EKSPEDISJON FLENDALEN ENGERDAL 2018

Ekspedisjon Flendalen Engerdal – kort kalt Ekspedisjon FE, men det kan jeg ikke kalle den, fordi FE er forkortelse for Jern.  Det heter jo Iron på engelsk, og i og med at Trine kaller meg The Man, så kan jeg kanskje ikke kalle det det heller …for da kan en tro at det er Ironman, og det fører til erstatningskrav fra de som eier det navnet…

Så Ekspedisjon Flendalen Engerdal må bli navnet, selv om stedsnavnene kanskje tilhører noen det også!

Ekspedisjonen har vært bestemt siden ifjor – da tok jeg Rømoen – Engerdal.  Da visste jeg ikke hvor jeg skulle gå i tåka, og det var ingen spor mellom Støtriset-Lillerøåsen.

I år var jeg lur.  Planlegging driver vi ikke med, men jeg hadde vert til å gjøre som Severin Suveren – spurte en kjentmann Ståle Elgshøen.  Jeg fikk tilsendt kart, som jeg dagen etter leser om i Østlendingen som nytt.

…I tillegg kunne han opplyse at jeg måtte starte i Granåsen i Flendalen.  Neste mål må bli å gå fra Innbygda.

I scooterspor fra Flendalsvegen, fyker en helredd skiløper bak to løpsk-kåte pointere.  Etter brekk av skulder og noen ribben, er det på skjelvende ben jeg tar de første svinga rundt nærgående grantrær – disse trær bør miljøet på Evenstad følge litt ekstra, og se om dette er en genetisk feil hos de stedlige trær.

Men jeg klarer meg.  Men da det går utover, når redselen sitt høydepunkt, og jeg er glad da skiene lander i stødige spor på løypa fra Granåsen.

Nå ser jeg mennesker også.  Blide påsketurister som er fjellvante og godt kledd.  Alle hilser, og de tror nok jeg er en god skiløper, og da de oppdager at de ikke kjenner meg, antar de sikkert at nok en skiløper har funnet seg ei vakker budeie fra Flendalen; og blitt svigersønn til en eller annen storbonde der.

Første bilde blir tatt av en bygning som i følge skiltet er “Skulehuset”.  Her har altså Bryn’era lært seg om geiter og osteproduksjon.  En gang blir dette Norges svar på Graceland.  

Lenger opp ser jeg unge par med gammeldagse toppluer, og ryggsekker.  Det begynner å bli brattere.  Ja nå er det kanskje litt surr i ting og tang, men jeg tror at det neste som skjer, er at jeg midt inni skogen, halvvegs til fjells, plutselig befinner meg i ei lysløype.  Du verden.  Må være en Guds opplyste veg mot himmelen.

Gjennom ei hyttegrend får jeg se hvor fortjent insentiver er for de med Tesla.  Utenfor hyttene står det biler med konstant lading fra aggregater.  Nok en gang ser en at de fra byen sparer, og vi på landsbygda må ta støyten i form av eksos langs de fineste skiløypene i Trysils flotte natur.

I en nedoverbakke, møter jeg en kjent figur i Sentrum Sport1 dress.  Jeg roper “hei” og ser ham i et kvart sekund, i følge med sin fagre viv.  Det som er leit, er at tempoet hans og hennes, er større i motbakken, enn min fart nedover….Ja det er forskjell på godt trente talenter, og halvfet overgammel talent.  For talent var jeg en gang – slik rett etter krigen.  Nå er jeg stort sett bare overtent.

Mente å snu å ta en prat med denne gutten, men har ikke mulighet til å ta ham igjen.

Men i all verden – ulveflokk her?  Men det viste seg å være noen flotte eksemplarer av Norsk Elghund Grå.  Lett å ta feil av slikt for en fra sentrale strøk av Nybergsund.

Jeg treffer en kar fra Roverud.  Godt å høre heimelig dialekt.  I løpet av noen minutter vet jeg at han har karelsk bjørnehund, som han ikke vil ha med på skitur, og at han jakter elg i Ljørdalen.

Jeg spør enkelte innimellom, om jeg er på rett veg.  De vet jo ikke at jeg har holdt meg på den smale veg i hele mitt liv…selv om tankene, noen ganger kan ha vært på villspor…

Jeg nærmer meg Petterbua, og nå er det bare hvite vidder.  Det slår meg at det er så vakkert her…og det er jo litt rart – ingen synes at et hvitt papir er noe spesielt, men når vi er på ei helt hvit vidde, så drar vi opp mobilen og tar bilder…

Ikke en gang Telia er fornøyd med sin egen dekning ennå, selv om ansatte i Telenor nok også bruker Telia for å få tak i hverandre.  Men Telia er greit nok, og jeg får tak i Trine…Men jeg må ta telefonen ut av lomma….du vet – ikke en gang Telias signaler går gjennom stål….

Lillerøsjøen…Jeg er der for tidlig synes jeg, og i øret hører jeg 21 km.  Så jeg tar oppom Østerfjellet.  Angrer litt i de verste bakka, for arma var mye bedre forbi Flenbotningen….og hunda var kanskje mer ivrige.

Men jeg tar meg opp, og tenker at Northugen bare var et døgn foran meg ved grensa.  Her har det også vandret flyktninger over grensa.  Uten sykkel.  …og uten ønske om å få det bedre, og overleve der på andre siden, slik vi mener de gjør nå….

Vi krysser ikke grensa.  Har jo med to hunder, og med fare for at hunder i bånd, i minus 8, på 1.5 meter snø, skal dra med seg bendelorm hjem igjen, overlater jeg den transporten til ulver i bur!

På toppen møter jeg en forsvarsadvokat fra åra som politi, men jeg turte ikke si noe, for hver gang jeg sa noe før, hadde han mange vriene oppfølgingsspørsmål….noe jeg ikke har tid til i dag.  Han var trivelig lell.

Så ser jeg Sølentoppene…har tatt bilder av dem i alle år, men de er så vakre, at jeg forsøker i år også.

Ovenfor Lillerøåsen møter jeg 2 snørekjørere på ski, med to husker hver, så en slede med huskier foran.  Både dem sine og mine, kan det de skal, og det ser så lett ut å møtes.  Moro da det er slik med folk og dyr.

…Ja det skal sies, at noen ganger er det atskillige verre å møte menn i 60-åra i gamle kondomdresser.  De både biter og skjeller, noen ganger.

Jeg hilser innom Margrethe og Jon Magne, og blir bydd på kaffe, men som med advokaten, så har jeg ikke tid.  Trivelig å stoppe lell.

Hos neste jeg kjenner, ser det ikke ut som noen er hjemme.  Det slår meg at hvis jeg var Lars, som tok over dattera, så hadde jeg vært fremme nå, men jeg overtok bilen hans…og må gå mye lenger.

Trine er på veg i mot.  Og halvvegs fra Lillerøåsen, møter jeg svigerfar min, svoger Langemann, og hustruen min.

Hun er uheldig, blitt liggende bak disse to, og får ikke utnyttet kapasiteten sin, som de på NRK ville sagt…

På ønske fra de jeg møter, blir jeg med om Hyllsjøen.  pointera så ikke ut til å være enige om å gå lenger…

Deretter ender vi ekspedisjonen i Gammelsætra….

 

 

#Trysil #Engerdal #Flendalen #ski #langrenn #vinter #winter #ekspedisjon #Expedtiion #Granåsen #Lillerøåsen #Hyllsjøen #Gammelsætra #Østerfjellet #flyktning #snow #snø #svoger #svigerfar #elghund #Roverud

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg