TJUEFØRSTE DAG I ADVENT FRA EI KOIE I SKOGEN

Han hadde bestemt seg.  I dag skulle han ta en tur til sine barns hjem – en gang deres felles hjem, men han fikk seg ikke til å si hennes hjem.
Det var tungt nok å si barnas hjem.
Han skulle dit med gaver.  Det som viktigere var, var å fortelle at han nå var edur (ja hvis snart en mnd uten alkohol kan kalles edruelig.

Men han var på gang.  Han hadde vært så nær å dø, at han ville ikke miste denne nye sjansen til å avslutte livet med mange år hvor han mente han hørte hjemme.
Han pyntet seg så godt han kunne, i ei koie langt innpå skogen, hvor vask besto av litt vann i ansiktet.

Han fant frem de hjemmelagde julegavene, og ruslet avsted.  Han tenkte et kort øyeblikk på hvor Bambi kunne være, men i dag var det så mye som var viktigere enn en rådykilling, som neppe ville overleve en kald vinter alene.

Han trasket ut mot sivilisasjonen med faste bestemte steg.  Den kalde snøen føltes, og hørtes som potetmel.
…inni seg hørte han orden fra Charlie Rich, spesielt:

I woke up this morning, realized what I had done
I stood alone in the cold gray dawn
I knew I’d lost my morning sun
I lost my head and I said some things
Now comes the heartaches that the morning brings
I know I’m wrong and I couldn’t see
I let my world slip away from me

….kanskje ville han synge til noen i dag:

So, hey, did you happen to see the most beautiful girl in the world?
And if you did, was she crying, crying?
Hey, if you happen to see the most beautiful girl that walked out on me
Tell her I’m sorry
Tell her I need my baby
Oh, won’t you tell her that I love her

Så sto han der foran døra.  Ei dør han kjente så altfor vel.
Ei dør som hadde lukket dem inne som en lykkelig familie.
Ei dør som kunne ønske gjester inn til forelskede to, til familie på tre, og flere og flere.
Ei dør som stenge kulden ute og holdt det varmt inne.
….og ei dør som smalt igjen bak ham, da hun ba ham dra.

Han ringte på.  Han husket lyden av ringeklokka.
Han hørte løping fra ivrige småbarnsben.
Døra gikk opp, og han så smilet i barnets fjes forsvinne raskt og munnen formet orden:

“Å? er det du!”

Han så henne komme ut mot gangen, og også hennes ansikt forandret seg.
Han ville så gjerne tyde et smil i hennes ansikt, men klarte det ikke.

De satte seg sammen der ved kjøkkenbordet, og hun spurte om han ville ha kaffe.
Klart han ville det – det ga ham litt lenger tid i hjemmet han ikke ville forlatt.

“Jeg drikker ikke lenger alkohol” sa han forsiktig,
med øynene stirrende ned i den nytraktede kaffen.*

“Så bra for deg” svarte hun stille.

Han hørte ungen bråke og le inne på barnerommet.
Han hadde kanskje håpet de ville vært nærmere, men han trengte snakke med henne også – alene.

Hun kikket også ned, og han tok hennes hand og sa:

Min kjære jeg har så lyst til å komme hjem
Jeg har forsøkt, jeg har falt, jeg er trøtt og utslitt
Alt jeg har gjort har så klart vært feil
og nå føljer jeg for å komme hjem

Kjære jeg har forsøkt å se deg videre
Men det er for mye for meg
Nå vil jeg hjem til deg
Ja jeg føler virkelig for å komme hjem

Tunge skyer er i ferd med å bygge seg opp
og jeg har ingen venner rundt meg
av alle steder jeg har vært
så er det kun et sted som er hjemme

Kjære jeg håper du kan ta meg inn
Jeg vet at jeg har gjort mye feil
At kanskje alt jeg har gjort er feil
Men jeg føler jeg bør komme hjem

“Du jeg tror ikke det”
“Jeg tror du prøver men….jeg vet også at du aldri vil klare det”
“Jeg og unga har det bedre uten deg og dine problemer”
“Vi har det stille og rolig nå”
“…og vil ha en stille jul”
“Beklager”

Med tung kropp, vondt i bringa, og armer som avga elektriske støt,
sannsynligvis på grunn av influensaen han har hatt,
og svaret han fikk, rusler han hjemover.

I sitt hode hører han noen synge 

Lord, I feel like going home
I’ve tried and I fell and I’m tired and weary
Everything I’ve done is wrong
And I feel like going home

Lord, I tried to see you through
But it was too much for me
Now I’m coming home to you
Yeah, I feel like going home

Clouded skies are closing in
And not a friend around to help me
Of all the places I’ve been
Lord, I feel like going home

…og han lurer på om det kanskje er nå han er på veg hjem….
hjem til ensomhet og depresjon.  
Men han er fast bestemt på å ikke falle tilbake til flaska.

Like etter han kommer inn på skogsvegen ser han noe rødt der i skogkanten.
Han går sakte opp dit, og ser at det er fullt av blod der.
Han ser restene av det han ikke vil se.
Det er ingen tvil hva han ser.

Han ser restene.
Han ser sporene.

Et rådyr er tatt av ulven eller ulvene.
…og han er redd det er Bambi som har falt.

…han vet også at han selv bør komme seg til koia og inn, før….

…i ørene ringer sangen

Will you miss me, will you miss me
Will you miss me, will you miss me
Will you miss me, miss me when I’m gone

#ulv #rådyr #Cahrlie #Rich #Notting #Hillbillies #home #hjem #flaske #alkohol #jul #advent #koie #drept #kjære

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg