DEN FØRSTE DAGENS MORGEN

Han lå i senga og stirret i taket.

Klokka var 0449.  

Han hadde sett taket i vogna så mange ganger før, de utallige netter han ikke fikk sove forut for å møte dagen.

Nå var det annerledes.  Det var dagen.  Den første jaktdagen….

Tenk som han så frem til denne dagen før i tida.  Dagen da bikkja og jaktkamerater skulle ut å se etter elg.

Dagen de håpet på elgfall…

Nå lå han her og gruet seg.  Gruet seg til dagen han håpet skulle gå fort.  Gå fort uten elgfall…eller kanskje det var bedre med et elgfall, slik at han kom seg hjem.

Han hadde ikke gledet seg forut heller i år. Du vet….før var det to tider – før og etter elgjakta, og grensene mellom disse to var utvasket.

Nå var det dagen da to elgfall ville bety at de alle dro hver til sitt.

Kanskje var det de hersens ulvene som ødela jaktlysten, der de løp rundt i skogen og tok enhver kalv.  Ja han hadde vært vitne til det selv for noen dager siden.

Da hadde han sett ulvespor inn over grusvegen…og deretter i andre enden av skogteigen sett spor etter ku og kalv.  Sporene gikk mot hverandre, og han så aldri mer kua og kalven igjen på viltkameraet…for han var det et tragisk øyeblikk i skogen, for andre en ulv som bare måtte ha mat.

“Før”, tenkte han, “da var det elgkvoter på 8-10 elger på denne teigen.  Nå var det redusert til en småokse og en kalv.”  

De som forvaltet stammen tok hensyn til at det snart var tomt for elg.  Ja, det var vanskelig nok å få de to to nå for tiden.  Det var ikke slik lenger at man så elg både her og der.  Det var blitt et sjeldent syn.

Da han begynte med elgjakt og fikk sin første egne elghund – gråhunden Jack – da kunne de gå på været, og litt etter kunne de to ligge side om side, og iaktta ku, kalv og okse utpå myra foran seg. 

Myra, som ligger der gul og rød, kanskje med noen tåkedotter som bakgrunn, og bak deg lyder ei ugle, mens ei nøtteskrike setter seg nysgjerrig på kvisten foran deg.  Du ser den glinsende lille blåfargen i hennes fjær, mens du får følelsen av at hun vil varsle alle “de er her, de er her”.

Vet ikke om du har kjent på smaken av suksess, som den følelsen det gir å bevitne at hunden din er blitt akkurat slik du vil, eller hvor flott opplevelse det er å se en okse halvvendt mot deg, liksom hilse til deg med et kongelig gevir, mens kalven er delvis skjult av mor.   Så tuslet de tre videre mot parringstid og en kort stund av lykke.

De kunne nyte synet og vite at disse kunne få gå.  Vi finner noen andre!

Det er så feilforstått det der at jegere er skyyeglade eller endog skytekåte.  Jegere lar mange flere dyr vandre videre, enn de løsner skudd på.  I de fleste tilfeller sitter de der i stum beundring og nyter synet, stillheten og lever i pakt med naturen.

Nå var både Jack og elgen borte, og det virket som bare han og likestilte brydde seg.  Inntrengeren fra Sibir var fredet, og ingen brydde seg om lidelsene den forårsaket.

Kanskje irriterte han seg også over at ei død skjære hadde satt en “verden” i kok, og overdøvet nyhetene om lidelser etter jordskjelv i Mexico.  Han tenkte raskt over kostnadene det medførte å iretteføre en sak om ei skjære i ei rottefelle…og kom fram til at det i alle fall ble dyrt med politiadvokatens lønn, offentlig oppnevnt forsvarer, dommer og meddommer, journalister, og trykksverte.  

Disse menneskers innsats hadde vært bedre å bruke til å redde liv i ruiner, enn slikt tull. 

“Faan skjære” tenkte han, tenkte over galskapen, og undret over hvor verden var på veg, og tenkte ikke noe mer på skjæra.  …men innså vel at landet hans var blitt for rikt, for blottet på det sim virkelig betyr noe…når en skjæres død blir så stort….

Selv hadde han gjort unna et liv i politiet, i en periode hvor det gikk fra å rykke ut for å redde liv, men først etter nitid overveiing om det var rett bruk av ressurser…ja så tenkte han jaggu på skjæra igjen, og fikk det ikke til å gå opp…

Klokka tikket fremover.  0502 denne første dag.  Det var stille i koie og bobil.  Hustruen vred seg rundt, og hele hennes aura sa “jeg vil sove”.

…og i det samme trakk han sitt siste åndedrag…og sovnet fra alt sammen.

 

 

#jakt #elg #ulv #skjære #sibir #volteigen #jordet 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg