FOLK ER RARE…

Vi er på en måte litt rare.  Når vi ser på hus så skal det være nyoppusset og alt av siste mote.  Innlagt vann, strøm, led, varme i gulvet, fjernstyrt seng…..

Ja alt for det bekvemmes skyld.  Vi har råd.   Vi vet hva vi vil.  Vi vet å ha det godt.

Men i påsken…da finner vi att pulken fra 60-tallet, reinskinnet, nikkersen og anorakken.  Så legger vi et blått swix lag utenpå Bergendahl-klistret fra i fjor og sliter oss oppover et gjenblåst spor, og forbanner at vi ikke gjorde som vi planla i fjor – nemlig trene og slanke oss.

De voksne roper og skjeller på nan i fortvilelse av hva vi har med og ikke har med, og om det vi har glemt, er noe viktig.  Mannen er helt trygg på at øl og cognac er med, mens mor bruker hodet til å igjennom alt av mat og klær til unga, og mener alt er med.  Hun vet at strikkinga og vinflaska er med.

Unga skriker og hoier og strutter av påskeenergi.  De skøyter av sted og far skriker “vent” mens hans skøyting nok går mer under benevnelsen “skreving”.

Vel fremme ved ei sæterstue fra 1888 fyrer far opp i peisen mens han spretter sin første svenske burk.  Mor bærer inn mat og klær.  Unga hopper i sengene og river i Donald-bladet fra 1948.  Nå oppdager de at vannkanna står att i bilen og far freser til mor at såpass burde hun da f….. huske.   …og så forbannet som han er nå spretter han sin andre….

Like før krypinnet er varmt nok, er det å dra på seg anorakk og tjukke vanter og gå på utedoen.  Den møre biffen fra i går vil ut…  i snøen lyser gule kremmerhus fra unga, som nå mor har fått i seng.  Vel inne fra do unner far seg en cognac mens mor leter etter rødvinen sin for å ta en velfortjent hvil.   Sliten av å se og høre mor lete sier far: “Treng full itte vin hør kvæll hæll!”.

Dagen etter er unga oppe før sola. Klea som mor hadde lagt så fint på plass i går, er nå litt over alt.  Far er irritert fordi han spenner borti et bordben og skriker “Neste år blir det syden”.

Etter at mor har ordnet frokost til alle, gitt far kaffe, og kledd på unga, er det klart for skjærtorsdagsturen på ski.  Ingen av de voksne liker å gå på ski, men slik har det vært og slik skal det være….Nordavinden uler og skiene glipper.  Verken oppgave eller utføring hadde blitt godkjent som lovlig hvis påsketurister hadde verneombud.  For kaldt.  For langt.  For lite trening.  For lite vett.  Alt i strid mot enhver HMS.

Mor tar ansvar og har med drikke og mat.  Far svetter selv om vind og celsius tilsier alt annet.   Mor myser litt mot sola og føler et kort sekund, en slags frihet.  Helt til mannen sier noe med bunn i misnøye.

Inne på hytta spretter far sin første, legger bena på skammelig og føler seg tilfreds og litt i slekt med Northug der han pga tyngde kjørte fra mor og unger siste bakken inn att.  “aah så godt” sier han…..og i det sekundet følte mor på ordet frihet igjen.

Far leser reklame om Teslaen han har bestilt og er drømmende i blikket da det spraker i ovnen på kjøkkendelen hvor mor har fyrt opp, og er i ferd med å lage middag på gamlemåten på en vedfyrt ovn.  

Far dupper litt inntil unga kommer ventende inn og legger fra seg vått tøy over alt.  Far banner og sverter mens han sier at noen burde lære de forbanna unga litt orden. 

Mor forholder seg stille og henger opp klærne til tørk.  I det samme hun driver og rydder, setter hun fars skisko til tørk også, før hun server mat til gubbe og unger.  Far klapper fruen på låret og sier hun er nå flink da, men at kjøttet var litt tørt.  Han er nå godt nede i cognac-glasset og med et vassent blikk i røde auger, klapper han fruen på rumpa og sier “hadde vi vært alene nå…..” og hun tenker på alle kvelder de har sittet i sin villa alene…..som ikke har ført til noe som helst.   Kort etter sover mannen godt i godstolen.   Friheten har inntatt henne resten av kvelden.  Slik går no dagan …

Vel tilbake i Oslo treffer de naboene og forteller hvor godt og deilig det var på fjellet i påsken.  

“Er det ikke litt tungvint da? Spør naboen.

“Nei da” sier far “like lett og enkelt som heime, men på en god måte.  Mor hører han sier det og gleder seg til gubben skal på arbeid att.

#Engerdal #trysil #påske #Lillerøåsen #Gammelsætra #Røsætra #Hyllsjøen #Ski #Langrenn #tur #humor #anorakk #nikkers #Tesla #Donald 

UTENLANDSREISE I PÅSKEN


I går fikk jeg være med to par til utlandet.  Det er jo ikke hver dag at jeg drar noe sted altså..  Ja for meg er det mer uvanlig å dra på butikk enn til utlandet.  ….og til utlandet drar jeg sjelden.  Disse to parene gjør dette ofte.  Som regel tar de med seg kaffe og kaker også….men i dag var det bare meg.

Men der satt jeg nå i et kjøretøy uten LN på noen flykropp, ingen SK på skjermen….bare bokstavene BR på en XC70 på vei i 16 cm høyde over Fløtningen til Idre, med beregnet landingstid kl 1107.  Jeg er jo forsåvidt kjent i grenseområdet.  Har jobbet der som lensmannsbetjent og grensevakt.  En gang førte det til et møte med ei flott jente med verdens flotteste navn – Varvara Zelenskaya…..hør på klangen i det navnet.  Er nesten så du kan se kolibriene  nynne samstemt på ei gren foran deg da du lar tunga danse i munnen for å forme ordet.  Prøv selv – lukk øynene og si det høyt VARVARA ZELENSKAYA…..vedder på at de som hørte deg nå, snudde seg og beundret…eller undret.

I Idre er jeg også litt kjent..har vært i dåp der.  Det var første gang jeg så et dåpsbarn bli løftet opp for at menigheten skulle se barnet.  Nå har vi det i Norge også.

Vi passerer Fløtningen og jeg savner bilene og scooterne det sto TULL på.  Savner sjefen der også og husker da han fikk spørsmål om hvor mange som jobbet der og han svarte med en general under leppa:

“Ja vi är fyra som arbetar här….Ja ägentligen är vi fem, men den sista lirar fotboll…(og mente at han siste stort sett var skadet) “

Nå er det kun ei hytte, men ikke helt uten betydning for meg lell.  For de som kjørte meg på akutten ifjor bodde her.  

Nå er det kun to ting att i Fløtningen – en stor visesanger kalt Niss og skiltet “utlämningsombud” på butikken.

Ferden går videre og du minnes på at vi en gang var lillebror til Sverige for på norsk side heter det Lillebo og på svensk side heter det Storbo.  Plutselig brytes stillheten da en BMW X5 braser forbi oss med en lastebil i mot.  Det er så vidt han går klar takket være dyktig svensk sjåfør i lastebilen, og jeg tenker tilbake til da vår Audi til tjue tusen dro opp en slik bimmer for kort tid siden…”lytt full ratt hjelpe denne og”.

Mens sjåføren vår sier: Det var da faan til krøpp!” …og gir på for å skremme ham.

“Drevdagen” står det på et skilt.  Av erfaring vet jeg at det er en sveitsisk provins i Sverige….og undres på hva heter egentlig Drevdagen etter middag mon tro?

..og så kjører vi over brua….jeg ser kirken og ei tom gate. Kan det være begravelse?  Jeg ser det fortsatt kan kjøpes mat i noe som lignet på en garasje før, og som gjør det nå også.  Nytt navn overrasker ikke  for før når bror min bodde i Idre, var jeg her ganske mye, og selv da hadde denne sjappe nytt navn og nye eiere hver eneste gang….synes jeg å huske.

Påskeuken i Idre og allikevel tom gate.  Er alt flyttet til Idrefjäll?

Men utenfor Idrebua er det endring.  Der er samen med reinsdyrene og sine produkte borte, og Systembolaget lyser mot meg….og parkeringen er full av norskregistrerte biler selvfølgelig.  Der stanser jo vi også da.  Så klart.  De to parene går ut og jeg får et snev av en episode av “Neste sommer” da jeg ser bagasjerommet…

Vel inne finner jeg noe.  Jeg liker serien SUITS og da Harvey gjorde opp med sin avdøde far satte han en Macallan 12 på gravstøtta og skålet med ham.  …eller var det en Macallan 18?   Ja samme det.  Men her sto den og den måtte bare bli med meg hjem.  Jeg trengte dermed ikke regne mer på kvota….men det ble jo verre for de andre.

..og i kassa sto Anki og en kram ble avlevert gebyr og tollfritt.  


 

Så dro vi til Konsum..som jeg husker som den store butikken fra før.   Men ikke nå lenger….

Ja det er bare å være ærlig – det var mer liv på gravplassen på nabotomta enn på butikken uten “utlämningsombud” på døra.   …og på en gråværsdag var det ikke en eneste kunde på Solariet….Så på en måte gjorde det kanskje ikke noe at to ungdommer i hver sin rustne Mercedes E klasse parkerte på HC plass.  ….og med rumpesprekken godt synlig og caps på hue antok jeg de var innfødte og lokale og fylte kravet lell.

Idre minner om Detroit..eller som en ort som passer som innspillingssted for Jägarna III….

..og det var noe å lære der….ikke la sentrum dø!

Her er noen snap inntrykk


Svogeren min tror ham skal få smake men…..


Syntes det hørtes farlig å gå på do her….ikke lett å vite hva som blir tatt…


Utrolig hva som selges på Konsum for å dra kunder….


Et nisjeprodukt 

Med og uten Systembolag


Takk for turen
 

#Engerdal #trysil #påske #Idre #Fløtningen #Utenlands #vtull #scooter #Macallan #venner #Volvo #systembolaget #idrebua #Konsum #prins #korv #Svagdrycka #anki

 

 

 

DU SKJØNNER NOE ER PÅ GANG….

Du ser det langs vegen.  Noe er på gang.  Nei jeg tenker ikke på løvetann eller gåsunger.  Men derimot Teslaer i alle farger.  Bak rattet en far uten smil, med kritthvite fingre som holder hardt runt rattet, der han forsøker å nå endestasjonen uten å gå tom for strøm – den nye angsten “rekkevidde” har allerede spredt seg som kaniner i Australia.  Ved siden sitter en kvinne og blogger på sin Ipad.  Hun kaller seg sikkert for “fru tesla” eller “mamma til de to beste” eller “kone uten seksualliv” eller noe. Hvis siste så skriver hun kanskje akkurat nå om hvordan det var forleden natt å ligge med en snorkende merke-innehaver som prompet karbohydrater fra den inntatte pastaen i uka før Birken.

I baksetet sitter de to hun kaller de ‘to beste” som går på skule hvor integrering ennå ikke har oppstått som ord, og som også denne gang,  som sted, blir iggende utenfor sona….og hvor beboerne således er positive til den nye meldinga.

Men på vegen ser du flere tegn.  Det er dansk-registrerte biler – noen i krypfart,  og noen i for stor fart – som du ser bremselysa på gjennom hver eneste sving.  “Livsfarlige i den forstand at bremselysene tilsier at de er livredde” sier Trine.  I lommeboka har de ei sterk krone som gjør at prisene i Norge fortoner seg som billige….

På Rema tusen slentrer svensker rundt i digre “pjäkser” og skraper opp alt som var pent og nymalt.  Ellers ser du  familien med Bergans jakker i siste ukes farger, og som kun skal brukes denne påske, og innimellom dem att, flyr ungdommer – stort sett unge gutter som ikke var først i køen når utseendet ble utdelt – ikke missforstå: Deres mor ser at de ikke er stygge liksom, men de har ikke draget på damene.   Derfor har de funnet løsningen, nemlig å samle seg i flokk, kle seg i like genseren med tekst “påske Trysil 2016” på ryggen, og drikke mest mulig.  De handler med seg alt øl de ser, for alkoholen de hadde med seg, ble fortært før Flishøgda.

Det minner meg om tryslingen som var på polet i Elverum – måtte dit for noen få år siden skulle man ha noe over 4.7 prosent…..eller lavere enn 96%….   På veg opp igjen på Trysilbussen, som den gang hadde vertinne og servering, satt han og studerte flaska med de edle dråper.   “Løiten linie aquevitt”.  Han leser nøye og vel og så sier han høyt: “Je sir du har vurri rundt ekvator, men over Kvisthøgda kjem du neggu itte” og så satte han flaska mot munnen og begynte på oppgaven. …han fikk nok rett!

..men tilbake til ungdommene.  Når du ikke har draget så har de funnet ut at sjansen stiger med promillen….og at hvis de er like og en lykkes, så er det ikke sikkert jenta ser forskjell utover uka.  

Ellers ser du den eldre damen fra Oslo vest som fortsatt sier “nu” og som i ånden av tittelen enkefru, kjenner litt ekstra på agurken, før hun med et smil bestemmer seg og haster ut i BMW’EN som hun arvet etter skipsrederen og som hun fortsatt ikke skjønner at noen kaller “bimmer”.

Så kommer Birken-mannen.  Tett fulgte av syltynne gutter på hhv 9 og 11, iført Swix dress med “Røa IL” på ryggen og ei skilue det står Bj på, og jeg tenker i mitt stille sinn at det er bra de unga der ikke møter amerikanere som har et annet forhold til bokstavene “Bj”….og bakerst kommer birken-fruen, som også klemmer litt ekstra på agurken….

Litt lenger opp i fjellet står skogeiere, som tidligere låste vegbommen og jaget multeplukker med trysil-dialekt ut av skogen sin og smiler mens den innleide vertinna fra Skåne i Småland sier “Välkommen” mens hun burde vært fra Island og sagt “Vælkummin”.   Apropos skog så undres jeg hva turistene skal gjøre her etter hvert, for så fort en har vendt seg til ei ny løype eller nedfart, har noen sett at “her burde man hatt hyttefelt”…..

Selv står jeg blyg ved ei hylle og undres om juristen i Elverum vil bøtlegge meg hvis jeg ikke oppbevarer boksen med bambus skudd nedlåst på egnet fastmontert sted, langt fra rifla…..

..og i grendene lyser det fra tomme stuer mens tryslingen har reist fra alt og tatt inn på ei eller anna sæter fra 1567 og leser i ei bok av Haldis eller Einar i lyset fra et ordentlig talglys….

Ja du skjønner at noe er på gang….

#skogeiere #trysil #påske #Birken #BMW #Australia #vegbom #Elverum #Kvisthøgda 

BIRKEN 2016 – MER ENN EN KINOFILM


Fra fredagsbirken 2013

Birken sliter.  For noen år siden, måtte du være Usain Bolt for i det hele tatt ha sjanse til å få deg et nummer.
Ja ikke fordi at du ikke kan være norsk for å få deg et nummer altså,
men det tok liksom 90 sekunder før alle 15.000 startplasser var solgt en gang i tiden.

Den gang, gikk det helt til høsten før Vasaloppet var fulltegnet.
I dag selges det ca 7500 startnummer i Birken, mens Vasaloppet fulltegnes på 90 sek.
…og i hele mars har man sett intervjuer og reportasjer hvor man stiller spørsmål hvorfor.
I år var det så klart “dagen før palmesøndag vettu”…..

Men det er kun en grunn – skiløperne straffer Birken for avlysingen i 2014.
Ikke selve avlysingen, men måten den ble gjort på.
Måten de valgte – som gjorde at man slapp å betale tilbake halv avgiften,
er bare en del av grunnen – hovedgrunnen er at man lot folk komme helt til Rena,
ligge der på et underlag i en låve eller gymsal for kr 10.000 pr natt,
og noen som hadde dårligere råd, måtte kanskje sove i en krybbe uten Betlehemsstjerna til å varme seg.
og stinne av karbohydrater, står de opp.  Nerver som agerer mageinfeksjon på dem,
og etter x antall køventing foran usle blå tissedunker, og nesten etter at de har spent på seg skia 
– da får de beskjed om at starten er utsatt.  Løperne varmet opp en halvtime ekstra 
og så kommer beskjeden arrangøren hadde trent på hele uka – de avlyser.
To brødre hiver på seg skia i protest og fyker over fjellet, tett fulgt av noen tusen til.
Uten matstasjoner går de strekningen i flott sol uten problemer.
Selv gikk Trine og jeg mye av distansen og opplevde heller ikke problem med vind.

Der er grunnen til at løperne har vendt Birken ryggen!
De ble behandlet dårlig av en arrangør som tilsynelatende virket som de hadde bestemt seg for å avlyse ett år i forvegen egentlig.

…for å skape blest i år, går de ut med nyheten “rekordføre”.
Selv jeg i en skinnstol i Trysil, skjønner at temperaturer rundt 0 i begge ender,
ikke slår føret fra i fjor.  Men jeg skjønner arrangøren – som vil ha litt blest.

Men jeg benker meg fremfor TV – jeg skal se på de lokale håp
Espen og Tore, og så fort jeg har tilkjennegitt det, får jeg beskjed at Espen er blitt sjuk.
Da er det bare å legge Jan Olav Damseter inn på lista i Espens sted da.

De sa at Kronprins Haakon vant den kongelige duellen.
I min verden tapte skikongen på målstreken og ble nr 2, noe pga dårligere glid tror jeg.
Anders Aukland mener jeg selvfølgelig.  Utrolig imponert da han forsøker et rykk i siste bakken.
Han ble slåttt av en bagler – i hvert fall skal en dømme etter skjeggpryden.
Men både Dahl og Aukland glemte den viktigste oppgaven de hadde 
– nemlig å få kongssønnen Haakon over fjellet.  
Han kom bak dem han – på egne ski.

Men det skal være visst, årets løp ble svært spennende å se på.
Da er målet allikevel nådd.
Jeg gleder meg over alle løperne, og spesielt Lin Iren Sætre,
Tore Stengrundet og Jan Olav Damseters prestasjoner.
Utrolige skiløpere på hver sin måte og med forskjellige ambisjoner.

Jeg håper Birken tilgis av løperne i fremtiden,
men de bør nok legge seg litt flatere og være noe mer ydmyke,
hvis det skal skje.  Den nye sjefen bør ta inn over seg grunnen.
For løpet, historien og utfordringen er artig for både deltagere og tilskuere (på tv)

Lykke til!

#Birken #Tronsmoen #Aukland #Haakon #Kronprins #konge #avlyse #Ellevold #Damseter #Stengrundet #Sætre

SKOGENS MANN – HAN FAR

I dag burde far blitt 88, men det ble han ikke.   
Derfor sier jeg ikke “skulle” eller “kunne” blitt,
for han ble ikke….

Han var født på et småbruk som het Larsmoen – eller kanskje det rett og slett var en husmannsplass.
To brødre og ei søster.  Ene broren – en tvilling) døde bare ett år gammel.
De het opprinnelig Pedersen, men i og med at de stammet fra Steinmira i Odalen,
tok den gamle navnet Stenmyren, og slik ble slekta til.
Du kan si at opphavshistorien her er nesten like kort og enkel som Kain og Abels.

Han vokste opp i Eidskogen.  Ikke så langt fra skalden Børli’s rike.
Men jeg kjente ham allikevel ikke som dikter.   Ikke den gang!
Hans mor døde da han var 11 (eller Ølløv som noen sier)
…og far hass var skogoppsynsmann.

Tidlig måtte han arbeide, og han var ikke tenåring en gang da han måtte ta krøttera og ta dem til skogs på beite.
Der ble han hele dagen, og på kvelden var det ned igjen med dem for mjølking.
Disse dagene ble det vel som preget ham til å bli en stille mann.
Du blir ikke snakkesalig, når tiur er det eneste selskap du har.

Jeg har ikke så mange minner fra barndommen som en skulle tro.
Men de jeg har er gode, ikke alltid like gode, men de er gode å ha.

Far min var borte fra før seks om morran og kom hjem mellom 1700-1730.
Da spiste vi middag. Så la han seg på gulvet foran TV i stua.
Tømmerskogen tok ut sitt av en mann.

Der lå han, og jeg kravlet oppå og rundt ham.
Når han våknet til live att…satt jeg i fanget og pekte på det jeg så i Donald, mens han leste teksten.
Mor irriterte seg i blant på den kontakten der,
mellom far og sønn.  Hun brukte hele dagen og alt hun hadde på oss,
og han lå på gulvet, og fikk den responsen.

Når jeg ble litt større, så jeg silhuetten av ham i vinduet på Matrand,
ver gang jeg snudde i sjøloppgådd løype på prestegardsjordet.
De få gangene jeg ikke så konturene av den grovbygde muskelmassen hans,
så ble det en tung runde.  Neste runde var han på plass att.
Det må legges til at han som regel hadde vært med å gått stavtaka i løypa.
Jeg vet ikke om dagens ungdom vet hva stavtak er…..
men før, før scooter og tråkkemaskin, 
var far min og jeg tråkkemaskin.
Løypene ble laget ved at man gikk opp et midtspor,
så gikk man det man kalte stavtak – dvs et spor på utsiden av midten.
…og så gikk jeg opp hovedsporet i midten igjen da far gik siste stavtaket (altså det ytterste)
Skjønner dere nå hvorfor vi hadde større trinser?

Da var man klar for trening.
æhhh itte helt – i motbakka måtte man gå på tvers for å muliggjøre fiskeben!

Tapet av mor tok han tungt,
og du kunne ikke flytte en ting til et annet sted enn hvor hun hadde satt det.

Da jeg mange år senere, ble skilt,
pakket han ei lita veske det sto Sterling Airways på, ble med til Trysil,
og der satt i han rolig uten å si et ord i sofaen.
Men han lot meg vite at jeg var der,
så fort jeg klarte å stanse opp litt i min rastlaushet.

Tre epoker av kvalitetstid mellom far og sønn!
…og uten tvil verdens beste far.
Bygd som han var for muskelarbeid,
bygd som han var for trygghet,
bygd som han var for å sitte på et fang til,
og bygd som han var for å sitte i armkroken av,
og bygd for å understreke læresetningen:
“er du sterk så trenger du ikke slåss
– for da vet du at du er det allikevel”

Mange i dag kunne trengt å tygge på den setningen,
ikke sant Donald?

Jeg når aldri opp til min fars like,
men jeg har mye av ham i meg,
Min sønn bærer hans navn,
og hvis det er som jeg tror,
så bærer mange hans blod etter meg også.

Litt fra hans arbeidshverdag:

Han hev neven på baklomma og kjente etter pakka med Blå Strek.
Det var ei stund til neste lass kom.
…og da det først kom, lot han målestokken sveipe over hver gran og furu,
han prikket hver eneste stokk ende inn som en prikk i ei grønn bok,
og så ble det til kubikk, som dannet lønn for både, Willy, Jegerud’n og flere til.
…og ikke minst Castberg.

I det neste yrkesliv, dreide det seg om gravplasser og god mottakelse av mennesker
i lykke og i sorg, i kirkene i Eidskog.
Han var populær hadde jeg inntrykk av
både som menneske og kirketjener.

Jeg kunne skrevet så mangt om ham,
men det som forblir far for meg,
er synet av den langbente godlynte foran meg over myrene
på veg mot et fiskevatten på fjell,
eller med et blåbærspann på veg mot Jeriko…

Jeg savner deg hver eneste dag far.
…og gledes med deg hver eneste 19. mars – din dag!

#far #Gunnar #Stenmyren #skogen #mann #vatten #Børli #dikter #poet #blåstrek #tobakk #Eidskog #Jegerud #Willy #kirken #Kirketjener #tømmermåler #tømmer

 

DYREVERNERE REAGERER PÅ KYLLINGDRAP


Bildet har intet med innlegget å gjøre

Jeg gir meg ende over….hovedoppslag på TV2-nyhetene er at dyrevernere reagerer på kyllingdrap.
Jeg undres egentlig hvor mye en kylling har av følelser i det hele tatt.  
Har jo hørt om “hjerne som en kylling” etc, 
og vet hvor godt det er med høne….

Men at de skal reagere slik, 
når de ikke enser elgen ute i skogen en eneste hjernecelle av bekymring,
da elgkua ligger der med avbitte ben og en morløs kalv står for tur.
Det er slik naturen er det sier de da, og fortsetter å mate på med “äljdödare”.

Nei ta dere en tur ut i skogen og bry dere om det som virkelig er tragisk.
Bry dere om å verne det som er verdt å verne, 
og gi f…. i det som også er naturen – nemlig at vi eter kjøtt, fisk og kylling.

Vet dere egentlig hvor mange en Stange-kylling kan stange ihjel,
hvis den får løpe fritt?

Våkne opp av dvalen!

#elg #ulv #bjørn #kylling #stange #kalv #mor #drap #nyheter #tv2

FRU STENMYREN FYLLER ÅR

Gratulerer med dagen Trine.

Jeg vet ikke hva som foregikk i det Midtunske hjem på søtti-tallet og fremover,
men på en måte virker det som om det forsøkte å gi signalet SOS til omverden,
for da de fikk barn, så fikk de liksom kort-lang-kort, noe som med litt stamming
blir signalet for SOS (…—…).

I 1982 ble Trine i alle fall født, nærmere bestemt 17. mars.
…og selv om dette er navnedagen til Trude, så fikk hun navnet Trine.
Fødselsdagen deler hun kanskje med flere,
men en av de meste kjente, ved siden av Trine, er Nat King Cole,
og det var aksnkje hun som fikk ham til å synge Unforgettable 

Unforgettable 
That’s what you are, 
Unforgettable 
Tho’ near or far. 

…og uforglemmelig ble hun vel for meg også da,
den gangen der ute på balkongen til apartementshotellet
en vinterlig lørdagskveld…..

Nå tretten år senere,
har vi tre barn sammen.
Snille, kloke, fornuftige….
…og hvor yngstemann tar alt hennes fokus,
fordi han skal til sjukehuset i dag.
Så får dere ikke svar på hilsen i dag,
så vent til diagnosen er klar i aften!

Men det er slik hun,
ikke bare unforgettable, men også svært omsorgsfull.
Derfor var de lure de som valgte henne til HVO for Trysil kommune.
Stedet kommer til å nyte godt av hennes glød og pasjon for alles ve og vel.

Nå tar hun lederutdannelse 
– det synes noe unødvendig 
– hun skulle skrevet bøkene!
…og selv om det sitter langt inne,
så hører hun i blant på meg mht jussen,
og så går karakteren ned – jeg kan da ikke jus.
Har jo ikke jur (Candidatus juris) en gang jeg!

Hun dro meg ut på jakt, og allerede første dag fikk jeg ei rype,
Men det trengtes ikke – jeg hadde jo Trine.
Så ble det elgjakt, og med bare en elg, 
så har hun fler kilo og tagger enn jeg har på alle mine tilsammen.
Denne digre oksen lokket hun til seg, akkurat som med meg.
Morten Klokkeide illustrerte lokkingen slik:

Men så blid var hun den dagen:

I Tjejvasan går hun som regel dobbelt så langt som hun har trent det året,
men sliter seg allikevel inn blandt de 400 beste av mellom 8.500-10.000 deltakere,
noe jeg alltid påpeker da gamlefaren i det Midtunske hjem sier
“bare gutta her heme hadde satset litt….”
En eller annen gang står han nok langs sporet han også,
og som meg. får tårer i auga av ei som satser alt – alltid.
Tårene er ikke bare av kjærlighet – de er litt på grunn av:
“åffer faan trente du itt litt da?”

Men uka etter står hun langs Vasaloppsleden, og jeg får tårer i auga da og jeg.
Ikke fordi hun har trent for lite,
men fordi hun er et flott syn der blant tusenere av andre langs de ni milene.
I år var det kanskje verre for henne enn noen gang, 
—-men hun var der!

Tenkte egentlig synge en sang til henne i år,
men forsøkte på bryllupsdagen ifjor ble til et revyinnlegg senere,
og selv om de som fortalte det til meg sa at vedkommende som sang innslaget
ikke var noen stor sanger (er vel bare ca 175 cm) så hadde han ei flott stemme visstnok.

Da gjenstår bare å gratulere min livsledsager med dagen.
Vi to varer til evig tid.

That’s why, darling, it’s incredible 
That someone so unforgettable 
Thinks that I am 
Unforgettable, too.

#trine #Stenmyren #frue #Tjejvasan #Midtun #langrenn #Vasaloppet #elg #okse #tagger #gevir #HVO #Trysil #Kommune #omsorg #rype #Klokkeide #sjukehus #familie #Gratulerer #SOS

FRU STENMYREN FYLLER ÅR

Gratulerer med dagen Trine.

Jeg vet ikke hva som foregikk i det Midtunske hjem på søtti-tallet og fremover,
men på en måte virker det som om det forsøkte å gi signalet SOS til omverden,
for da de fikk barn, så fikk de liksom kort-lang-kort, noe som med litt stamming
blir signalet for SOS (…—…).

I 1982 ble Trine i alle fall født, nærmere bestemt 17. mars.
…og selv om dette er navnedagen til Trude, så fikk hun navnet Trine.
Fødselsdagen deler hun kanskje med flere,
men en av de meste kjente, ved siden av Trine, er Nat King Cole,
og det var aksnkje hun som fikk ham til å synge Unforgettable 

Unforgettable 
That’s what you are, 
Unforgettable 
Tho’ near or far. 

…og uforglemmelig ble hun vel for meg også da,
den gangen der ute på balkongen til apartementshotellet
en vinterlig lørdagskveld…..

Nå tretten år senere,
har vi tre barn sammen.
Snille, kloke, fornuftige….
…og hvor yngstemann tar alt hennes fokus,
fordi han skal til sjukehuset i dag.
Så får dere ikke svar på hilsen i dag,
så vent til diagnosen er klar i aften!

Men det er slik hun,
ikke bare unforgettable, men også svært omsorgsfull.
Derfor var de lure de som valgte henne til HVO for Trysil kommune.
Stedet kommer til å nyte godt av hennes glød og pasjon for alles ve og vel.

Nå tar hun lederutdannelse 
– det synes noe unødvendig 
– hun skulle skrevet bøkene!
…og selv om det sitter langt inne,
så hører hun i blant på meg mht jussen,
og så går karakteren ned – jeg kan da ikke jus.
Har jo ikke jur (Candidatus juris) en gang jeg!

Hun dro meg ut på jakt, og allerede første dag fikk jeg ei rype,
Men det trengtes ikke – jeg hadde jo Trine.
Så ble det elgjakt, og med bare en elg, 
så har hun fler kilo og tagger enn jeg har på alle mine tilsammen.
Denne digre oksen lokket hun til seg, akkurat som med meg.
Morten Klokkeide illustrerte lokkingen slik:

Men så blid var hun den dagen:

I Tjejvasan går hun som regel dobbelt så langt som hun har trent det året,
men sliter seg allikevel inn blandt de 400 beste av mellom 8.500-10.000 deltakere,
noe jeg alltid påpeker da gamlefaren i det Midtunske hjem sier
“bare gutta her heme hadde satset litt….”
En eller annen gang står han nok langs sporet han også,
og som meg. får tårer i auga av ei som satser alt – alltid.
Tårene er ikke bare av kjærlighet – de er litt på grunn av:
“åffer faan trente du itt litt da?”

Men uka etter står hun langs Vasaloppsleden, og jeg får tårer i auga da og jeg.
Ikke fordi hun har trent for lite,
men fordi hun er et flott syn der blant tusenere av andre langs de ni milene.
I år var det kanskje verre for henne enn noen gang, 
—-men hun var der!

Tenkte egentlig synge en sang til henne i år,
men forsøkte på bryllupsdagen ifjor ble til et revyinnlegg senere,
og selv om de som fortalte det til meg sa at vedkommende som sang innslaget
ikke var noen stor sanger (er vel bare ca 175 cm) så hadde han ei flott stemme visstnok.

Da gjenstår bare å gratulere min livsledsager med dagen.
Vi to varer til evig tid.

That’s why, darling, it’s incredible 
That someone so unforgettable 
Thinks that I am 
Unforgettable, too.

#trine #Stenmyren #frue #Tjejvasan #Midtun #langrenn #Vasaloppet #elg #okse #tagger #gevir #HVO #Trysil #Kommune #omsorg #rype #Klokkeide #sjukehus #familie #Gratulerer #SOS

TRYSIL OG PÅSKETIDER

DCIM100MEDIADJI_0026.JPG

Jeg fikk besøk i dag.  De var pene i tøyet, og så ut som gode, sunne mennesker.
Høflige var de også.  Jeg fikk en trivelig halvtime med dem, og etterpå inviterte de meg til møte.
De var Jehovas vitner sa de – “nå dere skjønner jeg jobber ikke hos lensmannen” lenger sa jeg,
så hvis dere er vitner til noe så må dere dra til bygda.
Men de hadde ikke noe å bidra med skjønte jeg,
når de begynte å snakke om et drap som skjedde for nesten 2000 år siden!

Men de fikk meg allikevel til å tenke litt.
Ikke minst da de spurte om jeg ville være med til paradis.
Jeg ble litt stum og ordknapp, for jeg hadde nettopp lest på internet,
at noen hadde hatt sex allerede første natten på Paradise Hotell,
og på en måte ble jeg redd Trine overhørte samtalen også.
Jeg har da ikke noe på det hotellet å gjøre, vil jeg si.
Guttene fra Jehovas vitner var kjekke nok de,  men jeg….
altså jeg er kanskje litt mer straight jeg da.

Men som sagt så begynner man å tenke litt.
Påske er stort for kirken.
Når jeg jobbet på lensmannskontoret så betydde påsken “mye jobb”.
Mange oppdrag – døgnet rundt – og halvfulle menn i svett hvit skjorte
som syntes de var veldig morsomme, og noen ganger jenter,
som angret hvilket rom de kom ut fra dagen derpå.
Men mest av alt var der trivelige mennesker,
som kom til Trysil for å stå på ski, ha det moro, og bli kjent med andre.

Apropos kjent med andre, så ble det langt ut på dagen,
en gang langt tilbake,
stanset en ung fører på veg mot bygda.
Han var fra de finere strøk av landet selv,
og dessverre for ham, så luktet det noe alkohol.
Prøve viste at han ikke var skikket til å kjøre bil,
blodprøve ble tatt, og han ble et førerkort fattigere.
Det som var “litt leit” var at han var jo så trivelig og blid.
Høflig som vitnene fra i dag var han også.
Så etter at all jobb var gjort, så spurte jeg han hvorfor han hadde satt seg i denne situasjon.

“jo” sa han – “du skjønner i går kveld traff jeg ei trivelig trysi-jente,
og jeg fikk bli med henne hjem.  …og jeg måtte jo tilbake til bygda i dag”.

“Ja men” sa jeg… “Det ble jo ille dette her da, med tap av førerkort og kanskje både fengsel og bot”
og kom ikke lenger, før gutten sa:

“Hun var faktisk verdt det – ja verdt hver bidige del av straffen!”  
Jeg vet ikke hvordan det gikk med dem,
men det er et godt minne for livet, tross det alvorlige i det.

Som integrert trysling betydde Skjærtorsdagen mye,
og var kanskje den dagen jeg selv ønsket fri,
fri til å sitte i bakken ved skihytta.  Nyte grillede pølser,
fra en engangs-grill som ennå ikke var varm nok, 
og ergre seg over at det ikke var igjen pølser da den var god og varm – nok.
Skjærtorsdag var vel fra tidlig morgen – noe etter Jesus 
– en dag hvor tryslingene hadde karneval og tønneskirenn i bakken.
Nå er disse tryslingene godt voksne og er sjefer eller baser i bakken,
og tradisjonene har blitt borte.


Tønneskirenn er moro det….

I dag ser jeg virkelig at det er riktig at vinteren følger påsken.
Uansett når påsken kommer i henhold til påskeformelen,
så vær du sikker at snøen holder akkurat til den er over…
…og i dag så jeg kanskje begynnelsen på slutten av en sesong.
…men vær trygg på at i Trysil gjør man jobben,
og at forholdene blir knall sesongen ut – både i langrennsløypa og i bakken.

For de fleste er vel påske blitt mer og mer en samling av fridager.
Nå er det jo til og med åpne butikker og vinmonopol.
Alkoholservering er det til og med på disse dagene.
Det er faktisk ikke lenge siden alt dette var forbudt – akkurat som på valgdagen.

…og apropos valg, så er det en måte jeg skal få vite om det finnes en Gud på,
og det er om Donald blir valgt til president eller ikke.  For jeg har ingen tro på Dolly som første-dame.

“Vælkummin” til Trysil og Trysilfjellet i påsken.
Vær du sikker på at alle lokale og svensker har gjort sitt for at 
nettopp DU og DINE skal få det flottest mulig.

….og for egen del så får Paradiset vente!

Jeg trives her i Trysil jeg!

#Trysil #Paradis #Jenter #Jehovas #Vitner #påske #formel #påskeformelen #svensker #karneval #tønneskirenn

 

JAKT& FISKE – HVA SKJER VIDERE MED BLADET?

I et blogginnlegg tidligere tok jeg op at jeg var gått lei av at det var så alt for mye om fisk og fugl i bladet
jakt & fiske kontra jakt  – Les artikkelen her:  http://neinarn.blogg.no/1457174966_jakt_og_fiske__njff.html

Jeg fikk veldig mange tilbakemeldinger, hvor alle som en var enige med meg,
om at det var alt for lite interessant om jakt i bladet.

Jeg sakser litt fra kommentarene:

Det er vel ikke så stor andel av norske elgjegere som er medlem av NJFF ?

bære fiske bladet d de

Før i tida kunne en velge medlemsskap med eller uten tidsskrift. Det hadde vært ønskelig nå også. 
Ei vanvittig dårlig fiskeblekke for oss som har hovedinteressen innen jakta.

Er helt enig med deg. Er gammel medlem i njff, synes det har vert nødvendig, men bladet er rææva….det er min mening.

Har vært medlem i ca 35 år men i år meldte jeg meg ut, syntes det er blitt for dårlig,

Dette kunne jeg ikke satt bedre ord på selv. Den første som lager en artikkelserie om forvaltning av jaktterrenget gjennom hele året Får meg som kunde. kan vi i tillegg få artikler som er bassert på hendelser der det både har gått veldig bra, men der det også kanskje ikke har gått bra til og begynne med tror jeg vi kan sammen utvikle den norske jegerstammen.

Om man bare kunne vært med i lokalforeningen,uten blad og uten medlemskap i njff sentralt,så hadde det vært perfekt for min del.

Har vært diskutert på mange årsmøter i Troms. 
Bladet bli ikke lest og havner raskt i søpla.
Fjern bladet og ned med medlemsprisen!

116 personer har tatt seg bryet med å trykke liker, og det på et blogginnlegg
som ikke handler om pappa-bleier, eller lange øyenvipper.

Jeg sendt en melding til NJJF og ba dem lese innlegget, og fikk svar:

Hei, Takk for tips. Innholdet i Jakt & Fiske har en 50/50 fordeling av jakt- og fiskestoff. Redaksjonen er veldig bevisst denne balansegangen, også på temaer innenfor jakt og fiske. Bladet trykker innsendte artikler, og kravet er at de er innenfor tema og at det innholdsmessig holder høy kvalitet. I så måte er du og andre hjertelig velkommen til å sende inn slike saker, men jeg ville tatt en prat med redaktøren i forkant for å avstemme forventningene. Mvh Håvard

Jeg takker i alle fall for svar, men ser at de ikke har oppdaget noe selv.
Det er synd, og derfor måtte jeg nesten sjekke, om det var jeg som ikke hadde oppdaget “balansegangen”
– jeg teller meg derfor gjennom det bladet (hopper over de små produkt-innleggene) og finner følgende tall:

7 artikler om fiske – 27 sider – pluss 6 notater – totalt 13 om fiske
1 artikkel om fugl og det er en notis
1 artikkel (forskning) om elg
1 artikkel om Hjort – 4 sider
1 artikkel om hare – 5 sider – pluss 1 notis.
1 artikkel om våpen (test/reklame) – 2 sider
1 artikkel om hund (forskning) 4 sider

JAKT (elg hare hjort) har da 4 artikler fordelt over 10 sider
FISKE har da13 artikler fordelt over 27 sider

Da har jeg mine ord i behold, og de som har kommentert har god dekning for hva de skrev.
Fra mitt ståsted, så har jeg forsåelse for at det må være litt av hvert i et blad som heter jakt og fiske,
Men at elgen (eller hjortevilt for den saks skyld) får så liten plass,
når det finnes 142850 jegere i Norge i sesongen 2014/2015,
hvorav 92860 driver med hjorteviltjakt,  (Kilde SSB).
Ja da bør nok reportasje-andelen tilsi en annen fordelingsnøkkel.

En trenger vel ikke være medlem i NJJF fr å jakte elg,
og da er det igjen bladets verdi for å forbli medlem.
Ikke minst når NJJF går inn for forvaltning av en fiende for elgjakta.

Nei jeg håper NJJF ser at det er betydningsfullt med artikler om skogens konge,
og historiene fra jakta.  Det er de bildene og ordene vi lever på frem til neste elgjakt.

#jakt #NJJF #Fisk #leg #jegere #Norge #SSB #artikler #fugl