TJUVJEGEREN I SUNDHOLLA

Nils-Einar Stenmyren

Han var en jævel til å slåss.  
Fattig på gods og gull, og det ble sagt at når han reiste rundt omkring,
så hadde han intet med seg, ei heller utseende.

At han var stygg var de flere om å mene.  
Far hass sa at han var så stygg at mor hass spydde da ho fikk han på  bringa etter fødselen.  
Ryktet sa også at han hadde slått i hjel en på fløting i Sverige.  

Han hadde vært borti mye, men vært flink til å holde seg unna arbeid.  
Det ble riktignok aldri påstått at han stjal noe, bortsett fra kvinners hjerter og dyd da.  
Merkelig det der – like fullt hvor stygg han var, så hadde han draget på damene.  
Den egenskapen hadde heller ikke gjort ham noe mer populær i lokalsamfunnet.  
Det var ikke få garder der han hadde nydt sengevarmen fra både mora og dattera.  
Det gikk sågar rykte om at både en storbonde og ei bessmor hadde vært fornøyde en morra han forlot garden.

Men nå var han midt i femtiåra og bodde i ei koie i Sundholla, som er det vi i dag kjenner som sundlia i Trysil.
Året er 1938 og det er nød over alt.

Han våknet opp og kjente at det blanke drikke fra i går kveld, var sterkere enn han trodde.  
Det verket i hodet og da han vred seg rundt, ville hjernen bli att.  Da kroppen la seg til ro, da kom hjernen etter,
med roterende blad mot innsiden av hjernebarken.  I hvert fall kjentes det slik.
Livet gjentok seg selv hver eneste dag som en slags groundhound Day
og livet føltes like uendelig som en  Turritopsis dohrnii sitt.  
Ja han var belest og fascinert av mye ikke minst sistnevnte manet.  
Eneste på jord som i teorien har evig liv bortsett fra å bli tatt av predatorer. 

I magen romlet det av sult og druknede sorger.

Han visste hva han måtte gjøre.  
Han hadde gjort det før.
Hentet inn mat fra naturens spiskammers.
Men det var problematisk, for smalt det et skudd i skogen,
så vær du sikker på at lensmannen banket på hans dør først.

Derfor hadde han blitt forsiktig.
Krager’n lå under en sten i skogen,
Patronene i kaliber 6,5 lå et godt stykke unna, slik at de liksom ikke hørte sammen.
Han var også påpasselig med at han hadde ei børse som han mente smalt
litt stillere enn de andre….  Just in case.

Nå var det på tide å ta denne turen ut i marka og få tak i noe kjøtt.
Helst en elg så klart, men av erfaring, visste han at det var lettere med et rådyr.
Rådyret trengte ikke noe særlig mørning – i alle fall ikke til hans bruk,
og i tillegg var det lettere å henge uten at det vakte oppsikt.
En diger elgokse var noe annet.
Ikke minst mht å få det ut av skogen.

Du vet vel det, at når skuddet har falt,
er det viktig å bli fort borte att?
Det er ikke lett med opp til trehundre kilo elg….

Men nå skulle han først legge et par kubber til i ovnen,
ta seg en skikkelig dram og legge seg.
I morgen tidlig måtte han være uthvilt for å skaffe seg mat.

#tjuvjeger #Sundholla #Tjuvjeger #jakt #elg #rådyr #sundet 
 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg