TJUENDE DESEMBER

Tjuende desember, og jeg sitter her og ser på nyhetene, og leser at lastebilen ble brukt til å drepe 12 mennesker og 48 skadde.
En flyktning som ankom Tyskland i februar i år mistenkes for å være sjåføren….Et julemarked!
Et sted for glede og førjulstid.  Vi kan jo ikke godta at det er slik.

Mine tanker fyker bakover i tid.  Til ei tid da vi IKKE diskuterte om det skulle feires jul eller ei.
Til ei tid da vi IKKE var redd for å vise frem vårt flagg.  
Til ei tid da vi IKKE instruerte unger om å ikke tro på julenissen, men hvor vi syntes det var litt moro å få dem til å tro litt….
Hvor det var greit å treffes i kirken før vi begynte på julemåltidet.
Hvor besøksvenn ikke var nødvendig, fordi min mor ba de enslige hjem på julekvelden som det naturligste i verden.
Hvor Pippis pappa var “nägerkung” og kjeltringer faktisk hadde en form for heder.
Ole Høiland var en slik person….sies det.

Født 1797 i Bjelland og død 20.12.1848.   Han var Norges svar på Robin Hood – en som stjal fra de rike og ga til de fattige.
Denne tankegang skjønner vi ikke lenger, for nå skal det stort sett stjeles fra de fattige og gis til de rike.
…og i ytterste konsekvens er det ikke lenger slik at alle skal sikres samme behandling for sjukdom.
I går sto fylkesordføreren i Anne Gine Hestetun frem og sier at hun må betale for kreftbehandlingen selv.
Over nyttår økes bensinavgiftene, noe som rammer hardest i bygde-Norge, og man skal innføre 40 års maks-straff,
og tillate at Politiet kan tvinge, med makt, siktede til å åpne sin telefon.
Jeg er ikke imot at man kan oppklare forbrytelser, og straffe hardt, men jeg ser en tendens til at vi nærmer oss en type overvåking og skremming, som vi ikke finner normalt i demokratier.  Vi skal tenke oss om.  Dette er ikke politisk farget, men viser bare at vi ikke stilletiende kan gå rundt og godta alt.
Vi må si fra – bruke vår stemme også i mellom valg.  Innen alle partier.

I dag har Uri Geller jubileum.  Han fyller 70 år.
Mannen som slet med å spise mat med skjeer….
og som ingen ville be på middag, for det ble så dyrt med bestikket.

Bestikk trenger vi kanskje ikke i Trysil lenger, for i dag tok demokratiet slutt her oppi.
Er vi heldige, får vi såvidt råd neste år til å kjøre til og fra butikken for å kjøpe oss graut.
Ja graut – noe annet vil vi ikke ha tilgang på lenger når husdyr er utryddet, og vi ikke kan høste trygt fra skogen lenger.
Barkebrød fremheves som det verste og det eneste en hadde under krigen.
I Trysil vil vi ikke lenger tørre å gå ut etter bark å lage barkebrød av.
…og skulle vi nå felle det eneste gjenlevende dyret i skogen, ja da vanker det 40 års fengsel.
Det er først nå en skjønner at noen kunne bli kannibaler.

Jeg tror ikke Vidar blir erklært til noen Helgen i Trysil, selv om navnet er tett innpå.

Når jeg tenker på Vidar og tryslingen, så dukker det opp en historie om to andre som ikke var helt enige på en fest.
Det ble selvfølgelig til “sløssing” utpå parkeringsplassen.
Folk stimlet rundt, og det var heiarop til noen og ikke andre.
Til slutt får den ene et skikkelig spark i balla.
“Å fy det så vondt ut” roper den ene kvinnen ut i forsamlingen.
Slapp av sa tryslingen
“De har vernesko begge to”

Jeg beklager at tørbergsingene ikke ble hørt.
Jeg beklager at slettåsingene for lenge siden ble erklært redd og tullete.
Jeg beklager all lidelse som kommer for dyrene i skogen.
Jeg beklager at jeg heller ikke får gjort noe.

May the Force be with you

Nå har jeg kjøpt nye adventslys – fire stk, for i morgen er det fire dager igjen til jul,
og jeg skal tenne ett hver dag.
Så får Trine mene hva hun vil om den saken.
 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg