TJUEFJERDE DESEMBER

Tjuefjerde desember og jeg tenner på det siste adventslyset.
Det merkelige er at mens Trines adventslys får en slags tripp-trapp størrelse seg i mellom,
blir mine liksom like lange da jeg nå tenner på det siste,   Kan det være forskjell på å tenne nytt hver søndag kontra hver dag de siste fire?

Det brenner jo så mye i jula – det gjorde det kanskje før også.  Da brant de jo hjemme omtrent alle.

Nå er det mer fordi at folk i alle aldre, alle tilstander etc,  flyr rundt med en lighter og tenner på alt som er.
…og det er jeg som betaler – i form av høyere og høyere forsikring.
Det blåser en høyre-vind sa forresten forsikringsagent fra IF i 2013.

En ting er sikkert – resten av jula skal jeg nøye meg med å tenne på Trine.
En brannmann sa til meg en gang, at det kun var en gang han hadde vært på en brann,
hvor årsaken dreide seg om seksuell tenning.
Jeg ble litt forundret, men jeg har jo hørt om politimenn som rykker ut fordi mannen er død, 
etter å ha slått hode i senga, da han har bundet fast kjerringa på senga, og selv leker Supermann, fra kommoden, men brann?

“Jo”
sa han,
“det dreide seg om ei halvsenil enke på 86, som hadde fått batterilader fra sitt barnebarn.
Glad og fornøyd hadde hun tatt batteriene ut av sin dildo og satt på lading.
Det var jo selvfølgelig vanlige batterier som ikke kunne lades, og hele driten smeltet og tok fyr.
Men det gikk nå bra til slutt, og det ble stort sett bare soverommet som måtte få et strøk maling, og litt røykskader ellers i huset.
…og dama smilte bredt til oss, da hun fortalte at
“det har nok gått hetere for seg på dette rommet gjennom tidene….”
Men dama fikk dekket lader, batterier og dildo på forsikringa, og skrøt fælt av at hun i alle fall på sine gamle dager fått oppleve å se slangen til en brannmann på soverommet sitt!”

Så vær forsiktig med hva dere kjøper.
Dere vet ikke hva det kan brukes til i stille stunder.  På en måte har jeg dermed betalt for sex – for noen annen!  Beklager det!

Litt ironisk er det at for 110 år siden – 24.12.1906 ble verdens første radioprogram kringkastet.
Det inneholdt en diktopplesing, et fiolinstykke og en tale.
…og fra nytt år slukkes FM-nettet i Norge.
Da kommer vi til å fyke rundt i biler uten kontakt med omverden.
og vil ikke kunne benytte radio-nettet til viktige beskjeder, som f eks når det var en bil i feil kjøreretning på E6.
Da gikk politiet ut med dette på radioen.
“Kjør forsiktig på E6 ved Minnesund, det kommer en bil i feil kjøreretning”
Det gikk ikke lenge før radiostasjonen fikk ytterligere en telefon i anledning saken, og vedkommende sa:
“Dere meldte om en bil i feil kjøreretning på E6.
Jeg kan bare si dere at jeg kjører der nå, og det er flere hundre!”

I dag er det siste gang min alternative julekalender kommer ut.
En ting kan en si om min blogg – den er miljøvennlig.
Ikke et papir, ikke et fjon av bly, eller blekk, har blitt spilt i forming av denne svada.
Jeg vil også meddele at jeg har lest samtlige julehilsninger på Facebook, men at jeg så tidlig at det ville bli umulig å trykke “liker” på alle og skrive under dem i tillegg.  Men vit at jeg har lest dem, satt pris på dem, dog ikke helt med samme tidsevige lykke som et postkort gir men…
… og for meg personlig var det største kortet av dem alle, kortet “Jacks siste reise”.
Et kort med bilde av Jack, frimerke med hans portrett, og sendt via Posten for til slutt å havne i postkasser forskjellige steder, og ikke minst i min egen.
Spiriten hans vil alltid leve i meg.  Legenden i mitt hjerte.

Så får spriten hass far ha meg unnskyldt.

Men jeg får vel litt innom det egentlige budskapet for dagen også:

Det hendte i de dager at det gikk ut et bud fra Statsråd Sanner om at alle kommuner skulle slås sammen til et rike,
og alle mennesker skulle flyttes til bynære strøk.

Josef pakket det han hadde i den lille grenda Slettås, vekket sin gravide hustru Maria, som for øvrig hadde vært på konferanse i byen ni måneder før.

De trasket ut i den kalde vinternatt, mens ulvene hylet rundt dem.  Bil hadde de, men bensin hadde blitt så dyrt, diesel forbudt, og EL bilen tok ikke lading lenger.  Arbeidsløse som de var, så var det bare å gå, mens noen i den store byen Innbygda startet opp sin Tesla modell X-ramp.
De føyset ulvene på trappa unna med en sopelime, og så var de i gang.

De gikk forbi bompengestasjonene i Tørberget og Elverum, før de kom til det høye gjerde ved ulvesonas ende, hvor alle måtte sjekkes for bendelorm og andre genetisk viktige individer som fremavles.  De slapp gjennom, og fromme og jomfruelige, møtte de byporten der det sto en statsråd med stort gyllent kors og tok i mot dem.  
“I hev ikkje plass til alle”
“Kan dokker norsk?”

​Hun fortalte videre, at hvis de sto på hennes liste, så vanket det gull, myrra og røkelse, og gratis naken-spa på Radisson Blu.
“Å der er det deilig”
utbrøt Maria og bet seg selv i leppen, da hun kom på at nettopp der hadde hun vært sammen med sjefens høyre hånd for ni måneder siden.
Etter å ha hilst på salige St. Helgensen, ble de gitt beskjed om at der ikke lenger var plass til dem, og de måtte nøye seg med en krybbe på et Thon-hotell.
Der fødte hun en snekker, og de tre vise menn åpenbarte seg i skikkelsene til Vedum, Gundersen, og Svingen.
De svøpte den lille i et nyberedt skinn, og ga ham gaver.
…og snipp snapp snute var noen ute…

Dagen i dag har vært flott.  Våknet til noen få minusgrader.  Sola steg opp over Engersjøen, eller kanskje det var over Skagsvola,
eller sto Jota’n oppå der med elgrifla, så det var den det “skein” i.  Selv om de stjal masse gaver i fra meg i går, så er dette trivelige folk å spise frokost med, før vi går til låven på Strandsjø og møter julenissene fra Marikroken.  Der opplevde jeg min største fornærmelse noen gang i form av en gave fra høyre-nissen.  Noe så “gæli”, tross ny frakk i gave fra Trine.
Så vendte vi nasan hemmat – som en solung sang en gang, for vi skal hjem til jul, som en forfatter skrev.
Jeg tok en skitur, og Trine tilberedte verdens beste julemiddag.  Ungene sitter nå spente og får tiden til å gå med å se på Trolljegerne, mens jeg har funnet min barndoms jul via “Kalle Anka önskar god jul” – noe må bare være på svensk.

God jul og takk for følget til alle tre som delvis leste min blogg gjennom adventstiden
og med det toner jeg dere inn i julehøytiden med melodien som ble urfremført 25. des 1818
men er også oppgitt å være komponert ferdig dagen før, altså på dagens dato
Værsegod her er Stille nacht

GOD JUUUUUUUL
 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg