Han er ikke født jeger.  
Han har giftet seg til lidenskapen.  
Han er ingen hundemann.  
Men har hatt hund i hele sitt liv.

Når lagets opprinnelige hundefører i ’07 dro for å hente unger i barnehagen og aldri kom att, ble han iført rød vest og hengt bak ei bikkje.  
Rød vest er fint det hvis alle synes bra om deg.  Hvis ikke er det dumt å bli oppdaget.

Nå har han hengt der bak i 8 år.  
Brukt all sin tid til å lære opp hund nr to.  
Spora foran ham er ferske.
Bikkja ivrig.  

Fortsatt lyder læresetningen “stille” i hans hjerne, og det er intet han vil mer.  
Men uansett hvor stille han klarer å sette Alfa skoene ned i lyngen, så følger denne forbaska overkroppen med.  
Skuldrene er for brede for bjørkesnaret, og det smeller fra returen av kvisten da den treffer hans børspipe.

Knea gir litt etter da elgen har valgt et sumpområde å gå i.  
Og børsa faller fra skuldra, som altså var for smal til geværreima, og det klirrer godt i smellen når magasinet slår inn i den ene store kvisten…

Neste felle elgen har satt opp er gjennom tett granskog.  
De tørre grankvista svir i ansiktet i det de har knyttet et vennskapsbånd og forent to graner og stengt pasasjen med sitt naturnett.

Han tenker en kort stund på om ansiktet ser ut som det er benyttet som lerret av Øysteins blyant mht sårene.  
“Smokk” sier det i nakken i det øremuslingen treffer nakken på returen, etter å ha blitt fanget opp av en grankvist.  
Men det er ikke over ennå – rett etter tar edderkoppens nett over og klistrer seg ekkelt i blandingen av sårt og svett ansikt.

Han tørker det av seg, og angrer brått at han koste den røytende gråhunden i dag tidlig, for nå sitter det igjen elghundhår i ansiktet, og det kiler mer enn ei fjær i ansiktet på ei blondine i sommersverm.
Han driver fortsatt og spytter elghundhår ut fra munnen, i det hunden får ny fert av elgen, og hans hofter, som tidligere var mykere enn Elvis sine,
nå stive og lite mottakelige fra rykk fra en ung jämthund, ikke helt klarer å justere retningsendringen.
Han frykter prolaps, angina pectoris og orgasme,  eller hva nå enn disse fatale skader heter.

Han holder så vidt balansen, i det hunden tydelig viser at elgen har endret retningen, rykker 90 grader til venstre og han mister atter balansen og må nedi med handa.

Noen velvalgte stygge gloser forlater stille hans lepper…

Gjennom et kratt til.

Nå går elgen feil i forhold til “holdlinja” og han løper til sides på vinden for å trenge elgen riktig veg.  
Sklir ned en skråning med renlav.  
Opp gjennom ei ur med gråstein med historisk verdi – de er etterlatt av isen – over ei myr.  
Der ga bunnen etter og han “søkker” ned til skrevet, og med en surklende lyd trekkes benet ut.  
En skulle tro det var selve nøkken som forsøkte å suge fast benet.
Han er bløt nå og det lufter gammel våt myrtorv av ham.  
Det er kanskje en bedring – etter flere dager etter elg og ingen dusj.

Han kjenner en ny svetteperle finne vegen ned ryggsøyla før den kommer ned i den helligste dal.

Han er sliten nå.  
Foten spenner borti en gammel stokk som ligger att fra en gammel sliten tømmerhoggers hand.
Det fører til bråstart på noen løpesteg og han berger så vidt kikkerten da han faller fremover.
Vet ikke om du helt skjønner hvor liten kontroll, og hvor stor fart du får av å sparke borti noe slikt, men…

Men der markerer hunden at de er godt på siden og litt foran.  
Og jammen har elgen begynt å gå mot postrekka att.

Han hoster heftig etter å svelget ei flue.  
Den vil ikke verken ned eller opp, blir bare hengende litt under strupen,
og flakse med vinga i en blanding av dødsfrykt og klaustofobi.

Der smeller det.
Endelig.  

Den flinke unghunden fører ham frem til den døde oksen.  
De samles på stedet og jaktsjefen kommer frem,
tar skytteren i handa,
og gratulerer ham med flott innsats.
Skytteren er svett i handa etter å ha sittet for tett inntil bålet,
og som etterdønning av et dødelig skudd.

Hundeføreren løfter på capsen, 
med underarmen tørker han bort fukten fra en svett panne,
kaster den bløte capsen inn i bilen og håper den tørker til neste økt,
mens han setter bikkja inn I bilen.  

Klør henne litt under bringa og sier:

– “Flott jobb Mitra”

og i auga hennes ser han takknemlighet for at hun har akkurat dette livet.

 

#elgjakt #Trysil#Jordet #jakt #Mitra #dog #hund #elghund #jämthund #elg #godmorgennorge#natur #nature #Norge #nrk #garmin #trip #Jack 

 

 

Dagen er endt.
Elgen rusler fortsatt levende i den tette granskogen.  
Han tørker svetten av pannen og ansiktet avslører skuffelsen inni ham.  
Etter to timer i hæla på dem, forsvant de over elva.

Han plukker ut hunden og ei varsom hand klør den bak øret.  
– “Gjort en god jobb du Jack” sier han og ergrer seg mest over seg selv at han ikke brukte vinden,
og fikk snudd dem inn igjen.

Maven skriker etter mat.  
Strupen hungrer etter vann.
Men hunden får sin mat og drikke først.  
– “Sitt”

Jack setter seg ned, og hans trofaste øyne stirrer inn i hundeførerens,
mens nesen er konsentrert om maten.  
– “Værsego” og noen slafsende lyder, når hunden hiver seg over maten, f
år ham til å tenke på det elskovsjuke paret i naboteltet i Sunne.  
Lyden var ganske lik.

Så får hunden nyte fred og hvile i hundegården.

Vel inne på kjøkkenet sitter en av gassverkets venner og slafser i seg erter og flesk for tredje måltid på rad.
Munnens intensitet ligger ikke langt bak gråhundens.  

En annen banner i det han kikker ned i sekken og oppdager at han har glemt att Fjordlandpakka heime.
Den hadde vært god nå, sliten som han er, og alt for tappet for krefter, til å begynne med å lage mat.

Litt for mye god mat og litt for lite trim, får konsekvenser når man plutselig er i skogen og går og går.

En velvoksen jeger kommer ut fra soverommet.  H
an har med seg sin beste venn.  
Skotten Glenn.  Med Fiddich til etternavn. 

De er så gode venner at når den godlynte mannen snakker i søvne er det stort sett Glenn Fiddich,
og “du får Google det da vettu” som sies.  
Det vitner om at det moderne liv er i ferd med å innta koia. 

“Nå skal det smake med en kald en” sier jaktsjefen og alle venter ivrig på at han skal spandere en øl.  
Men jaktsjefen tar et håndkle, og går ned til elva og hiver seg uti mens dampen som er utviklet mellom kaldt vann og varm kropp oser over vannet.
Et par tre ender løfter med god flakse-lyd da jaktsjefen er uti, og heldigvis er vi ikke verken dem, eller enden hans.

Vi skjønner, at selv om han har bare et kvarter å kjøre hjem, er det ingen vits i at han drar.
For vi er skjønt enige om, at vi ikke tror at hans frue er fornøyd med en kald en.

Inne i koia settes papptallerkener til side og noen “butter” øl overtar for å stille energibehovet.

De smiler.  
De snakker.  
Historiene sitter løst.
Samme som før, men med ørsmå endringer som gjør dem litt mer morsomme og litt mindre skamfulle.

“Husker du da…” og alle er med.  
Unntatt han som historien går ut over.

Noen ganger istemmer Volteigens blanda kor (blanding av folk som kan, og ikke kan, synge)
med sanger som f eks “Finnkallvisa” og andre med tekster som ikke sømmer seg dagen før kirkeklokkene skal ringe.  

Rundt kl 22 er alle så trøtte at de vil legge seg.  
Da kommer ertespiseren ut av soverommet.  
Han har sovet siden kl 17, og skjønner ikke hvorfor alle skal legge seg nå.  
Jaktsjefen melder seg frivillig til å holde ham og Glenn med selskap.

Mens hundeføreren tar sin hustrus hånd og vandrer mot campingvogna,
og smiler lurt til henne, og hun skjønner at de er enige om at det skal bli godt med en varm en…

 

#koie #liv #herlig#jack #glen #fiddich #whisky #Trysil #øl #godmorgennorge #frue #elg #jakt #fritid 

Første dagen.  
Alltid spent.  
Opprinnelig var han sist ut fra koia, men jaktsjefen kom inn att og sa:
– “Er vel best å ha med børsa…”

Regnet er borte helt nå.  
Det veksler mellom å se ut som en fin høstdag eller ikke.  
Litt som da du har spandert tre “Smirnov ice” på ei i baren, og det ligger og vipper om du gjør det riktig,
for om hun blir med heim eller….
…og i dag ble været slik vi vil.
Høstens vakreste farger lyses opp av ei sol som vakker, og naturen pyntes,
slik bare sol etter regn kan få det til.

Bikkja sitrer og skjelver da hun blir tatt ut av bilen. Hun vet!

Vi rusler innover myra.  Sola står lavt imot og det er vanskelig å se.

Hun stanser opp.  
Nesen løftes.  
Nakkehårene løfter seg som flaps på et fly som skal ned, på en alt for liten landingsstripe, i Syden.  
Her er det ingen som klapper.  Bare hundefører som roser henne.  Stille.

Hun viser “far” iver uten å trekke.
Han blir så stolt.  Turene i skogen har gjort nytten.
Løshunden har blitt bandhund i disse ulvetider.
Han forsøker å gå så stille, så stille.

Han husker sin mentor Håkons ord
– “ingen har kutt att en ælj enn!”.

Betyr kort og godt “ta det med ro – gå sakte. 

Men alle som har prøvd seg med bandhun vet at akkurat det å gå sakte nok er svært vanskelig.

men der…der ser han spor etter elg.  

Noen digre,
og blodet bruser litt mer med tanke på å få se storoksen.

Bikkja tripper lett i band innover.  
Her har elgen beitet på morraskvisten.  
Ku og kalv.

Han kjenner fortsatt lunk etter bittet da han kjenner på bruddet i toppskuddet.. 

Hun veksler mellom å gå på vær og spor.  
Hun stanser opp…der mellom trea ser han den.  
Oksen står på en høyde.  Hans kropp er mektig.  
Stoltheten over et rikt liv stråler mot meg.
Jeg kan se livets lykke av frihet sendes trådløst mot meg.

Han står skrått med bredsia til.  
Geviret holdes høyt.  
Oksen kikker mot jegeren.  
De vet om hverandre nå – disse to forskjellige “bukker”

Han stirrer.  Ørene jobber.  Neseborrene værer.
og han gir sine tegn til meg.
Som om han ber om nåde for sin ku og kalv.  
– “Ta heller meg!”

Sekundene er lange.  
De har øyenkontakt.  
Jegeren mener nesten han ser noen følelser i øynene, som er pynter med lange sorte vipper.

Så rusler oksen videre.  
Fornøyd med den stilltiende avtale vi har forseglet.  
Jegeren bøyer seg ned mot bikkja.   “Du har vært flink, men han får få gå!”

Ku og kalv har forsvunnet mens hans øyne konsentrerte seg om oksen.
Du skjønner det, at for jegeren er ofte opplevelsen mer verdt enn elgfallet.

…og ingen melding om hendelsen når postene…  
20 min senere hører han et par skudd i retningen oksen gikk.  
Kanskje fikk ikke oksen samme avtale hos nabolaget.

På veg tilbake finner han et gammelt elgtårn, og markerer det på sin garmin.  
Koordinatene husker han ikke, men på skjermen lyser bokstavene mot ham.

Noe senere ser hundeføreren en postjeger som står ved et tårn som ennå ikke er markert på GPS’n.  

Hundefører tar kontakt med ham via jaktradioen.  
– “Kan du være snill å markere det tårnet du står ved?”

Hundeføreren blir noe overrasket da han ser postjegeren dra opp buksesmekken,
og pisser på ene benet på tårnet…
var ikke helt det han mente med å markere….

 

#elg #hund #life #liv #herlig #Mitra #dog #garmin #godmorgennorge #elgjakt #markere #okse  

 

Klokka fem på morgenen.  Det trommer på taket av iltert regn.  
Rytmen har så høy frekvens at en skjønner at det er umulig å slå lens.  
Det rimer så fint at han et kort sekund lurte på om han skulle skrive dikt på de orda.

Lasse Stefanz kommer fram i minnet – Det rägnar och rägnar….Trodde Petra hadde reist jeg.

Han har ligget våken siden 0300.  Rakfisk i magen og elg på hjernen, gjør noe med deg.
Sitringen før første jaktdag.  Han tenker på Leif G W Perssons ord når han ble spurt hva som var hans beste jakt:
“Den jag skall på” – “du vet det där med forväntningarna som aldri slår til”

Han er av de som har med sin kone på jakt.  
Han kikker på henne i stimen av tenkt lys.  Han vet så vel hvordan hun ser ut.  Vakker blond med en kropp skapt spesielt for å bli likt av ham.
Han ser hennes munn som hjelper nesen med så stille åndedrett.
Han ser hennes byste heve seg og senke seg. 

Han undrer over hvordan det er mulig å forlate henne, og bli med en danske ved navn  Schultz & Larsen kal 6.5 i stedet…
Men kampen mellom frue og gevær er urettferdig – hun har ikke en sjanse.

Morgen.
Mørkt.  
En Pajero starter opp og bringer jegere ut i skogen.  
I fjernlysa ser de en liten hareunge på grusvegen. 

De stanser opp og nyter synet av den flotte skapelsen der han sitter villrådig og redd helt alene.
Kanskje gikk mor med i jakta i høst.
Haren vil liksom ikke helt forlate vegen og lyset fra bilen, men de tar seg tid.
Riktig tid for elg, er å være der akkurat da.

De svinger rundt og sitter snart på hver sine plasser og venter.
Venter på at naturen skal skru på lyset og komme til live.
..og kanskje fortelle at det han tror er elg der i grålysningen bare er en gammel rot.

Han sitter der I tusmørke.  
Høyt oppe i grana og skuer utover.  
Plutselig skvetter han til og en rykning forplanter seg fra skulderen og mot kolben, i det han hører en svevelyd rett foran seg.  
Og en til.

To orrfugler er på morgentur.  De visste ikke om ham, og det gjorde ikke han med dem heller, før de brått skremte hjerteinfarkt på ham.

Bak seg hører han små kjappe vinger og jammen kommer en rødstrupe og setter seg på armlengdes avstand.  
Den blir overrasket over å se meg og har samme utrykk i ansiktet som en journalist som nettopp har sett hull i sokken på en kronprins, f
ør det går opp for den at i dag var grana opptatt. 

…Han skjønner at han ikke vil bli avslørt av noen elg i hvert fall.

I tålmodighetens prøve trøster han seg med at det er Guds lykke at det i alle fall har sluttet å regne.

I det samme tar en eller annen bak naturens spaker hevn og sender avsted ei vindkule,
som får grana til å riste på seg så alle dråpene som har klamret seg til granbaret må gi opp, og slippe taket.

Dråpene oppdager raskt at det sitter en idiot I treet med passe korpulent kropp til å fatte nytt håpe om å unnslippe kontakt med bakken.
og de griper til de grader sjansen, ikke minst den av dem som fant sin veg nedover ryggen, på innsiden av klærne.

Jeg ble våt.  
Våtere enn ei budeie på Volsætra under krigen.  

Vinden tar tak og med 9 varmegrader i lufta, begynner det å bli kaldt oppe i treet.  
Gummistøvler var feil.  
Kulda kryper oppover fra den tynne sålen, forbi et par velbrukte,
kanskje oppbrukt knær, før de når steder som gjør at han nå vet det ikke er noen grunn til å skru på lys,
hvis han kryper under dyna til fruen etterpå…..

Plutselig ser han liv.  
Selv om han selv ikke akkurat føler seg som en bukk akkurat nå,
med kalde blodårer og stivnede lemmer over alt unntatt ett,
klarer han å nyte synet av den staselige bukken som kommer til syne i skogkanten.  
Den tripper forsiktig på tynne stolte ben.  
Gress og salt frister.  
Vettet sier nei.  
Lysten sier ja.  

Det minner om jenter som så raggare I flotte biler på lokalet på Magnor.  
Vettet sa nei, men lysten ja.
…og når det gjaldt oss med Kadett og Folkevogn, så vant oftest vettet hos damene.

Han sitter der Ii treet og lar bukken få nyte livet og friheten, og stille sine smaksløkers behov.

Den første jaktdags morgen er over.  
På følelsesløse ben klatrer han ned fra treet.

Faan –  hadde vært bedre å gjort som de  andre:  
Tatt en cognac og sovet lenge i dag….

#jakt #godmorgennorge #Trysil #Jordet #tårn #orre #frue #bukk #elg #rødstrupe #sæter #Norge #budeie #Cognac #Volsætra

“Hysj” sier den erfarne jegeren til elgen
“Det er jegere i nærheten!”

Den 24. september 1493 legger Christoffer Columbus ut på sin andre reise til Amerika,
med 17 skip og 1200 mann.
I Trysil gjør andre seg klar til en kortere tur, og med færre menn, kanskje endog med kvinner.  
De skal på elgjakt.

De har pakket i godt og vel to måneder,
og har hatt full kontroll på alt de skal ordne og alt de skal ha med seg,

Men akkurat i dag er kontrollen borte.  
Man hadde så god tid og så plutselig er man i tidsnød og det meste mangler.

Man undres på om man har med pålegg nok, brød nok,
og man er urolig for at man glemmer igjen børsa heime.
Har man nok tørre klær?
Hvordan er den nye jaktdressen mon tro?  
– den som selgeren lovet var lydløs, vanntett, vindtett,
og allikevel ble det oppgitt at man ikke svettet i den.

Bikkja er kanskje den siste som blir hentet, selv om den er den viktigste.
Inn igjen – ammunisjon må en jo ha.  
– “Hvor la jeg jegerbeviset nå da?”

Vel fremme ved koia, er noen av de andre fremme,
mens man må vente lenge på de siste.
De meste tekniske har tatt jernhesten helt i småbiter
– den skal være klar for første fall.
Når man teller bitene som ligger på bakken, og ser på klokka, begynner man å bli i tvil.

For å få tida til å gå fortere mot middag, diskuteres kaliber.

“Skulle faan itte være lov å skyte ælj med mindre enn 30-06” sier en
og henter inn sin 9.3 og de andre rygger bare av synet på kanonen.
…og en sender sine siste SMS med 
– “Du vet jeg savner deg elskede”

…men du ser ikke akkurat lengselen i hans øyne,
der han spytter ut den bløte pakningssnusen,
for å få plass til en ny!
og plukker fram sine innkjøp av ting du bare må ha til jakta,
men som aldri brukes
…etter 24. september!

De samles rundt bordet.  
Latteren og optimismen er på plass
– akkurat som den 24. ifjor..  
Redselen for at hele kvota er skutt i løpet av et par dager er stor.
Men alle år forut, har vist at frykten er overdrevet.
De diskuterer kvota og smilet forsvinner:

– “Alt for stor kvote når det er att så lite elg”
De andre nikker og istemmer.  
– “Bare for å få inn penger vettu”
…og så kommer diskusjonen om den store grå.

Alt er seg likt, unntatt hvor mange tagger oksen i 2009 hadde.
Den får flere og fler for hvert år,
og jammen er det godt at man ikke betaler for de kiloene elgen veier…
…etter noen år som historie!

Etter en bedre middag, kommer alle Gadget frem.

– “Se her å je kjøpte på jakt- og fiskedagene”

sier en og drar fram en elektronisk laserdings,
som med infrarødt lys analyserer elgsporet og som,
hvis det er ferskt, avgir et grønt lys.  
Det går ei stund før alle skjønner at dette også var noe fanteri.

To andre sitter og diskuterer årets nyeste GPS kontra den fra ifjor.

– “flere megapixler på kameraet skjønner du”
sier han som smiler bredest, mens den andre sier:

– “Størst skjerm”.  – og du skjønner at størrelse betyr noe allikevel!

Hundefører hører dem,
ser ned på sin Fenix3 og sier:

– “Glanoss”
(og mener egentlig glonass).

En sitter og pusser jaktstøvla til i morgen,
mens en annen ligger og smiler lurt borti overkøya.
Det er fordi han som pusser har tatt feil sko,
og det er skoa til han i overkøya som pusses.
men det er ikke gleden over nypussede sko som holder han i koia våken
– nei det er tanken på hvor dyre skuddene er blitt.

En prøver å få noen til å kikke på sin nye kikkert,
mens en stryker varsomt langs kolben på børsa han fikk etter’n far.
Det eksisterer fullstendig likestilling på laget,
og enhver kvinne er velkommen å bli med.  
Allikevel er det hun som står med oppvasken nok en gang.

Jaktsjefen sjøl leter etter jaktradioen,
og må en tur heim i morgen for å se etter den.

Ute strekker en gråhund seg spent.  
Etter mange 24. september vet han hva som skal skje i morgen….
…for han vet at ikke mange av de inne ville vært tilstede…
hvis det ikke var dagen før!

…og inne i skogen løper en storokse og leter etter ei brunstig ku…

og hundeføreren sjekker at Garmin Fenix3 er fulladet,
og klar til å loggføre alle skritt.
Han har kjerringa med seg skjønner du.

Skitt jakt

#elg #jakt #september #gråhund #elghund #gadget #okse #elgokse #ku #brunstig #elgjakt #Trysil #Columbus #Trysling #laser #jakt-ogfiskedagene #middag #tv2 #elgspor #jegerbevis #Amerika #kikkert #megapixel #gps #Garmin #godmorgennorge #NJFF #jegere

Må si jeg er litt fascinert over serien “Skandinavia i Hitlers jerngrep”. https://tv.nrk.no/serie/skandinavia-i-hitlers-jerngrep
Ikke minst sammenligningen mellom Sverige, Danmark og Norge.
Alle vet jo historien, men når en får det slik side om side, så faller brikker på plass.

De tre konger er ganske like av utseende, og sikkert like gode innvendig,
men de tar helt forskjellige avgjørelser, etter like mange kval.

Danskekongen kapitulerer – ikke så rart kanskje, når man ligger så nær en stor krigsmakt.
Svenskekongen godtar alt i bytte mot sin nøytralitet, noe nordmenn som flyktet, skal være glad for.
Norskekongen sa NEI, og foretok en reise for å ta seg trygt til et sted hvor han kunne gjøre motstand.

Kanskje ingen av metodene var riktig, eller førte til noen forskjell,
men jeg tror at de tre kongers forskjellige avgjørelser, til sammen, hadde betydning,
og ble riktig.

Deretter er jeg fascinert over de norske flyktninger, som ofte blir sammenlignet med flyktningene fra Syria av i dag.
Men de er ikke egentlig like.  
Så fort de norske flyktningene kom til England, gikk de i trening, og tok første båt tilbake for å kjempe mot fienden,
Det var vel de som egentlig utgjorde en forskjell?

Av de som kom til Sverige, gikk mange sammen og dannet politireserven, som fikk betydning ved krigens slutt.

Disse flyktet for livet, og kom tilbake for å kjempe for vårt liv.
…og det er en stor forskjell synes jeg!

Men se serien – den er fascinerende, og jeg våger meg på å utrope Kong Haakon som helt.
Han våget faktisk livet for vår frihet!

“Eneste trøst i dag”, sa Kosi Annan (Hos Skavlan)
“er at historien viser
at ingen krig varer evig!”

Ha en god fredfull dag, hvor du gjør ditt for at vi alle skal kunne leve godt og trygt sammen.

#flyktninger #nrk #Hitler #konge #Haakon #Sverige #Norge #Danmark #Annan #nei #England

Er ikke rart jeg lever svært anonymt i Norge.  
Det er viktig å ikke bli gjenkjent.  
For det er så mye som kan skape unødvendig blest rundt deg som person.
For jeg skal nå avsløre et par ting som fort kunne skapt noen overskrifter i anerkjent presse forrige uke, eller til uka.

Jeg løp en tur, og når man løper tenker man på så mangt.  
Da kom jeg på at jeg faktisk ikke har underskrevet noen avtale med NSF (Norges Skiforbund) for neste vinter.
Jeg vet det begynner å haste, men jeg er så glad i mitt medlemskort hos COOP at jeg er I tvil om jeg egentlig kan signere. 

Kortet gir tross alt en bonus på 1%, og bare et brød vil således gi ca 18 øre i ekstra inntekt.  “COOP litt ditt”

Har hørt at COOP skal gjøre om reklamen til “svært lite ditt”.
 Men i mangel av underskrift står min deltagelse i Røsjørennet i fare.  
Jeg er redd Lokalavisa skal oppfatte dette og at det skal skape overskrifter.  

Under løpeturen kom jeg over en overskrift til, ved at jeg bevitnet en mulig kriminell handling.  
Jeg så noen som var i ferd med å rense meieriets ripsbusker for bær.
Vedkommende prøvde å gjemme seg, men et trenet politiøye lot seg ikke lure.
“Hei” sa jeg til ham, og antagelig avverget jeg dermed et større tyveri. 

Da jeg kom hjem etter løpeturen, oppdaget jeg faren for en annen overskrift
Jeg satt der i godstolen, litt for sliten til å dusje, og holdt på å sovne.
Øynene var vonde å holde oppe, men jeg gå meg ikke, og lot dem sveipe rundt.
Da så jeg det – en stor avisoverskrift til – nemlig hull i sokken min.

Jeg kikket meg hastig rundt og så om paparazziene var i buskene, eller flaks-lodd jegerne var i nærheten.  
Hull i sokken!

Huff det er faktisk ille.

Ikke nok med det.  I sommer var vi med noen venner på båttur også.  
Jeg kommer ikke til å kommentere hvem som betalte – om det var Trine eller jeg.  
Ikke vil jeg si noe om hvilke venner som var med heller.  
Her viser jeg til presedens ved Kronprinsen. 

I motsetning til en viss ordfører, fikk jeg ikke venneparet til å overføre noe til en ideelt sak heller

Til slutt undres jeg over noe.  
Det er nå påbudt med “vest på” i båten
Mens ei våt Petra var på besøk begynte tankene å komme, og det var om det duger med sydvest?

 

Slik går no dagan….

#northug #coop #NSF #langrenn #Media #tv2 #vg #hull #kronprinsen #Trine #prosent #Petra #løpe #run #flax

Hvem er dette?

Hvis jeg sier Stian Thorbjørnsen eller Anton Soggiu, så nikker du gjenkjennende og vet hvem disse stjernene er.
…eller?

Stjernekamp…. skal vi danse…..  Mesternes Mester…. Beat for Beat….
 
Programmene for kjendiser er mange.  Problemet er bare at Norge er så lite, og har så få folk.
Så etter to sesonger så vet du ikke hvem “kjendisene” er, og hvis noen gjenkjennes, så er det som regel en med utgått dato, som mor og far visste hvem var.

Det er litt problematisk, når det er de profesjonelle danserne på “Skal vi danse” som du kjenner igjen.
…og det er jo ikke så rart, når de som går og vinner konkurransen for stjerner, er noen som ikke vant Idol en gang.
….og de som vant Idol utga knapt ei plate, og ble i alle fall glemt før de kom ut på vinyl, eller mer riktig, streaming nå for tiden. 

Du husker jo Salvesen?

Nei ikke han som emigrerte til Leith i Skottland i 1851 (Han het forresten Christian), selv om det er litt “leit” at du ikke husker Kjartan.

Naken Sandra, Charter Svein, Idol Jenny, Paradise-Pierre – vi henger på et tilleggsnavn, slik at vi får et hint om hvor vi har dem fra. 
Og brukt av TV2 blir dem.  Som programledere, som stjerner i mangel på andre, og for “gossip”
“Pierre har gjort slutt med Martine og ligget med Isabell” – og du som ikke har fått med deg siste nytt om naboen en gang  

Du vet de virkelige norske stjernene er egentlig enten døde, på veg til å dø eller utestengt fra et eller annet forbund. 

“They don?t make them like they used to do” – og det er det noe i.

For mens Sheena Easton ble skapt til stjerne som et forsøk/veddemål, så kjempet Mark Knopfler seg fram med et riff. 
Hvem er mest kjent i dag?

Marion ble kjendis på grunn av dyktighet

Nei da er det bedre å slippe seg litt tilbake og mimre litt om de lokale stjerner, som man i alle fall vet hvem er. 
Hallgeir Brenden, Svein Skarpmo, Røde Randi (ikke fra Kaptein Sabeltann nei) og BlåKnut (betyr vel at han er vanskelig å få opp det kanskje).

…og den 25. sept så er de store kjendisene av rasene Jämthund eller norsk elghund grå.
…og på Volteigen har elghunden samme status som Elvis –  greier seg med fornavnet og alle vet hvem han er –  han Jack!

Får avslutte med ei historie som utspant seg i høst. 
Noen jeg kjenner ønsket å ta bilder av seg selv sammen med noen “skistjerner”, og kom bort til meg og sa:
“hvor er Niklas Dyrhaug?” 
“er så vanskelig å kjenne dem igjen uten nummer….

…eller som en juniaften i Oslo 2010, da jeg var så starstruck av Tone Damli, at jeg havnet arm i arm med henne inn på en premiere på Sex in the City – heldigvis kan Trine bevitne at det ikke ble noe av den tittelen for meg den aftenen.

Tror vi begge var litt starstruck…

Ha en god helg, og mens jeg fortsatt har din oppmerksomhet:

Skal vi danse?

…er i kveld!

Her oppsto ideen til programmet “Karl Johan”

#Stjernekamp #Skalvidanse #Beatforbeat #Charter #TV2 #Gunsnroses #Salvesen #Paradise #Idol #Brenden #Hallgeir #Elvis

 

En slik dag…ekstremværet Petras dag…når regnet høljer ned og busktoppa blåser att og fram, er jeg passasjer i bil på veg til Elverum – forbudets by (hvis du undrer hvorfor jeg kaller det “forbudets by” får du enten lese en tidligere Facebook status eller ta deg en tur på skysstasjon og telle alt som er skiltet forbudt der).

Foran oss ligger to slovenske lastebiler, som knapt beveger seg og Midtskogsberget.  De kjører så billig for norske firmaer at de har ikke råd til trekkraft.  

“De er dagens lasskjørere” tenker jeg når jeg passerer kunstverket på Flishøgda.

Når jeg sitter der i bilen bak bilen foran, som i sin tur er bak en annen slovensk lastebil, vandrer tankene mine bakover til min barndom.

Jeg husker naboen.  Jeg husker sort hvite serier på tv hvor hovedrollen var en pilot under krigen.  Jeg husker 10-øres bomber fra en butikk i Sverige, teltvaruhuset på sommertid med sin særegne duft som kun fantes der.  Jeg husker lyden av treplater som var lagt som gulv der inne i teltet i fall regn.  Jeg husker varene vi kjøpte;  plastbestikk og kjøkkenglass.  …og lekene jeg hadde lyst på men ikke fikk.

Slik er det ikke lenger.

Jeg husker Fonzy og biler med høge bakskjermer, en 442 parkert foran kjerkemuren på Matrand, og raggare i Eda folkets park, mens Streaplers synger om en streak.

Slik er det ikke lenger.

Jeg husker buss til Øvrebyen hvor Heidi med sitt blonde lange hår, hver morgen minnet meg på hva jeg hadde glemt av lekser, mens returen foregikk i en buss uten støtte for øvre del av ryggen, i artig show med Tor-Arne.

Slik er det ikke lenger.

Verden var i en kald krig.  Oppgangstider bygde Detroit, og svenska hadde ennå ikke begynt å si: “jämna pengar” når vi handlet.

…og på Sibylla hørte man glatt “sallad drässing och lök?”  Og svaret var ofte “en extra alt”. 

På TV så jeg Pål Tyldum ta gull på 5-mila og fortsatt være glad for at han var på landslaget før han etter hjemkomst dro på jobb att. 

Slik er det ikke lenger.

Philips lanserte farge-tv på beste Apple-vis og det neste vi ventet på var ny kassett fra Thorleifs.

…og en sen kveld ble vi stanset av naboen Einar som fortalte at nå var det krise i landet for de borgerlige hadde vunnet valget, mens lokalt ble 75 prosent av innbyggerne i landet henvist til helvetet av kallskapellan, fordi de hadde stemt AP, som i sin tur var for fri abort.

Slik er det ikke lenger.

Nå, mens jeg sklir bak to slovenere i krabbefart, innser jeg at så enkel blir aldri verden mer.  

For mens jeg høsten 1982 kjørte i regnvær hver eneste dag mellom Politiskolen og Maura i Nannestad, så ble det aldri kalt ekstremvær.  

Det var bare en langvarig periode med regn.

I 67 eller 68 blåste alle trær overende i meste av Europa, men det var intet ekstremvær – bare en storm. 

Vi så bilder fra Biafra og syntes synd på dem og var stolte da vi kjøpte en fyrstikkeske, for da gikk ett øre til sulterammede.

Alt var opp og ned før også, men sa var det enten dårlig vær eller godt vær.  Praten dreide seg mest om en fikk inn høyet.

Et var varmere om sommeren før, men vi lever i global oppvarming.

Det har vært kaldere før også…Da var det istid.

Noen dyr kom, noen forsvant.   Da kaltes det evolusjon.  Nå skal arealer gjenplantes og dyrearter gjeninnføres.  

…og finner vi rester etter et sted hvor våre forfedre ga opp og flytter fra (noe som kalles utvikling) mens de ennå var primitive, så skal vi i dag ta vare på, verne og gjenskape.

Nei verden vil aldri bli seg lik noe mer…og det har den aldri blitt før heller.

 

#verden #Matrand #før #politikk #ulv #primitive #sibylla #Thorleifs #Streaplers #Streak #storm #Petra #ekstrem #vær #regn #Europa #Elverum #istid #global #oppvarming

 

Det er ikke alltid like lett å forstå alt. 
I dag grubler jeg over demokratiet, idretten og kriser. 
I slik logisk hoderegning skulle man tro at største parti fikk ordføreren, men ved hjelp av forhandlinger og partier på vippen, så kan noen av de minste partiene dra av gårde med ordføreren.  Så kan man kanskje lure på hvorfor de vil det, når de i enkelte saker, som betyr mye for dem som parti, ikke har sjanse til å vinne frem.
Slik det har blitt, hadde vel kanskje direktevalg på ordfører vært mer riktig, og så kunne makta ha blitt fordelt på partiene utenom.

I større saker enn fordeling av makt i kommunene, står det en kamp mellom Norges skiforbund og Petter Northug jr. 
Der er det heller ikke lett å se hvem som har makta, og hvem som har fornuften.
Det er lett å følge Astrid Uhrenholdt Jacobsens innlegg som riktig, nemlig at NSF må stå på sine krav mht fremtiden. 
Så er spørsmålet, hva er fremtiden uten Petter i sporet.    
På den annen side – skal COOP styre skisporten? 
Når Petter legger opp og NSF ikke har sponsorer, blir det ikke lett for nye talenter å nå frem som ny Petter heller.
Nei det er neimen ikke lett. 

Kanskje Jan Tore Sanner skulle hoppe fra kommunesammenslåing til kjedesammenslåing, slik at SPAR og COOP ble ett – da ville det ikke vært noen strid om Petter Northug jr.  Han må imidlertid bytte ut den ene sutteflaska fra RedBull til den fra Isklar (klarert av NSF virker det som på Johnsrud Syndby) så klart.

….og det rare er at hvis Jan Langrenn plutselig gjør en braksesong, og sponses av Grendehuset på Støa, så får han gå WC-renn.
Nei WC er noe dritt…

På Øresundsbrua blir enkelte stanset og siktet for menneskesmugling, fordi de transporterer flyktninger fra Danmark til Sverige. 
I Danmark setter DB opp ekstra-tog, med regjeringens velsignelse, for å transportere store horder av flyktninger fra Danmark til Sverige.
Er da DB en organisasjon av menneskesmuglere – rett og slett organisert menneskesmugling?

Bluesen er de sorgmodiges musikk.
I bluesens hjemsted i Norge, Notodden er det nå sørgelige tider, med flom over alt.
Mer ekstremvær er på veg sies det, og den skal også ramme oss. 
Da er det ikke lett å glede seg til neste blues-festival.
Kanskje det er noe ironisk i at B.B. King kunne blitt 90 år nettopp i dag?

I dag er det FNs internasjonale dag for Ozonlaget, og når jeg ser ut, ser det ut som det er markert skikkelig. 
For jeg ser ikke en sky, ikke ei stjerne, og ikke sol.  Jeg ser ikke en gang over til naboen?..

Det minner meg om en historie fra virkeligheten. 
En politimann bevitnet en natt en kriminell hendelse, pågrep personen, og saken kom til doms. 
I retten forklarte politimannen seg svært detaljert om hva han hadde sett. 
Forsvareren yrket på at det var en viss distanse mellom der det kriminelle skjedde og der politimannen befant seg, og spurte med et hånlig smil:  
“Si meg hvor langt påstår de egentlig at de kan se?”
“Ja hvis det er klarvær, så ser jeg helt til månen!”, svarte politimannen…..

Nei i dag tror jeg jeg gjør som hunda, hutrer meg inn i buret att…

#politikk #ironi #hund #Northug #Sanner #demokrati #valg #H # AP #ordfører #menneskesmugling #regjering #blues #Notodden #King #BBking #Ozon #internasjonal #Redbull #Coop #Støa #WC #langrenn #Spar #FN