SOMMERENS, OG BÅLETS SISTE GLØR

Alle hadde reist fra hytta
Mørket seg på og slukket gjenskinnet fra en blank Engersjø
..og jeg hørte nesten Ingemars ord:

“Det var stæmningsfullt ved bålets siste glør
Å Du star inn i værmen
Å du binte å førtælja
Du var tankefull
og pekte rett mot sør….”

Vi som satt att, satt rundt ei bålpanne.
Det ble stille….
Man kunne neste høre vannet slå mot ei sementbrygge der nede!
En brøt stillheten og sa:
“Dette var jammen trivelig – å sitte slik med venner og se inn bålpannas varme!”
…og vi tenkte kanskje alle samtidig:
“Hvorfor er det først da ferien er slutt at man oppdager at det enkle er det beste?”

Det slår meg at de fleste er nesten utslitt da ferien ender.
Alle skal gi unga de beste opplevelser, de beste dager, de beste kvelder…
..og ingen tenker på at det beste faktisk er å være sammen om det enkle og hverdagslige på en mer avslappet måte.
Det kjøres hit og dit.
Pengene flyr ut av henda på en som an aure i Trygvbekken som liten smågutt på Fjell.
Og før en vet ordet av det så, skal det stresses videre.
Gutten på fotball, jenta på håndball, gutten på friidrett, jenta på dans, gutten på gitarspilling…
og i mellom alt dette skal det væres mange timer på arbeid eller skole, og “kvalitetstid for den ene og den andre”.
Oppi dette finnes det atter barn som må dele seg mellom mor og far som er skilt, og med bonusforeldre som enten gjør så godt de kan, så lite de kan, så veldig de kan, eller ikke noe de kan!   Og går det “gæli” så sier man kanskje om den andre:
“det er noen som har satt kjepper i hue på dom”

Vi har “vøri” på Matrand, og hatt besøk av mange.
De fleste ser vi ikke da de er på besøk, for de er stadig på veg mellom Chattabay og huset med kvoter.
Kl 1900 er det sjanse for samvær….da var det bedre før – da gikk faren som regel i kjelleren og kom opp att med ei flaske blankt.
Kortreist alkohol het det kanskje den gang.

Selv vokste jeg opp med foreldre som aldri dro på ferie.
Men jeg fikk være med nabo-gutten og hans foreldre et par ganger.
Jeg fikk være med min søster en gang også.
…og syklet en gang til onkel på Kjellmyra og en gang til ei tante på Finnskogen.
Det var det…

Men vi som var att, vi møttes på Matrand.  
I krysset, på bana, eller ved elva….med ei meitestang i handa.
Du verden så godt vi hadde det.
Da vi kom hjem, var begge foreldre der.
De kranglet ikke.  Kysset heller ikke.
De var der.  De tok oss på fanget da vi trengte det.
Jaget oss ut for å leke da vi trengte det (Kanskje for at de skulle kysse?)
…og var været rett, dro far og jeg og fisket i en sjø på Fjellskogen eller på Lunderby-skog.
Da kom vi heimatt ved 22-tida, og det ble brødskive med gul Ha-På.
…og på kjøkkenet satt foreldra med besøk selv om det var sent.
Svein stanset med sin Mustang.
Krestian med sin lastebil.
Bjørg lånte litt sukker.
Einar kom med kontingent-boka for Arbeiderpartiet…
Ja det var alltid noen innom på kaffe.
De hadde tid til hverandre og andre…kvalitetstid hadde ingen hørt om.

Morran etter snakket min yngste i søvne, og rolig sa han:
“i dag må det væra mandan” og sov videre
Da skjønte jeg at sommeren var over jeg også!

Ha en fin uke.
Dagene kommer og går
akkurat like fort eller sakte
uansett hva du må eller ikke må.
…og nå har snart min gått også!

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg