LITT REKLAME FOR KITTILIRENNET 13. mars 2016


Utsikt så langt du kan sjå

I dag vil jeg reklamere litt for Kittilirennet, med å gjengi mine intrykk fra fjorårets løp (trimklassen for min del)

Kittilirennet – eneste tredelte løp i Norge:
Fellesstart i Flendalen,
deretter Super-G fra Bittermarka,
før jaktstart fra Rømoen.

Jeg har vært med her tre ganger nå, og alle tre gangene har det vært som i dag.
Minus 10 på morgenen, strålende sol, og løyper som er kjørt i løpet av natta.

Som alle andre ganger man skal gå et renn, så våkner man på Midtun.
I dag skal mellomste bukken Bekkevold gå aktivt og da er det ikke rarer forvirringen i det Midtunske hjem.
Da hersker en stilhet av undertrykt nervøsitet, og en jevn trafikk av medium og post-gamle menn som løper mellom matbord og smørebod. Jeg er pålagt trimklassen av Trine Stenmyren og tar livet med ro.
Jeg har glider fra Trysil-Knut rennet og rester fra klisteret i går.
Jeg vet hva jeg vil ha under og vet at det betyr ingenting om jeg bommer på smøringen.
Når en har kjørt utforkjøringene i Kittilirennet en gang, er man ikke lenger redd for dårlig glid, man håper på det.

Løpet har egen buss som tar deg fra Engerneset og til Vidsyn i Flendalen.
Jeg vet ikke hvorfor det heter Vidsyn egentlig, for du må gå noen kilometer egentlig for å få vidt utsyn.
Jeg gruer meg litt…til om det er noe styresnø.
På bussen treffer jeg en unggutt – Brage tror jeg han heter – vi har noe felles:
Vi liker nok begge Northug. “Men Northug-bøff har du ikke” sier han triumferende til meg for liksom å ta brodden av at jeg hadde Northug-dress. H
an var dog ikke like glad i Sundby som skiløper skjønte jeg.
På bussen får vi siste nytt om jaktterreng, om jaktfeltene i Flendalen og rettsaken i Elverum.
Det trenger jeg neppe skrive noe om, for regner med at Økokrim hadde overvåkning på bussen,
og at det derfor kommer i Østlendingen som en lekkasje.

Jeg krysser vegen og kommer til der eliten senere skal starte og ser spor vakrere enn noe jeg har sett noen gang.
De er til de grader så fine, at man burde bedt Thomas Wassberg og hele løypekomiteen i Falun tatt seg en tur.
Slik skal det gjøres.

Jeg husker strømlinna og motbakkene der, men de virket da kortere i år?
Men jeg er på rett spor, og når snart viddene.
Der glitrer snøstjernene i kapp med gulltenna hos de jeg passerer. 
Jeg ankommer Høgland – der satt ikke bussen fast i år.
Jeg kjenner på gliden ned fra gården, og det er von om at jeg har dårlig nok glid til å overleve.
Jeg ser ingen bak meg og ingen foran meg.

Men i bakkene i skogen på andre siden av jordet tar jeg igjen en gjeng og gleden er stor da jeg atter en gang passerer Rendøln.
Jeg hilser kjapt på ham og han smiler sitt vennlige smil og fortsetter i sitt eget tempo – i lag med sine barnebarn.
Jeg sier til ham: “det er så fint i dag at en egentlig ikke skulle blitt ferdig med turen!”
I det samme jeg har sagt det kjenner jeg etter i lomma og i det jeg kjenner konturene av en nitro-spray, vet jeg at jeg nok vil klare det.
Med det samme er det kanskje greit å nevne at det er en nitro-spray jeg har i lomma….

I tillegg hadde utsagnet en bismak ved at Julius Cæsar denne dag i året 44 f. Kristus.
Har tenkt mye på det der – lurer på om den gangen skrev:
“I dag er det 15. mars 44 år før Kristus?”
Eller om de noen gang tenkte på at deres store leder (han var visstnok aldri keiser) gikk glipp av Kittilirennet.
Kanskje hadde han aldri blitt drept hvis han hadde tatt turen til Flendalen denne skjebnesvangre dag.
Da kunne Brutus ha vært igjen der borte mener jeg.

På myrene blir sjela mi fylt av glede og lykke.
Jeg elsker føret, været, terrenget og følelsen,
og jeg tenker at det er nesten så jeg kjenner smaken av Bryns brunost i det jeg setter meg i Hockey i inngangen til siste myra
hvor hellinga kanskje er 0,2 grader men man allikevel kan ake.
Det er ikke rart at Per Bryn har god ost – når geitene bor oppi her, må det bli slik.
Dette er stedet alt for få mennesker besøker, eller kanskje det er nettopp det som er så godt.

På brinken før utforkjøringa stanser jeg opp og tar noen bilder.
Langt i det fjerne skimter jeg noe som kanskje er Eltdalsfjella, og om det ikke er det, så er det like vakkert allikevel.
Jeg kikker igjen ned på sporene og ser perfeksjon på flendølsk vis.

Jeg setter utfor, vel vitende at dette er noe av det villeste som finnes etter utforløypa i Kitzbühel,
bare at jeg skal ned med langrennski, NNN bindinger, og ustø femtitreårige ben.
Men jeg må satse – bak kommer Ingvald Bekkevold i aktiv klasse og jeg må jo prøve å være innenfor 20 min bak ham i tid.
Da tillates ikke somling.

Jeg kjører slalom, nesten som Henrik Kristoffersen, bare at han kjører mellom porter,
og jeg kjører mellom Storsnesere, som startet på Høgland.
Blide mennesker over alt som hilser og snakker, mens bena nå er stivere enn noe som har vært i mellom dem noen gang (feilsatte staver).
stomler jeg meg ned i spora i siste bakken og det sitrer i dem da jeg prøver meg på kneika før matstasjonen på Rømoen.
Der treffer jeg jo brunostens far som har samme utsagn som meg – intet sted i verden matcher et Trysil i snøprakt.

Man river seg løs fra saft-laget og staker på. Du verden så “lætt”, men jeg tør ikke si “barneskireinn”,
for det skrev jeg på snap før start i Trysil-Knut rennet og det endte ikke bra.

Opp fra riksvegen merket jeg at styresnøens underlag har stjålet klisteret mitt,
og at det er ikke lett å stake som Aukland opp bakkene, og etter å ha sett meg godt rundt,
og ikke sett noen, tar jeg fire skøytetak opp ene kneika, men jeg var ikke helt Cologna heller.
Ved Søgaard fikk jeg inntrykk av å være i Kontiolahti, for der møtte jeg “veggen” – og dette er bokstavelig talt en vegg.
Men kom meg opp, og deretter så jeg snart målseilet ved den nedlagte butikken. Ingen tok imot meg….
kom alt for tidlig (noe som er sjelden jeg gjør).
Og jeg klokket meg selv inn på en time og “ølløv” minutter.
Går Ingvald fortere, blir denne redigert…

Jeg har hatt en lykkelig dag – hvis noen har giddet å lese så langt, så ta med dere rådet:
“Bli med neste år – finere løp og ramme rundt, skal du lete lenge etter.” …og det beste av alt:
Det er plass til alle uansett mål og fart du vil holde.

Takk til arrangør!

#Kittili #rennet #Kittilirennet #langrenn #ski #konkurranse #Eltdalen #Flendalen #Vidsyn #utsikt #Storsnes #Bryn #ost #brunost #Trysil-Knut #fjell #myrer #vakkert #skirenn

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg