TJUVJEGEREN I SUNDHOLLA DEL III – FEIDEN


Da han kom frem til koia var det mørkt.
Han hadde gjort så godt han kunne med å skjule sine spor,
og forvisse seg om at det ikke dryppet blod fra byttet.

Mørning ble det ikke snakk om.  Dyret var lite,
og han anså det som mer farlig å la det henge for å bli litt mørt,
enn å spise det slik det var, og nyte næringa.

Han tok dyret fra aksla og hengte det inn i boden.
Fortsatt regnet han det som lite sannsynlg at lensmannen ville komme igjen,
og antagelig hadde lensmannen nok problemer selv.

Dagen etter banket det intenst på hos lensmannen.
“Hvorfor i helvete kommer de hit” tenkte han for seg selv,
og mente de kunne oppsøke han på kontoret i arbeidstida.
Men slik var det nå her på bygda…
var du lensmann, så var du lensmann, samme hvor de traff deg.

“Det har blitt stjålet en killing fra meg i natt” sa bonden.
Lensmannen sto i slåbrokken sin, og betraktet denne digre mann,
på nesten to meter, i ført vadmelsbukser og slagstøvler og ei brun skinnjakke.
Han ruvet der han sto, og lensmannen så at denne karen var sint.

“Stjålet en killing?  Er du sikker?”
“Ja er ikke i tvil.  Jeg hadde tjueen i går, og nå er det bare nitten der”
“Ja men det blir jo to” bemerket lensmannen
“Samme faan det”, skrek bonden “jeg sa jo det var stjålet killinger”

“Gå heim og ta deg en kaffekopp” sa lensmannen, ” så kommer jeg etter”

Motvillig fant bonden at det var greit,
og ruslet nedover veien igjen.

Lensmannen hadde så vidt begynt å få på seg broka da det hamret på døra igjen.
“Men det var da som svarte” mumlet han,
og skyndte seg på med buksa og gikk ned og åpent døra igjen.

Utenfor sto sveiseren (fjøsrøkter) hans med lua i handa.
Henda tvinnet lua rundt og rundt der han sto nervøs og stirret ned i trappa
da lensmannen åpnet.

“Hva vil du nå da” sa lensmannen

“Eh…ja….du skjønner….”
“ja men så syng ut hva du vil da”
“jo det er så at…eh…”
Jo det henger en elgkalv og en killing på låven din” sa sveiseren.

Lensmannen klødde seg i hue, og ble stående som et spørsmålstegn
“hva i helvete skal nå dette bety” sa han i det han slengte att døra foran nesa på sveiseren og gikk inn igjen.

Han satte seg ved kjøkkenbordet.
Bonden var ikke akkurat på godfot med lensmannen fra før.
Søstera og svogerens gård hadde gått på tvangsauksjon,
og lensmannen kjøpte skogen for en slikk og ingenting.
Så det var litt vondt blod i mellom dem fra før kan en si.
Så det å forsøke å si at han ikke hadde noe med dette å gjøre, 
var ikke sikkert ble tatt som god forklaring.
Han hadde jo ikke akkurat folket på sin side heller,
så hva i helvete skulle han gjøre.
“Han var jo for faan uskyldig”

Han ruslet ned på lensmannskontoret.
Låste seg inn, og litt etter kom lensmannsdrengene.
Han forklarte problemet for dem.

“Ja åssen kan vi få gjort noe for deg da? “spurte de.

“Vet ikke” sa lensmannen, men de skrottene må bort uten at noen ser det.
“Ja vi kan da heller ikke frakte dem bort” 
“Nei jeg vet” fortsatte lensmannen, og man kunne spore en håpløshet i stemmen hans.
“Hva med å få hjelp fra tjuvjegeren?” spurte den ene lakeien.
“Men i helvete hva er det du foreslår” skrek lensmannen,
før han med ett, skjønte at det kunne faktisk være en god løsning.
“Hva om vi spør tjuvjegeren om hjelp?” sa han ut i lufta,
og lakeiene nikket med hodet, og visste fra før,
at det alltid var lurt å la lensmannen føle han hadde funnet på det selv.

Litt ut på dagen, satt tjuvjegeren fornøyd ved vinduet sitt.
Han var god og mett i magen.  Kaffen var varm, og selv om det var gammel grut,
så smakte det godt lell.  Han var ikke bedre vant.
“men i alle dager?”
“men faan”
“i jøssi namn å skar døm her no?”

Han ble med ett litt “illsvin” og lurte på hva han skulle gjøre med kjøttet i boden,
men rakk ikke tenke ferdig før de to lakeiene ramlet inn gjennom døra hans.

“Hva vil dere?” spurte han strengt og visste at det var litt “von” i å virke kraftig i stemma.
“Jo vi trenger din hjelp” sa de nærmest i kort.
“en om gangen takk, hva var det dere sa?”
“Vi trenger din hjelp”.

Han smilte tilfreds.  Lensmannen trengte hans hjelp.
Noe nærmere lykke og paradis hadde han aldri vært.
“Hva er det dere trenger hjelp med?”
“Jo du skjønner at der blitt borte noen killinger fra bonden i bygda,
og nå henger det en elgkalv og en killing på låven hos lensmannen”.
“Hva vil dere jeg skal gjøre med det da?”
“Fjerne dem så ingen finner dem”

Han ble hvit i ansiktet av anmodningen.
Fjerne skrotter fra lensmannens låve…
Ja hva kunne han få da mon tro, og før han fikk stilt spørsmålet,
så sa den ene lakeien:
“Lensmannen sa du kunne beholde kjøttet som takk”
“…og la meg være i fred i tillegg takk” fortsatte koiegubben.
“Ja det er nok greit nok” sa lakeien.
“Ok jeg skal hjelpe dere”.

“la låven stå ubevoktet og uten noe som helst lys,
og la sveiseren få dra til budeia på Ørsjøsætra i kveld,
så kanskje problemet er borte i morgen tidlig”.
“Men da lytt det henge en skriftlig lapp på skrottene hvor det står
Takk for all hjelp, signert lensmannen
Henger ikke lappen der, så står det mange og ser på ei åpen låvedør med tjuvslakt under taket”
sa koiegubben, og de to lakeiene nikket og sa at det ville gå i orden.

Da mørket var som svartest, snek han seg ned i bygda.
Han la seg på en høyde og undersøkte omgivelsene nøye,
Han så ingen bevegelser.
Akkurat som kvelden før, fant han en lett veg inn på låven.
Der hang det to skrotter – en kalv og en killing.
Men noen lapp fant han ikke, og han skjønte at lensmannen kanskje hadde annen plan på gang.
Han tok kjøttet over aksla og forsvant ut igjen like lett og stille som han ankom.
Borte ved skogkanten gjemte han kjøttet,
og strøk inn til bygda igjen.

Han oppsøkte en kamerat av seg,
og sa at han skulle få et biffstykke, hvis han fikk låne guttungen i huset litt.
Guttungen på elleve sto opp og kledde seg,
og ble med koiegubben til bygda,
mens kameraten gikk inn og la biffen i matkjelleren.

“Du skal snike deg ned til lensmannen” sa koiegubben til guttungen,
“og så skal du gi han denne”
og strakte frem ei pakke.
“Husk å bråke litt da du er på veg opp mot trappa”
Gutten nikket, tok pakken, og strøk nedover.

Koiegubben gikk tilbake til høyden og fikk seg overblikk.
Han lå der helt stille og så så vidt siluetten av gutten på veg mot lensmannens dør.
Plutselig hørte han gutten sparket borti et blikkspann,
og der kom det på lys, og lensmannen og to lakeier hov seg over gutten.
“Hva gjør du her?” skrek lensmannen til ham.
“Jeg skal levere denne” svarte gutten
og strakte frem pakka, som lensmannen tok imot,
og i det samme la gutten avsted nedover vegen
Lensmannen pakket opp og inne der lå det en slags sløyfe,
ja lignet litt på en bit fra en gravkrans.  Ja to biter faktisk
Han snudde den med teksten mot seg selv, Og der sto det
takk for alt” og på den andre sto det “en siste hilsen

og litt surmumlende gikk han inn igjen,
og skjønte at han var nødt til å holde sin del av avtalen.
På høyden lå koiegubben og likte godt at lensmannens felle feilet,
og tenkte på ordtaket “den som graver en grav for andre…”

På veg oppover mot Sundholla,
gikk en koiegubbe og plystret,
sola begynte å stå opp over grantoppene.
På aksla hadde han nok kjøtt til langt utpå høsten…..

…og mens han gikk der, tenkte han at all jobben i går kveld,
da han hang tjuvslaktet på lensmannens låve,
hadde vært verdt det….

#jakt #låve #lensmann #guttonge #bonde #tvangsauksjon #sundholla #Ørsjøsætra #hilsen #grav

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg