GODT NYTT ÅR


Godt nytt år….det er slik en fin dag…dagen når vi roper dette gode ønske til hverandre, og det er så innøvd og naturlig, at man nesten tror på at man mener det til hverandre….og jeg tror faktisk de fleste mener det.  Ikke bare for seg selv, men for mange, for alle, for noen, ja kanskje unntatt noen…
På fjernsynet går kanalene igjennom året på hver sine måter – humoråret 2016 – nyhetsåret 2016 – underholdningsbransjen 2016 og musikkåret 2016.
På Spotify fikk jeg endog liste over mine mest spilte sanger gjennom året.
…og denne listen la nok NRK til grunn da de viste “The Highway Men live” i romjula, for der var de fleste sangene mine!
Waylon, Willie & Johnny.   

Hvis jeg skulle gå gjennom året 2016, så ville det bli noe sånt som “Skader og nedturer året 2016”.
Eller kortlista “Oppturer 2016”, eller langlista “mine fotturer 2016”.
Men jeg nøyer meg med å gå gjennom romjula i første omgang – men egentlig er det vel bare astronauter som kan oppleve Romjul,
kanskje da med unntak av John Glenn – hvis man da ikke regner Himmel som rommet.  Hva er så helvetet?   
Hvis så er tilfelle med disse endelig pokestops, så er han kanskje første mann i bane rundt himmelen akkurat nå, så vidt foran en russer ved navn Jurij Gagarin…og kanskje følger det en Nemesis i form av en hund, ved navn Laika, bak dem!

Men hva er egentlig vitsen med å se tilbake?   Jeg er så lei av å se tilbake.
Lei av å se tilbake på  nyhetssendinger med syklister over russergrensa, folk som hamrer løs på gjerder, om folk som sprenger hverandre i lufta, som bruker ukesvis på å planlegge å kjøre en lastebil inn i en folkemengde…og det å se alle idioter med akademisk bakgrunn som finner på lure ting, som å forby røde luer, marsipangriser, kirkeavslutninger, og som ikke lenger kan si God Jul, fordi de mener vi da kan støte gjester i vårt land….og som absolutt skal innføre andre flagg i våre tog på 17. mai.  Ta gjerne toget resten av året med hvilket flagg som helst, men 17. mai er vår dag.  
Hvis jeg har røykeforbud i mitt hus, ja så er det det da…også for gjester.  De får ta hensyn til mine lunger, og min families!
Sånn er det.  Jeg har ikke noe i mot at Norge, mitt land, utvikles, men jeg er i mot at vi skal forandres for å tilpasses andre.
Det er en grunn til at vi har fred oss i mellom.

Jeg er glad for at jeg bor i et trygt land.  Men jeg er bekymret for bygdene, og ikke minst oppslutning om arrangementer, det å samles som venner og mennesker, og bare være sammen i en hyggestund.  Være sammen utenfor sosial medier.
Du vet – vi hadde juletrefester, hvor vi løp omkring som gale, ødela penklærne, ble  uvenner, ble venner, og fikk besøk av nissen med en pose med en mandarin og et par konfekt.  Så satte vi oss på gulvet og lyden fra en 16mm fremviser overdøvet stemmen til Harald Heide Steen Sr, og vi fikk to, kanskje tre filmer om Caprinos Askeladden.  Det var denne kvelden, denne måten, vi fikk sett disse skatter av norske folkeeventyr.
Nå derimot, våkner jeg til at unga streamer Jack Frost og Trolljegerne på egen 40 tommer på barnerommet.  
De kommer såvidt oppom og hiver i seg ei brødskive eller en youghurt før de streamer Hugin og Bajbaj, eller hva nå de heter, disse personer som tjener seg søkkrike med å si og drive med vanvittig idiotiske ting på sin youtube-kanal.

I min barndom besto romjulsmorgener av å leke stille med Lego (Skulle ikke vekke noen), og Matchbox-biler, før mor og far sto opp og fylte spisestuebordet med alt det beste de hadde av julemat, kald ribbe, pølse, hjemmelaget skinke, og griselabber.  
Vi fråtset, og levde vel litt i den gamle nødvendighet – best å ha litt fett på bena før vinterkulda kom.  
Nå er vi jo livredde fett.  Vi skal passe inn i Slimfit-jakka, og rase rundt i skiløypene i stor fart.

Apropos det, så er det ikke bare bare å ta seg ut i skiløypa.
Skiene har ikke lenger klosser i spennet gjennom sommeren, men det skal rilles grovt, det skal mettes, det skal fluoriseres, og…
Så vi må inn på “Skistar Trysil være og føreforhold” på Skistar.com.  
Der finner vi grunnlag for kledning for dagen, skismurning og struktur.
Så må vi innom skisporet.no for å se hva som er kjørt opp, for dagens skiutstyr tillater ikke dårlig preparerte spor.
…og for meg, som tenkte gå til Slettås i dag, bør jeg vel innom ulvisporet.no for å se om det er trygt nok å gå der.
Miljøvernministeren slipper dette – der han sitter på sin hytte i et land som har iverksatt jakt på gråbeinen.

I løpet av året har jeg sett gode twist komme og forsvinne, og likeens er det med mennesker.
De som kommer, er vel alltid i utgangspunktet gode, men av de som forsvinner er det både og.
For mitt vedkommende, er det en som forlot oss, som dukker opp igjen mye….og det er Jack.
Gråhunden Jack.  Jackegubben.  Gubbelubben.  
Eller rett og slett hunden som fikk meg til å gjenoppleve stunder på Skulstad på Matrand,
– når Sovjet spilte Ishockey-VM eller OL.  
For innimellom – særlig på eldre dager – når jeg så denne, min kanskje beste venn, gjøre så godt han kunne i å finne elgen, bli sliten, og jeg spurte:
“Trett Jack” så kom jeg alltid til å tenke på n’Asbjørn som heiet på Vladislav Tretjak og de andre, og det var nesten som om Asbjørn levde hver gang, sekundet etter jeg hadde spurt Jack.  
Jeg ble aldri interessert i hockey, men bak denne grå ble jeg alltid minnet på Tretjak.  
Rart hvordan slike ting er.
Jeg savner ham hver dag.  
Men litt er gjort opp ved at jeg sendte ham på hans siste reise, via et kort og et frimerke med ham på.
Til venner på jaktlaget….så han reiste landet rundt for siste gang. 
Nå skal jeg spørre venner om de kan ta med kortet hans og sende det hjem fra andre verdensdeler.


Da har han fått se verden, og fått oppleve de beste stunder, og hatt et godt liv, og en god død.  
Kan vi mennesker forvente såpass da vi dør mon tro?

Men jeg kan jo ikke unngå å se litt bakover, til en morgen jeg så Dronning Elizabeth se på gamle filmer og bilder med sin sønn.
De ble litt vanlige mennesker de også av det programmet.  Eller da jeg så Kronprinsesse Märtha bli oppvartet av selveste Delano.  
Ja han Roosevelt’n.
For ikke å snakke om da jeg så oppsitterne i Jotka, og hører fruen si:
“Man må leve regnværsdagene også” (Lisa Romsdal Kristensen) 
– tygg litt på den.  Ikke minst neste helg da vi skal få minus 19 grader.

Men her om kvelden satt jeg og så på “Monsen på Villspor”.
Hadde jo sett sesong 1, hvor konseptet var å fly en skjegget mann ut med helikopter,
fortelle oss seere at han ikke vet en gang hvilken landsdel han er i, og så filme ham mens han finner hjem.
Hvem hadde ikke klart å finne koia, hvis Anne Rimmen ventet der sier nå jeg.
Men du vet som skeptiker så er jeg ikke så imponert.
Du vet jo hvor du setter deg inn i heliopteret, og du har en formening om retning og distanse da du lander.
Så det kan jo ikke være så vanskelig.
Her i Trysil for eksempel, så er det jo slik at hvis du løfter fra Radisson, og uansett tid eller retning, så er det jo lett å vite hvor du lander.
Går ting sakte, så er du Ljørdalen.
Er der mange religioner, så er du på Østby.
Sitter det en ulv og venter så er du på Tørberget.
Er det flere flokker så er du mellom Jordet og Slettås.
Omgås folk så er du i Jordet.
Lukter det heimbrent så er du garantert i en helt annen dal.

Men tilbake til denne sesong 2 av Monsen på Villspor 
– der hadde de virkelig slått til med å legge inn en del andre momenter, og jeg ble rett og slett skremt.
Der ble han satt ut i et vinterfrosset sump-lignende strøk sammen med en gjeng andre,
og skulle ta seg til ei koie som het Fort Kiowa.  Jeg så ikke Anne, men….
På vegen dit hadde han ikke kart, men ble angrepet av indianere og bjørn,
forlatt og lurt, men tok seg frem til slutt.   Da først oppdaget jeg at dette ikke var Monsen, men rett og slett Leonardo da Vinci.
Amerikanerne hadde altså laget sin egen versjon av reality-serien til Monsen.
Utrolig godt gjort av DiCaprio i alle fall.
The Revenant het reality-programmet på amerikansk.

I går satt min svoger og ventet på at 818 millioner skulle tikke inn på kontoen sin.
Ja du tror kanskje dette er årsrenten på formuen hans – ja jeg vet ikke om det er det,
men han sa det var Eurojackpot.
Jeg vinner aldri noe jeg.
Jo det hender jeg får en SMS hvor det stpr “du har vunnet 50 kroner”
En gang fikk jeg faktisk melding om vinst på 5 kroner også.  
Hadde tippet på slikt lag vet du….  
Men jeg leste her om dagen om “Mann fant naken ukjent kvinne i senga si
Herregud tenker jeg – har han ikke vært på after-ski i Trysilfjellet noen gang.
Tenk om lokal-avisa skulle skrive om hver gang en turist, eller trysling våkner opp med naken ukjent kvinne.
Ja har ikke skjedd meg noen gang altså – som sagt har jeg ikke vinnerlykke jeg!

Men det minner meg om noe jeg så i høst.
Jeg løp innover basseng-vegen i Jordet.
Innerst – på venda – sto det en bil og gynget rytmisk.
Innenfra hørtes lyder som minnet meg om Johaug de siste metrene opp Alpe Cermis i Tour deSki,
rett før jubelskriket hennes liksom.
Ja det var liksom ikke å lure noe på hva som foregikk i baksetet på bilen,
men det var ikke det jeg skulle frem til.
Det morsomme var at på bakruta satt det en klistrelapp hvor det sto:
“Vi befolker bygdene – Stem Senterpartiet”
Virket i alle fall som at ei ny stemme var på veg,
og at de holder hva de lover!

Men en skal ikke ta alt bokstavelig,
og jeg har kanskje nevnt det før,
men Trine og jeg gikk på ei skikkelig blemme en gang selv vi.
Det var på den tiden vi følte vi var ganske flinke til å danse Swing.
Ja vi syntes det var moro også.
Kanskje var det mer moro for oss å danse, enn å se oss, 
men det er følelsen en selv har som er viktig.
Så var vi på tur i Tyskland, og i ei bakgate i Berlin fant vi
– ja det vi trodde var det da – paradiset.
Et skikkelig sted for å danse swing.
“Swingers Club Deutschland” sto det på et lite skilt.
Så vi gikk da inn for å swinge oss litt vi da,
men det virket som et dårlig ventilert sted,
for ingen orket å ha på seg klær der. 
….og det var en del runder vi ikke hadde lært på swingkurs på Østby i alle fall….

Med det ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år.

Nils-Christer får ta årets siste tone….Wicked Game

PS  Må være han Vidar H som har ødelagt Tour de Ski ved å sende det på TV2……huff å huff.

“Der kjem en liten ein.  Italienaren….”  Bae formidler jo sjakk med større pes enn dette jo….
 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg