MER ENN GULL – BIRI’N

Mer enn Gull er en interessant serie som går på tv2 for tiden.
(sesong 3 – men jeg har ikke sett de tidligere sesonger)

På en måte er det sportens svar på serien “Hver gang vi møtes” og jeg var spent på hvordan de skulle få til dette med idrettsfolk.
For her er det jo ingen Ellefsæter eller Gjermund Eggen, som kunne sunget hverandres sanger.

Jeg har fulgt med på alle program frem til i dag, og de har svart til forventningen, men akkurat i dag, ble det mer!
Og i dag ble programmet så alt for kort!

Biri’n – vi vet jo alle hvem han var liksom.
Han som kom og vant, og ble allemannseie – på Gjermund Eggen-vis!
For oss i Trysil, ble han på en måte enda litt nærmere – han var jo “litt” herfra og!
Biri’n Torbjørn Løkken.

Så ble han borte!
I mange år.
…men innimellom ble han fanget i medias interesse.
…og alle visste noe, eller litt, eller ingenting.
…men alle visste på et vis, at “han gikk det jaggu gæli for!”

I går satt han der.
På tv – med de andre, og hele kjernen av sportsinteresserte foran skjermen.
Han så sliten ut, men allikevel mer våken enn noen.
Ansiktet bar preg av livet, men allikevel var det noe “lokalt godt” der.
Han fremsto som en med innsikt.   En med bakkekontakt.

I første økt blir vi kjent med en som vokste opp slik det var den gangen
– da faren tråkket spor og stavtak – og snø og ski var lekegrinda.
“Alle trodde jeg ble tvunget til å trene”
Den har jeg selv hørt da jeg var yngre.
(I dag er det riktig – for jeg må tvinge meg selv ut!).

Vi får høre om kameraten som knakk nakken i storbakken.
…om å være topphopper – med høydeskrekk!

Telefonen ringer ved siden av meg – det er min hustrus telefon som kimer “Your phone is ringing”
og jeg sier: 
“Skal du snakke nå, må du gå unna, for her skal jeg ha med meg hvert eneste ord”.
Min datter sitter stille…og følger med.

På en måte er han kanskje en av de siste med det første.
Ja jeg mener ved å skøyte.
Da de viser innspurten mot VM-gull, og han selv hørte
“Langsam Løkken, Langsam” fra en tysker,
så ser vi en som behersket skøyting, slik det så ut den gang.
Da vi ser ha i kamp med dagens lovende skiløper,
ser vi en som har slitt!
Det er det som er så fascinerende.
Det ser så lett ut da du er på topp,
og ser så håpløst ut, da du er på bånn.
Skistilen viser virkeligheten på en måte.

Så kommer middagen.
Sliten stemme og god dialekt , forteller om  da han sviktet “MOR”.
…men aldri et ord av skyld fordeles.
Han sier aldri hva han brukte.
Det er på en måte ikke nødvendig.

Du vet han ikke mener jordskokk, da han forteller om at han forlot gården, for å reise til byen, for å hente det han trengte, for deretter å gjemme seg under dyna, og ta inn det han (den gang mente) trengte.
…og da han blir spurt om når han skjønte dette gikk feil veg…..svarte han:
“Med en gang”.

Det burde være noe å ta med seg inn på Stortinget, når man diskuterer rusmidler, og legalisering.
“MED EN GANG”.
Jeg har selv sett resultater hos mange unge – “med en gang”.
Ja da – jeg har sett at det har gått bra etter mange ganger også, men ingen vet hvem som vinner lotteriet “med en gang”.

Jeg led med ham.
Det gjorde flere.
Frode Andresen husker jeg fra tiden han var aktiv.
Han var ikke alltid den veldig glade fyren, eller fornøyde fyren.
Men han var en mann med et vinnerinstinkt så stort, at han selv ikke i Mesternes Mester, eller i serien Mer enn Gull, vil tape noe som helst.
Her sitter han, og i et øyeblikk må jeg si til min tilbakevendte hustru:
“Men i all verden, så nesten ut som Frode skulle grine!”,
…og så får du se at han gråter åpenlyst.
På vegne av Biri’n.
Tror vi var flere.
Jeg ville høre på ham lenge.
Høre om den store seieren.
Seieren over rus.
Jeg vil bare høre stemmen hans.
Dialekta som understreket alvoret.

Det er ikke lett å bære suksess.
Eller bære det å være elsket av alle.
At alle har ei mening om deg.
Northug klarte heller ikke helt dette.
Men han klarte seg – til slutt.
Men der er en lærdom:
Vi har ikke rett til å elske og hate disse ungdommer,
som vinner til glede for oss, som taper til ergrelse for oss.
Vi har kun rett til å beundre øyeblikket,
og så la dem få leve et liv.

Tenk på det i dag.
I dag da Johaug er tilbake.
Hvor mange ganger skal hun bli stilt de samme spørsmål.
Spørsmål som ikke lenger trengs å stilles.
I dag er det pkt 0.
I dag er hun her for første gang igjen.
I dag skal hun få være i fred, og kunne satse.
Akkurat som Ragnhild Haga og Simen H. Krüger.
Vinnere!

Jeg håper, men er ikke sikker,
at Biri’n nå får et godt liv fremover.
At han kan ta seg en tur til Kalfoss’ern.
Nyte dager og kvelder med forloveden.
At han kan få den fred og ro rundt seg som han trenger.
…og at trangen ikke kommer tilbake noen gang – ever!

TV2 – dere lyktes med serien.
Men hva skal toppe dette i denne sesongen?
Is i rubben, blir liksom ikke det samme som dette.

Les om hans kamp her 

Les mer om livet i dag her

#Løkken #VM #1987 #Trysil #Kalfoss #Biri #Kombinert #Haga #Krüger #skiløper #Skøyting #rus #Stortinget #legalisering #politikk #Idrett #sport #gull #tv2
 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg