IKKE GRÅT

Den gule Mustangens panser sto der og vibrerte, 
mens han kjente på tanken “skal, skal ikke”

Han var en biloppretter på tjueto, og hun en håndballspiller på femten.
Hun passet alltid på å drive med sine lekser rundt fire om ettermiddagen.
Da kunne hun se rett mot naboens hus, og se ham komme hjem.
Se han sprette ut av sin gule Mustang, og gå mot døra.
Om sommeren hadde han stort sett bare trange jeans og en hvit singlet.
Hun beundret hans V-formede rygg, og de muskuløse armene.
Måten han gikk på, gjorde noe med hennes sinn.
Gjorde noe i hennes kropp, hun aldri hadde kjent før.
Noe som vibrerte i henne, gjorde henne anpusten, og hun antok at hun var rød i kinnene også.
Hun følte seg varm.

Hun kjente en tåre av kjærlighet,
forlate øyekroken, og renne forsiktig nedover.
…og hun tenkte litt på en sang hun hadde hørt
“Two Teardrops”

One teardrop said to the other
I’m from the soft blue eyes of a woman in love
I’m a tear of joy she couldn’t carry

Hvis hun var ute,
håpet hun på at han skulle se henne,
men det skjedde nesten aldri.
Ja han så henne sikkert,
men allikevel så henne ikke
ikke slik hun ville.
Hun ville han skulle se,
se henne som kvinne,
som menneske,
se hennes kjærlighet,
og føle det samme som henne.
At han skulle sette seg ned med henne og si at han elsket henne.
At han ville vente på henne, som hun ville vente på ham.
Til hun ble voksen.

…på kvelden…
hendte det…
At hun kjente begjæret vinne,
mens hun hadde ham i sitt blikk,
i sitt indre…
at det bare var henne og ham.
I het omfavnelse,
på et varmt og godt rom,
at det var tiden for dem.
Hun kjente sine fingre leke,
mens han var der…
…og så var det over, 
og hun lå der alene,
drømmen var over.
Han var ikke der,
og hadde aldri…

Det var da hun fant ut at hun måtte gjøre noe.
Det var vilt, det var avslørende, det var farlig, 
…det var kanskje enten eller…
det point of no return.

I sin glede over å ha funnet ut hva hun måtte gjøre,
kom han tilbake til henne…
i hennes drømmeverden, og fingrene lekte videre,
og for første gang,
kjente hun hvor deilig det kunne være…
…og hvordan ville det da være hvis det skjedde på ordentlig!

Hun satte seg ved skrivepulten sin,
og hennes blikk vandret lengselsfullt til hans dør,
og hun skrev brevet.
Det første brevet til ham, og hun skrev:

Kjære Jimmy
si at du vil vente på meg
Jeg blir voksen en dag,
og inntil da,
vil jeg spare alle mine kyss, og meg for deg,

For alltid din,
Joni

Hun listet seg ut,
mens foreldrene sov,
og la brevet i postkassa, 
og så fort de skjelvende fingrene,
slapp brevet,
var det umulig å hente det opp igjen.
..og der lå det nå…
i kassen,
for hans øyne å se,
og lese…

Hun satt våken hele natta.
Så ham komme ut.
Sort skinnjakke hadde han i dag.
Så ham sette seg inn i bilen.
Hun hørte motoren brumme,
​og grå røyk ble slynget ut bak bilen.
Røyken formet i hennes øyne,
et slags hjerte, eller kyss…
Så rygget han ut på gaten,
ga gass så det nesten klirret i glassene…
og forsvant.
I postkassa lå brevet.
Hennes brev!
Til ham!

Han kom hjem tidlig.
Dagen hadde vært slitsom.
En misfornøyd kunde hadde brukt kjeften på ham.
Det var ikke hans feil, at mannen hadde slengt føra borti bensinpumpene,
selv om påfyllingslokket var på høyre side.
Nå mente kunden at det var påført alt for mange timer for opprettinga.
Han plukke med seg posten inn.
Satte seg ved benken på kjøkkenet,
og bladde igjennom
reklame, 
reklame forkledd som vanlige brev,
regninger, 
forbannede regninger,
og…
…men i alle dager:
Et brev med hans navn på, 
bare fornavn,
ikke frimerke,
og….

Han tok det forsiktig opp.
Brukte en skarp kniv,
og rev det ikke opp
slik han hadde gjort med de andre.

Kjære Jimmy
si du vil vente på meg
Jeg vil jo vokse opp en dag,
og inntil da,
vil jeg spare meg
alle mine kyss
​de tilhører deg.

For alltid din,
Joni

Joni?
Hvem var Joni?
Han stirret tomt ut gjennom kjøkkenvinduet.
I huset midt i mot skimtet han ei jente.
Ei ungjente.
Nabojenta.
“Vent litt, heter ikke hun Joni?”

Han leste brevet en gang til,
så opp igjen,
og der så han jenta liksom gjemme seg.
Jo det var sikkert hun.

Han bestemte seg med en gang.
Ja, å si fra.
Si fra at hun var for ung, og at hun måtte finne på noe annet.
Hva ville naboene si?

Han gikk over gaten.
Hun så ham komme.
Hun var glad.
Hun var redd.

Hans fingre touchet ringeklokka.
Ding Dong
…og han hørte lette nette føtter løpe over gulvet.
Hun åpnet,
og han så på henne.
Han oppdaget at han så på henne for første gang egentlig.
Ja han hadde sett henne før,
men ikke slik.
Hun var i ferd med å bli en vakker jente.
…men han sa:

Joni, Joni,
vær så snill
ikke bli så lei deg,
For glemme meg vil du
Jeg giftet meg med John
Din beste venn!

Joni, Joni,
vær så snill
ikke bli lei deg på grunn av meg,
Du er bare femten og jeg er tjueto
Joni du skjønner vel
at det ikke kan bli vi to?

Så snudde han seg, og gikk.
En tåre fant veien nedover hennes kinn

The other tear said we’ve got a connection
I’m a tear of sorrow born of rejection

Hun lukket døra,
og sank sammen.
Hun gråt.
Hennes hjerte hamret så fort.
Alt for fort.
Ville det hamre i stykker mon tro?

Han stengte døra bak seg.
Han hadde gjort det riktige.
Men hadde han gjort det på en snill måte?
Skulle han bare kastet brevet uten å ha gjort noe?
Tanker fòr gjennom hans hode.
Hennes ansikt hadde satt seg i hans indre.
Hans hjerte forsøkte å si ham noe,
men han valgte å ignorere det.
Han skjønte ikke hvorfor han var lei seg.
Måtte være den jævla kunden!

Dagen etter…
nok en dag…
Han tok tak i jakka si, og gikk ut.
På veg mot bilen,
kastet han et blikk mot naboens hus,
men han så henne ikke.

Bilen fjusket i dag.
Men startet da til slutt,
og i det han rygget seg ut mot gaten,
kikket han nok en gang mot Joni’s hus.
Hun var sikkert over det allerede.
Ungjenter forelsker seg så fort,
og gir like fort slipp på det,
trøstet han seg med.

Så ga han full gass…
Den gule Mustangen sladdet lett hit og dit….
…og hun så ham forsvinne oppover gaten.
Forsvinne ut av hennes liv!

Årene gikk.
Han glemte aldri helt hennes ansikt,
eller hennes skrevne ord.

Kjære Jimmy
si du vil vente på meg
Jeg vil jo vokse opp en dag,
og inntil da,
vil jeg spare meg
alle mine kyss
de tilhører deg.

For alltid din,
Joni

Hun vokste inn i ham på et vis.
Han tok seg selv i å tenke på henne nesten hver dag.
Denne unge pike,
som han kanskje såret for livet den dagen.
Han hadde angret måten han gjorde det på,
hver eneste dag, 
hvert sekund,
og innimellom følte han…
…ja at han på en måte,
følte noe for henne.

…og en dag,
bestemte han seg for å reise til sin barndoms by,
møte gamle venner,
og kanskje treffe Joni,
litt tilfeldig håpet han,
slik at han ikke avslørte sine følelser…
Han var jo tjuesju nå
…og hun tjue.
Kanskje følte hun det samme for ham ennå?

Hans høyre fot skalv,
da han forsiktig ga gass inn på vegen,
hvor han vokste opp,
i et hus midt i mot hennes.
Henne som han aldri hadde lagt merke til,
før han såret henne.

Det brummet i åtteren,
der han sakte kjørte nedover gata.
Han så huset hennes,
og merket at det var noe annerledes,
ja det var liksom…
han klarte ikke sette fingeren på det,
men…

Han tråkket på bremsen,
bilen stanset, og det er noe rart med det 
– å få en bil til å stanse, er aldri noe problem.
Den gule Mustangens panser sto der og vibrerte, 
mens han kjente på tanken “skal, skal ikke”

motoren sang BomBomBom
panseret vibrerte i takt med tonen,
og et smil formet seg på hans munn,
i det han gjenkjente panserets bevegelse fra en scene i 
Smokey & The Bandit,
hvor Sally Field som Carrie “Frog” har overtatt rattet på Trans Am’n
..og det liksom ikke er noen utveg,
og de står overfor valget
tilbake eller framover,
og begge deler virker like håpløst.

Ja akkurat som bilen vibrerer på samme måte,
så virker han også å ha to muligheter i dag.
Ene å si hva han føler, 
og spørre henne om hun vil ha ham,
eller tråkke på gassen,
og forsvinne igjen?

Han tenker ikke.
Han bare parkerer,
og selv om han ønsker å være cool og rolig,
begynner bena hans å løpe.
Løpe mot hennes dør.
Med skjelvende fingre,
trykker han på ringeklokka,
og han hører den samme lyden
Ding Dong.

Kanskje er alt som før?
Han kjenner igjen henne med en gang hun åpner,
og han blir stående å måpe da han ser denne guddomelige skapning.
Ja han vet ikke om det er rett ord, 
men det er det eneste som dukker opp i hans hode i alle fall.
Han ser at hun kjenner igjen ham også.
For et vakkert ansikt,
og da hun kaster på hodet,
så det kastanjefargede håret, 
kastes bak på ryggen,
ser han hennes former.
Ja han er ikke annet enn en simpel forelsket mann,
med øyne for det vakre,
og da han ser formene av hennes bryster under den tettsittende stretchgenser med ribbemønster, 
for enda mer å fremstille kurvene, så er det ikke fritt for at hans tanker går til en sang av Bellamy Brothers
nemlig Boobs

So before I lose my cool
and start actin’ like them other dirty guys
Would you please tell your boobs
to stop lookin’ at my eyes

“Joni, jeg elsker deg.
Du har aldri forsvunnet fra mitt minne,
og jeg vil….”

Hun avbrøt ham,
ved å legge en finger på hans munn,
og så sa hun

Jimmy, Jimmy,
vær så snill
ikke bli så lei deg,
For du vil,
glemme meg helt så smått om senn
Jeg giftet meg med John
Din beste venn!

Moralen må bli:
Utsett ikke noe som helst.
Hør på Levi når han sier
“Bedre virkelig å tape stort,
enn aldri å våge noen ting”

Samt:
“Si til din kjæreste at du elsker henne,
før noen andre gjør det”

PS:  Historien er inspirert av Conway Twittys hit “Don’t cry Joni”
Enhver likhet med virkeligheten, levende eller døde mennesker,
er tilfeldig, og ikke villet.

#Conway #Twitty #Joni #Jimmy #Steve #Wariner #Two #Teardrops #Levi #Henriksen #John #Smokey #Bandit #Smokeyand thebandit #Sally #Field #Cry #Trans #am #Transam #Pontiac #Mustang #Ford 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg