NÅR DE SINTE HAR LAGT SEG OG PÅSKEN ER PÅ VEG

Uken har vært så rar.
Rar fordi det kommer et varsel.
Et varsel om en annen tid.
En annen æra.
En annen måte å være på.
Annen måte å omgås på.
Annen måte å kommunisere med hverandre på.

Noen ser det.
Noen forsøker å forebygge det.
Noen forsøker å overse det.
…og disse “noen” skal bekjempes med enda mer sinne.

Det rare er på mange måter at
når et parti foreslår at vi skal gå inn i Acer,
og et annet vil holde oss utenfor.
Så er det partiet midt i mellom som blir angrepet.
…av de som foreslo det, og som ble støttet av det i midten.
Rare greier.

Når jeg leser Politiforum så ser jeg at barnehusene feirer 10 år,
og det første jeg undrer over da, er om det er helt riktig?
For det var da to barnehus i sving en stund før det.
Men det er uvesentlig…for det jeg skulle frem til, 
er at han som fikk gjennom det med barnehus, også blir hudflettet.
Selv om jeg tror ingen vil kritisere at det finnes barnehus.

Mange år før det.
Brukte lensmannsbetjenter private biler.
En justisminister begynte å lease biler.
Tror heller ingen er imot at det er politiets biler i dag.
At privat biler er borte fra tjenesten.

På tredvetallet arbeidet “folk flest” lange dager, seks dager i uka, for lav lønn, og uten rettigheter mht oppsigelser og midlertidighet.
Ja det fantes faktisk “husmenn”, som fikk bo i ei lita koie med 8-10 unger, og arbeidet hardt for storbonden.
Så reiste det seg en bevegelse.
En bevegelse i form av at arbeiderne samlet seg.
Samlet fikk de igjennom arbeidstidsbestemmelser, streikerett, rettigheter til arbeidsplassen, likelønns- og minstelønnsavtaler.
Ingen av “folk flest” bør være sint fordi man fikk til det.

Inn mot 40-tallet, gjorde høyrepopulismen sitt inntog, og rev ned land etter land.
…og i 50-åra kom sosialismen og gjenoppbygget landet.
Merkelig tilfeldighet egentlig.  Eller?
Uansett er vel ingen sinte av den grunn.
På en måte er det som kirken.
Vi er sinte på kirken.
Men da dagen kommer, hvor vi er rammet – da søker vi til Kirken.

Da jeg var liten, debatterte man dannet på TV og radio, forut for valg.
Ene siden vant, og den andre siden erkjente tapet.
Andre siden vant, og ene siden erkjente tapet.
Så sto man sammen på Stortinget, og fikk enten igjennom sine saker, eller ikke.
“Herr President” betydde noe.
…og mange av de valgte var tilstede i salen da sakene ble debattert.
Politikere lovet, og holdt ord.
Politikere lovet, og resultatet ble noe helt annet.
“Politikere og bilselgere” fnyste vi kanskje.

…men hjemme satt vi,
og hørte det på Dagsrevyen,
ble glade eller skuffet,
og så la vi oss,
og sto opp igjen til neste dag.
…og fortsatte hvor vi slapp dagen før.
Ingen ble sinte av den grunn.

I kjelleren, høvlet far kantene av min turski,
fordi jeg skulle være med på skirenn, og trengte “racingski”.
Så skiene var de samme, men de var nå blitt smalere.
..og lettere.
For man hadde ikke råd til nye ski.
Jeg var ikke sint, og det var ikke mine foreldre heller.
…for da høsten kom, plukket de bær, solgte, og jeg fikk nye ski til jul.
Spennende gave sto oppetter veggen, bak juletreet.
Slik omtrent 170 cm lange, og med en bøy øverst – skjønte jeg aldri hva det kunne være.
Et år ble jeg skuffet
– “ski i år også” -syndromet rammet meg.
Men jeg ble ikke sint.

Så kom oljeeventyret, og oljen ble “folk flests” eie.
Annerledes-landet Norge.
Her ble ingen sjeik.
Her eide “VI” oljen.

Statoil og Telenors aksjer ble lagt ut på en slik måte at “folk flest” kunne bli aksjeeiere.
De som tok sjansen, bør ikke være sinte av den grunn.  
De eier noe verdifullt.
…og jeg hadde råd til nye ski, ja flere par ski.

Tidene kom, hvor økonomiske gode og dårlige tider, vekslet.
I dårlige tider, måtte “folk flest” vise moderasjon i lønnskravene.
I gode tider, kunne eiere ta ut gode skattefrie bonuser i sosialismens tid.
…og lønningene skulle fortsatt vise at “folk flest” viste moderasjon.

De færreste betalte formueskatt eller arveskatt.
Av den grunn at grunnlagene for beregning, var så høye at “folk flest” aldri kom borti beskatningen.
Uføre med nesten 0 i skatt, begynte å vandre bort fra sosialismen, fordi ordet “skattelette” kom.

Så smalt det.
Regjeringsbygget falt ned.
Ungdommer døde.
Noens sinne, tok mange liv.
Men vi – vi bekjempet det hele med å samles.
Samles i omsorg og kjærlighet.
I et rosehav.
Vi tok til våpen som besto av sanger og instrumenter.
Kongen felte tårer.
….men tårene slukket ikke ilden av harme, 
harme over en ideologi.
En ideologi for “folk flest”.

…og “folk flest” kunne nå plutselig innkassere noen hundrelapper i skattelette.
I bytte mot ytterligere lønnsmoderasjon – ja endog at lønna bør ned
– fordi eierne vil ha igjen noe!
Folk flest blir allikevel ikke sinte på eierne.

Vi lever fortsatt i gode tider.
“Folk flest” har hus, hytte, flere biler, barn på trygge og gode skoler.
Sjuke får god hjelp innenfor helsevesenet, med et maksbeløp i utgifter til helse hvert eneste år.

Vi har skiløyper som gjør at du ikke trenger tenkte på føring av ski.
Vi betaler med glede 1800 kroner for å gå ni mil på ski.
…og noen tusenlapper til i utstyr og smurning.

Nå er det dagen før palmesøndagen
– som ikke er noen markering av Olof Palme – som de var så sinte på, at han ble skutt …

og dagen har såvidt begynt.
Jeg ser ikke lenger sinte innlegg på Facebook.
Kanskje fordi Facebook er “skadeskutt” etter politikernes jag etter “våre meninger” slik at de målrettet kunne gi oss det vi trodde vi ville ha.
Ingen bebreider et regjeringsparti som forsøkte seg på det samme som Trump,
…og kjøpe opplysninger “om meg” fra Facebook.
…og ingen virker sinte.

…om noen timer, 
kommer enda noen tusen Teslaer oppover mot Trysil.
De har heller ingen grunn til å være sinte.
De har fått bil til halv pris,
og i dag er det så mildt,
at de kanskje kan kjøre forbi ladepunktet ved Trysil kommune,
og rett til hytta, som selvfølgelig er oppvarmet ved hjelp av en app. 
Der kan de nyte god vin og en likør. 
Eller spandere en runde på Skipuben, og få samleregning på 50.000 da de forlater lokalet….for en kveld ute. 
De har råd….kanskje.

Jeg har av gammel vane denne morgen, fyrt opp i ovnen.
Nede er barn i ferd med å våkne.
Hustruen skal på jobb.
…og jeg lever enda en dag.
I et godt land.
Med trygghet.

….og et nærpoliti i bil,
Kanskje noen timer unna meg,
men klare til å komme,
hvis jeg trenger dem.

Jeg har kort veg til sjukehus  – i Elverum
– ja bare 45 min unna,
og jeg er glad jeg ikke bor på Hamar,
for bor man der, er Mjøsbrua alt for langt unna,
hvis en skulle trenge hjelp fra helsevesenet.

Ha en god førpåskedag
I god skikk og vane
– så er det nå blitt grått vær ute, 
…og sola kommer tilbake 3. påskedag!

#AP #FRP #SP #partier #politikk #sinte #Påske #Palme #Olof #Palmesøndag #Barnehus
 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg