NETFLIX – 22 JULY

Det er en stadig diskusjon om det som skjedde 22. juli 2011.
Noen argumenter for at det skal ties ihjel,
eller hendelsen skal minnes, men inn i skyggene,
det er for tidlig med film og bøker….etc.

Det er aldri for tidlig med å fortelle om det grufulle som skjedde 
– det kan bare bli for sent.

Jeg har tidligere sett Erik Poppes “Utøya 22. juli”.
Poppe valgte en forsiktig tilnærming, ved at man ikke skulle se noe til gjerningsmannen.
Her ble brutalitetene overlatt til deg som seer å fornemme – det ble et godt resultat.

Men – og det er et men her.
Netflix sin “22 July” gir en større innlevelse og kanskje forståelse hva som foregår der ute.
I denne filmen kommer det mye mer frem hvor vond denne hendelsen var for dem det rammet,
men også for Norge.
Man ser mye klarere angrepet fra høyrepopulismens tankegang mot sosialismen,
og det kommer mer frem, på hvem gjerningsmannen var på oppdrag for.
Vi får også se statsministerens rolle i noen grad, og hva som medførte at han faktisk loset oss igjennom krisen på en god måte.

Filmen er regissert av Paul Greengrass,
en mann som har regissert både actionfilmer som “Jason Bourne” og “United 93” (film om flyet hvor passasjerene kjempet mot kaprerne 11. sept 2001, slik at flyet krasjet i Pennsylvania, og ikke nådde sitt mål.  Det er derfor en mann som kan film.

Filmen er basert på en bok “En av oss” av Åsne Seierstad, prisbelønnet, men også omdiskutert forfatter,
og i filmen følger vi Viljar Hanssen og Lara Rachid – reelle personer fra Utøya.
Vi får et innblikk i kampen i øyeblikket, og hvordan den påvirket dem etterpå.
Viljar ble skutt fem ganger, mens Lara mistet sin søster.
Ingen av dem er allikevel uskadet…..
De eneste som kom fra Utøya uskadd, er vel på en måte de som døde!

Alle vet hva som skjedde,
men ikke ale tenker lenger på hvorfor.
“Gal manns verk” er faktisk helt feil.
Det er en vind over Europa som hyller tankegangen,
og som kanskje er villig til det samme.
Her – i denne filmen – tør man bevege seg inn på nettopp årsaken.
69 personer (på Utøya) ble ikke drept fordi de het Ola eller Per, eller Rashid, eller var sort eller hvit.
De ble drept ene og alene fordi de trodde på en sosialistisk politisk mening.
…og jeg må tilføye:
Det er ikke 69 personer som ble drept.
De er hver og en, en sønn eller datter, en kjæreste eller venn,
eller noens beste venn.  Mennesker med hvert sitt navn. Sitt unike vesen!
De var individer, med mange pårørende, som aldri vil se fremtiden på samme måte noen gang.

…og hvis man er nærheten av sannheten av hva han sa i de første avhørene,
så skjønner ikke jeg hvordan man så tidlig kunne konkludere med “en mann”.
Jeg tror fortsatt ikke at dette angrep hadde vært mulig alene!

Men det filmen ga meg,
var harmen over det han gjør,
medfølelsen for dem det rammet,
og fortvilelsen over at de onde meninger lever videre….

Skuespillerne er svært dyktige.
De snakker engelsk, men det er en fin tvist på det,
fordi de norske navnene sies på norsk vis.
Da blir det riktig allikevel.

I tillegg sitter jeg igjen med inntrykket av alt som faktisk ble gjort riktig.
Helsevesenet sin innsats – mottaket på sjukehuset – operasjonene, og tildels oppfølging.
…og jeg er stolt over at vi bekjempet terror meg blomster og ikke våpen.
Vi hadde en statsminister som handlet på en god måte….
…og det minner meg om en Konge som gråt.

Det finnes ikke noe “Utøya-kort”.
Det finnes en hendelse, et angrep på en politikk,
og den kommende generasjon sosialister, som skulle drepes.

Se filmen.
Føl ubehaget.
Hyll heltene – de som fortsatt lever.

PS les denne fra Aftenposten

Blogginnlegg om å glemme

#Utøya #Viljar #Hanssen #Lara #Rachid #terror #statsminister #22 #juli #netflix #22July #Greengrass #Paul #våpen #politikk #Rashid
 

2 kommentarer
    1. Meget godt beskrevet, Nils-Einar. Jeg skal se filmen par Netflix sa snart som mulig. Glemmer av og til at jeg har Netflix. Datter som liker serier etc. som bruker det mest.
      Det var et rent politisk angrep, som du sier. Han er ikke alene der ute. Heldigvis er det svært få som tør å gå over den siste terskelen det er for å gjøre noe så brutalt og helt meningsløst! Personlig tror jeg han gjorde selve aksjonen og planleggingen alene. Om man kan si noe er ” imponerende” i denne sammenheng, er det hvordan han greide å lage og frakte en slik “nervøs” bombe så langt! Selv bombeeksperter turte ikke lage bomben og frakte den. Bomben lagde de, men turte ikke å frakte den i bil for å rekonstruere.
      Sorgen, tapene ble ufattelige. Tenk også på alle de som sitter igjen,,,, Statsministeren gjorde en fenomenal jobb i denne vanskelige tiden. Alle stod sammen!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg