ANDRE PÅSKEDAG….

 

…andre påskedag.  Mange pakker denne dagen.  For egen del så består pakkingen av å ta seg ut i bilen, gjennom gråvær og løyende vind.

I går haglet det på med overskrifter som “1.5 mil kø før Elverum”  “Det tok fire timer å ta buss mellom Trysil og Elverum”…

..og jeg tenker at det måtte da bli veldig fullt i Elverum Kirke i går, hvis alle dro på grunn av innholdet i påskedagen!  

For egen del, husker jeg best preken fra eget hjem…nemlig skjennepreken.  Ikke fordi jeg var så umulig da jeg var ung, men fordi min mor alltid hørtes sint ut….litt slik svigermor kan høres ut også.

For mange år siden var faktisk min mor sint.  Sint på han far.  Han far som stort sett luntet rolig som en elgokse, og lot som han ikke hørte, mens han gjorde akkurat som han fikk beskjed om.   Å være sint er krevende og da du ikke får ønsket reaksjon er det enda verre.  Så også denne gang jeg skal fortelle om.

Hun sa fra om noe hun ikke var fornøyd med i vaskinga, og han sier “mmm” og fortsetter som før.   Noe som ikke akkurat førte til at min mor ble mindre sint, hvorpå hun utbryter:  

“Hører du itte at je er sint?”

…og far svarer: “nei!”

..og hun som en furie sier: “Du må da full jaggu høre jeg er sint?”

“Nei”

Har du vøri gift me mæ i åver trædve år å itte hører at je er sint nå?”

“Trudde dætta var golåta di je!” Kom det fra’n far.  ….og jeg husker at for første gang ble a mor litt satt ut.

..men i dag høres ingen prekener, nesten ingen biler på vegen.  Vinden suser fortsatt.  I hytta har rungende stemmer fra Lundske gener også stilnet til ro, og mens de andre sover kan jeg mimre.

..ikke minst tilbake til det som opptar meg litt om dagen.  Det å dø.  Ikke fordi jeg står for tur, men fordi jeg har noen ønsker som skal være kjent nok når dagen kommer, og mannen med ljåen ikke er Arne L på nabogarden, eller Trysilmesteren Sigmund S.  Men han med kappen.  Han som ikke er ute etter gresset.  Egentlig skjønner jeg ikke helt hvorfor han skal ha med seg ljå….men i følge historien skal det illustrere at døden høster liv og sjel.  Da den dag kommer så værsegod.

Det som imidlertidig opptar meg er at det skal være så dyrt å dø.  ….og dyrt å bli evig husket.  Noe som ikke betyr en døyt for meg.   Sjela mi har jeg ingen formening om, men jeg håper den er porsjonert ut til unga mine.  Kroppslige deler kan brukes til donasjon.  Resten kan kremeres.  Det kirkelige tas hvis det er gebyrfritt, og så kan jeg enten stå i ei urne på nattbordet hennes Trine og smygkikke litt, eller spres utover.   ….og det er først nå jeg kommer inn på mimring fra påsken, for når jeg driver og forteller om død på sparebluss og foreslår spredning av aske fra en drone 120 meter over bakken, kommer plutselig min svoger med forslag til sang og setter i med Lasse Stefanz låta:  “Du försvann som en vind…” 

..og alle lo…og jeg skjønte at mine tanker og ønsker er ivaretatt.  Det blir nok billig.

Men mht donasjon av kroppslige deler så kom jeg på en historie om en viral del.

Det var slik at en eidskoging hadde daua på Oslo universitetssykehus.  Der hadde de aldri vært borti en eidskoging før og da de undersøkte ham fant de det vi alle andre vet, at et organ var spesielt stort.  (De hadde jo stort sett vært borti menn fra Oslo vestkant)…og at han hadde dødd med ereksjon.   Eidskoginger går altså ned med flagget til topps!

Selv om størrelse på dette organ sies å ikke ha betydning så fant man allikevel at man ville sikre dette eksemplar.

For å ivareta den slik den fremsto i velmaktsdagene for et eventuelt publikum, fant de at de ville tre en stor spiralfjær i den, og så la de den på sprit….ikke helt ukjent for en eidskoging det heller.  Sprit altså.

Ja så ble dette glasset stående på et lager der på universitetsskuehuset i flere år…inntil de hadde ansatt ei ny vaskedame.   Hun var litt mer nysgjerrig enn de fleste og fant selvsagt glasset med organet på.  Hun klarte ikke dy seg fra å ta glasset i si hand, og da hun skulle sette det på plass, gled det ut av hendene hennes, og falt i gulvet.   Glasset røk jo, og organet spratt ut, og ved hjelp av fjæra spratt den opp og ned og att og fram, mens vaskedama spratt etter og skrek: “Her er jeg.  Her er jeg!”

Ha en god pakkedag og god fortsetning geistlig, og slik turistmessig får en si “takk for en fin påske” uansett vær.

#Engerdal #trysil #påske #Lillerøåsen #Gammelsætra #Røsætra #Hyllsjøen #Ski #Langrenn #tur #humor #anorakk #nikkers #Eidskog #organ #begravelse #kremering

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg