KVILTEN TIL GAMMELSETRA

Jeg er en motpol.  Jeg går aldri mot noe polpunkt, men det er snart det eneste som gjenstår.  Jeg går ikke på Vinmonopolet heller.

Men det er mye jeg ikke kan.  Jeg klarer ikke nyte påskedager.   Eller sitte i ei snøgrop og myse bak et par solbriller…

…men jeg kan gå på ski med hund foran.  Hvis det er en slags utfordring.  Men jeg kan nyte en kveld på Haukås i trivelig lag med de nærmeste.   …Og så våkner jeg tidlig, og må ha en utfordring.   

Skjærtorsdag hadde jeg en drøm om å gjennomføre en slik, for meg, utfordring.  Gå en strekning som er ny, og kanskje for lang, for meg, men ikke umulig lang…bare slik at det føles som en Amundsen eller Nansen.  Det blir slik når en ikke får til så mye utenom å vanne blomster, som holdes kunstig ved live, eller akkurat blir ferdig med å rydde huset, til kl 1445, da unga kommer hjem – og må begynne på nytt kl 1505.

Da dagen kom, trakk en seg Trines søskenbarn Stake (fikk visst OMG), men svoger Finans, svoger Gründer, svigerfar, og en fisker Røe, ble med.  

Svigerfar er angitt far til min hustru (Jeg kan bekrefte at etter temperament å dømme, så er det helt riktig).

Svoger Finans er svigerfar første utilsiktede, snargjorte hurtigfødte barn, og er en fyr ansatt i finansverdenen, en up-and-coming lokalt svar på Stordalen.  Han er også tidligere storløper på både ski og med joggesko.  Svoger Gründer er snekker i bunn og grunn (derfor Gründer i eget firma).  Han er kanskje Trysils største talent på ski, og farens øyensten.  Han har nok tenkt å bli med på skirenn en gang, men ikke før han er så god at han med sikkerhet vet at han vinner.  I påvente av det,  staker denne 200 cm lange mann med krokete knær, med godt bøyde 190cm lange OneWay-staver, rundt i Sjusjøområdet, med ei snittid på 1.50 på kilometeren.  Uansett føre og terreng.

Og Fisker Røe er en eksentrisk millionær fra et småbruk langs ei fiskeå.

Og så er det våre to pointere da.  De er selvfølgelig med. Svigerfar med en Zushi, og jeg med Zarah.   De to firbente er svært så ivrige i førsten, og de uten hund, tenker vel, at det er da ingen trening i å gå med hund.   Ja litt slik som når en passerer en svenske i Trysilfjellet:

“Det är fusk det där”.   

Men jeg trøster meg med, at Amundsen brukte hunder for å ta seg til Sørpolen, og har evig ære for det – uten at noen mener det var fusk.  Scott angrer kanskje at han ikke hadde!

Da vi er klare, er Svoger Finans borte – like fort som penger investert i et Nigeriansk firma.  Så er vi i gang.

Så som en mini-polfarer, bremser jeg lett bak Zarah, og forsøker å holde følget samlet.  Svoger Finans og Fisker Røe er også i en slik form, at vi trenger hver vår hund for å være med dem i det hele tatt.  Svoger Finans er fortsatt borte, og halvvegs til Hovden.  Du vet slike finansaktører, analyserer såpass at de alltid ligger på forskudd.

Jeg vet ikke vegen.  Men jeg har sett på en app at det er mulig å gjennomføre turen.  I et kryss spør vi om vi er på rett veg.  Heldigvis var det ikke presten, så vi får et JA.

Det er smalere trasè enn vi er vant til, og det er anorakk-løpere på veg i begge retninger.  Så en må følge med, der en går med line mellom seg og en hund.  Men det går, som vanlig, veldig bra.

For å få med noen, har jeg sagt at det ikke er langt, og ikke bratt.  Ja jeg har gått Engerdal Østfjell – Lillerøåsen før, og der er det ingen bakker slik jeg husker det – ingen oppover i alle fall (slik jeg fortsatt husker det).

Ved Hovden får vi se Sølentoppene – fra en ny vinkel for meg, og mobilen må opp.  Går aldri lei av å se disse ikoner, som synes å være importert fra Alaska, eller Yellowstone.  …og jeg skjønner de som bygger seg hytte her oppi.  Der er jammen svoger Finans også.

7 km senere er vi ved Engerdal Østfjell.  Jeg kjenner meg ikke igjen.  Dæven så bratt oppover.  …Jeg har nå en hund som ikke er så ivrig lenger, og har blanke skøyteski (Jeg klarer ikke skøyte), og musklene i kroppen arbeider på høygear for å få den for tunge kroppen oppover.  Innimellom skjønner jeg ikke hvordan gravitasjonen funker lenger, for her er det så bratt at vi burde falt ned.

Fisker Røe protesterer høylydt.  Han er vant til stigninger på islagte fiskevann, og er lovet lett løype.  Svoger Gründer sier som fedre gjør til sine barn: “Bare opp der nå så er vi oppe”.

…og som for unger flest, så sier han dette for mange oppoverbakker.  Innimellom tror jeg vi har gått feil, så bratt er det.  Og slik husket ikke jeg det.

Men så tar vi en pust i bakken, snur oss, og ser både Femund og Sølen.  Ved synet at en fisketjern som Femund, smiler Fisker Røe også.  Der vi står, ser Femund svært så liten ut….og så snur vi oss, og fortsetter oppover, og jeg hører i høy pulståke, svoger Gründer si “Bare opp her nå så!”.

Under Kvitvola ser vi 15 snøscootere på veg nordover.  Så lett de har det de der.  De synes sikkert oppover er greit også.

Så begynner det endelig gå utover att.  Mot Blakksjøen, eller noe slikt, vi vet ikke.  Alt kan jo være sjø her.  For alt er kritt hvitt av snø.  Du verden for noen vidder, og igjen slår det meg at naturens hvite ark er flott.  Selv om de er uten en strek.

….Og hvorfor dra i bil i mange timer for å komme på ei eller anna vidde, hvor det er kolonnekjøring, så kan en trysling kjøre 40 min, for å nå et “vanviddig” terreng.

….Så går det litt oppover igjen.  Fisker Røe blir ikke blidere, så svoger Gründer sier “Her er Hognsjøen”

“Høssen kan det være sjø her, det er jo skrått oppover” sier Røe.  

…om det er en tilfeldighet, eller ikke, men etter Blakksjøen er Svoger Finans tom.  Ikke for penger, men for sprudlende energi.

Lenger frem er vi så uheldige å se løypa langt der fremme, i ytterligere en stigning, som går inn i en ny stigning.  

Fisker Røe biter seg i fingeren i ren frustrasjon.   Så svinger løypa bakover att, og svoger Gründer beroliger med at løypa går i en slags runde her….

“Må faan skjæra være strafferunde det” sier en nå nesten forbannet fisker Røe, men blir blid som ei sol att, når han leser Hognsjøen på et skilt.  Og her er det flatt.  Mitt råd er – ikke prøv pilking på steder svoger Gründer sier det er sjø. 

Merkelig det der, men når en fluefisker, kjenner varmen fra ei røe under seg, blir han som en Eidskoging, som ser ei lettkledd dame.

Nå er fisker Røe i hundre, og han vil svoger Gründer skal ta bilde av ham med sjøen i bakgrunnen.  Ja ingen vil jo klare å se sjøen egentlig, for den er vel nærmest bottenfryst og i alle fall, godt snødekt.  Men her skal bildet tas.

“Husk å få med skiltet på bildet Mårta!”

…og bildet skal sannsynligvis brukes som profilbilde på et eller annet obskønt sted på nett eller app.  Nå tror jeg nok det, at hvis Fisker Røe har noen app for dating, så heter den noe slikt som Fishermans friend….Og bildet skal nok brukes i Photoshop, hvor han har tenkt å manipulere inn en sytten atten fisk i hånda…

Nå overlater svigerfar hunden til sin førstefødte.   Ja det blir som å bli kausjonist, for nå er Svoger Finans i ter igjen.

…vi fortsetter å stake, eller gå diagonal, oppover.  Fisker Røe har lært av langløperne, og løfter kroppens vekt (sener og lett knokkel) godt opp på tåballen, før han lar kroppens tyngde (ca 50 kg ren energimasse) falle over stavene, og lar buken (håper ikke telefonens rettetast slår inn her) gjøre resten.  På en måte er han som en “harra på ski, og kaninen i senga” sa noen, uten at jeg kan mer, enn bevitne at han spretter som en hare på ski i alle fall.  

Selv er jeg nå så sliten at da jeg kikker opp fra svært dyp staking, ser jeg antagelig synet, og jeg synes det ser ut som om jeg har med meg både HC Holund og Northug.  Men det er vel kanskje bare hallusinasjoner….

…må da være Northug og Holund?

Bare opp den bakken der så….

På en topp, midt på denne vidde, står ei ensom furu.  Det er så en blir lettere poetisk av å tenke på hvordan denne furu har havnet her.

“Den der er gammal” sier Fisker Røe

Ja der sitter årringa tett, svarer min svigerfar.

For meg betyr furua to ting, at naturen er uberegnelig, og at jeg det verste er gjort.  Bare noen meter att nå så…

Snart er det sant også, at siste bakke oppover er forsert.  Vi ser muligens mot Rødalen og Østerfjellet , og på are sia, ser vi Tverrfjellet, og litt av Kampflå.  En scooter har kjørt tvers over her også, og jeg antar at det er SNO….

Plutselig møter jeg ei av de blideste jeg vet, og som jeg stort sett møter kun her.   Ho Kari.  Og gubben hennes er like blid.  Selv om hun rett forut hadde ment at han burde ta bilde av rekken av skiløpere som kom i mot – nemlig oss.  

Var vi ikke testosteronbomber før, så var vi i alle fall det etter det møtet.  

I en motbakke kommer en i teamdrakt oppover i mot oss.  Det er lett å se at dette er en langløper av klasse.  Jeg staker på litt ekstra, for med Team Santander jakke er en litt forplikte til det.

“Det var Team Parkettpartners Gjestrumbakken”, sier Svoger Gründer, og som vanlig er vi imponert over løperne på dette teamet.   …Og jeg vet at han har vunnet Røsjørennet….akkurat som Svoger Finans.

Ja vi blir vel litt inspirerte alle, og stakinga går mye lettere….I noen hundre meter.  Eller så lenge det er fare for at han ser oss!

…og plutselig er vi på Lillerøåsen, og jeg ymter frempå om at vi kanskje bør gå om Østerfjellet i påvente av at Trine skal rekke å hente oss.  Svoger Finans sier kontant nei, eller mer riktig “går faan itte en meter til” og vi har jo sett at spensten ikke er som den var…..og i løpet av sekunder, er ny fører ordnet, og vi er på veg mot Gammelsetra….

 

Takk for turen, sier jeg i det jeg sklir ned i 40 plussgrader vann i svigerfars Jacuzi….

 

Dagen etter gikk jeg samme turen med hustruen og hver vår hund.  De var atskillig mer slitne i dag, men allikevel tar vi igjen nevnte Gjestrumsbakken, og jammen hadde han lagt merke til team-jakka han og.  Så det var godt jeg gå på litt.

Traff en dobbelt Røsjøvinner i Engerdalen – vurderer å bytte team…

Dagen etter er det langfredag, og da er dagen inne for å gå turen med min hustru – for på langfredag bør vi rekke i mål ivdagslys!

Til opplysning gikk søstera 25 min fortere enn brødrene sine i går.  Det blir en tung sommer for gutta…

Trine sendte snapp etter første bakke….

#skitur #påske #skjærtorsdag #langrenn #røe #finans #gründer #Kvilten #Engerdal #Østerfjellet #ski #winter #vinter #snow #snø #gmn #Gammelsætra #kari #røsjørennet #omg #omgangssjuke #stake #holund #hc #northug #jantelov1 #omg

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg