LIVET I STEREO

I natt så jeg og min viv på Nashville….
Season six…

En serie som tar oss med glede, harme og følelser.
Plages du av tørre øyne?
følg serien – det hjelper.

Men sangene…
De er noe for seg selv.
som f eks:  Without Warning med 14-årige Stella Maisy

…og jeg reiser tilbake i tid.
Tilbake til et gutterom på Matrand.
Vendt mot en hundegård og et grisehus.
På innsiden sto det et stereoanlegg,
To høytalere som skulle formidle Elvis på beste vis.
…ja Waterloo skulle også låte bra,
men det var allikevel Elvis sin Moody Blue som var den som skulle deles i to,
i stereo…(eller Pieces of my life)
…men jeg kjøpte ny stereo, og denne gang med Quadrophony…
…eller var det egentlig mulig å dele noe i fire?

Jo da fire høytalere, og deling til alle.
Du vet vi tok to jo testen via Lystad Mjøen og Kirkvåg.
…høyre kanal, venstre kanal, engelske kanal osv.
Det virket som om dess flere høytalere – dess bedre.
Til slutt endte man i Surround…..og med og uten Dolby,
før en skjønte at et menneskes stemme kommer egentlig fra et sted.

Så blir man eldre,
foreldreløs,
skilt,
gift,
og til slutt lytter man til mp3 på en bluetooth-høytaler.
..og vi snakker om noen
som var på veg til å betale hundre kroner meteren for grov høytaler-ledning
og sette spikes under høytaleren..
….som nå sitter der med en boose til 999,- og lyd fra ETTTTTTT eneste sted.

Jeg er skamfull.
Der sitter jeg nå og lytter jeg til Without Warning fra venstre side av min hjerne,
og jeg hører at lyden kommer fra kun et sted…
….ja det ville det jo gjort om Stella Maisy hadde vært her også.
..og til og med om Ilse var her
…og man tenker tilbake til da Rayna døde i forrige sesong,
og man ble tårevåt…

…fordi man hadde fulgt med hele vegen.
på tross av manglende stereo,
men med optisk kabel inn i et håpløst LG-anlegg, hvor bakhøytalerne ligger i bua ute,
fordi LG-tv’n ikke deler det opp allikevel.
Så får man heller nyte film i flerkanals-anlegg når en er på ferie.

Jeg vet ikke hva som har skjedd.
Jeg lytter til “Verden av i går” i dårlige øreplugger,
…og liker det lell!

Levi er for meg Mono.
Den eneste Levi.
Ja helt mono.
…for han fortalte om sin kjærlighet til  fruen!.
Helt monogamt!

…og selv om jeg blir eldre,
så burde jeg bli mer kresen,
men jeg sitter der…
stirrer ut i mørket og lytter,
Lytter til Alan som synger om oss begge to:
“The older I get”

Mens eldste sønn min sitter et eller annet sted,
med sin Lille Vackra Anna, og spiller på en gitar, og skaper historie,
med en eller annen visemelodi.
…fortsatt i en blå Boose Bluetooth høytaler.

Herregud,
hvor er verden på veg,
biler på strøm,
og lyd i enkelthøytalere….

Et fryktelig spill utøver seg,
ja nesten som i et slags “Wicked Games”
som også min sønn har gjort sin versjon av….
så minnes jeg bare på at Nils-Christer burde spilt inn nettopp Lille Vackre Anna…..
Han som vokste opp i “Lyckliga Gatan”
Synget av hun som var en av de største artistene i Sverige en tid, og plutselig,
mange år senere, rullet inn i Engerdals kirken og sang vår barndoms sang
Fortsatt i kun fra et sted – midt i kirka.
så kanskje er Boose-høytaleren godt nok!

Men da Levi plutselig skriver en Waylon setning på sin Facebook,
så står det tydelig for meg at jeg må plukke fram Pioneer-spilleren med en drøss høytalere igjen….
For Luckenback Texas, må komme fra 70-tallets oppfatning av lyd….

…og jeg går til sengs,
mens jeg gleder meg over at Waylons plekter ligger trygt hos meg!
ei hand å holde i tenkte jeg kanskje da jeg hilste på ham i 1987, men jeg glemmer det aldri!
…en av de første låtene jeg noen gang hørte på CD.
Den gang CD ble sett på som det ypperste,
men allikevel ble forbannet av musikk-elskere til de grader,
at man i dag betaler det dobbelte for å plata på vinyl…
…som i gamle dager.

“I want us Back”, mener man Elvis sang, og tenkte nettopp på musikk fra store anlegg.

…mens den som kanskje gjorde mest inntrykk var Niss Olsson når han sang….
om Botjittan, men den fant jeg ikke igjen på youtube….
men jeg erindrer fortsatt da Niss satt rundt et bål på min brors 40-årslag,
eller sto ved et keyboard i mitt eget 40-årslag.
Musikken kom fra et eneste sted.

…og hvis noen er fornærmet,
så er det vel smerte en kjenner på.
….og hvilken sang formidler smerte mer enn “hurt”
av Johnny Cash, og med den sier jeg god natt
med Nashvilles største kaos-kor…..
Goodnight Irene
eller Eric Clapton sin versjon

Good Night Irene

…og for å bevise at bluetooth klarer seg,
tar vi en verjson i  mono også

Good night Irene

God natt folkens

#Olsson #Niss #sang #stereo #quadro #musikk #Jennings #Nashville #Waylon #Johnny #Cash #Norsk #låt #sang #Elvis #Levi #Hendriksen #bluetooth #en #Surround #Texas #music #hva #facebook # Pioneer #plekter #

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg