TJUEFJERDE DAG I ADVENT FRA EI KOIE I SKOGEN

Hun våknet i senga.  Alene
Hun hadde sovet bare noen få timer.
Hun hadde tenkt en del.  Tenkt en del på ham hun hadde delt livet med,
Han hun hadde delt kjærligheten med.
Han hun hadde elsket ,og elsket med.
Skapt barn med.

Han som hadde kommet hjem fra koia og drukket på lørdager, og reist igjen på søndager.
Han som skaffet altfor lite lønn inn i et fattig hjem.
…og som etter ulykken hadde blitt bitter og sur.

Hun hadde tenkt på han som hadde sittet foran henne for et par dager siden.
Han som så så fortapt ut, men som allikevel på en måte, slik sett i ettertid,
etterlot en følelse av at han hadde forandret seg.
Hun syntes litt synd på ham der han hadde vært så avmagret foran henne.

Hun hadde snakket med unga også.
De hadde blitt enige om å invitere ham hjem for julefeiring.
Hun tenkte at kanskje, kanskje….Ja kanskje kunne han få bli.

De tok seg ut til koia.
Barna var ivrige som bare det…for det er nå ikke slik at unger så lett gir opp sine foreldre.
ikke noen av dem – ikke av noen grunn.
De blir stort sett påvirket.

Nå nærmet de seg stedet hvor far hadde tilbrakt siste tiden.
I det de så koia, så de et lite rådyr som forsvant skremt bak stallen.
De så på sporene foran koia at rådyret hadde tråkket rundt der en stund.

“Noe så rart – rådyret har vært helt inntil koiedøra”

De kikket seg rundt, og mor sa:

“Stille” Rådyret står der og kikker hitover.  Ikke skrem det.  La det ha julefreden”

Hun banket forsiktig på.
Ingen svarte, og hun smilte litt ekstra da hun tenkte over gleden av å kunne vekke ham, 
og fortelle ham den glade nyheten om at de ville ha ham hjemme på julaften, og at det var mulig å prøve å bygge noe.

Hun åpnet døra sakte.
Unga trippet nesten, men holdt seg stille for å få den store julegleden innover seg, ved å se farens glade ansikt da de fortalte ham.

Hun ble stående som frosset i døra.
Unga tittet frem fra begge hennes sider, og de ble også grepet av et isende grep,
som fanget dem som en kjøttetende liane i jungelen.
Men grepet var så kaldt så kaldt at ikke en gang tårer kunne komme,
da de så ham….

der han lå død og kald på gulvet.

Han hadde “bikket (Trysilord for velte) av stolen og lå nesten slik som han antagelig satt….
…inn kom et rådyr, som gikk bort til mannen på gulvet, slikket ham i ansiktet,
og sakte gikk ut igjen, og forsvant innover skogen.
De to hadde delt en ting – nemlig ensomheten.
Det er litt annerledes å dele ensomhet sammen!

…og på kjøkkenbordet sto en tom kaffekopp,
og en radio med dårlige batterier som spilte:

He stopped loving her today
They placed a wreath upon his door
And soon they’ll carry him away
He stopped loving her today…

Jula skulle aldri bli den samme noen gang mer….for noen av dem.
…og de skjønte
…at sjukdom kunne forandre ting!

#Jul #død #rådyr #advent #Jones #George #Loving #stopped

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg