Han er ikke født jeger.
Han har giftet seg til lidenskapen.
Han er ingen hundemann.
Men har hatt hund i hele sitt liv.
Når lagets opprinnelige hundefører i ’07 dro for å hente unger i barnehagen og aldri kom att, ble han iført rød vest og hengt bak ei bikkje.
Rød vest er fint det hvis alle synes bra om deg. Hvis ikke er det dumt å bli oppdaget.
Nå har han hengt der bak i 8 år.
Brukt all sin tid til å lære opp hund nr to.
Spora foran ham er ferske.
Bikkja ivrig.
Fortsatt lyder læresetningen “stille” i hans hjerne, og det er intet han vil mer.
Men uansett hvor stille han klarer å sette Alfa skoene ned i lyngen, så følger denne forbaska overkroppen med.
Skuldrene er for brede for bjørkesnaret, og det smeller fra returen av kvisten da den treffer hans børspipe.
Knea gir litt etter da elgen har valgt et sumpområde å gå i.
Og børsa faller fra skuldra, som altså var for smal til geværreima, og det klirrer godt i smellen når magasinet slår inn i den ene store kvisten…
Neste felle elgen har satt opp er gjennom tett granskog.
De tørre grankvista svir i ansiktet i det de har knyttet et vennskapsbånd og forent to graner og stengt pasasjen med sitt naturnett.
Han tenker en kort stund på om ansiktet ser ut som det er benyttet som lerret av Øysteins blyant mht sårene.
“Smokk” sier det i nakken i det øremuslingen treffer nakken på returen, etter å ha blitt fanget opp av en grankvist.
Men det er ikke over ennå – rett etter tar edderkoppens nett over og klistrer seg ekkelt i blandingen av sårt og svett ansikt.
Han tørker det av seg, og angrer brått at han koste den røytende gråhunden i dag tidlig, for nå sitter det igjen elghundhår i ansiktet, og det kiler mer enn ei fjær i ansiktet på ei blondine i sommersverm.
Han driver fortsatt og spytter elghundhår ut fra munnen, i det hunden får ny fert av elgen, og hans hofter, som tidligere var mykere enn Elvis sine,
nå stive og lite mottakelige fra rykk fra en ung jämthund, ikke helt klarer å justere retningsendringen.
Han frykter prolaps, angina pectoris og orgasme, eller hva nå enn disse fatale skader heter.
Han holder så vidt balansen, i det hunden tydelig viser at elgen har endret retningen, rykker 90 grader til venstre og han mister atter balansen og må nedi med handa.
Noen velvalgte stygge gloser forlater stille hans lepper…
Gjennom et kratt til.
Nå går elgen feil i forhold til “holdlinja” og han løper til sides på vinden for å trenge elgen riktig veg.
Sklir ned en skråning med renlav.
Opp gjennom ei ur med gråstein med historisk verdi – de er etterlatt av isen – over ei myr.
Der ga bunnen etter og han “søkker” ned til skrevet, og med en surklende lyd trekkes benet ut.
En skulle tro det var selve nøkken som forsøkte å suge fast benet.
Han er bløt nå og det lufter gammel våt myrtorv av ham.
Det er kanskje en bedring – etter flere dager etter elg og ingen dusj.
Han kjenner en ny svetteperle finne vegen ned ryggsøyla før den kommer ned i den helligste dal.
Han er sliten nå.
Foten spenner borti en gammel stokk som ligger att fra en gammel sliten tømmerhoggers hand.
Det fører til bråstart på noen løpesteg og han berger så vidt kikkerten da han faller fremover.
Vet ikke om du helt skjønner hvor liten kontroll, og hvor stor fart du får av å sparke borti noe slikt, men…
Men der markerer hunden at de er godt på siden og litt foran.
Og jammen har elgen begynt å gå mot postrekka att.
Han hoster heftig etter å svelget ei flue.
Den vil ikke verken ned eller opp, blir bare hengende litt under strupen,
og flakse med vinga i en blanding av dødsfrykt og klaustofobi.
Der smeller det.
Endelig.
Den flinke unghunden fører ham frem til den døde oksen.
De samles på stedet og jaktsjefen kommer frem,
tar skytteren i handa,
og gratulerer ham med flott innsats.
Skytteren er svett i handa etter å ha sittet for tett inntil bålet,
og som etterdønning av et dødelig skudd.
Hundeføreren løfter på capsen,
med underarmen tørker han bort fukten fra en svett panne,
kaster den bløte capsen inn i bilen og håper den tørker til neste økt,
mens han setter bikkja inn I bilen.
Klør henne litt under bringa og sier:
– “Flott jobb Mitra”
og i auga hennes ser han takknemlighet for at hun har akkurat dette livet.
#elgjakt #Trysil#Jordet #jakt #Mitra #dog #hund #elghund #jämthund #elg #godmorgennorge#natur #nature #Norge #nrk #garmin #trip #Jack