LILLE JULAFTEN FOR ELDRE


Selve livet sett fra ei fødestue med utsikt til gravplassen!

(Når du skal lese dette innlegget skal du trykke her Glade jul 
og la den gå i bakgrunnen, mens du leser.)

Ho skrur på fløtekartongens kork med revmatiserte krokete fingre.  Disse fingre som en gang så varsomt trøstet et lite barns kinn.

I vinduet ligger noen gamle aviser.  
Ei dokumentmappe med hennes avdøde manns gamle kvitteringer, og medlemsboka i “Skog & Land”,  står brun og gammel i vindusposten,
mens en gammel nisse, fra hennes barndomshjem, står og kikker på de gamle avisene, som nå ikke lenger har løste sudokuer i seg.

På bordet står et stort utvalg av medisiner, hvorav nesten halvparten går til å gjøre en litt friskere og gjøre dagene litt mindre smertefulle.  
Andre halvparten er for å reparere det den første halvparten ødelegger.

På veggen henger et gulnet bilde av ei ung kvinne.  
Du kan fortsatt se likhetstrekkene men hun føler seg ikke like vakker lenger, og det finnes ingen å pynte seg for lenger.

Inni seg bærer hun fortsatt minnet av første gang hun elsket med en mann, men siste husker hun ikke.
…og kanskje har hun ikke opplevd siste gang ennå heller!
Ikke mange som vet det – at eldre mennesker har vært unge, fyrrige,  og knullet så svetten, rant de også.

Det lukter ikke lenger hovedrent til jul, eller julebakst for den saks skyld.
Det er ikke lenger samme orden som før alderdommen slo til og bosatte seg i henne.

Buksene hennes er en av to nesten like terylene bukser.  
Den andre er brun og er mer til hverdags.   Ei rød røykejakke etter mannen, holder henne varm i mangel av økonomi til den stadig dyrere nettleien:
som hun får regning på uansett hvor mye hun sparer på strømmen.

Da hjemmehjelpen kommer har hun fortsatt savnets tårer i øynene og han setter seg rolig ned og lytter til hennes ord om et langt livs kjærlighet.
Han spør interessert om hvor lenge de var sammen.  

“Nesten søtti år selv om vi var gift bare i seksti”

Hun legger handa på hjemmehjelpens arm,
smiler lurt, og kikker han inn i øynene og sier 

“Vi levde litt i synd først serru”.

Han smiler tilbake, og vet i det samme at jobben hans gir mening.

 

I en stol på gamlehjemmets demensavdeling, sitter ei dame med pannluggen festet med ei spenne i det kritthvite håret,
som ikke lenger blir best mulig frisert av nennsomme frisørshender.
Nå blir det bare grovt klippet av en vernepleier som innimellom klippene sjekker Facebook på sin mobil og tygger videre på sin toy.

Hun sanser ikke lenger hvem som kommer eller hvor lenge de blir, men du ser allikevel at de lyseblå øynene smiler da noen kjente kommer. 

Nå på lille julaften var det hennes dag.  
Hennes dag å bli dusjet. 

En sønn holder handa hennes.  
Hun føler det er av plikt.  
De krangler litt verbalt seg i mellom disse to besøkende før de snakker med hverandre om de forskjellige ting de skal ha husket før kvelden.

Hun føler de burde ha gjort oppgavene i stedet for å la henne føle at hun stjeler deres tid.
…og ikke minst da de sier:  

“Hun vet da vel knapt at vi er her”

Hun vet også så alt for godt at hun nok ikke husker dette besøket i morgen,
men i dag, i dette nu, gjør det allikevel vondt å høre de ordene, 
og dvele ved dem i den stunda hun har dem i seg.

Hun ser på pakkene på bordet.  Pakkene de hadde med seg til henne.
Hun vet hva det er.  Det er twist fra ei venninne.
Billig konfekt fra Rema1000 fra sønn og svigerdatter,
Ei flaske vin fra barnebarn,
og noe oldebarna har laget på skole og barnehage.
Hun skjønner ikke selv en gang hvordan hun minnes og vet slike ting,
men kanskje fordi de er så årvisse at de gnager sg fast i minnebanken med agnor og mothaker.
Hun er så lei av det.  Bedre de ikke ga noe som helst.
Hun vil de skal gå nå….

På naborommet ligger en gammel mann med uttørket hud og innsunkne øyne.  
Munnen er åpen og alle lurer på når siste åndedrag tas.  Han hører ordet terminal bli brukt og skjønner kanskje han skal på en reise.

To sjukepleiere diskuterer ivrig gleden av å snart være ferdige med vakta si, og legger ikke skjul på at de nok mener han kunne reist for lenge siden.   

Så puster han ikke lenger.  

Profesjonelle hender skifter og steller ham.  
Han hører den ene si:  

“Du vet de sier at de hører og oppfatter ting ei god stund etter de dør? “

“Tror jeg ikke noe på” sier den andre og gjør seg ferdig.

Han vet nå….

 …og håper at ingen nå blir skamfulle for hva de gjorde og sa ved siden av en nylig avdød!

…og snart hører han ei kjent stemme si
– “åsså slik rett før jul da”
– “blir ikke mye moro det, er jo så mye som må ordnes”

 

…i morgen er det jul.

Salig fred, himmelsk fred,

toner julenatt her ned.

Engler bringer til store og små

bud om ham som i krybben lå.

Fryd deg hver sjel han har frelst.

Fryd deg hver sjel han har frelst.

 

God jul til alle store, små, gamle unge, kjente ukjente, alle som bryr seg og ikke bryr seg.

#gamlehjem #julekveld #Lille #julaften #Tv2 #nrk #Godmorgennorge #moral #hjemmehjelp #vernepleier #advent #jul #sliten

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg