TJUETREDJE DAG I ADVENT FRA EI KOIE I SKOGEN

Han følte seg ikke i form.
Han var sliten.
Vondt i tenna hadde han.  
Kvalm var han.
Bihulene verket.
Han skulle ikke gått ut i forgårs.
Nå var influensaen tilbake med full styrke.

Han kikket ut, og håpet at noen skulle komme,
om ikke annet, så kanskje et lite rådyr,  
men han visste at det ikke kom noen.
Han skjønte valget deres, og respekterte det.

Han gledet seg over soloppgangen.
Han så sollyset annerledes i dag.
Det var mer tydelig, sterkere og mer intenst.
Litt rart egentlig, i dag som vintersolverv anses ferdig, og sola er på sitt minste her oppe.
Den brant seg liksom inn i ham og festet sitt grep i ham.

Han tok seg sammen, han skulle gå videre i dag.
Han hadde bestemt seg for å vaske og pynte i koia i dag.
Han skulle forsøke å trylle frem julefølelsen med det han hadde.
Han skulle gjøre det fint, i tilfelle….

Han sopte gulvet med sopelimen,
varmet opp litt vann og fikk i litt grønnsåpe
– det lukter liksom jul av grønnsåpe.

Han ble fort sliten og satte seg igjen,
Han hadde begynt å plystre på ei kjent låt
og han klarte ikke helt slippe Percy Sledge, nå hørte han ham synge 

While the choir sings hallelujah
I was singing with all my heart
Darling please come back and never leave me again
And this will be (this will be) the answer to my prayer

And I’ll wait, here for the answer
That you’ll come back, come back I pray
For if you stayed, away another hour
Well I don’t think I could last another day

…og det var vel slik han følte det, at han kanskje ikke ville klare nok en dag uten familien.
Selv om det kanskje var hans feil alt sammen.

Han tok seg selv i nakken fra disse tunge tanker da han kom på at han hadde skrevet en tekst
til denne melodien en gang.  En tekst til hans mor, da hun døde.

“Hvordan var den igjen nå da?”
“hmm?”

Men sakte og sikkert kom de frem i hodet hans ordene.
ordene han skrev da hun døde, eller litt før faktisk.  
Han husker han rakk å synge den for henne på dødsleiet, og at hun var så stolt av ham.

“Mens et kor sang “Ave Maria”
jeg satt på kne og ba en bønn
Kjære Gud
ta aldri fra meg min kjære mor
og jeg vil bli din tjener her på jord

Mens et kor sang “Halleluja”
Ved hennes seng satt jeg, hennes sønn
jeg sto opp
og så på henne der hun nå lå
og da forsto jeg svaret på min bønn

og jeg gråt
for jeg likte ikke svaret
og jeg ba
at det måtte være feil
Kjære Gud
la meg få henne tilbake
men du ville ikke høre mere på meg

Mens et kor sang “Halleluja”
jeg satt på kne ved en liten stein
Den var pen
og under så kunne jeg se
med skrift i gull sto det
“Kjære, hvil i fred”

Den dag i dag står den siste linjen som et evig minne på gravsteinen til hans far og mor.
Nei faan, han ville ikke dvele ved død og sorg og ensomhet.
Han ville reise seg.  
LEVE
Virkelig leve.

…og han husker noen ord en skrev en gang

Just like the sun over the mountain top
You know i’ll always come again
You know i love to spend my morning time
Like sunlight dancing on your skin
I’ve never gone so wrong as to telling lies to you
What you’ve seen is what I’ve been
There is nothing I could hide from you
You see me better than I can
Out on the road that lies before me now
There are some turns where I will spin
I only hope that you can hold me now
Till i can gain control again

Ja slik følte han det faktisk.
Akkurat slik han hadde merket sollyset over Blikufjellet i dag
Med slik ro han har tilbrakt sine morgenen her
og i minnen av sollyset som danset på hennes nakne hud der i lyngen
og det at han aldri noen gang løy til henne
Ho kjente ham bedre enn noen
og så rett gjennom ham
På vegen han leger ut på i morgen
der er det også en god del valg som skal tas
og kanskje velger han også denne gang feil
å tenk om noen kunne holde ham
inntil han fikk kontroll på livet igjen

Takk Rodney og Emmylou for at dere fikk meg til å tenke på noe annet,
tenkte han, og mintes noen korte øyeblikk, langt tilbake i tid.
Han kunne fortsatt se dem der på scena – den kvelden de sang for ham og henne.
Deres bryllupsdag…..

SAMSUNG CSC

Han følte seg med et så trøtt.  Sliten og sjuk….
og han tenkte:

-“sjukdom endrer ingenting”

#Sledge #Percy #Jul #advent #Halleluja #Gud #familie #mor #far #vintersolverv #Avemaria 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg