ATTENDE DAG I ADVENT FRA EI KOIE SKOGEN

Sjuende dag i advent…..

Det hadde regnet i natt.   Og så blitt kaldt igjen.
Det hvite juleteppet var forvandlet til et grått, blankt lag av is.
..noe Bambi ikke hadde regnet med da hun strenet ut på trammen, og skled nedover stien mot uthuset, og ender i klynk mot veggen.
Litt fortumlet står Bambi opp igjen, og får fire stive ben å stå på, og med så stor respekt for isen, at det tar et øyeblikk før han beveger seg.

Han hiver på seg islenderen, og går ut i skålen etter øks og sag.
Juletre skal han i alle fall ha, og han får passe på nå før snømengden blir for dyp.
Han vandrer innover i skogen – han har en viss peil på hvor han skal finne det.

Bambi følger litt bak ham.  Ikke for nær, og ikke ute av syne.
Det er liksom som Bambi er litt mer redd ham da de er i skogen, som om kløften mellom mennesker og dyr, er gjenskapt.
Han later som han ikke merker ham.  …og plystrer litt for seg selv.

…og så sklir han.  henda farer opp i lufta og er ikke i posisjon for å hjelpe.  Et lite øyeblikk føler han seg helt vektløs, og han får tid til å tenke.
Tenke at hvis han skader seg nå, så er det kritisk.  Kun i selskap med en rådyrkilling.
Bena løfter seg høyere, rumpa er på veg ned., Kroppens muskler trekker maven sammen, og han er i ferd med å havne i fosterstilling,
da han kjenner at rumpa tar bakken som første ømme kontakt.  Han vet at det er umulig for ham å unngå at fosterstillingen oppløses,
og at hodet kommer til å ta samme veg bakover og føre til ett eller annet….
…og så blir det svart!

…han åpner øynene.  Det er mørkt.   
Han holder fortsatt øksa i handa, mens saga er borte.
Øynene begynner å venne seg til mørket og han aner konturene av trær.
…og rett opp ser han Karlsvogna.  Det er stjerneklart og det er da han kjenner at det er kaldt.

Han kjenner smerten i rumpemuskelen.  En sviende hodepine begynner å merkes i hele hodet.
Bena kjennes ikke.  Han er tørr i munnen, og fryser på fingrene.
Han prøver å reise seg.  Kroppen vil ikke lystre.
Hodet er det første som er villig til å forsøke å etterkomme ordren om “opp”.
Han ser nedover kroppen.  Det er et lite lag av kuldeflar på ham.
Han mobiliserer bena og det både kjennes, og ser ut som det har gått bra.
Han vrir seg over på siden, og tar seg opp på fire.
Hodet henger på grunn av smerten, men han tar seg sammen, og presser og tvinger kroppen opp.
Men det tar tid.
Blodtrykket gjør ham svimmel.
Men han kjenner at dette bare er fordi årene ikke har jobbet på en stund.

Han tar tak i en furustamme og trekker seg opp.
Han tar seg opp, og støtter seg inntil furua.
Han bøyer seg ned igjen og får med seg øksa.
Med hylene fra Tøråskjølen, føler han det kan bli behov for øksa på vegen tilbake til koia.
Han vet at ingen savner ham, ingen vil lete etter ham, og kanskje heller ingen vil finne ham.
Han vet han må til koia.

Han begynner å gå.
Han har vært alkoholfri i flere dager, men sjangler mer enn noen gang.
Stegene er tunge.  Han fryser.  Støvlene føles stive.

Han føler seg kraftløs.  Tom for energi.
Han må ha ligget der lenge.  Kanskje dager.

Han vet ikke sikkert, men han synes ulvehylene er nærmere nå.
Han gjenkjenner seg på Blekuenget, og kanskje er hylene så nærme som Skatollenget.
Da er det bare Elta og koia i mellom dem.
Han prøver å være stille, han har vinden i ansiktet, så det er da en liten fordel.
Han passerer brua.  Hylene er borte – det er verre synes han, for da er de her et sted.
Han holder øksa så klar han kan.  

Han aner konturene av koia.
…og der står det noe.
Han er redd det er ulv, men vet ikke.
Han griper et hardere tak rundt øksa.
Han går forsiktig videre, han vet han må inn i koia.
…og så kommer smilet.
Han ser det er Bambi som står der.
Han kommer seg inn, men orker ikke fyre opp.
Han legger hodet på puta, og trekker dyna over seg.
Frostrøyken står ut av munnen hans hver gang han puster,
og så blir det svart igjen.

Da han våkner igjen, vet han ikke hvilken dag det er,
men han vet det er i dag.
Han ser på gulvet at det kan ha gått noen dager, for Bambi har gjort sitt utover flere steder.
Hodepinen er nesten borte.
Han er sulten, han fryser.
Vinduene har frosset helt igjen.
…og han prøver å finne ut hvilken dag det er ved å slå på radioen.
…og blir sjokkert da han hører de sier det er seks dager igjen til jul.

#attende #advent #jul #Koie #vinter #Desember #Bambi #fyre #øks #natur #kaldt #ovn#ulv #hyl

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg