kan jo nevne ran i bank i Nord-Osen for noen år siden,
hvor små detaljer fra publikum, førte til at man fant en plass,
hvor gjerningsmennene (også øst-europeere) kom tilbake til,
og som førte til at de ble pågrepet (omhandlet i “Nordisk kriminalkrønike”).
Så alle monner drar.

I denne saken så er det funnet klær, og da tenker vi jo alle på DNA,
og det er til hjelp mot mobile kriminelle.  Disse blir i så fall tatt en eller annen gang.

…og litt lever igjen i grendefolket – de reagerer på ukjente biler,
så også denne gang, og slik fikk politiet bilde av bilen.
Bra gjort.  Synd den ikke ble undersøkt dagen før.

Fortsett å bidra med hjelp til politiet.
Gå gjennom dine bilder fra dagen, og dagene før.
Kanskje er ransbilen i bakgrunnen på nettopp ditt bilde.
Ditt bilde av din håpefulle på veg inn på en bensinstasjon,
og hvor ransmennene går inn i sin bil i bakgrunnen.
Vær litt nysgjerrig på hva DU kan ha.

Jeg vil avslutte innlegg om ran i Trysil, 
med en liten historie fra lenge lenge siden,
fra før min tid i Trysil.

En bil med en eller flere ranere blir stanset i Nybergsund.
Lensmannsfolkene får dem ut av bilen.
…og etterhvert får de kontroll på personene på et vis.
Den ene raneren ligger på maven med henda under seg,
og lensmannen vil arrestere ham.
“Frem med henda” roper han til raneren,
og litt motvillig kommer det frem ei hand,
hvorpå lensmannen slår et håndjern på den.
“Kom med are handa” roper lensmannen,
men nå etterkommer ikke raneren.
“Lettere irritert roper lensmannen igjen:
“Frem med handa gut”.
Men ingenting skjer.

….litt senere blir “guten” snudd,
og det viste seg at han bare hadde en arm….

…om historien er sann, ja det vet ikke jeg!

#ran #trysil #gullsmed #klær #ransklær #kia #carens #politi #hjelp #lensmann

FOR ELGHUNDEN BESTÅR ÅRET AV 12 MÅNEDER

Å ha elghund, eller fuglehund, eller hund for den saks skyld, tar sine 12 måneder.
Mens de fleste kanskjer nøyer seg med å møte opp den 24.9. og takke av med å pusse børsa 7 dager senere, 
så må hundeføreren gi mat, gi opplæring, gi trim, og gi kos resten av året også.

..og i tillegg pusse børsa.

Men på den annen side, så får du jo elgjakta inn i minnet ditt hver eneste dag også.
Når du står der med en morras-trett elghund, og ser inn i de brune snille auga,
så….
…ja da ser du stort sett speilbildet av deg selv!

Men i hjernen din, begynner kanskje noen minner å komme frem,
som f eks om den gangen jaktsjefen vommet elgen, 
og ikke fant at slaktekniven sin etterpå.   

“Tja den må da full ligge på slakteplassen?”
“Du pappa?  – Skal vi ta med børsa ned da vi skal lete?” sier datteren-

“Nei da – er da bare 100 meter ned dit” sier jaktsjefen,
og sønnen hans nikker enig.

Vel fremme på slakteplassen og etter litt graving,
så fant de da att en grisete Mora-kniv under vomma,
men sliret var og ble borte.   

Mens de står der og bare så vidt unngår å klø seg i hodet,
hører de ei taktfast tromming.
Virker som den kommer fra skogkanten der.
…og brått står det en ungokse og stirrer dem i hvitøyet.
Den er akkurat like overrasket som dem,
men kommer seg først fra sjokket, og tar “kuten” rett tilbake.

…men det var det da ingen grunn til, for disse jegerne var ganske ufarlige.
Der og da!

“Hva var det jeg sa” – sa en datter.

Noen dager senere skal jegerne ut på post.
Da kommer det over radioen fra sønnen:

“Dæven je har miste kniven min på væg ut på post”

“Det må da gå an å ta vare på tinga sine” sier jaktsjefen litt forbannet.

Da kommer det fra sønnen:

“Je har da slire mitt je da!”

…og litt humrende til slike minner, 
setter han selen på gråhunden,
spenner på seg ski, og rusler ut på en skitur.

#elgjakt #langrenn #gråhund #jaktsjef #radio #mistet #tapt #kniv #slire #elghund #okse #elghund
 

TEAM SANTANDER – NOE MER ENN BARE GODE SKILØPERE


….eller historien om ei lue….

Du ser dem av og til på søndager – med start kl 0800, og stakende i full fart,
sammen med noen spy-gule (ikke vondt ment) løpere, og noen tigerløpere,
noen coop-løpere og Team157…..

Noen ganger vinner tigrene – ja nesten de fleste gangene, og noen få ganger de gule.
En gang kunne en i turkis og hvitt vunnet også, men han fulgte kamerascooteren.

Men tilbake til essensen – de jeg skulle skrive om – Team Santander.

De er alltid der oppe i tetbildet.  Ikke minst en sprinter i grønn trøye, 
en mann fra venteværelset til gamlehjemmet, og så er det selvsagt legen,
ofte i ført verdens beste briller – Rayban.

Men det var ikke det jeg skulle skrive om heller.
Det jeg skulle skrive om, er at de er mer enn bare skiløpere.
De står for noe – i mitt hode – noe godt.  Noe med omsorg – ikke minst for hverandre,
men også for andre.  Jeg synes – er ikke helt nøytral – men at Team Santander er det laget,
som kanskje tar mest vare på hverandre, og bryr seg om andre i tillegg.

Jeg ser de stiller opp og lærer og trener de yngre.
Jeg ser en ensom Aukland bekjempe et dårlig skiforbund på en glimrende måte.
Ja det er så mangt – og kanskje liker jeg også at cola blir nevnt som drikke!

Ta f eks Anders Aukland på Beitostølen, der han går i drakt for RTP
(right to play) og samler inn penger til en god sak.
Eller nå sist, da de lar Josh Stinton gå i lagets drakt og samle inn penger til veldedighet.

For egen del, så fikk team Santander en stor plass i hjertet,
da jeg fikk hjerteinfarkt etter et seedings-renn til Vasaloppet i fjor,
og noe senere fikk ei rød lue som inspirasjon.
Denne lua har siden vært med meg på mange mil med ski og øvrige turer.
Jeg bærer den med stolthet og litt “se her a”-innstilling.

Jeg fikk ikke lov av fastlege å starte i Vasaloppet i fjor,
men takket være Team Santander så er det et startnummer fra det løpet,
i huset lell – med autografer.  Slikt er storsinnet.

I år, er det atter en gang Vasalopp, og jeg går mine mil med ei rød lue.
Ja jeg er ikke verdens heldigste mann, for Prolaps i oktober,
ribbeinsbrudd i januar, og avrevet lårmuskel i februar, gir ikke noen gode signaler
for å gå mil etter mil.   …og med en beskjed at man ikke får gå Vasaloppet noe mer,
så er det tungt å motivere seg.   Og ikke å forglemme – jeg brakk Triac-stavene mine…

Men Team Santander inspirerer – Jeg får med meg at Aukland bryter av ankelen,
og jeg ser ham trene med gips, og så ser jeg ham følge de beste nesten helt inn i Marchialonga.
…da er det bare å tre på seg den røde lua å krumme nakken, og få noen flere mil.

Nå har fastlegen sagt ja til Vasaloppet.  Spesialist sa i april nei, men ikke helt.
Jeg har startnummer til søndagens løp, rød lue, og viljen.
Jeg har en hustru, som i mot sin vilje har sagt ja til å følge med langs vegen.

Jeg har planer om å ta det så med ro, at jeg bruker 12 timer,
og la det være sagt – dette blir siste gang jeg melder meg på (tror jeg).
Men jeg vil ikke at det blir siste gang absolutt.
Jeg vil heller ikke at hjerteinfarkt og uhell skal bestemme over meg.

Derfor sitter jeg her med ei rød lue i handa,
inspirert av verdens beste langløpslag, og mener å gå.
Langt foran meg til søndagen, kommer en eller annen i Santander-drakt
til å avgjøre i spurten.  8 timer senere håper jeg å krysse den samme linje.

Lykke til Team Santander – fortsett å være inspiratorer for oss alle!


…og innimellom føler jeg at jeg drar med meg flere også…

#Teamsantander #team #Santander #langløp #skirenn #hjerteinfarkt #LHL #blod #hjerte #langrenn #Vasaloppet #Triac