PÅSKEN ER OVER



Påsken er over, og det er litt godt.  
På den siste skituren - i solskinn - så funderte jeg litt over de siste dagene.
Mine og dine forfedre, har gjennom de siste hundre år arbeidet hardt og slitt livet av seg, for at du og jeg skal kunne nyte alt det vi gjør i dag.
Vi har det så lettvint, at man snart styrer alt via en liten app, eller dippedutt.  
Man kan sitte på hytta og sjekke hva slags temperatur det er i stua i boligen der hjemme, eller for den saks skyld - låse opp døra så vaskehjelpa kan komme inn - selv i påsken.

...og etter at vi har fått alt dette sammensurium av hjelpemidler, så kommer påsken, og vi skal på død og pine tilbake til forfedrenes dager.
Vi skal på hytter og setrer, måke snø frem til døra, vaske ut musa som har feriert der siden sommeren, vi skal bære ved og fyre i tre dager før varmen sitter i tømmerstokka, bære vann, bruke stearinlys for å spille ludo, løse kryssord i Norsk ukeblad fra april 1967, ha spørrequiz med spørsmål fra da det var halvparten så mange land, og gå på utedo.
"Ø så trivelig" sier svigermor da hun kommer inn att fra utedoen, og knepper den siste knappen i buksa først da hun er godt inne på kjøkkenet.

Men det er ikke slik lenger vettu.
Ikke en gang i Gjermund Eggens rike er det slik lenger.
Den eneste skiløperen du møter i Engerdalsfjella, er nesten bare han Gjermund.
Resten har kjøpt seg scooter med henger.
De som ikke har kjøpt, de står og venter på Gammelsætra, for å få skyss.
Der ser du en hel flokk foreldre i 30-års alderen, og barn rundt ni, som skal kjøres på henger opp til sætergrenda, 5 km unna.
Der oppe er det nå solcellepanel på alle tømmerveggene, det er dusj i annekset, og parabol under takskjegget.
Inne diskuteres det for eller i mot scooter, mens ynglingen tjuvlåner scooteren ute til en illegal  tur til Rødalen.
Nå ja, rett skal være rett - jeg vet ikke så mye om dette, for svigers har hytte ved Engersjøen (etter denne påsken skal den vel døpes om til Nordre Ulvsjøen).
Men utedo har vi da der også.

Unga forholder seg til nyheten inne - forbrenningsdoen.
Doen som gjør om alt du gjør til en sukkerbit - som selgeren sa.
"Ha! sukkerbit du liksom" - køl svart er den, og jeg tror neppe den smaker søtt.

Jeg liker ikke den derre forbrenningsdoen.
Du må først finne frem en pose, og legge den pent på plass nedi der en helst ikke vil ha fingra.
Så må du sette deg på ringen, og la bena dingle, for det er langt ned til gulvet.
Så må du passe på så ikke noe av det du ikke vil gjøre om til sukkerbit, ikke kommer i kontakt med papir eller metall, og så er det bare å gjøre det du skal gjøre, men du må huske på å gjøre mye - mye nok til at forbrenninga skal komme i gang.
...og det vet du ikke før du har gjort det du skulle gjøre, og trodde du hadde gjort nok, fort nok....

...apropos papirposen... det var ei som glemte å legge i en slik en gang.  Da væsken traff metallet, freset det så ikke under henne, at hun ble redd det var ei katte der...på musejakt, og som hun sa: "brant opp gresset på racerbanen sin!"


Men en ting er fint - det er utrolig lett å observere evt lyter og skranter da du hopper av, for knærne må være gode nok til å fjære da du lander på gulvet, og du får god anledning til å ta en god titt på at alt er som det skal med avføringen.
"Ikke bruk mye papir"
roper svigerfar, og det med rette, for når det går galt, og noe sitter fast, og forbrenning ikke starter, så er det han som må gjøre det du ikke ville gjort, etter at du har gjort det du måtte gjøre.

Så det blir til at en går og holder seg, etter at man har tømt seg godt hjemme før man dro, og håper å holde ut helt til man er hjemme att, noe en vet ikke går.
...og påskedagene går, og man lever slik de gjorde den gang...man går på ski, og bryr seg ikke om verken vask eller dusj.  
Man har med to sett klær, en for skituren, og en for kveldslivet under stearinlyset, og med pennen handa.
Ingen merker odøren som endrer seg etterhvert, for man går sammen i den lille endringen, time for time, og tilvenner seg at det ikke lukter svette i det hele tatt.   Før man står på Rema1000 andre dag påske, sammen med de siste turister fra luksushyttene i Trysilfjellet - da får du god plass til kassa, for ingen vil stå i nærheten av deg i klærne du har hatt siden palmesøndag, og med faktumet at du ikke helt klarte å holde deg...

...og da jeg sitter der i Caravellen på veg hjem, hjem til et sted hvor rumpa trives med å gjøre det den skal, så kommer jeg til å tenke på samtalen med min yngste sønn i morges - da alle de andre sov.
Han er seks år, men kommer med så mye rart.
I dag spurte han meg:  
"Vet du hvem Momsen er?"
"Æh nei"
"Sjekker du ikke kvitteringa eller, det er jo MVA det"
"Så mva er momsen"
Ja det er jo ikke noe merkverdig det, bortsett fra at jeg tenkte ikke på mva da jeg var seks år....(men den ble ikke innført før 1970 heller så)
Men så går han videre:
"Momsen bor på et loft på Stortinget"
"Å gjør den det?"
"Ja og der sitter den og momser i seg alles penger"
"Hvorfor gjør den det da?"
"Moms ble skapt for at folk ikke skulle bli rike, for noen skulle være fattige og noen rike"

Det er jo ikke langt fra sannheten det der egentlig.
Den gutten kommer til å nå langt.
Ikke minst ut fra at han en annen gang sa (når vi tømte sparegrisen hans for å sette penga på banken)
"Nå har jeg så mange penger at jeg trenger ikke skaffe meg noen kjerring".

...selv sitter jeg med ei lykkelig rompe og er glad for at påsken er over...



#forbrenningsdo #do #påske #turister #hardt #liv #utedo #Stortinget #moms #mva #rompa #Trysil #fjell #ski #langrenn #tur #ulv #Lillerøåsen #Eggen #Gjermund 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits