HVERDAGSHELT OG ANDRE HVERDAGSLIGE TING

Hverdagshelter…
Så på reklame for NSB i dag, og de hadde kåret Tonje til hverdagshelt, fordi hun har togpendlet i 17 år.
Jeg ble det nesten jeg også, for jeg togpendlet til skula på Skotterud i 6 år.
…men du vet – det er ikke rom for feil – når en skal bli hverdagshelt.

Jeg likte aldri å vente, og passet derfor på at jeg kom akkurat da toget kom, hver eneste dag.
En dag, var enten jeg eller toget utenfor tidtabellen – og jeg kom til stasjonen akkurat i det toget forlot perrongen.
Jeg gikk hje, hentet ballongsykkelen til far, og rakk skula….
…men du vet da ble kontinuiteten brutt, og jeg har derfor ikke bilde mitt på noen av togene.
Da jeg heller ikke gikk i årets 17. mai tog, så er jeg jo helt ute av diskusjonen.

Men jeg synes reklamen har et poeng.
For MDG f eks, som kjemper for å gjøre livet surt for alle, for at et eller annet vann, skal bli mindre surt, og ikke helt A4,
og som selv kjører AUDI A8 Quattro med privatsjåfør, gjør jo ikke så mye for samfunnet, som f eks alle som Tonje gjør 
– uten at de av den grunn påvirker mennesker negativt – kanskje endog gjør de andre positive, ved at de smiler, når noen gir plass til dem, eller lar dem gå foran, eller bare sender et smil til hun på andre siden, som ser veldig morgengretten ut.

Hverdagshelter er også de som velger å være to i bilen mellom Nybergsund og Innbygda.
…eller mellom Elverum og Hamar, eller andre steder.
Jeg er ikke sikker på at den enslige mannen i 40-åra, i en alt for bred og lang Tesla, er like mye hverdagshelt,
eller skriver på facebook med ei hand på rattet og en på telefonen, at “det i følge trafikkreglene paragraf 12.4 er forbudt å sykle flere i bredden, og nesten feier ned en fotgjenger i det han passerer skytebanen i Nybergsund.  
Men jeg tror slike ting er lov hvis en kjører Tesla!

Hverdagshelt er kanskje også han, eller hun, eller hen, som hilser på en annen, uten at det må bli en kampanje av det – men bare fordi du synes det er en fin måte å møte andre på.  Det å hilse på, kan medføre så mangt det – for en gang kom noen å ville anmelde meg for brudd på taushetsplikten fordi jeg hadde sagt “hei”.   Ja du synes kanskje det høres rart ut, men vedkommende mente, at det indikerte at hun hadde vært i konflikt med loven, at en fra lensmannskontoret kjente henne.
Anmeldelsen ble avvist – av noen som for meg, den gang, ble en slags hverdagshelt.
Så husk det, når en blir pålagt noe, som er ment som hyggelig, så kan det bety konsekvenser for en annen.
Jeg ser for meg at gynekologen som hilser på fruen som triller vogn sammen med sin mann, dermed kan komme dårlig ut.
…eller enda verre hvis han ikke kjenner igjen henne….For fokusert på oppgaven!

Jeg kjøpte meg kløyve i fjor.
Du vet at med dårlig skulder, og benskjør bygning, så er ikke kløyving med øks det lureste.
Da jeg tok den ut i år, var den i overkant snill med kabbene…
Det fantes ikke trykk.
Da ble jeg med ett min egen hverdagshelt – for jeg leste litt i manualen, og fant at jeg måtte ha hydraulikk-olje.
Det er liksom kløyverens viagra det – for da ble det trykk, og den bare banet seg veg gjennom blauteste pre-sprekk.
…og at det fantes en lufteskrue som skulle åpnes og lukkes ved bruk, etter bruk – ja det var også ganske nytt.

Men ikke døm meg – jeg har vokst opp i Nintendo-alderen,
og der var det feigt å lese bruksanvisning!

Jeg er en slags hverdagshelt hjemme da jeg vasker klær.
Her om dagen, satt jeg i stolen foran huset og koste med en av valpene
– Krüger var det vel – da oppdager jeg at han biter på ledningen til øreplugga mine.
Men han rekker ikke bite de, i stykker, for jeg kan fortsatt høre musikk.
…og jeg legger ut et bilde om det, med teksten:
“Har fortsatt lyd i dem”.
Men jeg er ikke dum, så jeg legger dem i jakkelomma.
…og da kan vi kose videre.

Ja ja, jeg vasker som sagt en god del av klærne hjemme.
Ikke minst treningsklær – eller trimmeklær heter det nå – som jeg stort sett er syk for tiden.
I alle fall….
Da jeg skulle gå en liten tur, så fant jeg ikke igjen øreplugga.
Ikke noe nytt forresten, for da Trine rydder, så blir alt borte!

Men Trine var da ikke hjemme.
…og jeg sjekker derfor vaskemaskinen – og der ligger øreplugga.
Så selv om de overlevde valpetenner, så…
Vel, da de var tørket opp, var jeg spent på om de virket?
Og det gjorde de.
Det ble på en måte litt “renere” lyd – ja nesten helt uten bass!

Som du kanskje har merket, så blir jeg liksom bare “litt” hverdagshelt,
og bare i mine egne øyne, 
og bare når jeg har fikset et problem, 
jeg selv har skapt.
Det kvalifiserer jo ikke til noe ansikt på et tog.

Men det som skulle ha kvalifisert til tittelen,
er alle de som jobber på et sjukehjem,
eller aldershjem.
Dem skulle det vært bilde av,
på et skilt ved kommunegrensa.
Så du så hvem som,
i fremtiden,
skal gjør deg ren,
der sola skinner minst,
da dine hender ikke lenger orker,
eller du av andre grunnet,
trenger hjelp.
Dem skulle det vært bilde av.
De som absolutt,
blir minst sett,
fordi de jobber mest,
bak deg,
der du sjelden har sett.

I mens en venter på den tid,
får en kose seg med The Hollies
“The air that I breathe”

#Hverdag #Hverdagshelt #NSB #tog #kvinner #menn #sjukehjem #sjukepleier #Pleier #kløyve #olje #Hydraulikk #jobb #lyd #musikk #Hollies
#Tonje #reklame #helt #øreplugg #hund #jämthund #ren #lyd #sound #AUDI #mdg #A8 #A4

2 kommentarer
    1. Kjempebra, Nils-Einar! De ekte hverdagsheltene hører vi sjelden eller aldri om. Bra du setter fokus på dette. Politikere som også later som å ville vårt eget beste, men som kun tanker på seg selv og egen vinning.
      Min hverdagshelt er mamma! Hun klager aldri, og er kjempefornøyd hver gang noen hjelper til bittelitt. Hun er gift og ser det på sin livsoppgave å hjelpe sin ektefelle og sine barn samt barnebarn. Men akkurat nå; sin ektefelle. Han er avhengig av hjelp til de fleste gjøremål. Dosetten blir for liten så nå er det slike lange plastikkremser fra Apoteket som gjelder, ja fra Apoteket på Kongsvinger. Vårt lokale apotek i Eidskog er ikke bra nok!
      Disse remsene er så lettvinte sies det, med navn, tidspunkt for inntak, styrke etc. Hva hjelper det om pasienten ikke engang orker å rive opp pakningen. Og skulle det mot alle odds skje, ligger alle tablettene utover kjøkkengulvet! Lettvint ja! Hjemmesykepleien haster innom. De har så mange at hjelpe; sier de. Om morgenen kommer de seint og om kvelden kommer de tidlig! De gjør så godt de kan og de fleste gjør en kjempejobb. Likevel sitter mamma tilbake med de fleste oppgavene. Mat skal serveres, drikke skal hentes, klær skal vaskes, legetimer og transport ordnes. I tillegg kommer alt som skal hentes og ordnes. Mamma er min helt!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg