MOT NORMALT I EN VERDEN AV I DAG

En skal ikke klage på kvaliteten på sporene…

“Mooot Normalt” sa Juster en gang,
og mange lo av ham.
“Verden av i går” synger Levi,
og mange nynner med ham.

Det slo meg at begge deler passer sammen i dag i Trysil,
der jeg gikk med et par ski på bena, i et spor av kornet snø,
mens syklistene drev på med sine ting, ved siden av.
De på barmark og jeg på snø.
De for sent, og jeg for tidlig.
Ikke bare mot normalt, men ganske unormalt.

“Tidligski” kalles det, selv om vi ikke begynte å gå før kl 1300.
Det er jo ikke særlig tidlig!
…og jeg må innrømme at jeg neppe hadde gått i dag,
hvis ikke yngstemann hadde maset oss ut.
Jeg er i løpe-modus ennå jeg.

Det er sjette året på rad at Skistar stiller med snø som aldri falt i fjor.
Eller snø de har kjørt og lagret som ei avis skrev.
Snøen er produsert av kanoner i kaldeste perioden,
vinteren 2018…jo da det er nok noe natursnø inni der også,
men det er ikke som avisen antydet,
at Skistar har samlet inn skiløypene fra ifjor og lagt dem under spon.

Så satt jeg der en dag i forrige uke,
og så på mens de kjørte den ut.
2 gravere og fire traktorer, pluss en lastebil,
på ene siden, og kanskje tilsvarende på andre siden,
av den store snøhaugen.

…og på en måte vet man da hvor løypa går.
…men dert gjorde jeg ikke, for den gikk ikke noe langt innover.
Bare til 2 km etter arenaen…minus avstanden bort til golf-kafeen,
som jo skal rives, for å gi plass til ny…

Fine forhold vil de ivrigste si.
Ok sier jeg.  Flotte spor, men….
men jeg vil ikke på med klister for kornet grov snø,
og uten å ha gått på rulleski, er det tungt å stake.
Skøyte kan jeg ikke…feste har jeg ikke, armene er veike,
og da er det ikke mye igjen å ta seg fremover på ski med…
..mot normalt.
For ifjor, da var armene sterke, magen ligeså, og viljen sterk som stål.
Nå manglet alt.

“Kjedelig” ville unga sagt,
mens jeg sier til meg selv:
“Gleden kommer nok tilbake”,
mens det gjør vondt i kneet,
og det føles kaldt og vindfullt.

På siden av snøen i nedoverbakken,
troner digre steiner, små steiner, grus, og sand,
og jammen er det noen småsteiner i sporet også,
og jeg tenker på hva som skjer hvis jeg kjører ut….

…men da det er sagt,
så må jeg begynner å skryte,
For du verden for en mulighet til å få gå på ski.
Det begative fra min side baserer seg på dårlig grunnlag og motivasjon.
…og allikevel blir jeg stolt og kry over å få lov til å ta del av muligheten.
Men fremfor alt er det utrolig morsomt å få gå sammen med yngstemann.
Se hvordan han går inn i en ny skisesong, full av iver og glede.

To generasjoner, men like skidresser for anledningen…følger hverandre som skygger!

“Viktig å gå rolig” heter det i rådene om å gå på den første snøen.
Men den første snøen i år er borte – vi er bare på kunstig snø fra ifjor…
…men allikevel er jo rådet rett. 
Det er vanskelig å gå rolig (akkurat som med bandhund)
bortsett fra at puls og konstant åndenød er med og hjelper deg.

Men å se den yngste kose seg på ski.
Mikse skøyting, staking, og aking, gir meg mye.
mer enn den beste spesialtrening.
Den gir meg glede.
Glede over å gå på ski igjen.

Så da fortsetter en å gå, blant Lyn-løpere,
Dala-Järna. sundinger, og øvrige…

Takk til Skistar som gir muligheten,
og Trysilgutten som byr på moroa!

#Tidligski #Skistar #ski #langrenn #porselen #skispor #Trysilfjellet #motivasjon #glede #idrett #Sport #yngste #rekrutt #rekreasjon #moro #sundinger #lyn #Dala-Järna #hustru #Trine

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg