HELGENE ELLER HELGENEN



Det er så mye en skulle skrevet om.

Hverdagene og helgene.

Som for eksempel forrige helg, da vi var hos min bror.  Men det er så mange som har skrevet om hvor fint det var, at jeg måtte finne opp nye ord, for å ikke gjenta dem.  Eller...det ingen har nevnt, er at min hustru fikk en drink av nåværende svigerinne som var så god at Trine bare måtte spørre hva den het.

"Gøtt" var det eneste hun fikk til svar.  Så nå liker hun bare "Gøtt".  Jeg er heldig som er blant dem.  Det har ingen nevnt!

Så når man helgen, eller nesten, og får beskjed om at HELGENEN er død.  Ja han er Bond også. Men Roger Moore...  huff tiden innhenter oss alle.    Men Bond dør jo aldri.   Han er slik si meg han.  Bare står på...jeg i Vasaloppet...han redder verden.

Her om dagen løp jeg en langtur på morgenen i stedet for å se nyheter på TV.  Tenk så godt.  Bare sette en fot foran den andre hele tiden.  Se ei kråke fly fra noe dødt, og se et og annet spor etter dyr.  Da jeg er ferdig med løpeturen har jeg ikke hørt om verken terror eller FRP'eres misnøye. Kan det bli bedre?

Så setter man  kursen sørover. Til grønne bjørker.  Langt gras.  Mygg og knott.  Og kjenner på at man er hjemme.  Selv om man har bodd lenger i et hus et annet sted, så er liksom heime der foreldra dine bodde.  Det er gøtt å kåmma heim att.

Man vandrer på en kirkegård, eller "kjærrgarn" som jeg husker fra tidligere år, og en skjønner litt mer om kjærlighet når det et sted står "født Kaaten - Elsket og savnet".....

og på nærværet av andre da man ser ei hvit due dra mot Adelsby, mens ens egen skygge ligger over forfedres gravstøtte.

Jeg vandrer forbi parken.  Ser bautaen som berømmer Oberst Krebs.  De som sloss, er ikke nevnt.  Men det er slik det skal være.  Gode ledere tar æren når det går bra, og fordeler ansvaret når det går dårlig.  



I parken er der flere benker.  De må være fra Krebs sin tid, for de er gamle, og jeg undres alt hva de har opplevd og hørt.  Kanskje var det på denne benken, noen på tredvetallet, eller femtitallet, hadde sine første svermerier.  Kanskje var det her frøken og herren hadde sin første erotiske opplevelser, eller at det var her en tok sin pause og slapp en lydløs en.  Jeg vet ikke!

Mens dua fortsetter sin ferd mot Lunderby, og kanskje tar en titt på Humletjernet, står jeg på en perrong og undrer om hva som skjer først:  At perrongen råtner og forsvinner, eller at ordet forsvinner fra mitt og andres sinn.   ....og nå vet ingen hvor høyt det er over havet her lenger heller....slik visste den som brukte toget, og så lenge skiltet fantes.  

Slike tanker får meg over på å tenke på utvikling og reformer.  Hvorfor forsvinner alt det gode og lettvinte, under vignetten "Utvikling...." og ord om at en må gå inn i fremtiden.

De gikk jo ikke bakvendt fremover, de som gikk foran oss heller.  Den gang en kunne bli født på Skotterud, og dø på vegen til Vinger.  Ordførerne som kjente sine stemmegivere, og som gjorde dine feil, men bygde i troen på noe.  Dem gang kommunale og statlige foretak sto for "vårt og varig".   Den gang kom det banemestere og skiftet ut materialene på perrongen, eller de "tjirrubehandlet" det før det råtnet.  Den gang sto det en stasjonsmester på både Matrand og Skotterud, mens nå er vel langt mellom mestere.   Ikke sitter det noen politimester på Vinger, og snart skal en ikke dø på Vinger eller få hjelp på Elverum.  Uansett hvor du bor og hva du skal, så skal du transporteres til Hamar.  En gang hørte jeg en si at Hamar er Norges største havneby - for alt havner der.

Apropos det å dø.  Jeg fortalte min yngste sønn om Olavs-ila nedenfor huset på Matrand.  Ila som hellige Olav drakk av da han var på Matrand for over 1000 år siden, og at vattenet  etter det fikk legende evne.  Han forteller nå til alle at hans pappa ikke kan få fordi jeg drakk av den som ung.  Da jeg protesterer, så svarer han:  Du har overlevd både kreft og hjerteinfarkt!   Så nå begynner jeg å tro at jeg er rundt 780 år gammel....men tilbake til det som plutselig opptok meg i dag -

Utvikling før i tiden, var å bygge noe der vi trengte Det, og noe vi ville ha.  Nå er utvikling å gjøre noe ingen vil, og plassere det der ingen vil ha det....

og  apropos utvikling....hvor hører det heime at bønder hindres fra å legge grunnlaget for vår mat.  Politiet misforstår hva ro på helligdager betyr hvis så skjer.  Det sto et sted at det ville komme sju gode år, og sju dårlige.   Da var det godt bonden sådde mens det var go-vær og go-år!

På veg hjem, stanser en buss, og jeg ser ei gammel dame gå av.  Iført hvit jakke, som fornemme enker skal ha, tar hun godt tak i håndveska med begge hender, så lenge bussen er der, og vandrer mot kjerrgarn.  Da bussen har reist legger hun den hvite hårlokken på plass.  Så går hun taktfast bort til "sin" grav.   Kanskje var det henne og han som satt der på benken for lenge siden....

Ha ei god helg - med eller uten benk.

 

 

#Eidskog #politikk #Politi #Hamar #kirkegård #minne #dø #leve #benk 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits