TJUENDE DAG I ADVENT FRA EI KOIE I SKOGEN

 

Det var blitt varmt i koia.  Han hadde fått i seg litt tørt brød.  I tillegg hadde han fått smeltet litt snø og fått i seg vann.
Men han var slapp.  Veldig slapp.  Feberen satt fortsatt i kroppen, men hodepine og sårheten i halsen var i ferd med å bli borte.
Endelig kunne han sette seg borte ved glaset og holde rundt en varm kopp med kaffe, brygget på siste rest av grut.

Han ble tankefull.  Han kunne blitt liggende der ute som åte til alt og enhver.  Han kunne blitt liggende lenge i ei koie,
langt til skogs, og han fant ut at dette kanskje var det verste ved singellivet – nettopp det at ingen bryr seg om du kommer hjem.
Kanskje er det ikke det at du har sosialt samvær som er det beste ved et forhold, men at noen tenker på deg da du er borte.
…og savner deg da du ikke er hjemme.

Han hadde ikke drukket alkohol på langt over en uke, og han følte han hadde kontroll.  
Nå var det jo ikke slik at behov for alkohol kom så tidlig på morgenen heller da…

Han kom plutselig på Bambi, hvor var det blitt av ham.
Han hadde sluppet ham ut i går, og etter det hadde han ikke vært bevisst nok til å tenke på,
langt mindre slippe ham inn hvis han sto der.

Han gikk ut på trappa og speidet, men så ikke noe.  Han turte ikke stå der så lenge, så lenge han fortsatt hadde virus i kroppen.
Han fikk ikke gjort så mye fra eller til heller, for han hadde ikke noe lokkeforhold til rådyrkillingen heller.
Forholdet mellom dem var som kjærlighet – enten var det der, eller ikke.
Han hadde aldri skjønt de som plutselig måtte kjenne på om kjærligheten var der eller ikke.
For kjærligheten er der, og så fort du begynner å kjenne etter om den er det, så er den faktisk nesten borte, mente han.

Han kunne heller ikke kjøre for å se etter ham, for han hadde ingen bil heller.  Førerkort hadde han, men…
Han komme til å tenke på en kar på Finnskogen som kjørte mye uten førerkort – ja faktisk var det så at han hadde aldri hatt førerkort.
En gang ble han stanset av politiet slik i adventstid.

“Har du førerkort?” spurte lensmannen, i god forvissning at det hadde jo ikke mannen.

“Nei men jeg har julekort!” svarte solungen og dro videre.

…og tankene gikk videre til en annen episode mellom lensmann og meningmann.

Han var innom hytta til gammellensmannen etter å ha hjulpet ham en del.
På hytta likte lensmannen og ta seg en dram eller flere,
og selvsagt var han så trivelig at han ba gjesten på en dram også.

“Nei jeg kjører motorsykkel jeg” svarte gjesten

“Å det gjør ittno,
det er ingen kontroll da je sitt her vettu”, svarte lensmannen.

Kaffekoppen nærmet seg tom, og han tenkte på dette med å leve i ensomhet.
Uten kontakt med unga, og i et forhold.
Leve og dø ensom, og fort glemt.

På en radio med begynnende dårlige batterier hører han Mud synge:

It’ll be lonely this Christmas
Without you to hold
It’ll be lonely this Christmas
Lonely and cold
It’ll be cold, so cold
Without you to hold
This Christmas

Han så på tegningene gruten etterlot seg i koppen, og prøvde å tyde dem.
Hans fødsel var spådd i gruten fra en kaffekopp, så han visste det hadde noe for seg.

hvis han skulle tolke sin egen kopp, så så det da nesten ut som ei jul med mye folk?

Han la en pinne til i ovnen og det knitret godt i den tørre granveden.
Lyden var halvparten av å føle seg varm og god.
Han tok det i seg, men han var lei av koielivet, og spesielt som edru og sjuk.

Det er rart med jula.  Det er den tiden man ser mest frem til,
og som stort sett alltid blir et stykke unna hva man drømte.
Barndommens jul er som regel ikke noe som kommer igjen.
Jula er tiden hvor familien samles, 
og som samtidig kan være den mest ensomme av alle tider.

Nei nå var han i ferd med å grav seg ned i depresjon og tunge tanker.
Nå var det på tide å reise seg…..
 
I morgen håper han å være frisk pg se etter Bambi

#Mud #Bambi #jul #koie #ensom #lonely #kontroll #lensmann #radio #Christmas

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg