hits

ÅSTA-ULYKKEN - HELE HISTORIEN


Bilde er fotografert av NRK TV sin teaser om podkasten "Hele Historien"

Podkasting - dette ord som høres kokt sammen av erter og indiske klasser, og som ikke sier så mye annet enn at f eks ertene kastes.
Men som en antagelig må forholde seg til.  Første gang jeg hørte ordet var fra en lensmann...

Nå har jeg hørt på en podkast - nemlig om Åstaulykken.
Det rare er at jeg hørte podkasten på bilradioen, eller DAB+ radioen i bilen, og da høres det egentlig ut som en radiosending.

Men den handlet om noe som går rett inn i margen på meg hver gang.
Hver gang jeg hører ordet Åsta, eller ser bilde av tog 9284 og vogner, som brenner.

Jeg kjenner på følelsen.
Jeg hører på historien.
Jeg minnes.

Selv dro jeg mot åstedet like etter kollisjonen 4. januar 2000, og returnerte hjem til Trysil i slutten av april samme år.
Da var jeg sliten.
Jeg var tom.
...og en mnd etter ble jeg sjukemeldt.

Jeg var ikke alene.

Men tankene mine sier at NRK sin tittel "Hele historien" ikke er dekkende.
Det mangler mye, eller det mangler sider.
Det mangler hvordan det var å være den som laget første skissen over stedet, mens en brannmann holdt ulmingen i sjakk, og det lyset en hadde for å registrere elementene, var lyset fra brannen.  
Det mangler hva øynene så, og hjernen registrerte.
Det rare er at arbeidsmengden deretter var så stor, at hjernen fortrengte dette.
Disse kom først på plass igjen da min skisse ble lagt på en overhead under debriefing noen dager, uker eller måneder senere (mistet tidsbegrepet).
Der markert det, og der det - og alle vonde bilder som var borte - var der igjen - og nå til evig tid.
Så for meg ble debriefingen motsatt av hva den skulle...

"Hele Historien" fortalte ikke om at dette også dreide seg om 0 og 1, eller av og på, releer, signaler, og rundspørringer,
logikk utarbeidet av ingeniører, og som skulle ettergås av en med M i matematikk på barneskolen.
Historien fortalte heller aldri noe om hva som skjedde med individene som arbeidet der og da, og etterpå.
Hvordan livene ble påvirket.
Etterpå får man høre om ledernes inntrykk, men mer sjelden arbeidernes inntrykk.

Det ble foretatt en undersøkelse av arbeidstakerne etterpå.
Den ble foretatt for tidlig og for vår del i feil yrke - politifolk lider ikke serru.
...for meg var det en spesiell tid, min mor kjempet mot døden, og da jeg åpnet et seminar hvor vi skulle finne digitale årsaker til ulykken, ble min bror skutt i Sverige, og det ble tungt å gjennomføre seminaret, men som var nødvendig. 
Det ble tungt!

Ledere var heldige, for de kunne holde foredrag om sine inntrykk, og tiltak..
Det er en god måte å bearbeide sitt indre på samtidig.
Vi tett på, kunne ikke!
Fikk ikke lov en gang ihht taushetsplikt - du vil så gjerne ha det ut.

Familier, ektefeller, barn - de merket kanskje endringer...
Endringer av deg som person.
De fikk heller ikke sagt noe fra eller til.

Jeg kan vel ikke si så mye denne gang heller - av hensyn til taushetsplikt,
en taushetsplikt jeg synes burde blitt opphevet, så man fikk fortalt.
Fortalt om møtet med de overlevende dagen etter.
Fordeling av flaks og uflaks.
Liv og død.
...og ene kvelden tegnet jeg og markerte de med uflaks, mot midnatt bar jeg ut de andre med uflaks, og dagen etter snakket jeg med de med flaks.
En slags balanse i det tross alt, men det er egentlig ikke det...

Men det jeg kan si noe om, er følesen da du gikk der dypt nedenfor toglinja, og leter.
Du ser opp og ser at en togvogn sitte høyt oppe i trærne.
Men det går jo egentlig ikke ann?

...og det gjorde det ikke heller
- det var bare en hel togvegg som hang der oppe....
Tenk deg kreftene som flår en hel vegg av en togvogn.

...så for å høre hel historien, så opphev taushetsplikten, og la mange fortelle.
La de nærmeste forstå hvorfor far eller mor endret seg!

Det finnes en del tre ennå....

Men jeg anbefaler dere å høre podkasten.
Den gir et innblikk i mye, og du får kjenne på lidelsene til dem det rammet.

#tog #taushetsplikt #Åsta #NRK #pod #podkast #ulykke #tog #ledere #Åstaulykken #etterforsker #politi #brannmann 

VALENTINES DAY - TO MY LADY

I 1996 tjenestegjorde jeg under OL i Atlanta....og en kveld kom det flere som lurte på om jeg ikke skulle bli med til Centennial Park i Atlanta.
"Hvem opptrer der da?"
"Kenny Rogers"
"Ny fy søren, det har jeg ingen interesse av"

Men jeg ble med, og jeg fikk oppleve en artist som var helt utrolig på scenen, som entertainer, humorist, og sanger.
...innimellom ble jeg glad i en og annen sang også.

Men i dag, får Kenny bare lov til en ting, nemlig å synge en hyllest til min lady
- i anledning dagen -

You're my lady Trine

- dagen derpå sprengtes en bombe der



 

Lady, I'm your knight in shining armor and I love you
You have made me what I am and I am yours
My love, there's so many ways I want to say "I love you"
Let me hold you in my arms forever more

You have gone and made me such a fool
I'm so lost in your love
And oh, we belong together
Won't you believe in my song?

Lady, for so many years I thought I'd never find you
You have come into my life and made me whole
Forever, let me wake to see you each and every morning
Let me hear you whisper softly in my ear

In my eyes, I see no one else but you
There's no other love like our love
And yes, oh yes, I'll always want you near me
I've waited for you for so long

Lady, your love's the only love I need
And beside me is where I want you to be
'Cause, my love, there's somethin' I want you to know
You're the love of my life, you're my lady

#Valentine #Lady #Kenny #Rogers #Trine #Atlanta #OL #1996 #Centennial #Park #bombe

HVA VAR VI VITNE TIL I DAG PÅ 3 MILA?



30 km med skibytte....hva skjedde egentlig i dag?

3 mila var den ene distansen nordmennene ikke klarte å vinne i mesterskap. 
Vi var mange ganger nære, men aldri helt...inntil Vegard Ulvang klarte det i 1992 (tror jeg da).

I dag fikk løperne frie tøyler av landslagstreneren - alle fikk gå for egne sjanser.
Svenskene trodde også at trenerens tro på alle fire blant de seks var å ta i for mye.
...og hjemme satt vi eksperter og gremmet oss over at alle skulle få sin sjanse, og dermed ha stor fart for å riste av den største favoritten Klæbo, og så tape i spurten.   Ja noen satt kanskje ennå og gremmet seg over at Northug ikke fikk bli med.  Og noen til satt og gremmet seg over at TVN sender langrenn.
Jeg selv hadde vel et snev av alt sammen, unntatt at jeg synes TVN gjør en flott jobb, og reklamene irriterer meg ikke.

Så kommer jeg inn akkurat der hvor jeg hører Skinstad sier at Krûger trenger en ny stav.
Hæ? 
"De har da akkurat startet", tenker jeg og gnis søvnen ut av øynene noen minutter for sent.
På reprisen ser jeg at Simen blir kjørt nesten ihjel av andre løpere, og at han nærmest bare ligger der og beskytter ribben og nyrer.
Som absolutt siste mann, forsvinner løperne ut av stadion....selv om hele løypa ser ut som en stadion - der den ligger i sløyfer uten tilskuere, men med sanddyner så fine, at det minner om en golfbane i Dubai.

Skinstad melder at Simen må ta det med ro, komme seg rolig fremover, og han teller ned, og på et sted er han 24 sek bak, før han i neste omgang er 36, og vi som Skinstad, tror at det nok kostet for mye.  Men plutselig er han bak en russisk junior verdensmester og i et eget spor...og ved skibytte er han veldig nær.
Problemet er jo at Niskanen går veldig fort der fremme.

Resten er historie.
Simen kommer seg frem, rykker på nest siste runde (han vet jo han allerede har slått dem med vel 40 sekunder)
..og på oppløpet viser han tegn til at han nesten ikke tror det er sant.

Men det er her dagens blogg begynner.
Fordi -
Det er en kjekk norsk ung man som går i mål.
Et heroisk løp, som godt kan sendes som sakte-tv på NRK rundt midsommer.
(Du vet - de lager langfilm av et slikt OL-gull i USA).

Det er en unggutt som går med skituppene fremover.
En blid vinner som er ydmyk, og har et ansikt som viser hvilken glede det er å vinne OL-gull.
Det er ingen melding til den svenske kongen.
Det er ingen hysj-tegn til et publikum som ikke er der.
Det er bare skiløper som har truffet dagen, og gått fortere enn alle andre.

...og brått er instagrammet fra janteloven sant.
Krüger og Holund er mesterskapsløpere med X-faktor.

...og det er del to i dagens blogg.
Hans Christer Holund - mannen ingen tror er en vinnertype.
Kanskje er han det ikke heller, men bronse i OL!
Hallo  - da er du vinner nok.
...og nok en gang er det en ydmyk mann som blir intevjuet.
En som takker mor og far, og klubben sin LYN.
Ja jeg ble rørt selv jeg av hans personlighet.

Så tredje og siste del.
Tor Arne Hetland.
Treneren som har fått gjennomgå, sammen med Løfshus.
Men mest Hetland...

Han har fått kritikk i hele år.
Men stått igjennom det.
I dag vil sikkert alle kjenne ham.
Alle vil skryte av ham.
og alle mente akkurat det samme som ham....

Men han står der som den store vinneren.
Uansett hva som skjer senere i OL.
Gratulerer Tor Arne Hetland - jeg tar av meg hatten.
..og mange lovpriser at laget gikk som et sykkellag, og at Sundby og Holund holdt igjen på ordre.
Som bare delvis er riktig.  Jeg tror egentlig ingen gir bort et gull du har lengtet etter i årevis.
Hetland sa at alle fikk gå for sine sjanser, men ingen fikk kjøre inn en nordmann alene i brudd, og Sundby fortalte at de trodde utlendingene ville gå etter, og ventet litt lenge, helt til HC sa - "nå stikker vi."
Så ekspertene i sofaen, vet mer, og har en annen oppfatning enn både trener og løpere.

Jeg tror Vegard Ulvang er inne på boe da han sier de andre ble litt lurt...og ikke fryktet Simen nok.


Det er altså mulig å bli olympiske medaljører, bare ved å være skiløper.
Dette åpner mulighetene for så mange som gikk årets NM.
De som ikke er humorister, men som bare har trua på seg selv, mor og far, og klubben sin.

Det er en tid for alt og alle.
Nå er tiden for å bare være god nok.
Selv om jeg har storkost meg gjennom æraen med Northug.
Men det gleder meg at det nå er bare sport og idrett også!

Gratulerer Norge, landslaget og fire gode norske skiløpere
(for jeg tror Klæbo kunne vært lenger fremme, men vurderte det som IKKE-seier, og da tok det med ro).

Det er en ny æra.
Det er et nytt lag.
Det er Norge

...og nyt løpet med svenske kommentarer:  Innspurten

Sundby mistet en av sine beste sjanser til å ta gull i dag, men jeg tror han vinner en distanse allikevel.
Da Oddvar Brå ikke hadde lyktes i mesterskap, så vant han distansen som ikke var beste sjanse for ham i 1982.


#Holund #Krûger #Sundby #Hetland #Jantelov1 #OL #2018 #skiløper #Langrenn #Crosscountry #Norge #Klæbo #Brå 

OL 2018 (SÅ MYE LETTERE ENN Å SKRIVE STEDSNAVNET)


Denne gutten fikk heller aldri sjansen i OL!

Da er det minutter til OL åpner....
...og det rare er at mange utøvere allerede har kommet lenger, noen er ute allerede, og noen får nye sjanser på å kvalifisere.
For OL startet for et par dager siden nemlig.

For russerne starter ikke OL i dag heller.
For de ble frikjent for doping av CAS, og fikk beholde sine medaljer.
Ikke så rart kanskje, når du ikke er tatt.

Men samme CAS (nye dommere forstår jeg) finner allikevel at de ikke skal få komme til årets OL.
Kanskje ikke neste sommer-OL en gang.
Har jeg hørt noe om at OL ikke skal være politisk?
...og at det Games skal oversettes som lek?

Fra SvT får vi høre at det er noen få utøvere fra Norge og Sverige, samt noen andre land, som har så høye blodverdier foran store mesterskap, at det ikke er mulig uten at noen hjelper til - så fremt du ikke er en av en million, som kan ha det slik.
En dansk professor sier at lovlig mengde astmamedisin er så stor dose, at hun nok hadde skrevet sjukemelding, og beordret vedkommende til å holde senga hvis denne dosen var nødvendig.   Men i OL er dem....bare ikke russerne.
Det fine med russerne er at de sjelden har navn...eller hadde navn.
Det var russerne som fant opp tåbindingen...eller som fikk dem først av Adidas.

Det er alltid russerne.... men ingen navn.
Litt annerledes er det nå, for nå har vi Legkov som slo Sundby med et sekund, og derfor ikke får være med i årets OL.
Vi har Ustiugov som spurtet fra Klæbo i VM, men som ikke klarte ta igjen 5 sekunder på Krogh.
Ja jeg kommer til å savne dem.
Jeg savner ikke Therese - selv om jeg synes synd på hennes skjebne, og ikke minst respekterer hennes iherdighet - for hun ble tatt med ulovlig mengde.
...men akkurat i det jeg tenker det, så vet jeg at hvis jeg hadde vært advokaten hennes, så ville jeg kjørt forsvaret på at prøven kan ha blitt manipulert.
For det samme programmet fra Svt viste at urinflaskene har en så sikker lukkemekanisme, at du må putte den i en fryser for å ta den opp uregelmentert.

For meg, er det mye verre at noen legger inn falske bevis i ei slik flaske, enn at noen får en ren prøve med å bytte den ut.
Derfor kan vi denne gang få positive prøver som er manipulert til å bli en domsfellelse for en utøver.
Tenk om noen tukler med urinprøven til Klæbo?
Sikkert russerne i så fall vil noen kunne si
Men tenk dere om det skjer?

Hvis jeg var utøver i OL, så ville jeg ikke sluppet prøva mi ut av syne.
For hele din fremtid ligger i akkurat den prøva.

..og når jeg har engstet meg gjennom åpningen, som altså er for sent ute, så håper jeg på gull til Klæbo, Weng, og Østberg.
Ikke smør bort disse denne gang, fordi landslaget vil ha andre vinnere takk!

Jeg håper også at Sundby får sitt gull til slutt.   Og lykke til alle utøvere.
Mest av alt håper jeg på Andrejs Rastorgujevs - for jeg spådde medalje til ham, forrige gang vi treftes.

Go Andrejs!



#Andrejs #Rastorgujevs #Sundby #Johaug #Therese #Klæbo #russerne #Russland #Weng #Østberg #Svt #Doping #OL #Korea #2018 #urin #prøve #CAS #IOC

JE ER ITTE HER JE

Jeg svarer sjelden på mobiltelefonen, og spøker med at jeg kan sette inn annonse om telefon med ubrukt svarknapp, når tiden kommer for å selge den.
På den annen side så kan en si at jeg har et godt forhold til det med mobiltelefon, for hvis jeg sitter og spiser middag, og telefonen ringer, så sitter jeg fortsatt å spiser mat, når ringingen opphører.  Det tror jeg flere burde gjøre.

En gang, mens jeg fortsatt var tilgjengelig på telefon, og arbeid som krevde utrykning flere ganger i uken, tvang meg til nettopp det, så ringte telefonen igjen under middag.  Jeg tok telefonen, og svarte:

"Dette er en telefonsvarer for familien Stenmyren.
Vi spiser nå middag, og er ikke å treffe før om 45 minutter
Ha en god aften!"


45 min senere ringte vedkommende opp igjen....

En gang var jeg på seminar med en som jobber for Scotland Yard.
Han var professor i sosial omgang, og hadde spesialisert seg på å avsløre folk som løy.
Han sa i en bisetning, at det i dagens samfunn, var slik at man som regel prioriterte de som ikke var der, fremfor de som var tilstede.

Han brukte da som eksempel, at noen vennepar sitter og nyter middagen sammen.
Så ringer telefonen, og vedkommende svarer, og blir sittende og snakke med han som ringer, mens de øvrige tilstedeværende må forholde seg stille. for ikke å forstyrre de to som snakker sammen i telefonen.  Slik skal det ikke være, mente professoren, og mente at ting har sin tid.
Er man i selskap, så er man der, og så tar man telefontid når det er passende for de det gjelder.

Det er en film med Tom Hanks (tror jeg) hvor han har en kuul melding som mobilsvar:

"Hei"
"Ja god dag ja, det er..."
"Hei"
"Ja hei det er...."
"Hei"
"Det er....."
og nå er fyren ganske høydlydt.
"Så, så, ikke skrik sånn, for dette er bare en autmatisk telefonsvarer for meg!"
(Tror det var mange flere hei, men det er ikke så nøye)

Husker jeg lo mye av den.

Mitt svar er mye kortere, men ingen ler, de bare sier til meg face to face, at den irriterer dem,
Jeg skjønner ikke jeg, for det eneste som blir sagt på mitt mobilsvar er:
"Je er itte her je...."

Det antar jeg er i samsvar med professorens ønske....

Men så kommer jeg til poenget for å skrive dagens blogg.
Jeg tror nemlig jeg har kommet for langt i å ikke svare telefonen, eller snakke i den i det hele tatt.

For i dag fikk jeg et anrop, og jeg svarte....
Mens jeg gikk litt att og fram og snakket, eller mest hørte på vedkommende i den andre enden, oppdager jeg noe.
Noe som får meg til å kaldsvette av angst.
Jeg har mistet noe.
Jeg blir kanskje litt ufokusert på samtalen, men tror ikke den andre merker det.
Mine tanker blir så opptatt av hvor jeg kan ha mistet den.
Jeg kjenner med den ledige handa, over alt på jakka og i buksa mi.
Men nei da.
Tankene går til alle steder jeg har vært i dag.
Med all den snøen som er ute nå, er det ikke lett å finne igjen noe...
...og skrapa gikk akkurat ute på boligvegen, med en traktor med snøfreser rett bak.
"Faan" altså.....
...og med ene handa holdende en telefon til øret, og en til å lete, var og ble det umulig å finne den igjen.
Telefonen - den var borte.

Helt til jeg la på!

...og på veg hjem var jeg så sikker på at jeg skulle få se elg, at jeg så øra på en elg som itte var der....akkurat som je....


#Hanks #Tom #Telefon #Scotland #Yard #Professor #Kripos #middag #aktiv #mobilsvar #Svarer #automatisk #par #sosial #face #samtale #traktor #freser #Skrape #snø #

SLETTÅSSPRINTEN 2018 - KALDE MINUSGRADER LÅTER ILLE


På Slettås blir det ikke avlyst på grunn av kulde
- der har de gradestokk som stanser ved minus 10



Morgenstemning....kl 05, og det smeller i bakken utenfor huset.
Måleren viser minus 22,5 ute.
"Ingen Slettåssprint" tenker jeg, men Snorre skriver på Facebook at det er bare minus tjue på Slettås, og at det blir renn.

Men jeg slår det fra meg.
Håkon melder om minus 25,5 i Jordet, og minus 28,5 ved Grøna.
"Huff" - nei det er alt for kaldt, for en middels gammel skiløper som sliter med muligens dårlig pust og høy puls.
Ikke minst da den lille elektriske motoren i brystkassa, kaldt hjertet, synes som om registerreima er slitt.

Men ti på ti hiver jeg meg ute i boden, fjerner gammel glider og smøring, og hiver på ny.
Gli godt skal jeg i alle fall.
To lag med blått under midten nå så....
Femten minutter over ti er jeg klar og hiver meg nordover og vestover.

Minus 24,5 i Jordetskrysset er det laveste, og da jeg kommer til Slettås viser bilen minus 19,5.
Blide parkeringsvakter varmer, og da den ene smilende sier:
"Du var avaløs i dag!", så er jeg i modus "go".

I Sekretariatet finner jeg påmelding trim, men hører fra påmelding aktiv:
"Dit skal da ikke du!  Du skal hit du!"
"Ja her får du ikke meldt deg på!" får jeg beskjed om i trim.
"Har nummer klart til deg her vi" sier man i aktiv.
...og så ler de.
Du føler deg velkommen med godslig humor.

Jeg får meldt meg på og sier jeg får ha nummeret til gode, og da jeg blir spurt om hvilket nummer jeg vil ha neste år, så ber jeg om trettisju.

Jeg er godt kledd.
Gammeldags ullgenser med høy hals over en moderne B Daehlie trøye, men glemt bøff.
Ei varm lue jeg fant i fjellet en gang....og svigermors hjemmestrikkede ullsokker i skiskoa.
Har ikke tenkt å fryse i alle fall.
Men leit med den bøffen altså.
...og jeg har da ikke puls heller ser jeg på Garmin-klokka.
"Shit" - da har jeg glemt pulsbeltet hjemme også.
Hvordan ser man da om man nærmer seg hjertestans?

Etter akkurat en meter, merker jeg at det er trått.
Svært trått.  
Stavene gjør skikkelig kanselyder i møtet med snøen (minner litt om lyden av da du trykker på potetmel), og det gjør vel egentlig skiene også.
Det låter vondt av dårlig glid.


Litt kaldt kan en si
Men en ting må jeg si, at flottere skispor skal du se lenge etter.
De er så perfekte, at du ser ikke maken verken i WC-sirkuset, eller i OL.
Det er så du får følelsen av hvordan hopperne har det i sine porselenspor nedover de nyeste hoppbakkene...
...bare at her har de lagt porselen i 17 kilometer.



Da jeg kommer til startsletta, ser jeg at det har vært flere elger der enn skiløpere.
Jeg ser etter ulvespor, men  bortsett fra et par spor etter en retriever (muligens sort) så er det ingen poter.
(hvis dere lurer på hvordan jeg kan se fra spor hva slags hund det har vært, så er det bare å si at jeg har jo vært etterforsker en gang, og da lærte en å tyde spor).

Slettåssprinten er av de skirenna som har nytt Start-merke hver eneste år.


...og bare for å ha sagt det: 
Dette er skirennet hvor du passerer fleste utedoer, og ikke minst fleste utedoen fortsatt i bruk.

Motbakken i Muruåsen blir bare mindre og mindre skremmende hvert år.
Nå var det faste spor helt opp, og med minus 19 så var det ikke behov for fiskeben heller.
Jeg nyter synet av sola, men kan ikke si at den globale oppvarmingen er veldig merkbar i dag, og jeg synes det virker som batteriet i sola må ha gått.



Rett etter Muruåsen er det som om det blir litt bedre glid gjennom skogen, men da jeg kommer ut på myra, så er det bare å konstatere at det er akkurat like dårlig glid som de første tre kilometrene....
....men det er litt godt med den dårlige gliden også....man får tid til å se seg litt rundt, og du verden så flott naturen er her.


På myra har Slettås IL en temperaturmåler, og her kan du lese av temperaturen i to høyder.
Genialt.  Minus 18 står det tror jeg (har ikke briller med).


Det føles enda kaldere ute...og i bakken er jeg innom tanken å ta snarvegen tvers over til Svesætra, men bena har mer ærbarhet enn hjernes fornuft.
Så jeg går oppom vegen og Varlisætra.

Det slår meg at noen må ha pyntet trærne.
Det virker som om noen har sprayet kunstig amerikansk snøsludd på alle trestammene oppover.
Nydelig å se på er det i alle fall.  
Sola kommer inn fra venstre, men dæven så kaldt det er.



Ned mot svesætra kjører jeg mellom sporene og rillene gjør at gliden er såpass at jeg kan ake litt.
Etter sætra står det at det er matstasjon om femti meter, men det er kun for eliten.
Da jeg kommer er det bare et tomt bord der, og jeg vet jo at jeg som trimmer må innom sætra for å væte tungen.
Du får nemlig drikkebong i dette løpet.
Den veksler du inn i sætra (hvor det forøvrig er godt fyrt), og tilbake får du nydelig saft.
Hvis en nevner ordet drikkebong, så er det ikke umulig hele toppledelsen i NIF tar seg en tur.



Inni koia ser jeg rendølen, og det gjør meg alltid blid.   
Han er en trivelig og omgjengelig fyr, og nå sitter han der på en krakk.
Han har dårlig glid i dag sier han.  Det er jo bare å samstemme i det.

Jeg går ut for å få litt kaldere saft, og fordi jeg ikke vil bli for varm der inne.
Jeg snakker med ei dame om det å bare konkurrere med seg selv, og være fornøyd med det.
Da hun har gått blir det stille....
Sola varmer littegrann her, og stillheten er så komplett, at jeg ikke hører en mygg en gang.

Plutselig kommer rendølen som påsto å ha dårlig glid.
Han hiver på seg skiene, og tar fire staketak og så forsvinner han fortere enn en nærgående ulv.
(...eller ....Slettås-ulven fjerner seg jo egentlig ikke den, og i alle fall sakte, så må være mer som meg di...for her går det sakte.)



Da jeg kjører etter, er sporene fortsatt så varme etter rendølens fart, at jeg har god glid i nesten to kilometer, før jeg er for langt bak ham til at ikke 18 minus får gjort sporene trege igjen.  Det trekker kaldt i nakken da jeg sitter i hockey (skjønner navnet hockey bedre da jeg ser skyggen min, for det ser mer ut som en polstret hockeyspiller i det han er i ferd med å falle etter ei stygg takling), og jeg trekker strikkegenseren lenger opp.
Så langt opp at jeg blir kaldere på rumpa....

Snart er en på veg nedover Bagroa, og du ser fjell i det fjerne.
Du er blitt så vant til kulda nå at den gjør ikke noe.
Så vant til dårlig gli, at du synes det går fort nok nedover.
Jeg bare nyter snøen, verden rundt meg, og koser meg i min egen verden.



I det jeg passerer jakttårn nummer fjorten, begynner jeg å kikke meg bakover for å se etter eliten.
Jeg skal ta bilder av dem serru.
Jeg har tenkt ut et par gode steder, hvor jeg kan få sola til å belyse ansiktene deres og gi gode bilder.
Men jeg kommer alt for langt.
Ja faktisk helt ned til åa, hvor det er som kaldest.

"Oj da, her var det mye elgspor, eller "Æsjspør", heter det vel rundt omkring her.
Ja det er vel ikke helt riktig det heller, for på Slettås har man ikke Trysil-dialekt.
De har en helt egen, en som stammer mer fra Østerdalen langs riksveg 3....
...og med palatalisering har jeg hørt av 'n Jarl Kjetil.

Jeg antar at elgen ikke er så langt unna....


Jeg ser meg rundt for å se om jeg ser noen elger....
Der kommer jammen de fire første av eliteløperne (Alle aktive er eliteløpere i min definisjon).
Det overrasker meg, fordi lyden av dem, tilsier at de har ikke noe bedre gli de heller.
..og farten viser at det er tungt for alle å stake i dag.
Jeg ftar noen bilder, som på mobilskjermen synes så er fulle av skygge, at de knapt viser hvem dem er, og så hiver jeg meg etter for å teste farten deres.
Jeg klarer faktisk holde farten deres....
...og hundre meter senere er jeg fornøyd med at jeg klarte det, og hiver etter pusten, mens jeg skjelven, støtter meg på stavene.
Dæven - jeg er jo minst like god som dem jo....i teorien på 100m i alle fall.

Ja åssen gikk det med skirennet da, tenker du kanskje nå.
For dette kunne jo vært et referat fra et skirenn, med resultater, smørebommer, stavbrekk, og noen som er i rute og noen som er i form.
Men jeg gjør det på min egen måte jeg, for jeg var i Svesætra da de startet, og jeg var på et jorde tre kilometer unna mål, da spurten gikk.
Så denne referenten vet akkurat så lite som deg!

I mål snakker jeg litt med Jan Kristian og han synes det var fint å få testet kreftene litt på jordene inn mot mål.
...og han hadde festesmørning, som han mente Tore hadde også.
...og i mitt hode danner det seg ei mening om at feste i dag, ikke kunne være noen ulempe.
Du fikk neppe dårligere glid, og slapp i alle fall å skyve deg oppover med skikkelig motstand under skia.
Det virker liksom lettere å løpe på skia, eller ta en Klæbo oppover da.

Og Kjetil og jeg var enige om at det var en fordel med kulda, og det var at en knapt trengte dusje.
..men godt plantet i bilen, med varmeapparatet på 25 pluss, så ble det nødvendig med dusj lell.

Det er mulig jeg har noen feil navn til bilder, men jeg har sjekket opp mot resultatlistene, og gjort mitt beste.
De som er feil, kan gi meg beskjed, og det samme kan de som ikke vil ha bildet sitt i det offentlige rom.

En ting er sikkert, og det er at Slettås IL leverer!
...og her leverer jeg resultatlista
PS:  Skal du gå et eneste skirenn en gang, så er dette et av de du bør velge!



2  Vegard Øvrevik, Østby IL 51.01.
7 Lars Bovold, Østby IL 51.01
20 Ivar Hesselberg Indby, Oslostudentenes IK 51.02
15 Tore Stengrundet, Nordre Trysil IL, 51.10


24 Emil Hagevik Bakke, Trysilgutten 54.11


9 Esben Slaatto Trysilgutten 55.38


25 Jan Kristian Haugnæss, Team Skiglider.no 58.23


4 Kjetil Flenvold, Nordre Trysil IL, 59.49


26 Petter Orø Pettersen, Røa IL, 1.04.08


12 Lars Kristoffer Eggen, Nordre Trysil IL, 1.04.14


1 Bjørn Nysæter, Nordre Trysil IL, 1.06.46


5 Torfinn Sandbakk, Nordre Trysil IL, 1.08.23
18 Finn Einar Graff, Nordre Trysil IL, 1.08.23


11 Trond Engerbakk, Nordre Trysil IL, 1.08.36


22 Marius Holt, Nordbygda Løten Ski, 1.08.39


3 Ståle Elgshøen, Trysilgutten, 1.09.18


23 Hanna Hagevik Bakke, Trysilgutten, 1.1.12.38


Sjøl brukte jeg så langt tid, at furua som grodde i hodebunnen min, ble fellingsklar omtrent.
Det er vel en form for felle-ski-renns-furu!

I fjor gikk jeg aktiv og da ble historien slik:  Slettåssprinten 2017  - EN HISTORIE OM SLETTÅSFLOKKEN, OG SKILNADEN PÅ VR55 OG 6,5

#Slettås #Slettåssprinten #2018 #Stengrundet #Haugnæss #Elgshøen #Nysæter #Kondis #Sport #Idrett #Turrenn #Trysil #kaldt #vinter #Winter #Snø #Snow #Svesætra #Muruåsen #Varlisætra #matstasjon #NIF #Drikke #Bong #Sagt #varmt #Rendølen #Santander #palatalisering #skiglider #rendølen

PERFEKT PAPPA BLOGG

I dag har jeg lyst til å endre navn på min blogg til "Perfekt pappa blogg", for denne morgenen ga meg veldig trua på akkurat det.

Jeg velger å begynne med i går, for da varjeg på skirenn med seksåringen.
Vi voksne hadde vært i begravelse, og i bilen til skirennet fikk jeg bekreftet, at i vårt hus er det jeg som står for tur først, fordi jeg er eldst, og deretter mmamma, og til slutt er det han, for han er yngst.   ...og når det gjaldt han som ble begravet, så kunne jeg ikke kjent ham hele livet, fordi jeg var ingen Trysilmann, jeg var Eidskoging.  Du verden så fornøyd jeg er over hvor mye den gutten kan.
...og kanskje skjønner jeg nå hvorfor Facebook bombarerer meg med reklame for gravstøtter....

I skiløypa, startet gutten  min med start nr 1, forsiktig, for han "ville ikke bruke opp all energien".
Da nr 2 passerte ham, sa han "han bruker opp energien alt for tidlig".
Litt lenger frem sa han at det var ingen vits i gå fortere, for alle som går fire renn, får jo premie.
Jeg forsøkte litt forsiktig med at det er jo litt moro å vinne også.
"det viktigste er å delta"....og da vi nærmet oss nr 2 i bakkene ned mot mål, så sier jeg at han kan stake litt for da tar han vedkommende igjen, så tar han fire skikkelige tak, og så kommer det "der brukte jeg opp energien min"
Selv om jeg ikke har lært ham dette, så er jeg jo litt stolt over at han kan floskler som sies så fint, men som ingen foreldre mener.

Så kommer morgenen som lot meg inspirere til dagens tittel.

16 minutter før bussen går:
Min datter står opp, smør seg mat, pakker, og gjør seg i ordning, og det eneste jeg hører er stillheten, kun avbrutt av hennes kattes pote.
Ja hun beveger seg så stille.
Jeg har funn kontroll.  Alle er oppe.
Vi har god tid.
Sola er i ferd med å komme opp på himmelen.

15 minutter før bussen går:
Vi har fortsatt god tid og jeg ber minstemann begynne å kle på seg.
Mellomste beveger seg nedover trappa i sitt eget tempo.

14 minutter før bussen går:
Minstemann er godt i gang med å kle på seg.
Åpen i halsen, tynne bukser, og god jakke, og lua har som vanlig vært første plagg.
Jeg er godt i siget selv, for skal som pålagt av sjefen, følge minstemann til bussen, og har god tid til å sette på meg alt jeg trenger for ikke å fryse.

13 minutter før bussen går:
Sjefen, min hustru, ringer og sier at hun har med minstemanns skier, og at han må ha utebukse.
Jeg går ned og sier "du må ha utebukse"
"Nei det vil jeg ikke"
"Du skal på ski i dag vettu"
"Ok da"


12 minutter før bussen går:
Mellomste:  "Hvor er skiene mine?"
"Jeg vet ikke, ute kanskje?"
"Hvor er skiskoa mine?"
"Jeg vet ikke, men se i skoskapet"

Mellomste går forbi og leter et helt annet sted.
"Hvor sa du de kunne være?"
"I skoskapet der det er normalt å ha sko"
"Å ja"

Passerer på nytt og finner seg hansker.
"Jeg finner ikke skiskoa mine" og ringer sin mor.
Leter da i skoskapet og finner tre par.
"Hvor er skiene mine?"

10 minutter før bussen går:
Dattera sier at hun går til bussen.
Mellomste spør etter skiene på nytt.
Skoa er nå i sekken sier han

9 Minutter før bussen går:
Minstemann har tredd på seg utebukse uten å ta av seg jakka.
"Rekker jeg ta av jakka og ta selene under?"
"Nei gå slik, så retter du det på skolen"


8 minutter før bussen går:
"Hvor er skiene mine?"
I sidesynet ser jeg at minstemann har tatt av seg jakka og at utebuksa er på rett sted i lagene av klær.
Sekken hans og bøffen er fortsatt på gulvet, mens jakke ligger ved siden av.

7 minutter før bussen går:
Dere lurer sikkert på hvor langt det er til bussholdeplassen, og det er ca fem minutter.
"hvor er skiene mine?"
"Du får ta onefoot´n"
"Vil ha skiene mine"
"Kanskje du burde funnet dem frem i går kveld?"
"Ja, men...."

Jeg leter i uthus, ute, og i bilen hjemme, men finner dem ikke.
...men jeg finner minstemanns bøff på gulvet...

5 minutter før bussen går:
"Ta onefoot`n da"
"Ville hatt skiene"
"ja men vi må rekke bussen".


4 minutter før bussen går:
Jeg har konstatert at skiene er ikke her.
En misfornøyd gutt går hjemmefra med skisko i sekken og onefoot`n i handa.
Jeg må låse....
Går etter.

3 minutter før bussen går:
Sjefen ringer, og sier at hun tror skiene er i hennes bil, og vil ta dem til skula, og at jeg skal gi beskjed til mellomste.

2 minutter før bussen går:
Ser gutten nede i første krysset og han oppdager at det er bråttom og løper.

1 minutt før bussen går.
Jeg håper bussen er forsinket.

Nå kommer bussen:
Jeg når siste krysset og ser da bussen ha på blinklyset.
Men der er det da bare to.
"Hvor er minstemann"
"Er ikke han med deg?"
sier datteren
"Nei"
...og der forsvinner de på bussen

1 minutt etter bussen kom
Jeg løper mot neste holdeplass.
Men innser at jeg ikke ser gjennom snø....
Ringer datter, som er lik sin far, og ikke den raskeste til å svare.
...og hun sier:  "Han kom hit nå".
"Har han sekken?"
"Ja da"
"Så han rakk bussen?"
"Ja"
"Han er med?"
"Ja"
"På bussen"
"Ja"


3 minutter etter bussen gikk
Ringer sjefen, min hustru, og tilstår at jeg mistet litt kontrollen....
...men det er første gang altså!

...og vel hjemme kommer jeg til ulåst dør,
...og med en bøff i lommen....

vel inne står huset på hue, og matesker fra siste uke, finnes igjen litt her og der....
Det er godt det er fredag!

PS ikke bli overrasket om jeg snart er på #Godmorgennorge som pappablogger altså!

#perfekt #pappa #datter #sønn #skole #morgen #sønn #minstemann #ikke #lett #perfektpappablogg #fredag #bøff #beste #barn #stress #hverdagen #mat #familie #gmn

FRA MIN SVIGERFARS HVERDAG 01 - RIKSTV

Du vet, det er ikke alltid alt fungerer som det skal.
Er det bygningsteknisk, så blir gjerne har min svigerfar en sønn som er snekker.
Gjelder det økonomi, så har han en sønn som er økonomisk rådgiver.
...og så har du de tinga som gjelder data og kommunikasjon, da er det liksom meg.

I dag fungerte ikke Underholdningsportalen på Riks-Tv.
..og da ting ikke fungerer som ønsket etter trykk på fjernkontrollen, så har ikke vi menn det helt bra.
Da vrir vi fjernkontrollen, vi flytter oss, vi trykker hardere, og løsere.
Svigerfaren min har i tillegg lært å holde fjernkontrollen av sin far, og stilen er å holde den på tommelen, mens pekefingeren hviler lett oppå riktig knapp, 13,5 cm høyere enn tenkt hårfeste, og skrått fremfor deg.
Men det har en tendens til ikke å virke allikevel.

Så da fikk jeg muligheten da.
Jeg forsøkte kjapp resett ved hjelp av strøm, og sjekk om nettverket virket.
...men så skulle vi hjem, og jeg anbefalte en telefon til support hos Riks-TV.
Som sagt så gjort, og vi skjønte vel at han ville bli ferdig med samtalen mens vi var der.

Etter å stått en kort stund i kø, får han svar.
Selvfølgelig på telefonens høytaler, så vi andre kan høre, og ikke minst -  steppe inn med opplysninger.
Hun som er i andre enden virker litt småsjenert sjarmerende blyg, med ei fløyelsmyk stemme, som er av en slik art, at en får opp et bilde av ei jente i tidlig tjueårene, med blondt halvlangt hår, bedårende smil som Drew Barrymore, og dådyrøyne a'la Audrey Hepburn.   

Hun stiller de riktige spørsmålene, og får de riktige svarene (Takk høyttalende telefon!), innimellom svigermors samtale med sin datter, om klær hun har kjøpt på siste shoppingtur.  Klær hun ikke kommer til å bruke, men som har gjort sin misjon da de er i handleposen.

Etter en del kontroll-trykk, kommer den hyggelige jenta fram til det samme som oss, at det eneste mulige, er å gå tilbake til fabrikkinnstillinger.
Hun geleider oss fremover, men blir hengende bak (fordi hun geleider en person hun tror ikke har for mye erfaring med menyer), og fordi min svigerfar har spurt en ekspert på menyen hos Riks-tv - nemlig meg.

Da vi kommer til nettverk, og det begynner å bli vanskeligere å svare på spørsmålene hennes, sier plutselig min svigerfar:
"Jeg har litt hjelp her, for jeg er blitt litt for gammel for disse data-tinga."
"Det er godt med litt hjelp da!"
svarer den unge damen vennlig med stor forståelse.
...så blir det en kort kunstpause før min svigerfar fortsetter:
"Men jeg er brukbar til det meste ellers ennå da!" og så ler han litt forsiktig.

Det blir stille i andre enden et lite øyeblikk, og så ler jenta godt og faller for sjarmøren.
Ja til de grader, at svigermor glemmer klærne et øyeblikk, og sørger for at min svigerfar får bakkekontakt att.....
"trur du at du har sjangs på denna du a!"
...og svigerfar min går inn i kvelden med enda større selvtillit
...noe som trengtes etter Gotaas-boka over skiløpere i Trysil.


#svigerfar #svigermor #ankedoter #jente #ung #rikstv #tv #fjernkontroll #Audrey #Hepburn #Drew #Barrymore

NORSKE TALENTER - KVELDSKORET

Jeg er lei av å være en flyktning
lei av å lete etter smutthull....
jeg er bare en vanlig mann.

Fredagskvelden for meg ga ingen tårevåte øyeblikk, men det betyr ikke at det ikke var gode talenter.
Kanskje var Eskil en av de beste, vel jeg vet ikke.
Eller kanskje det var far og datter magikerne?

Men i alle fall ble det gullknapp for Kveldskoret fra Levanger.
Vi får se hvor langt de når i alle fall.



#Norske #talenter #2018 #Kveldskoret #Eskil #magi

ONGA I TRYSIL - EN PLAN FOR OPPVEKST



Onga i Trysil ? en ny plan for etterlevelse eller?
Det lages så mange fine planer.
Planer om alt egentlig,
Planer om null-utslipp fra biler ? som endres fra regjering til regjering.
HMS-planer, men allikevel ser du mennesker som rydder snø mot betaling ? uten ei eneste line, eller annen form for sikkerhet.
Det fantes planer for en hver hendelse i politiet, men allikevel var det ingen sperreplan iverksatt når regjeringsplan ble sprengt.

Det jeg vil frem til, er at det lages en drøss med planer, som ikke nødvendigvis noen skal følge, men fordi man er pålagt å ha dem.

Jeg vil i dag ta for meg oppvekstplanen i Trysil «Onga i Trysil» heter den.
Det er kanskje å anse som en mikro-plan, for det finnes så mange planer og lover, som skal i vareta barna fra før, som f eks:
Skolelover, som vi får den første av i 1739, og som ender opp i Opplæringsloven av 1998.
Så har du en lov som ikke finnes, nemlig «mobbeloven», men det er bare en liten del i Opplæringsplanen, nemlig kapittel 9A.
?og ikke minst så finnes det opplysningsplikt til barnevernet.

Men tilbake til oppvekstplanen ? for den er litt interessant ? den skal jo ivareta mine etterkommere.

Jeg var på foreldremøte her om dagen ? det var avsatt 45 minutt (minus transporttid), og her ble planen  presentert som førende.
Vi fikk en flott brosjyre med det viktigste fra planen.

I «innledningen» kan vi lese at det er 1100 barn i Trysil i alderen 0-17 år, og at barne og ungdsomarbeidet er basert på forskning på hvilke faktorer som er viktige for barn.
Videre står det om tverrfaglig samarbeid, og hvor viktig det er med godt samarbeid med foreldrene.
Kan her nevne at i en periode hadde lensmannen en aften med alle vordende foreldre (svangerskapskurs) i samarbeid med helsesøstrene, det er å ha tverrfaglig samarbeid, og ikke minst, være tidlig ute i forebyggende arbeid vel?

«Alle skal bli sett, behandlet som individer og anerkjennes for den de er».

I «Grunnmuren» sier man noe om klokskap i møte med andre, opplevd voksne med omsorg, vennskap og hatt noen å leke med, og de har opplevd mestring.
«Når ungdommene våre skal reise over Flishøgda og ut i verden, drar de som trygge, hele mennesker»
Før dro man over Flishøgda for å rekke en burger på Bast etter festen på det lokale samfunnshuset, eller fordi de aldri ville komme tilbake.
Men noen kom tilbake også, ikke  minst den eldre originalen som hadde vært på polet i Elverum og kjøpt en Akevitt.
Da han satt på Trysilbussen, tok han opp flaske, og så på den.
Leste etiketten stille for seg selv, før han sa:
«Je sir du har vurri rundt ekvator, men over Flishøgda når du aldri!»

I midten av brosjyren ser jeg idylliske bilder, og det er ord som danner sirkler «Lek ? læring ? danning»
«Voksne som ser ? Voksne som viser veg ? Voksne som skyver frem ? voksne som rekker ut ei hand»
?og jeg tenker at det er ikke rart at det er så mange voksne ledere innenfor organisasjoner som nå blir felt av #metoo kampanjen.
Der er det virkelig voksne som har sett ungjenta , vist veg til alkoholen og senga, skjøvet dem ned på, og så har de strakt ut både hender og mer.
Alt dette gjør meg redd ? redd for hva min kan bli utsatt for!

?og nederst «Felleskap -respekt ? raushet ? trygghet»

?og jeg blir trygg igjen!

På neste side utdypes ordet «Danning».
«Vi har lagt respekt, trygghet, felleskap og raushet som grunnleggende verdier for «onga i Trysil».
Danning er viktig.   Et hei er trivelig.
At man tar av seg lua inne synes så ubetydelig, men det har noe med respekt og åpenhet å gjøre.
Å vise ei åpen hand er en skikk vi har arvet fra indianerne (urbefolkning i Amerika heter det visst nå), og er med å vise at han ikke har våpen og møtes i fred.
Samme gjelder et åpent ansikt synes jeg ? uten caps og lue.
Men et pålegg og tvang om å hilse hver dag, er ikke sikkert er helt greit.
Hva med det lille barnet som får vondt i maven av akkurat det at hun må hilse på noen hver dag,
Vi skjønner ikke hva som er så galt med å hilse, men vi skal ha respekt for at noen kan ha det slik.
Eller han/hun som må hilse på sin overgriper hver dag, for de finnes blant lærere også.
Les her:  Misbrukte elever i 35 år

Tenk deg at du er pålagt å håndhilse på denne mannen hver dag!

Min datter sa etter hei-kampanjen:
«Jeg hilser på alle?unntatt de som ser skumle ut»
Bra det!

Men er ikke sikkert at han politikeren, som var leder av et politisk ungdomslag, så skummel ut, der han med velfrisert hår, og iført siste mote, håndhilste på mor og far, før han tok med deres 16-årige jomfru på tur, og på kvelden kanskje skjenket henne full og?
Men han var høflig, og flink til å hilse!

På samme side får vi også lære hva Lek er.
?og jeg mimrer plutselig tilbake til Takpool, vippe pinne, kappe land, og Indianer og Cowboy (unnskyld urbefolkning fra Amerika og mann med hatt og kruttlapppistol).
Å leke politi og røver er jo også snart en glemt ting.  Det finnes jo snart verken røvere eller politi.
Politiet er på Hamar, og røveren er en imaginær fyr fra Nigeria som bruker Google translate til å lure fra deg koder.
Hvordan leker man Hamarsing med uniform, og cybersvindler mon tro?

Så gjentas det hvordan ungene skal være da de drar over Flishøgda.
Men hva med de som ikke drar?
De som blir igjen i en jobb i Skistar!
De som blir ledere der med millionlønn, eller grundere og selger flere hytter enn noen i hele Norge.
?eller de som drar fra Nybergsund, via Sälen flyplass og til New York og blir millionær der.

?og lenger ned leser jeg
» Alle må ha en venn og en voksen»
?og jeg tenker
«du verden så synd at denne planen ikke var ledende da vår sønn fikk ny klasse!»
Der han ikke hadde igjen noen av sine opprinnelige nære venner.
JA da ? han har skapt nye relasjoner, og overlever.
?og han har voksne rundt seg også.

På siste side er det et skjema.
Et skjema som skal benyttes i barnesamtaler og elevsamtaler to ganger i året.
«Barnehage, skole og helsestasjon skal følge opp avvik etter fastsatte rutiner»
?og jeg som syntes forberedelsesskjema til foreldresamtalene var gode og ga godt grunnlag.

Det er tre mulige svar «Ja ? Tja ? Nei»
Hvis noen svarer Nei på svarene så skal man vurdere tiltak, blir det opplyst.

  JA TJA NEI
Jeg har det bra i barnehagen /skolen      
Jeg får leke i barnehagen (B)      
Jeg har noen å leke / være sammen med      
Jeg er ute i barnehagen hver dag (B)      
Jeg har 60 minutter med fysisk aktivitet hver dag (S)      
Jeg blir lest for/leser minst to bøker hver uke (til og med 8 år)      
Jeg leser ofte hjemme (fra 9 år)      
De voksne liker meg      
De andre ungene i barnehagen er snille mot meg (B)      
Jeg blir mobbet (S)      
Jeg mobber andre (S)      
Jeg liker meg selv      
Jeg liker å lære på skolen (S)      
Jeg deltar på organiserte aktiviteter på frititda (fra 3. trinn)      

?og så flyter mine tanker av sted.

Hva med «nerden» som sitter foran en PC, en laptop, et nettbrett, eller en PS4 etter han/hun kommer hjem fra skolen.
han/hun er svært dyktig, og programmerer sin første ting før han er 12.  han/hun «runder» PS4 spillene med letthet og glede, og det er hans/hennes måte å «reste» (Restituere) etter en lang og innestengt skoledag.
På skolen er han/hun veldig god i matte og logikk, og er raus mot andre og trygg på seg selv.
Han/hun har dessverre ikke 60 minutter fysisk aktivitet (helsevesen sier vel at tretti er veldig bra hver dag), og hans/hennes NEI blir en kime til tiltak.
?med tanke på at han/hun heller ikke er med på organisert aktivitet, fordi da han/hun prøvde så fikk han/hun høre «erru redd ballen eller», eller bare fordi han/hun ikke liker det som tilbys.   Det er kanskje heller ikke alle som kan, eller har råd til organisert aktivitet.  Det er nemlig ikke billig med medlemskap, treningsavgift etc.

Eller han/hun som ikke liker å lese, men som sluker nyheter på TV, filmer på netflix, dokumentarer på NRK super, og vitenskap på en eller annen app.
Han/hun som selv er på youtube og ser på blodets kretsløp før fylte fem, og ender som spesialist innen nanoteknologi.
Hva med de barna som vokser opp med dyslektiske foreldre, som selv sliter med å lese for sine barn?

?og hva med han/hun som svarer NEI på om de mobber andre?

Her det viktig å gå tilbake til førsten og
«anerkjenne hver enkelt for den de er!»

Det finnes ikke dumme barn.
Det finnes ikke superbarn heller.
De er barn.
Våre barn.
De er slik de er.
De er slik vi er.
?og vi er glad i dem ? slik nettopp våre er!

Det er flott at det lages en oppvekstplan.
Jeg synes det legges vekt på mange riktige ting, og mange gode verdier.
Jeg synes dog at man ikke skal være for kategorisk, og skape skjematiske tapere.
Ei heller lære barn naiv oppvekst.

Barn er annerledes enn de som utformer planer.
De er mer detaljerte, mens man som voksen ser «et hele».
Men jeg heier på planens grunnverdier. og at man blir trygg som voksen i Trysil.

Jeg tror det er trygt å vokse opp i Trysil ? allerede slik det er ? hvis vi voksne bruker fornuft, og ikke alltid må bla i en plan eller et regelverk.
Jeg er også trygg på at Innbygda Skole allerede er en god skole, som ser de fleste, og som gjør sitt beste, stort sett.
Jeg er i alle fall ikke bekymret en eneste dag.
På barnas vegne i alle fall.

Til slutt vil jeg påpeke forskjellen mellom et barns detaljer og den voksnes hele:
Jeg så nemlig noen som skulle være morsom overfor sin sønn på TV.
Han vinket med venstre hand og spurte «vet du hvorfor ikke dronningen hilser med denne handa?»
Sønnen svarte «nei» hvorpå faren gliser fornøyd og sier: «Fordi den er min»

Dagen etter er sønnen på skolen og skal viderefortelle vitsen til sine kamerater, og han vinker med venstrehanda og spør:
«Vet dere hvorfor dronningen ikke hilser med denne handa?»
«Nei»
«Fordi det er pappas!»


#Trysil #oppvekst #onga #plan #HMS #politikk #lærer #skole #Flishøgda #trygg #metoo 

NORSKE TALENTER - STELLA

Det er ikke grenser for hvor mange talenter det finnes i Norge.
Når du tror at etter mange sesonger med programserier innen temaet, så er det tomt....så blir man bare overrasket igjen.

Denne fredagen, ble det Stella som fremkalte skjelve og rørte tårer.
Da hun kom frem med sin klaffeharpe, handa nervøst foran maven, og et blikk som ikke så noen, så var jeg usikker.
Men da hun satte seg bak harpa, og lot sine fingre vandre varsomt over strengene, så manglet det bare at hun var en sjøjomfru.
Du verden for en innlevelse, og ikke minst så faller jeg for talent som er skjult bak sjenanse.

I dette tilfelle vil jeg si som en god venn sa en gang: 
Det er ganske ofte langt i mellom hver gang en ser noe slikt!

Lytt til innslaget her STELLA

Lytt også til spillegleden Vossarebels får frem

MAN BLIR OFTE SÅ OVERRASKET - TV i HELGA

Nok ei helg er over....ja for jeg ser ikke på Kjendis-farmen.
Det er mer prinsipp, enn at jeg mener noe om det.
For det første så er det så umulig å skjønne hva som gjør deg til kjendis, og for det andre så er det i heder til de vanlige deltagerne i farmen, som faktisk må yte noe, og som ikke har privilegier, og som etter et par program, er mer kjente enn de i Kjendis-farmen.

Men nå i etterkant, så må jeg si at jeg gikk inn i TV-helga, med at det kanskje ikke var så mye å bruke tida på.
NM på ski, og innledende omganger norske talenter, og kanskje mest uinteressant - ny sesong av Hver gang vi møtes.
Ja ikke for det at jeg ikke liker den serien altså, men de siste sesonger har vært så gode, og interessante, at jeg neppe tror det går an å få til en interessant sesong til.

Men det skal vise seg at jeg blir overrasket.

Mesternes Mester - en noe kjedelig form for program...etter alle år.
Men denne sesongen synes jeg er bedre enn på lenge.
Interessante deltagere, og ikke minst en hundekjører.
Er redd for deltagerne innimellom, og man unngår ikke sjukehus denne gang heller.
...men man kommer inn under huden på idrettsfolket - denne gang spesielt Rolf Falk Larsen.
Jeg husket ikke piping under 10.000 meter - men jeg skammer meg på vegne av de som var der.

Så spoler man seg tilbake til Norske Talenter, og da jenta på knivseggen mellom barn og ungdom entrer scena.
Blyg, blid, sprudlende....og som tar alle med sin stemme og sitt låtvalg.
Deretter blir hun barn igjen, og gråter.   TV-historie.

Skavlan får vike.
Jeg orker ikke mer debatt nå.  
#metoo 

Så er man plutselig der med Hver gang vi møtes.
Tshawe - eller hvordan det nå skrives.
...og jeg blir overrasket.
Blid visste jeg han var.
Men så ekte blid.
...og låtene...ja har hørt mye på Glow, men du verden så mye bra ellers også.
...og de nye versjonene tar det hele.
Tor Endresen, Tone Damli, Silya...ja det ble noen seksere der.

NM stafett 
...141 herrelag.
Det varsles om kaos.
Men det blir ikke noe kaos.
Men det blir juniorer som henger på de "store".
...og det blir juniorer som går fra dem til og med.
Anna Svendsen går nok et godt løp.
...men Magnor ble borte for meg.
Jeg sitter igjen med at det er mer spent å se NM stafett, enn WC langrenn lans ei byelv.

TV-helga ble stor.
For meg

Helt til jeg ser at Venstre går i regjering!


#NM #Ski #langrenn #Venstre #Kaos #Damli #Silya #Endresen #Hvergangvimøtes #Tshave #Lutro #Norsketalenter #TV #Helg

NÅ ER #METOO PÅ RETT SPOR

Med forbehold om rett gjengivelse i media:

Først av alt - jeg er ingen jurist, og det jeg skriver kan altså være riv ruskende feil.
I tillegg har jeg ergret meg litt over noe av det denne #metoo-kampanjen drar opp, som f.eks det å bli invitert opp på et rom, hvor jenta sier hun skal ta seg en dusj, og misforstå sine egne sjanser, bli avvist, og deretter går vedkommende til eget rom etc...

Men når Aftenposten melder om sex mellom politiker og 16-år gammel jente, mens hun er skjenket beruset, og ute av stand til å ta vare på seg selv, da er kampanjen inne på rett spor.   Hendelsen er bekreftet, sier avisen, av politiker og offer.  At overgriper her er eldre og leder med makt, er av betydning
Sex med noen som kan anses bevisstløs antar jeg kan være straffbart i hht straffelovens § 192.

§ 192. Den som

a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd, eller
b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c) ved vold eller ved truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv,

straffes for voldtekt med fengsel inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om fornærmede var under 14 år.

Straffen er fengsel i minst 3 år dersom

a) den seksuelle omgang var samleie, eller
b) den skyldige har fremkalt en tilstand som nevnt i første ledd bokstav b for å oppnå seksuell omgang.


Å overlevere porno til noen på 15 år kan være straffbart etter straffelovens §  204 

§ 204. Den som

a. utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi,
b. innfører pornografi med sikte på utbredelse,
c. overlater pornografi til personer under 18 år, eller
d. holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling med pornografisk innhold,

straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.


Å avtale sex med noen under 16 år kan anses som Grooming og kan være straffbart etter § 306

§ 306. Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, og som med forsett om å begå en handling med barnet som nevnt i §§ 299-304, § 305 bokstav b eller § 311 første ledd bokstav a, har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas.


Så hva er det partiene skal ta avgjørelser i her?
Dette er da noen for politiet vil jeg si!
...jeg tror ikke at noen nøyer seg med å prøve seg på en stk ung gutt!

Nå begynner AP sin nestleder å se ut som en engel, spør du meg!  Kanskje en  engel med litt grå vinger, men lell...
...og ærlig talt:  Regelverket kan da ikke vær så rigid og fattig, at slike skal fortsette som folkevalgte i fire år til?

...og til deg kjære leser, som har (som meg) ristet på hodet over hvilke småting (eller dårlige sjekkefremstøt som nestleder i AP har benyttet) som har kommet frem i starten:
Dette er mennesker som du har sendt dine unge til, kanskje skulle sendt dine unge til, og som noen måtte sende sine unge håpefulle til.
Går du gjennom den tanken, så går du snart villig med button og plakater til støtte for kampanjen.
...og ta en liten tankepause ved at partiledelsen du trodde på, visste om overgrepet mot den 16 år gamle jenta siden 2014!

Nei som innledet - jeg er ingen jurist, men hvis jeg var, så ville disse som nå er i fokus, blitt pågrepet, ransaket, beslaglagt datautstyr både i hjem og på Storting, varetektsfengslet, og stilt for retten.  Uten navn i avisa, men fremstilt for en domstol.
...og via en domstol fått et svar på om vedkommende har gjort noe galt.  Ikke via en gapestokk i presse og media.

Til slutt vil jeg si at presse og media bør gå i seg selv også.
Det er uhørt at journalister vet om overgrep mot barn under 16 år, vet om voldtekter av barn på 16 år, etc, og ikke gjær noe med det, før rette tidspunkt kommer for å bruke det til egen vinning.  Samtidig bør en tenke over hva en har utsatt en person for, selv om det er noen år siden, når en har intervjuet ham om ting som skjedde da han var var 15, deretter ledet ham til partiets ledelse, hvor han må stå frem igjen med en traumatisk hendelse.
Eller hva med alle bevis som nå kan ha blitt borte?

Jeg viser her til informasjon fra barnas hus:  
 

HVORDAN GÅ FREM VED MISTANKE

Noen generelle råd om hvordan du går fram ved mistanke om vold, seksuelle overgrep
Generell usikkerhet eller bekymring bør meldes til det lokale barnevernet.

Konkret mistanke eller informasjon om hendelser vedrørende vold eller seksuelle overgrep skal jfr. Avvergeplikten, straffelovens § 139 anmeldes til politiet som er rette instans til å undersøke lovbrudd.

Potensielt mistenkt må ikke konfronteres med mistanke før anmeldelse. Overlat dette til politiet.

Får du gjennom ditt arbeid mistanke om at barn eller utviklingshemmede/særlig sårbare kan være usatt for vold eller seksuelle overgrep må du drøfte saken med nærmeste overordnede og kontakte lokalt hjelpeapparat. Du kan drøfte din mistanke anonymt med politiet, barnevern eller barnehus og drøfte hvordan du skal håndtere din mistanke.

Barnehager, skoler, SFO, helsepersonell og andre instanser har meldeplikt, og skal ved mistanke om vold eller overgrep ikke avvente situasjonen, men omgående kontakte kommunens barneverntjeneste og/eller politiet som nevnt over.

Får du som privatperson mistanke om vold eller seksuelle overgrep mot barn eller psykisk utviklingshemmede bør du kontakte politiet, barnevern eller barnehus for å drøfte hvordan du skal håndtere din mistanke.

Dersom barnet/den utsatte forteller selv, er det viktig at de forteller fritt og at du stiller åpne og ikke ledende spørsmål. Skriv ned uttalelser eller observasjoner så ordrett og beskrivende som mulig. Ta med i hvilken situasjon dette skjedde, samt tidspunkt. Notatene kan bli viktige i en eventuell anmeldelse, melding til barnevernet eller rettsak.

 




#nrk #aftenposten #sex #Grooming #Leirstein #Riise #Straffeloven #AP #UH #Høyre #FRP

BRA JOBBET AV POLITIET

Har nettopp sett pressekonferansen om Janne-saken på Østlendingen.

Som tidligere politimann, så kan jeg mene, og anta, og tro, så mangt.
Også det som synes som hva som har skjedd, kunne skjedd, eller har skjedd.

Men som politi i aktiv etterforskning så kan man godt tro, men det viktigste er å gjøre en god og etterrettelig jobb.
...i kveld sier kanskje noen:  "Hvorfor gjorde dere ikke dette før?"
Det som har skjedd i kveld, kan gjøres når som helst, men det politiet har lagt ned som fundamentalt i de foregående dager, er avhengig av stabilt vær og er i tidsnød.  Ikke minst ut fra at hva hvis hun er i live!.

Derfor er jeg stolt av politiet ved lensmannen i Ringsaker, for tålmodig og iherdig innsats.
Terje er ikke alene om dette, men han er den som fronter det som skjer, i gode og dårlige dager.
Ikke minst bør dere legge merke til hva han som sa om valgt tidspunkt for pressekonferanse, om at de ventet til at barna var vernet.
Det vitner om en etat som tar hensyn, på tross av hva de må og skal.

I denne saken, ser vi hva gode gammeldags polititenking kan medføre.
Saken er ikke oppklart, men de er på god vei, uansett hvordan utfallet blir.
De gjør ting i riktig rekkefølge....

Nesten så en føler en litt med att.

Stå på.

PS:  Til pressen - når det er sagt at det sier de ikke mer om, så er det slik, og det er en grunn til det!
...og la oss slippe politisk vinst på dette arbeid - dette er politiet på sitt beste uansett politikk.


#Janne #Jemtland #Ringsaker #Terje #Krogstad #politi #stolt #godt #arbeid #Østlendingen #presse #konferanse #pressekonferanse #jobb #drap

NORSKE TALENTER - TUVA

Noen ganger skjer det store...og oftest på Norske talenter.

Inn kom ei sprudlende jente på 12, som nærmest var stolt nok av bare å ha fått lov å gå ut på scenen, og vært i samme rom som dommerne.
Så kommer gitaristen rullende inn, og de sier "værsego".

For you there'll be no crying

er første strofa, og vi får forvarsel om en stor fremførelse.
..og vi skal da ikke felle en eneste tåre....

For you the sun will be shining

fortsetter hun, og jeg ser begynnelsen av en stjerne
.... tårer av nytelse ruller nedover mitt kinn....
Shit....det var da ikke meningen!

'Cause I feel that when I'm with you
It's all right I know it's right

And the songbirds keep singing
Like they know the score
And I love you I love you I love you
Like never before


...og jeg vet at alle fugler stanset i det øyeblikket å synge.
For de vet forskjellen på dem og henne.
...og dommerne og vi, elsket henne, som aldri før.

Tove Lutro du er utrolig, og Eva Cassidy er stolt av deg.

Dermed glemte jeg alle de andre for i dag.
Bortsett fra ekteparet som danset tango med en lidenskap som bare gifte kan - ja altså to gifte som ikke er gifte med hverandre.
Man finner jo aldri slik lidenskap hos rette maker....


#tuva #Lutro #norske #talenter #2018 #sang #Eva #Cassidy #stjerne #song #birds #TV2 #utrolig

 

IKKE LETT Å SKJØNNE NOE SOM HELST

....jeg gir meg ende over....
Nå så jeg på TV2 at "rumpetrusa" nå kommer for fullt.

Ja altså....de fleste truser dekker vel rumpa, er min første tanke, men så kommer jeg på at det selvfølgelig er noe som heter string, og den dekker jo minimalt av rumpa....har jeg hørt da!
Rumpetrusa er jo da å forstå som en slags "forskjønning" av rumpas utseende.
...og slik jeg forsto det, er vel trusa ment for at jentene, for at de skal få fastere og finere former på stumpen.
Mannsjåvinistik sier du?
Det kan du da ikke mene, for det er da ikke jeg som har laget den, eller bedt om den.

Hvis jeg forstår det rett så skal jenter nå ha rumpetruse for at rumpa altså skal bli fastere, finere, og mer attraktiv å se på.
Så skal de sannsynligvis ha en string utenpå der, slik at vi som gutter kanskje kan ane at det er en string under den tettsittende jeansen.
....kanskje har de også skaffet seg en push-up bh også, slik at vi blir lurt på både størrelse og form der oppe også.
...og er jenta tøff nok, og klar nok, så er det kanskje både hofteholder og fransk åpning.

Men Gud bevare hvis du skulle falle for fristelsen å se en ekstra gang, som bakgrunnen for å bruke rumpetruse og push-up kanskje er, og fordøm mannen til evig brann i helvete med en hashtag, hvis du skulle få en rykning i øyet, som kan oppfattes som et blunk, og skulle det komme en visslelyd fra dine lepper, så er gapestokken på Stortorget, neste hendelse.

Jeg bare undrer....

...og tenker litt tilbake.  For 15 år siden, omtrent på dagen, kjente jeg ikke Trine.
I dag er vi gift og har tre barn....det er altså ingen tvil om at hun kan hashtagge meg for å ha slått til på muligheten!




#metoo

.
#rumpetruse #pushup #string #Stortorget #jenter

HAPPY NEW YEAR TO RICH PEOPLE

Innimellom jeg i det hele tatt er ute, så hører jeg diskusjonen om hvem som er rikest i landet, i distriktet, eller i grenda.
Noen bruker det endog for å komme seg innpå det annet kjønn med å skryte av det, i beste politikerstil.

Men hvor finner man ut at noen er rik...for min påstand er at de fleste går på feil sted for å finne det ut.
For du finner ikke opplysninger om hvem som er rikest på Skatteetaten.no, eller i avisenes oversikt over formue og inntekt, eller fra skrytende fjes.
Hvem som er rikest, finner du rett og slett ikke ut....Det må føles!

For jeg er en av dem....synes jeg selv.
Jeg har et varmt hus, og en hustru jeg er glad i....og som sier hun er glad i meg en gang i blant også.
Jeg har barn, som gir meg rikdom hver eneste dag, i at de er til, at de krangler, at de er venner, at de bråker, at de irriterer meg, at gjør det bra, gjør det dårlig, og at de bare gir meg en natta kos, og sier de er glad i meg, en gang i blant også.
Jeg har familie og venner ellers rundt meg, som tar hensyn til meg, og på en måte respekterer meg.
I den siste setningen ligger selvfølgelig også søster og bror, svogere og svigerinner, og svigerforeldre.

Jeg har et medlemskap i et jaktlag, som for 2017 vinner fredsprisen, og som antagelig får et slags medlemskap i en eller annen dyrevernsorganisasjon  (vi ikke vil vedkjenne oss, fordi disse organisasjonene ikke bryr seg en døyt om dyrs lidelser).   Men et lag som er så gode venner en uke i året, at det er av de største opplevelser da de kommer til Trysil, og dertil verre da de drar.
Det blir balanse av slikt...

Livet er ikke bare solskinnsdager.
Det er det som gjør det så rikt.
Dagene kommer med prøvelser og utfordringer.
Dagene kommer også med gleder og gaver.
Så jeg får si meg enig med ordføreren i en kommune i nord:

"Det føles som vi har kjempet i motbakke gjennom hele året, men heldigvis har det vært noen nedturer også!"

Selv avsluttet jeg året med å gå fra Innbygda til Slettås på ski.
En liten utfordring da du har gått halvsjuk i over en måned.
Halvsjuk er greit nok det, men da det minner om da du var halvsjuk før du fikk hjerteinfarkt i 2015, så blir det tunge tanker.
...og jeg løper, og går på ski for å finne ut om det er hjerteinfarkt.
Men intet skjer, og ikke blir jeg bedre.
...og hver gang jeg ikke dør, så antar jeg det er influensa.

Dette årets tur på nyttårsaften utsatte jeg avgangen lenge, og var veldig i tvil, men det har nå liksom blitt en tradisjon å ta denne turen siste dag på året da.
Eller det vil si, det blir en tradisjon hvis jeg gjør det i år, for da har jeg gjort det to ganger...
Så klokken halv-ett er jeg i gang fra Trysil Knut Arena.
Det går så tungt...så tungt.
og da jeg passerer golfhuset, og har unnagjort hundre meter, er det fortsatt 35 km igjen.
Trine har allerede reist....for å hente meg på Slettås - så det er ingen vei tilbake.

Foran meg ser jeg en kvinne gå ut av sporet, og i det samme forsvinner hun rett ned, og blir borte til livet....en meter snø gjemmer fort en kvinne, og med ski nederst, er det ikke ett å ta seg opp igjen.  Jeg snakker litt med henne, og hun er like blid der hun kravler seg opp igjen.
Det ga meg et lite puff å treffe en blid skiløper!

Etter noen hundre meter møter jeg min svoger med toppløperen Hedda foran seg.
Det går liksom så lett for disse to, og de har omtrent en kilometer igjen til mål, mens jeg har 34.

Forbi jaktkoiene og over Trørøsta er det helt slutt.
Farten er lav og pusten er tung.
Garmin viser 167 i puls....av en maks på 182.
Det er 31 km igjen til Slettås.

I svingen nærmest Nybergsund, blir jeg liggende bak en eldre kvinne, og jeg tenker at det er lurt å bli litt her og roe ned, og finner rytmen.
Men hun ber meg passere og tillegger:
"Kjønn, alder og treningstimer tilsier at du går forbi".
...og med hasttag mitu i minne, tør jeg ikke ligge bak der heller, selv om alder tilsier at det er hun som er i en matkposisjon.

Så jeg haster oppover mot venda.
Jeg møter en turist til fots...Rart det der med at det er så mye mer moro å gå til fots i ei skiløype enn på en veg.
Men jeg har ikke noe imot noen om de går til fots, med hund eller, bare går fort eller sakte.
Trivelig med alle som vil trimme, bare de er blide.

Det har gått sakte, og enda er jeg utslitt.
...og jeg innser at jeg burde hatt med "skallykt", for det blir mørkt før jeg når Slettås-flokkens domene.
Nå er jeg litt heldig da, for løypa går stort sett i skogen, og der er ikke Slettåsflokken.
I en sving møter jeg min gamle kretslagstrener Oddbjørn, og jeg roper "Godt nytt år" og vet jeg ikke har tid til å stanse for å slå av en prat.

Litt lenger opp snapper jeg til de jeg kjenner på snap, og nå er det 28 km igjen.
Jeg ser på opptaket og tenker at "han ser jaggu sliten ut".
For første gang i mitt liv er jeg i tvil om jeg kan klare nitti kilometer senere i vinter.

I kø, passerer jeg Håvi.
I en hytte driver far og lager nyttårsmiddag i Swix-Race X undertøyet sitt.
Det kunne vært mer varmende hvis det var mor tenker jeg, og angrer brått da jeg igjen blir minnet på denne hashtag-jævelen.

Håvi er jo ellers stedet du merker utviklingen i Trysil mest, for løypa går sjelden på samme sted to år på rad, for der den gikk ifjor står det som regel en graver i år, og nye hytter er prosjektert, men i år er det bare grus i løypa som minner om nybygging.  Det skratcher under mine racing-ski.
...og uansett hva de finner på i Trysil så er det svensker, polakker og litauere som jobber!

Olympiahytta...der passerer jeg en mann med en pelslaus diger hund, og på ryggen på gubben står det "Visma Ski Classic".
Stolt lar jeg ham se ryggen min hvor det står "Team Santander", helt til jeg kommer på at jeg har en Camel-back på ryggen.
...og dermed tar jeg en liten støyt med energidrikke.  Men energien strømmer ikke på.

Visma-gubben blir borte...

Nå øyner jeg håpet på å se min eldste sønn for siste gang i år, for til høyre for meg går hundeløypa, hvor han bistår med å frakte turister.
Men jeg ser ingen....de har nok gitt seg for dagen.  Det er ikke så rart når det er i ferd med å komme tåke, og dag blir til aften.
Ja jeg tok jo et valg litt lenger bak, om ikke å gå bratta opp til Skihytta.
...og nå har jeg ikke noe valg...jeg må gå høydemeterne til Grønskaret.
Reality er slik - du kommer ikke over toppen uten å forsere bakken.

En lett mann skøyter lett forbi meg.
Jeg trøster meg med å tenke at "Du skal vel ikke så lagt du"
Jeg ser han forsvinner oppover og inn i tåken.
Da jeg nærmer meg skoggrensa og de siste bratte høydemeterne til Grønskaret skal overvinnes, tar jeg nok en slurk energidrikk, og igjen innser jeg at verken det eller noe annet hjelper nå.
I det jeg svinger ut av skogen ser jeg en posebrukt  prosjonssnus, og jeg er så dopet av manglende kraft, at hjernen min apatisk tenker:
"den så jammen god ut".
...og det kommer fra en som verken har smakt snus eller sigarett, og bør si noe om hvordan jeg har det.
Det er bare 19 kilometer igjen.

Jeg snapper igjen på Grønskaret, og nå er jeg litt tryggere, for Trine skal møte meg med "skallykt".
Jeg dasser oppover mot låfjellet.
Foran meg er en annen løpet og avstanden vår er ganske konstant.
På flata på toppen, tar jeg igjen vedkommende, og da forsvant trøsta.
Vedkommende var ei gammel dame....

Nå ser jeg ikke noe av sporene.
Det snøger lett, og tåka er tett.
Alt blir gråhvitt.
...og her er det enda flere løpere som tar en årets siste tur.
Jeg sliter med pusten.
Pulsen er høy.
Det er vondt i bringa og i solar plexus.
Tanngarden er ikke god heller.

Jeg nærmer med løypas høyeste punkt.
Det er 17 kilometer igjen.
..og jeg er helt ferdig.
Jeg hiver meg utfor....og problemet er at jeg ser ikke humpene.
Jeg forsøker å bremse, men nå glir det godt og alt for fort.
..men jeg tar meg ned til krysset hvor en svinger fra Fageråsen mot Slettås.
og tåka letter litt, eller rettere sagt er jeg kanskje under den.

Nå er jeg der jeg liker meg best.
Staking.
Racefox sier at jeg sitter for mye da jeg staker... at jeg må opp og frem.
Men jeg gjør som jeg vil jeg.

Nå bremser jeg ikke lenger, på veg nedover gjennom skogen.
Skal jeg ta meg de siste 15  km til Slettås, må jeg tillate meg å ake der jeg kan.
Jeg møter noen slitne løpere, som også kommer til å få problemer med sikten før de er på hytta.

Jeg ser verken elg eller ulv-spor.
eller Trine for den saks skyld.
eller skispor snart heller...

Jeg nærmer meg Svesætra, og over ei fiskebensmote treffer jeg Trine og far hennes.
Jeg bare gnur på mens de snur, og snart kommer de to og passerer meg.
De har hhv to og en hund, og har gått bare en brøkdel av hva jeg har gjort, men de har stor tiltro til meg, og fyker avsted i en stor pointermotorisert fart som de mener jeg må klare å holde.
Jeg gjør som Racefox sier, løfter meg litt opp på forfoten, og holder forsåvidt en viss kontroll....
I et svakt øyeblikk går jeg med på å ta snarveien fra Svesætra og mot Slettås.
Altså ikke oppom Varlisætra som ifjor...Faan da kan det bli for stutt da - og ikke totalt 35 km.

Det begynner å bli litt mørkere, men de to foran holder godt på lyktene i sekken sin.
Jämthunden er litt for tung og faller igjennom innimellom, og det er godt for meg, for da holder jeg i alle fall følge med de som har skallykta mi.
Forbi Muruåsen får jeg kjøre først, og her skubbes det ikke mer....og de to på to blir bak.
Jeg føler meg såpass god som Jessica Diggins, og merker ikke at jeg ikke er henne, før jeg skal pisse egentlig.
Men jeg drar fra de andre....

På jordene er det elgspor.
Der er det også halmballer.
og vi som er ute på ski.
Det lyser i stille grender...eller i husa på de nedlagte småbruka jeg passerer.
Det er helg, og nedleggelsene er ikke bare Helgesens skyld.

Vel fremme i Slettås sentrum - der ved kjøpesenteret - står Pajeroen.
Jeg har klart det.
Det er mørkt.
Jeg er sliten.
Jeg lever.
..og jeg snapper om det.
Det er blitt kaldt.
Jeg fryser.

I hodet minner dagens skitur om livet.
Det gikk oppover lenge, før det gikk brått utfor, og til slutt endte jeg lykkelig etter å ha møtt Trine.
Det eneste som manglet var at vi laget barn...
 

Etter en varm dusj ble det vanskelig å få igjen varmen.
Dressen hjalp ikke.
Vann hjalp ikke...
Men svigermors gode nyttårsmat hjalp til de grader at jeg fikk hetetokter.
Hvilepulsen var 79 i forhold til normalt 50.
...men det ble nytt år.

Nå har Trine bestilt legetime og tannlegetime.
Så da får en vel noen svar, uten at obdusenter blander seg inn.

Godt nytt år på etterskudd.


#skitur #ski #langrenn #Håvi #Trysil #Slettås #grend #tur #arena #Trysilknut

.
#dusj #rik #sliten #Santander #Maxim

NÅ SKJØNNER JE ITTNO ATT

Forrige helg begynte det å komme reklame for VM i hurtigsjakk og lynsjakk.
Ja jeg vet ikke helt forskjellen jeg altså, annet enn at de begge er av typen 
"Du har ikke tid til å tenke"-varianter.
I følge reklamen for de to VM, så ble det antydet at det nesten var for ille at Magnus Carlsen måtte møte opp for å spille, før han fikk tittelen tildelt.
Nå da hurtigsjakk er over, så viste det seg at det nok var litt dumt at han måtte det, for en annen vant jo.

I morgen begynner Tour de Ski.
Norge synes det er riktig at russerne er borte, selv om de ikke er tatt for doping.
Selv har NSF kjempet for, betalt bøter advokater for, de som er tatt for doping her hjemme.
Mens han som ikke er tatt for annet enn å vinne alle Norges gull de siste femten år, og som pga førerkort-problemer, bare har ski å ta seg frem på, han vil de ikke ha med.  De er så redd for at han skal få muligeheten, at de sender en som er "nesten frisk" nedover, for at han skal få en start, slik at førstereserven ikke kommer med.  Hadde de brydd seg om Sundbys sjanser i OL, burde de spart ham, men det er så viktig at Northug ikke får prøve seg, at da får heller OL ryke for noen annen.  
Ja da, jeg vet at Petter ikke er i form, men han har like stor betydning for interessen uansett han.
Vi elsker å se ham vinne, og vi elsker å se ham tape.  Noen begge deler, og noen bare ene og det andre.

Idretten begynner å bli så forutsigbar.
Slalom dreier seg om Kristoffersen klarer å slå Hirscher....og så er det helt uinteressant å se resten.
Skiskyting dreier seg om Bøe klarer å slå Fourcade.
Dame-langrenn er hvem som havner 2 minutter bak Bjørgen, som har skiftet bleie før de andre er i mål.

Jeg savner tiden da Lars Erik Eriksen kom for sent på første passering, noe jeg så før kommentatorene, for jeg hadde funnet en gren før passeringspunktet, og ei avisside med lite tekst, ble skjema for mellomtidene....vi skrev opp alt den gang.
En eller annen russer vant, eller en italiener.
Det var tider det....men så fant nordmenn oppskriften i 1992, og siden da har vi hørt på legen!


#Langrenn #ski #sport #Carlsen #Magnus #Eriksen #Lars #Erik #Sundby #Northug #Doping #Tourdeski #NSF
 

PÅ LEIT ETTER JULA - DAGEN ETTER

Jeg har søkt etter jula i 24 dager, selv om jeg ble litt forstyrret at noen administrative vedtak i gråsonen.
...og ja jeg fant jula.
Ikke slik jeg håpet, gjennom opplevelsen av å pakke opp et skipsbyggesett i tre, eller finne ei pakke under juletreet med lappen "fra mor og far".
Nei den tida er over, og det er vel også tiden da man nesten ikke klarer å vente på "Kalle Anka Önskar god jul", for når har du jo et en gul vinklet pil på fjernkontrollen som betyr "Start forfra", og da har de jo tatt fra en mulighet til å føle "Faan jeg ble for sen", eller at du må spørre en av unga "Hva har skjedd så langt?"

Nei nå trykker du bare på den, og så er du helt med, og så får du heller leve med at unga skriker misfornøyd "ja men vi har jo sett det der da...."
...og kanskje er man der at filmen om Askepott hadde vært av større interesse hvis hun fikk to nøtter!
Det er ikke slik at selve ribbelukta får inn jula heller, for nå er det avtrekk, balanserte anlegg, og så mange remedier i et nytt hus, at det er ikke mulig å kjenne noen lukt av noe.

Men jeg fant det i fjeset på tre små barn, og en sønn og svigerdatter, som gledet med både ¨bli fornøyde med egne gaver, samt hadde funnet gode gaver å gi bort.  Jeg fant jula i små fingre som knuget rundt en terrenggående bil, eller i gledestårer fra en som fikk et spill han trodde var utsolgt, eller ei datter i nye fritidsklær, og ikke minst i gleden over at eldste-sønnen tar med seg en fin ribbebit til hunden hjemme!

Dagen etter har man gått lei av grana som drysser,
gått lei av unger som er uvenner, etter at samgleden over hverandres gaver har blitt slitt bort,
og det lukter neglelakkfjerner i hele huset...
Det er da en begynner å tenke etter.
Vi brukte vel omlag 1,5 mnd på rydding og vasking, og 12 timer etterpå er det verre enn før vi startet.
Siste ukene er brukt til å pakke inn uttenkte gaver i vakkert papir, med bånd satt på med varsomme hender og varme tanker.
Nå står det to søppelsekker med papir i gangen, så vi nesten ikke får tak i bilen, og det ligger rester etter papp og plast, fra inngangsdøra, via hvert eneste ungerom, til terrassedør, og vekta for egen del viser to kilo pluss siden i går morges.

"Batteri, batteri, har vi batterier"
"nei vi har ikke batterier" sier far
"jo da, kjøpte på Biltema" sier mor
...og angrer halvtimen etter, da hun skjønner fars svare bedre,
mens politibil med sirener hyle, og Nikko bil, lage sladdespor på parketten.
Misunnelig ser jeg den yngste prøve et fjernstyrt helikopter, mens jeg registrerer at jeg ikke har sett han som fikk PS-spill i går...

Fruen er atter på jobb, og jeg sitter og registrerer at det burde vært mulighet for aktivitetsskole, for de som akkurat nå er uvenner, men som fort står på samme side da jeg får spørsmål nummer firehundreotretti om å få brus og godis.....før mat.  

Jeg sjekker ei utslitt, slunken, og tom lommebok, og skjønner at hadde det ikke vært for førerkortet, så hadde jeg ikke hatt bruk for den noe mer.
På den annen side, så er det ingen vits i å kjøpe ny heller.   I disse bitcoin-tider, er jo det å ha lommebok, omtrent på linje med å gå på Elkjøp og kjøpe seg en VHS, eller Beta-spiller.

"Ut, kan vi få gå ut", ljomer fra kjelleren.
De har fått beskjed om at det er lettere om de kommer opp og spør, men de roper fortsatt fra gangen nede,
og det er rart det der, at de alltid synes det er bedre vi eldre skal løpe for å høre spøsmålet, enn at de skal komme opp for å få svar.
...og dette skjer jo ellers på vinteren, ofte i det Maiken Caspersen Falla, ligger litt for langt bak, da det er 800 meter att...
.og da du er tilbake foran TV har hun allerede vunnet.
Men snart er de ute og prøver sine sklimatter, 
før de 15 minutter etterpå er inne og spiller PS igjen, mens ytterganger har en halvmeter snø etter 3 par sko, og jakker og utebukser ligger der snøen vil radikaliseres til aggressivt bløtende vann.
De er allikevel litt flinke da, for på tørkehylla ligger gjennombløte votter og luer, oppå mine tørre skihandsker og lue fra i går....

"Pappa, den virker ikke", og da er det ned igjen, mens en sitter og gruer seg for å gå ut og måke.
Nå er det fjernkontrollen til TV som ikke funker.
To klikk, og så er den i gang igjen.
Så er det opp igjen, for der gikk et mjølkeglass i gulvet,,,,tomt heldigvis.

Grana drysser, og "den skal ut i morra altså".
Hunda maser etter mat, og ei katte vil hund, mens den for ente gang får beskjed om at den ikke får "kvæsse" klørne på nystolen.
...og utenfor er snart naboen Kjell ferdig med måkinga for i dag, og de millimeternøyaktige snøkantene str trygt for barn med nye akebrett, og en jämthunds lekenhet.
"Skulle en tatt en skitur kanskje?"
men kjerringa er borte, og tre unger som er venner går fort ut på dato, og det er vondt i skuldra, knea, ankelen, hode, snørra renner, og brakkesjuka gjør seg gjeldende....som en sa: 
"Alderdommen var da ikke så ille i yngre år!"
...eller er det hjertet som sliter att?
Problemet er at du ikke vet liksom.

Telefonen summer:
"Vi er bedt på middag i Jordet"
"Vet jo det"
"Ja men bare så du er klar da jeg kommer att"
"Ja jeg er det"

Der kommer svigerfar på at vi bør gå en langtur 3. dag jul.
Det er det ikke vanskelig å si ja til, for alle vet at slik blir det ikke lell.
Svigerinnen strikker, og svigermormor ler av de verste vitsene, svigermor sparker ned vannkoppen til en skapning med lange ståører, og  med fire korte ben som flyr att og fram og sier voff voff, og vi menn misunner han som har fått seg Honda snøfreser.
Hvis du ringer til noen i Jordet og spør om det er skiføre, så er det ikke sikkert lenger, for demonstrering av freseren, krever stadig nye arealer.

....og slik går nå juledagene, mens jeg skjønner mer og mer,  hvorfor far lot som han sov på sofaen disse juledagene, da jeg var ung!
Så spørs det da om skrikene etter Northug, eller ulvehylene, får mest spalteplass de neste dagene.

God fortsetning.

Det er flere som leiter:  Faith Hill



#jul #julekalender #advent #Dayafter #day #After #juldagen #Christmas #Hill #Faith #Jordet #"Akematte #Helikopter #bil #PS4 #Fifa #Maiken #Caspersen #Falla #Northug

PÅ LEIT ETTER JULA 24 - FOLK

I dag er det julaften, og det haster med å finne att jula.
Problemet er at man vet jo ikke om en finner att jula, før en sitter der ved matbordet, og duften av ribbe sniker seg inn mellom nesehår, og stimulerer sanseorganene, og sender sine signaler til rette avdeling i hjernen.  Samtidig som minner pirres og kommer fram på netthinnen som krydder med gode, varme tanker, om ei tid som var, eller som en håper kommer.

På vegen til å finne jula, tror jeg folk rundt deg, er med på å gi deg jula på en eller annen måte...eller ikke!  

Som for eksempel de siste par dager...og noen av disse.

Torsdag løp jeg en tur (Bygderunden), og da hadde jeg en god dag. 
Gjennom sundet møter jeg en settereier i en Opel.
Han hilser blidt da han gjenkjenner med bak bøff, under lue, med signalgule bukser og refleksvest.
På brua møter jeg ei vinkende hesteier i en kommunebil, med et smil så varmt at ti minus ikke kjennes i kinna, selv om jeg er over Trysilelvas kulde.
Langs riksvegen møter jeg biler som svinger ute, eller bremser ned, eller gir full gass, eller på annen måte blir påvirket av min tilstedeværelse.

På Vestsidevegen møter jeg ei dame, og jeg, med ørepropper i øra, som streamet musikk fra Spotify, hilser blidt på henne. 
Dama, som nok ikke har like god dag som meg, knuger fingrene rundt håndveska, og gir meg et blikk som nesten kan drepe. 
Fremmed som hilser må bety ran...eller en baktanke som kan føre henne rett inn i hashtag mitu.

Litt etter tar jeg att ei eldre dame med spark.
"God Jul" sier jeg i det jeg passerer henne, godt inspirert av Øystein Sunde som synger inn i øret mitt:
"....Men bestemor kommer nok ikke i år, for hadde sju slag ifjor...."
Dama blir litt overrasket, men raskt blir de fargede øyenbryn blide, og hun roper
"du og".
Tror både hun og jeg syntes det var overraskende og trivelig.

Ved vestre bruenden står en svensk misjonær fra Gøteborg med sin hustru, og en vakker kvinne i 25-års alderen.
Jeg vet de ikke feirer jul, men ønsker dem lell ei god jul, og da de får summet seg, svarer de hyggelig
"ha en fin dag".
Er så hyggelig for oss "urinvånere" at misjonærer lærer seg språket vårt.
Så møter jeg damen med de to hundene, og henne har jeg så respekt, for at jeg bare kikker ned....
Så vender jeg nesa sørover bygda, og er på veg hjemover.
Nå har jeg sola i auga, og innimellom hilser jeg med handa, på vona...
Jeg ser dem ikke lenger, men jeg tror jeg møter en tidligere frisør i alle fall.

Senere på kvelden kommer min bror innom. 
Denne grovskårne bauta av en mann, som gjennom sitt virke har fått feil inntrykk av verden. 
Han er blitt litt pessimist, eller er det jeg, som opplever verden gjennom noen korte møter med tidligere, og hyggelige, skolesjefen på Ole G, og andre som går på ski, og at det er jeg som ikke får med meg så mye lenger.   Jeg ser jo verden gjennom ei Samsung-linse, og da helst i en snøverden som sola skinner på.
Men det er trygghet i å ha bror min der. 
En lenke inn i ei anna tid.  Ei tid hvor vi hadde foreldre, og var Eidskoginger.
Han snakker om en politiker som nok tilhører de griske, i alle fall når det gjelder det kjødelige, og det er ikke vanskelig å bli stum.

Da han drar, vagger han karakteristisk smilende mot meg, og legger en arm, som er godkjent for å løfte minst 250 kilo, rundt meg, og jeg hører
"God Jul broder"
mens skjeggtustene river i kjaken min. 
Det er godt tross skjeggstubber, for klemmen er så ekte.

Så er det disse to søstre som er hos sin mormor. 
Jeg velger å kalle dem venninner, eller i alle fall treningspartnere. 
Man blir blid og i godt humør av dem. 
På en måte julas budskap i bare å være til, og visualisert i kraft av sitt nærvær. 
De gir energi.  De stjeler ikke energi, som så alt for mange andre.
...og så kommer broren, han som er så lang at han se over alle, uansett hvor han er, som med sitt stille vesen, overrasker alle gang på gang med sin humor.
..og det er slik at han broren er så lang at jeg kan ikke gi ham en juleklem, for hvis man ser det på litt avstand, så når jeg ikke lenger opp, enn at det ville sett ut som seksualisert adferd.
Så jeg strekker meg og gir ham et håndtrykk.
Ja det er mange av disse etterkommere i dette huset, som gir meg gode vibrasjoner i form av humor, klarsynthet, og glede.

Eller han saktmodige filosofen som er en genetisk viktig hanne fra terriotriet til Slettåsflokken.  Han er så genetisk viktig at hans hustru kommer fra et annet land, fordi Slettåsingene ikke skal lide samme nød som ulveflokken - bare innavl.  Han som har fått permisjon i førti minutter, fordi hans hustru vet at når han først kommer innom, to ganger i året, så har vi så mye å snakke om at det tar noen timer.  
"Hell, we ain't finished talking about the trip in '94 yet"

...og så var det alle disse mennesker på facebook, de som ga så gode ord til profillbildet av en sliten deprimert mann. 
Man ønsker man kunne forent en tåre av gode tanker med hver og en av dere.

Så er de dere som hver eneste dag gir meg noe via face.
De som legger ut gode ord, flotte bilder, eller som skriver en liten god setning under min blogg.
Det tar vel omtrent tjue sekunder for dem å skrive, og drar meg opp på et godt nivå som varer i timer.

...og i går kveld!

Da en svoger sitter i en sort søppelsekk og får utført juleklippen.
Hans armer er lammet, så søsteren kan gjøre akkurat som hun vil med hårluggen hans.
Men samboeren sitter rett foran ham, og søsteren vet at de øynene som møter henne der, begrenser hva hun kan gjøre.
Svigerfamilien er slik en slik familie skal være.
Lette å omgås, blide og støttende.
...og mens vi venter på pakkefest får vi nyte opptak av en lokal sanger fra norda mørs som tolker "The old Rugged Cross" bedre enn selveste Randy Travis.  
Jeg har fortalt vedkommende hvor flink han er.  Han er for øvrig litt visualisering av jula hele året den mannen også, for trenger noen hjelp, så vedd på at han er der.  

..og så er det i dag da vi møter Strandsjønissene, eller nissene fra Marikroken, som for anledninger var så uvenner, at de ikke kunne komme sammen.  Den ene hadde stjålet et mjølkespann fra storbonden, og blir antagelig valgt som førstekjempe på onsdag, mens luringen som hadde gjemt seg i halmen, kommer til finalen uten kamp.  
"Nanky" sier nissen, go jeg skjønner ham da jeg ser pakken, for jammen var den C'en langt inni N'en!
"Til Julenissen fra Hanna" men da protesterer Hanna...og hun får pakken.
Disse nissene er mer fylt av hyss en selveste Emil, ja kanskje enda verre enn min yngste svoger faktisk!

...og da er jeg fremme ved selve kjernen av folk som kan få meg inn i jula.
Fruen som akkurat nå sitter og fryser foran ovnen, og gjesper seg gjennom ektemannens blogg fra i går.
..og som har ertene i bløtt, og ikke skjelver av noen redsel for ikke å få til ribba.
I sofakroken sitter ei datter med en godispose, og nyter Tre nøtter for Askepott, og det får meg til å tenke på at hun snart er på jakt etter nøtter datteren også - de blir så alt for fort større.
I kjelleren sitter en kjekk gutt med gele i håret og spiller playstation med sin lillebror Kirurgen, og gleden er stor fordi de fikk et nytt spill fra nissen.
De er nok venner et kvarter eller to til, og da hører vi snart at en av dem bør gå ut.... Slik er det å være brødre, men om noen tiår gleder de seg også over å få en skjeggkos fra sin bror - akkurat som meg.
Kanskje minnes de meg med glede også, som jeg min far.

Omtrent rundt Kalla Anka önskar god jul, kommer den eldste sønnen og hans samboer.
Da senker nok julefreden seg, og tårer av glede kan få falle på en dress som ikke har vært i bruk siden ifjor.
Grunnen til det er at jeg må tilbake i gamledressen...høstens tunge stund har medført noen kilo ekstra.

Med det er jeg ferdig med å leite.
Nå gjenstår bare å bekrefte funn!

Ha en god jul til dere alle.
Dere ser meg kanskje ikke mye, men dere er i mine tanker.


#jul #advent #julekalender #nisse #Strandsjø #Pakkefest #frisør #dame #øyenbryn #ribbe #playstation #askepott #Kalle #Anka


 

PÅ LEIT ETTER JULA 23 - GAVEN

Da jeg leiter etter jula, så oppdager jeg en ting i min bevissthet.
Det virker som folk rundt meg, mer og mer går bort fra jula, og at førjulstidens strees, jag, mas, og shopping, blir det altoppslukende.
Punkt to, blir liksom hvor?
...og helt bakerst, hvis i hele tatt, kommer selve julas mening.

For meg virker det som om noen mener at gavens pris er viktig, og at det er utfra hvor høy prisen er, avgjør hvor høyt en setter noen, og at de aller fleste gaver blir kjøpt fordi "må jo gi han/hun/dem noe. Da blir det ofte noe ingen trenger, og gleden fra begge sider bortfaller.  Jeg tror ikke på prisen - jeg tror på gavens mening....og noen ganger at det ikke alltid er nødvendig i det hele tatt.
Jeg mener DU skal oppleve halve gleden med gaven da du kjøper den til vedkommende, og resten da du ser gleden hos den som får den.
Ingen av partene har glede av en gave som blir kjøpt fordi "man bør eller må".
Spar samfunnet.
Spar penger.
Kjøp bare til de du vil glede.

Det er sjelden jeg ønsker meg noe. 
Jeg har det jeg trenger i det som er rundt meg.  
I det at folk er glad i en, at de bryr seg om (og ikke med)..
At noen setter pris på en (noe som er vanskelig å merke da du holder deg for deg selv).

Når jeg skal finne en gave, så ønsker jeg finne gaven som får frem tåren i øyekroken, og orda:
"Å den ønsket jeg meg!"
"Hvordan visste du?"
"Nå ble jeg glad og rørt"

Men med et sterkt problem, som medfører vanskeligheter med å gå inn i en butikk, så er det problematisk å få det til.
I tillegg, så blir man sjelden rørt av ei gave fra Clas Olsson, et sted hvor jeg faktisk kan gå.
Derfor, i en periode, havnet jeg på Gullhjørnet i Trysil.
Nå er jeg ingen steder, bortsett fra Kremmertorget, men da er jo stort sett alle med, så blir jo umulig å overraske.
..og fordi en da ikke mestrer å få til det en vil, så kryper en enda lenger inn i det mørke!

...og nå om dagen er det tyngre enn normalt!!

Trine elsker å kjøpe julegaver, så ingen lider.
Så det jeg sitter att med av ansvar for, er ei gave, og det er til henne.
Men hun er jo stort sett alltid på butikken, eller arbeid, eller på møte, så jeg får jo verken spurt henne eller, følt på, hva hun ønsker seg.
SÅ da må det gå på følelser.....
noe romantisk, eller gavekort på mer søvn!

...og jeg er av de som mener at man skal ikke ane hva den andre har kjøpt.
...derfor kan jeg ikke få henne til å ordne det selv heller.
Så hvordan løser jeg det da?

En av de gavene jeg er mest fornøyd med å ha kjøpt gjennom tidene er noe jeg nesten ikke tør si offentlig.
Nemlig en Bjøro Haaland julekassett, du vet en slik 4-spors Compact Cassette, med fem låter på hver side, og som du, hvis du var utålmodig, kunne rewinde (ikke noe med ulv å gjøre) med en Bic kulepenn (Eneste den pennen kunne brukes til for øvrig) i hullet.
Så satt du der og snurret båndet tilbake mens du lyttet til en annen kassett i spilleren.

Men tilbake til gaven.
Mor gikk hele førjulsiden og maset om at hun ville ha akkurat denne kassetten.
"God jul"
Eller noe med Bjøro og Sputnik i alle fall.
Hun hadde musikksmak serru...
Bröderna Lindqvist var gått ut på dato på denne tiden....

Så da alle gaver var delt ut, og jeg på en måte kunne se at hun vr skuffet over å ikke ha fått Bjøro, eller gave fra meg i hele tatt, så var det godt å vite....
Så gikk jeg på rommet mitt.  
Hentet kassetspilleren av type liten Philips, hvor jeg hadde spolet frem båndet til rett sted....
Gikk ned.
Så henne satt der med ryggen til i stolen sin ved kaminen.  
Fingrene plukket skurv på albuen, og jeg så på kjakene, at hun tygde på tenna sine, og så litt tapt ut.

Jeg smøg meg innpå henne.
Og rett bak henne trykket jeg play på spilleren, og Bjøro sang plutselig "....ønsker God Jul" på stavangersk....da ble hun glad.  
Felte en av sine få tårer....ga meg en klem og sa takk, og jeg ble rørt av at jeg hadde klart det.

Det er den gang jeg har lyktes best med gave, og som har gitt meg mest glede å gi...

Slik skal gaver gjøre med giver og mottaker.

Jeg mistet litt av jula ved at jeg ikke får kjøpt noe, men fant at litt gjennom et minne.


#advent #julekalender #jul #Bjøro #Haaland #Håland #God #Philips #Lindqvist #mor #gave #kassett

PÅ LEIT ETTER JULA 21 - TRADISJONER

Jula handler mye om tradisjoner.
Sin barndoms tradisjoner særlig.
3 kroners marsipangris i løs vekt, som sto på disken.
1-øres og 10-øres bomber fra Sverige.

Når en leiter etter jula, kommer en ikke utenom at en stor del av det å finne den er nettopp å gjenkjenne noe.
For min egen del, så betyr det at juletreet skal pyntes lille julaften, og at unga får være aktivt med.
Hjemme hadde jeg æren av å sette stjerna på toppen, og da er vi inne på første konflikt i vårt hus.

For Trine har nemlig vokst opp uten stjerne i toppen på juletreet.
Det kan høres ut som en bagatell, men da da to som begge er yngst av tre, som er like stae, og like lite interesserte i å bøye seg, har en slik konflikt, så er det fort at det blir....ei stjerne i toppen.....eller ikke!

På juleaften, så må jeg se svensk TV - Kalla Anka önskar god jul - den kan ikke sees verken på engelsk eller norsk.
Jeg må høre ordene "hon är säkrad gamla Bettan"... "luktar på blommorna".
Trine må se "Tre nøtter for Askepott" . den synes jeg også er bra, men jeg sliter med å takle dubbingen.
Så er det "Karl Bertil Jonssons julafton", og Snekker Andersen.

Middagen skal ikke være før kl 1900, for da var far ferdig med å ringe inn julen.
Mens Trine nærmest vil ha middagen rundt frokosttid, for å slippe å vente med pakkene.
Men vi er enige om det viktigste, og det er at på julekvelden trenger man verken akevitt eller øl.

Til middag er vi også enige om ribbe og pølse, og jeg vet ikke en gang om mor mi laget bedre julemiddag enn Trine.
Der har jeg skutt gullfuglen...og til dessert er det selvfølgelig riskrem, og mandelgave.
Passelig sent, når unga har mast nok om når, slik etter at oppvaskmaskinen er i gang, da starter gaveutdelingen.
..og så er plutselig all hovedrent og rydding til jul helt bortkastet.
Ubrennelig papir over alt.
Ei katte drar og river i innpakningssnøret, og fyker livredd rundt med restene av et julepapir bak seg.
I ovnen brenner det snart ikke lenger, fordi julepapirsekken fra SØIR er så alt for liten - den må være laget til enslig ungkar fra Svukkuriset eller noe slikt - og da havner noe av det i ovnen....og jeg banner litt akkurat på grunn av det.
Trine begynner å mase om jeg har sett ei sauseskje....som før så finner jeg vel igjen den i aska i ovnen, dagen etter.

Så til slutt så har vi liksom fått en tradisjon på at vi to voksne går på soverommet og kler av oss, og legger oss.
Om det er en tradisjon vet jeg ikke, men vi gjør da jaggu hver eneste kveld.
Selv om Skolesjefen nå har gjort oss usikre på om det er så nøye på hvem vi legger oss med!

Ja som en ser så takler vi julekvelden godt, men jeg begynner å gruble....hvordan er det i andre hus i et moderne samfunn?

Tenk på alle sammensetninger man har i dag.
Mine dine barn
Mine dine foreldre
Mine dine tradisjoner 
Dine, mine, våre barn.
Gift en gang, aldri, flere ganger, etc.

Helnorske par, nordiske par, svensk/norske par, par mellom forskjellige etniske tilhørigheter, og over landegrenser.
Samboere/særboere....ja det er ingen ende på hvordan det kan være rom for forskjellige tradisjoner og der tilhørende konflikter.

En ting er å enes som par, men hva da foreldre, svigerforeldre, besteforeldre, besteforeldre fra tidligere forhold, og i noen tilfeller også ekser, etc skal være tilstede.  Det blir mange hensyn å ta.

Ja en trenger vel ikke gå lenger enn til forskjellen på ribbe og pinnekjøtt, lutefisk og knekkebrød!!!
Riskrem, multekrem, eller julegele!
Pakker eller ikke.
Kirkebesøk, eller moskè.
Svt eller Al Jazeera
Jussi eller Sissel

...og så har man de som har flere juleaftener,
en hos mamma, en hos pappa, og kanskje får de en hos fosterforeldre og besøkshjem også.

Du vet...før så giftet man seg med jenta på nabogården.
Eller fra nabogrenda...eller i ekstreme tilfeller, så giftet kanskje en trysling seg med ei fra Engerdalen...
Nesten uhørt, men det gikk på et vis, selv om oppskriftene på snippen var forskjellig.
Er vel en grunn til at det heter Trysil-snipp vil jeg si!
...og så hadde man de som var rastlause og dro langt, helt til Gudbrandsdalen eller motsatt.

En annen ting som sikkert hjalp på konfliktnivået før, var at mannen sjeldnere laget maten.
Han kom inn fra fjøset, satte på seg pappskiva over makkoen, og satte seg i oppvarmet finstue, og godtok det han fikk vil jeg tro.
...og for min mor var det beste ved jula, at da fikk man ny halm i senga!

Så hvordan skal en få til en forent jul i dag?

Jeg hørte en psykolog uttale seg om nettopp dette, og han sa:

Det er viktig å koordinere forventninger.
..og så nevnte han mobiltelefoner ved å si:
Hvis vi sitter med telefonen i selskap så sier vi til verden at vi ikke har skjønt noe om at familiens fellesskap er trygghet, og at vi ikke bryr oss om de andre tilstedeværende.

Men forventninger kan være så mye og så stort.
Forskjellig for hver og en.
...og hva hvis det dukker opp en ukjent pokemon rett under servering av riskrem?
...eller det plinger i telefonen om at du har fullt opp med nytt liv i Candy Crush?
Da bør det være rom for å ta opp telefonen vel?

Ja tradisjoner var nok lettere før.
Ingen telefon....

Jeg er ikke storforlangende, så får jeg bare ribbe og pølse, riskrem, mandelgava, mors flagglenke og fuglen fra førsteklassen på Matrand i godt blikkfang på treet, samt middag etter 1800, og blide barn, så er jeg egentlig fornøyd jeg.
Så får det andre bli som det vil!

Oppgave dere kan kose dere med:

I en moderne familie med alle muligheter av alt jeg har nevnt forut, så skal du lese følgende matematiske oppgave:

Hvor mange kan man teoretisk bli

...og hvis dere vil gjøre det litt vanskeligere, legg til grunn 2 barn til i fire generasjoner!


#advent #julekalender #leite #jul #Skolesjefen #riskrem #pølse #ribbe #barn #Kirketjener #Matrand

PÅ LEIT ETTER JULA 20 - ROADTRIP

Roadtrip....merkelig å nevne det i sammenhengen "leite etter jula", for det har jo ingen ting med ens barndoms førjulsaktivitet å gjøre.

Eller?

Jeg vokste opp i et heim, der ingen hadde bil.
Far tok ikke førerkort en gang, før langt ut på 70-tallet.  Selv om sa han kjørte lastebil allerede som 15-åring.  (Han er død, så ikke en gang en overivrig jurist i Elverum, kan da finne på å sttaffe etterkommerne!) 
Før det, foregikk all transport med moped, buss, eller skyss av Einar Skulstad,

..og så spark da vinterstid.
..eller ski.

Roadtrip den gang, foregikk som regel 1. eller 2. juledag.
Da var det å dra til en onkel eller tante (søsken av mor) for å spise middag, og smake på de sju slaga...
Oftest tror jeg det var til Margit og Håkon.
Eller det kunne være å sitte på i ei kjerre eller sluffe med Lars (uttales Laars) Fjell.
eller i PV'n hass Torleif....som nesten aldri ble brukt.
Men aller helst foregikk nok Roadtripen den gang på ski eller kjelke i en bakke i nærheten.
Sloaptrip blir vel det helst.

Men akkurat i går ble det annerledes.
I går innførte vi noe nytt.
En roadtrip til Elverum, uten mål og mening.
Ja et mål var der jo.
Coca Cola-traileren skulle jo komme.
Med nisse og alt som du ser på reklamen.

Som vanlig - for oss i alle fall - når du har tre barn, så er det noen som ikke vil være med.
Ikke for å være vrange, men mest for at alt de ikke har gjort, vet de ingen ting om, og i utgangspunktet da ikke vil.
...og kanskje med med iboende skepsis til det å være med voksne å handle før jul.

Men da tid for avgang kom, så gikk alle til bilen og satte seg.
"Ikke ligg over meg" sier den minste, uten at den mellomste gjør noe som helst.
"Vær stille" sier den eldste, med øretelefoner på "ska'allen".
"Jeg gjør ikke noe" sier den mellomste. og spiller videre på sin telefon.
"Østlendingen har ringt" sier mor, mens far tenker på "onepiece" fra i går.
Så det er en fokusert, samkjørt gjeng som er på tur.

Innimellom smeller det i bilen av skarp, nymalt grus/stein, fra møtende biler.
"faan" er lov å si da, og jeg er glad Trym Aron ikke er med, for han hadde garantert sagt:
"Du banna" og så hadde jeg sett hele tannrekka hans i et smil.

Å kjøre bil tur/retur Elverum, minner meg om første sesong av Twin Peaks - du vet aldri hva som vil skje.  I denne utgaven er det alle de mega-tullete forbikjøringene.

P7 spiller julemusikk, så vidt avbrutt av litt reklame.
"O Helga natt" runger ut av høyttalerne, og jeg og mor synger med.
Ingen i baksetet klapper av den grunn, selv om vi i egne ører, minst matcher Jussi.
Innimellom sier mor "den sang vi da jeg var med i koret", og jeg lurer på hvor gammel hun egentlig er, for det var før vi treftes!

Vi serr dann og vann, røde flekker i vegen, og auga er på full alarmberedskap.
Spor fra skogen, og snødryss ut i vegbanen sier sitt om elgfaren.
Men snart lyser det i fra lysene i Elverum, og da vi svinger inn foran OBS, står det en Kenworth der.
Nå tenker kanskje noen på kjøkkenmaskiner - men det er Kenwood altså.

Kenworth - de forniklede bokstavene.
The truck from Smokey & the Bandit...
eller broren til Peterbile'n fra Spielbergs "Duel" (film som består av to roller:  1 mann jaget av en lastebil)
T800 B, 12,7 liters motor, og 499 hester....

Jeg som drømte om å bli truckdriver i USA da jeg var 13 og så en krimserie på tv.
Jeg var så fascinert av snutebilene fra over there, at det var bare det jeg ville.
Hadde overarmene mine vært grovere, hadde jeg dratt....

Far er vel mest ivrig da han hopper ut av bilen.
Han har sett traileren en gang før...i 2010 foran et hotell på Gardermoen.
Nisser må vel sove de også i en travel tid!.
Men dette er annerledes - nå er bilen på jobb.
Med lange skritt kjemper han seg frem til bilen.
Det lyser Coca Cola på siden.
Alle konturene er markert med lyspunkter....og han kjenner den sitrende følelsen.
Den sitrende følelsen av lykke som bare cola kan gi - i følge reklamen.
I følge den reklamen, så lindrer Cola kjærlighetssorg, pengeproblemer, og sykdom....

...og i følge reklamen så skulle alle trær langs vegen den ha kjørt, være pyntet og lyse, og menneskene skal smile, omfavne hverandre, drikke cola, og rope til alle og enhver "Merry Xmas"....men slik er det ikke.
Her står en og annen hernesing blant trauste elverumsinger i 60-årsalderen.
Noen av dem, ikke minst de med Østerdalslua, tvinger unger til å ta oppstilling foran bilen, mens de fleste skjærer sure grimaser, fordi ytterligere parkeringsplasser var borte på grunn av en jævla lastebil.
"Hallo!"   Dette er ingen lastebil - det er truck"
....og det klarer seg nok ikke med truckførerbevis her.

Men hvor er nissen - colanissen.
Han med kritt hvitt skjegg og diger maga.
Ja det er mange med digre mager her altså.
Noen med skjegg også, men hvor er han som skal glede unga mine?
For jeg er jo allerede fornøyd jeg.   Jeg har jo selfie med Kenworth'n jeg!

Så etter en boks med 0.2 l cola zero, er det bare å traske inn på senteret, og se at unga finner ut at alt de ønsker seg til jul er utsolgt.
..men de har egne penger med seg, og den yngste vurderer en smultring til kr 5.10, men føler seg lurt da det på en annen plakat står at den koster kr 5 pr stk.
..og det ender med litt godis for roadtrip hjem.

Så er det over brua for å hente juletre til svigerfar.
Da får vi besøk i bilen av en gammel Audi.
Ja den ligger så tett på bilen vår, at den må ha vært innom bagasjerommet.
Da vi får grønt i neste kryss, viser vi ham hva Quattro er, og det er en fornøyelse å se lysene hans bli borte.
Vel fremme ved rundkjøringa ved elgstua er han så febrilsk taper, at da vi svinger til høyre klarer han nesten ikke å kjøre rett frem en gang.
I det jeg ser ham passere, ser jeg at kjæresten hans på omlag 14,5 år, ikke lenger synes at den hetteprydde gutten var så tøff lenger.

Så blir det Kremmertorget.
Unga fpr velge seg litt klær.....som kanskje kunne blitt julegaver, men du verden så mye mer moro det er å se dem bære posen med uinnpakkede gaver til bilen, og så høre den livlige blide praten i baksetet, oppover igjen.  
Det er glede i praten der bak.
De diskuterer lekent.
De spiser litt godis.
De synger i kor.
De spiller på telefon.....helt til deres mormor og morfar ringer
De trykker svar, o jeg trykker svar, og da blir det til samtale avvist.
De to gamle ringer opp på nytt, og de er begge så ivrige i Volvoen på veg mot Engerdal, at det er vanskelig å skjønne hva de sier.
I slike stunder kunne man tenkt seg noe elektronisk filter a'la noe en har sett i CSI Miami, så en kunne fått dem i hver sin kanal på stereoanlegget.

Trine forteller ivrig om elgen som sto på vegkanten lenger ned.
Den som jeg så før henne, og som jeg tenkte å si til henne "ligne veldig på en elg" - noe det var.
...og som med alle historier Trine og jeg opplever sammen, så er de lang fra like.
I min versjon, sto elgkua med framparten på vegen, helt rolig.
Jeg blinket med hovedlysene mot bilen i mot, så han skulle se henne, og blinkinga førte til at vedkommende bremset, og kua snudde rolig og gikk noen meter inn i skogen med kalven sin.

I Trine sin versjon, var elgen halvt i vegen, seg fremover, og nesten "bikket" i asfalten, og hadde tenkt seg over, og at det var et under at dette gikk bra. 
Bilen i mot var så ufokusert at han så ikke elgen, og måtte prise seg lykkelig at vi kom, samtidig som kua fortsatt tenkte seg over, så ble den skremt, og selv om den tenkte seg over, gikk den innover skogen, men fortsatt med tanken om at den skal over, og da den sto der med kalven, tenkte den fortsatt at den ville over, og at vi jammen var heldige at den avsluttet tanken om å gå over vegen, selv om den fortsatt tenkte seg over.
I mitt stille sinn, tenkte jeg på et videoopptak av Trine som heter "Kvinne fatter seg i korthet".
Den videoen handler om da Jack og jeg støkte fem elger på henne.
De passerte henne på noen meters hold, og det hele tok kanskje tjue sekunder, men historien som jeg har filmet, tok tolv og et halvt minutt...
"Det hørtes ut som en lastebil som kom nedover skogen, og så var det en elg".....

"Kjør forsiktig" sier svigerforeldre.
"Ingen fare" sier jeg, for vi har firehjulstrekk, så vi kjører utenom vegen.
"Ingen elgpåkjørsler har skjedd i skogen" sier jeg....

Vel hjemme, tar alle hver sitt.
Til og med de nye Zlatan-trusene mine er vekk fra bilen,
....men står igjen i trappeoppgangen.
Begge dusjer er opptatte....her skal de nye klærne på.
Det vanker takk med klem fra blide barn...
...kanskje det er magi med cola-traileren lell?

Jeg fant i alle fall en del av jula.
I en nyskapt tradisjon - førjulsroadtrip.



#jul #advent #kalender #coca #cola #trailer #Kenworth #Truck #Elverum #Oasen #tre #elg #kalv #unger #onepiece #roadtrip #moro



 

HANDLETUR MED HUSTRUEN



Denne blogg blir veldig kort, og det har du kanskje skjønt allerede fra tittelen.
Handletur med hustruen... ja jeg husker for noen år siden, da jeg hadde en Garmin på armen for første gang.
Da vi den gang kom til Elverum, startet jeg klokka, og noen timer senere hadde jeg trasket tolv kilometer bak henne på sentrene.
..enda må det bemerkes at jeg satt mye på krakk utenfor skobutikker.

Nå er det annerledes.
Jenta har skaffet seg lederutdanning.
Lista er forberedt til minste detalj,
Gave 1 på butikk 1

Gave 2 og 3 butikk 2, hvis ikke gave 3 der, så er den på butikk 3.
Nødvendigheter til jul på butikk 4.
Pakkegaver på butikk 5.
Muligens sandwich på butikk 6.
Deretter rett hjem, og være på plass der minimum 10 min før bussen kommer, slik at hun får inn barnas gaver uten at de blir sett

Ja det er i alle fall planen.

Jeg hadde jo et ønske om å se Coca Cola bilen tirsdag,
men fant jo fort at det ble satt i pri 2 hos min hustru.
Mandag var dagen for planen.
...og vi på golvet må innrette oss etter administrasjonen...
og har jeg lært noe etter alle disse år, så er det at du kan gjerne ønske noe, men er du gift så blir du med.

Så vi hastet nedover.
Jeg fikk være sjåfør, og da var jeg fornøyd.

Elverum for meg er Elkjøp.
Det er Expert, og det er Plantasjen.
Kanskje med en Kebab...

Elverum - den forbudt by, byen som bygger og bygger.

...og det er her problemene melder seg, for vel fremme på Elkjøp, så merker jeg at alderen har tatt meg igjen.
Jeg står der midt i inngangspartiet, og ser meg rundt.
Fitness-klokker.
Gaming-konsoller.
Stereo.
Pc
Høyttalere
Kameraer....

....og jeg blir ikke fristet av en eneste ting.

...og neste bevis på alder er....
,,,,at jeg må på do.
Jeg har faan ikke mulighet til å stå her noe lenger,
Ikke tid til å prissammenligne Droner en gang.
Jeg må på do.
NÅÅ.

Tips til butikker:
Vil dere tjene penger på middelaldrende menn - skaff en kundedo.
Derfor tjente Plantasjen ekstra penger på planter jeg ikke skulle ha,
Ikke at jeg jeg markerte på dem altså, men fordi de hadde do for kunder.
Expert er blitt til power...og der er det elektronisk priser på alt jeg ikke vil ha, og ingen priser på det jeg kunne tenkt meg å ha.

Så da blir det å henge på Trine til Kremmertorget.
Hun er så i plan-to-execute.modus at jeg bare subber rundt.
Nå er jeg halvt satt ut av sjokket over at Elkjøp ikke hadde noe som fristet, at jeg skjener inn på Dressmann, og ser disse gråhårede gubber på plakater, og helt andre priser enn jeg så på TV.  Jeg skjener videre til Cubus, hvor jeg ser en onepiece-dress, med nissemønster på,  til voksen mann.
Jeg nesten smiler for meg selv da jeg ser ei mannshånd strekke seg mot dressen,
løfte på prislappen, og da jeg oppdager at det er mine hender som undersøke prisen på den, våkner jeg til live, og løper raskt ut av butikken.
Jeg forsøker å se om noen kjensfolk så meg....
Trine er ingen steder.   
Heldigvis får en si!

Jeg løper bortover forbi 50% hos Kid, 70% hos Princess, og jeg ser Lille Måltrost, opphørssalg hos Brandstad, fyker ned rulletrappa, forbi Brands 21, og inn på Claes Ohlsson, hvor jeg stanser opp, og våkner ikke til meg selv igjen i det Stian sier "hei" til meg.
Jeg snur meg halvt i svime mot ham, og gjenkjenner ham, og hilser tilbake....
Han trodde vel kanskje at jeg var ruset på et eller annet, så rådvill som jeg så ut der jeg sto midt i inngangen.
Heldigvis er jeg langt unna onepiece-dressen....
Så Stian meg?

Ja for meg er dette nesten verre å bli sett på, enn å bli tatt med buksa nede, sammen med Allison Bailey på Montauk!
Det kunne jeg kanskje forklart.
Det kunne jeg kanskje fått forståelse for!
Men onepiece med nisser....

Det ble en kebab på Oasen.  
Den beste jeg noensinne har spist faktisk. 
Anbefales.
Jeg fortalte ikke om min mørke side til Trine.
Den siden som kikket på pris på onepice med nisser.
Noen fantasier og fetisjer skal en ha for seg selv....

....og hvis du som leser dette, sier noe til Trine, så skal jeg bruke voodoo på deg!



#Kremmertorget #Oasen #Lille #Måltrost #Princess #Elkjøp #Cubus #Dressmann #Power #Onepiece #voodoo #Trine #kebab #kid # Brandstad #Brands Drone

SPØRSMÅL TIL REKTOR INNBYGDA SKOLE

Først av alt vil jeg understreke at vi som foreldre, ikke er i mot den gode tanken om at færre elver, bør bety bedre oppfølging.
Det vi prøver å belyse er at noen ganger bør man kunne lytte til elevens behov!

I forbindelse med en krisesituasjon (som ikke forklares hva består av) så deles en klasse som fungerer svært godt.
Vår sønn har åtte gode venner i den opprinnelige klassen, hvorav fem blir overført til A, og tre blir overført til C.
Da er han igjen alene, men selvfølgelig sammen med andre flotte medelever - som han dog ikke har så mye kontakt med.

Opplæringsloven sier følgende:

§ 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper

I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.

Her vil jeg ta tak i ordene "deira behov for sosialt tilhør"


§ 9 A-2.Retten til eit trygt og godt skolemiljø

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Her bemerker jeg ordene "Trivsel og læring"


§ 9 A-3.Nulltoleranse og systematisk arbeid

Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.

Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.

Her bemerker jeg ordene "fremje miljøet og tryggleiken" og "rektor har ansvaret for dette"

§ 13-3d.Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sørgje for foreldresamarbeid

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for samarbeid med foreldre, høvesvis i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. Organiseringa av foreldresamarbeidet skal ta omsyn til lokale tilhøve. Departementet gir nærmare forskrifter.

Her bemerker jeg ordene "Kommunen skal sørge for samarbeid med foreldre".



Det henvises for øvrig til Barneombudets informasjon om helse og trivsel.

Som sagt så er vi ikke direkte i mot en deling, slik at elevtallet blir mindre, selv om det virker unødvendig, og feil å splitte opp en klasse som fungerer godt.
Vi setter også spørsmålstegn ved saksprosessen, som består i en mail med innkalling til møte hvor det nevnes "omorganisering", men ikke noe om hvorfor.
Innkallingen fører til aktivitet på facebooko om hva som skjer.  Det oppstår rykter etc.

På møte sier Rektor "Krisesituasjon".
Ellers ingenting om hvorfor.
Han sier "Bestemt og ufravikelig", og tjue minutter senere er møtet hevet.

Tidslinjen blir således slik:

Torsdag 7.12.2017 - innkalling mottas
Tirsdag 12.12.2017 - informert at klassen ER delt - ingen grunngivelse.
Tirsdag 12.12.2017 - klaget muntlig - ikke godtatt av rektor
Onsdag 13.12.2017 - klaget muntlig - godtatt av rektor
Fredag 15.12.2017 kl 1430 - klage avvist av rektor
Fredag 15.12.2017 - avvist av skolesjef
Mandag 18.12.2017 - deling iverksettes.

Det tar altså seks dager fra informasjon om at klassen ER delt til iverksettelse.
Å dele en klasse og flytte de fleste elever, og lage nye sammensetninger, er et stort inngrep i elevers hverdag.
Ja så stor at vår sønn sier:  "Det er tross alt noe jeg skal leve med helt frem til ungdomsskolen"
Da skulle en tro at dette er en inngripen som utløser en prosess som inebærer informasjon og bakgrunn, samarbeid med elev/foreldre, evt høring og iverksettelse.  Selvsagt med frister som gir mulighet for klage og korrigeringer.

Vi har bedt om at vår sønn får mulighet til å fortsette i en klasse med noen av sine beste venner.
Vi vet at det er fire innsigelser imot klasseinndelingen, og vi har i samarbeid med en annen elev og forelder, fått til avtale om bytte mellom de to av disse elevene, som medfører at begge de to blir fornøyd, foreldrene blir fornøyde, og så får vi får avslag på det. 
Et slikt bytte ville gitt et godt resultat, og sågar løst halvparten av innsigelsene.
Og forebygget at elever gruer seg til mandag, samt forebygget splittelse foreldre i mellom (som kan skje).

Hvorfor er det så vanskelig for rektor å godta byttet?

Så begynner det å komme meldinger og samtaler fra andre foreldre som forteller om andre saker som kan sammenlignes, hvorav en dreier seg om en søknad om å bytte klasse fordi foreldre vil at eleven skal gå i klasse med nabogutten.  Den ble innvilget uken før skolestart, selv om det gikk utover en annen bestevenn i klassen som ble forlatt.

Hva danner grunnlag for å forskjellsbehandle?

Det bemerkes at det er flere lignende godkjente bytter.

Vi sitter da igjen med følgende spørsmål til rektor og skolesjef:

Hva ligger bak krisesituasjonen?
Hva er så viktig bak dette prinsipprytteri?
Hvorfor er det forskjellsbehandling?
Hvorfor var noen foreldre og barn informert om deling og inndeling forut for møte?
Hvorfor følges ikke Opplæringslova?
Hvorfor lytter man ikke til Barneombudet?
Hvor er grunnlaget for å argumentere med "man trenger ikke nære venner i timen"?

Jeg vil ha svar på disse spørsmål egentlig



#skole #innbygda #skolesjef #rektor #deling #5 #elever #opplæringslova #Barneombudet 

DELING AV KLASSER INNBYGDA SKOLE

I dag fikk vi forventet svar fra rektor, som er i tråd med hva han sa på det tjue minutter lange møtet tirsdag, hvor han nevnte "Dette er bestemt og ufravikelig", og en forventet således ikke så mye mer.  Det er interessant at han venter til fredag kl 1430 med å sende ut et svar han vet vi ikke vil godta.
I svaret hevder han at relasjoner mellom venner ikke har noen betydning i klassesituasjoner, for da skal faget stå i fokus, og at vennskap hører til i firminuttene.

Tidligere i uka har han nevnt at å flytte en elev krever mange forflytninger, noe som ikke er korrekt, da det er to elever som vil bytte, og det således dreier seg om få relasjoner, og ikke 2450 stk som rektor legger til grunn.  Foreldre til disse to er begge misfornøyde med delingen, og har samtykket til bytting, uten at det fører frem.  Det er ikke nevnt noe om at disse to elevers bytting er til fare for ytterligere krisesituasjon.
For Gunnar sin del så er det slik at han i sin klasse har åtte nære venner i B - fem er flyttet til A og tre til C.  
Da er han ganske ensom...

Jeg er ikke eldre enn at jeg husker hvordan sammensetningen i klassen hadde betydning for skolehverdagen, noe som igjen fører til læringsevnen, slik jeg tror.
På den annen side, så kom jeg selvsagt i andre klasser, med andre mennesker, flere ganger i livet før skoletiden for min del var over.
Men det dreide seg om tiden frem til Politiskolen var over.
Her dreier det seg om å splitte opp en klasse som etter tilbakemeldinger, har fungert svært godt.
Det minner meg om den gang Coca Cola forandret sin cola, og salget sank så merkbart, at de måtte krype til korset, først ved å lansere Classic Cola, og deretter la den nye dø ut.
"Never change a winning team" er det også noe som heter, og som får meg til å tenke på KIL (Kongsvinger fotball) som på 80 og 90 tallet produserte den ene toppspilleren etter den andre, og som holdt dem i 1. divisjon (Eliteserien) lenger enn noen.  Mange av disse stjernene forsvant til andre klubber, enten fordi de ville det, at ledelsen trengte penga eller lignende, men ofte ble de ikke de stjernene de var - da de var i KIL - av den grunn at det var laget som gjorde dem gode.

Nå blir jeg altså fortalt at hvem man omgås i timene ikke har noen betydning.
Jeg kan sammenligne det med at han altså mener at det ikke spiller noen rolle om det er min hustru som ligger i senga mi - der skal man jo bare sove...
Det er skikkelig feil altså!

Men jeg regner jo med at rektoren har faglig kompetanse til å mene det han sier, selv om jeg tror at prosessen har vært så dårlig fundamentert i kompetanse, at det blir et resultat som "man bare må stå på".
Så derfor begynner jeg å google litt om det har betydning at man har sitt nettverk, sine venner, sin sosial trygghet i en klasse, og hvordan det påvirker læringen.

Jeg finner:

Masteroppgave fra Høgskolen Hedmark v/Nina Grini

og jeg klipper fra Konklusjonen:
 " Ifølge mine informanter har klassemiljø og trivsel i skolen avgjørende betydning for kvaliteten på læringsprosessen. De la stor vekt på at medelevene betyr mye for hvordan de trives på skolen, og de beskriver en lærer som er personlig engasjert i elevene. De hevdet at trygghet i relasjonene til medelever og lærere gjør at de trives godt på skolen, noe som gir dem rom og ro til å konsentrere seg om skolearbeid og faglig innhold. En elev som tidligere hadde både sosiale og faglige utfordringer fortalte at dette gjorde at hun gruet seg til å gå på skolen hver dag, og at hun ikke klarte å prestere i fag fordi hun tenkte mye på hvordan hun hadde det. Hun brukte mye tid på å si «de rette tingene», og på å forsøke å passe inn. Dette tok alt fokus bort fra fag."

Ludvigsen-Utvalget Fremtidens skole (fra regjerings nettsteder) sakser jeg:

"3. Elevenes læring påvirkes av relasjoner, motivasjon og følelser God undervisning er innrettet mot elevenes motivasjon og anerkjenner at elevenes følelser påvirker læringen. Gode og støttende relasjoner mellom lærere og elever er med på å fremme læring. Mye av læringsforskningen er opptatt av de kognitive sidene ved læring og at det er sentralt for all læring hvordan personer tilegner seg og bearbeider kunnskap.11 Dette er det bred enighet om, samtidig som nyere læringsforskning understreker at både motivasjon, følelser og kognisjon er sentrale faktorer for læring og at de er nært forbundet med hverandre. Sosiale relasjoner og andre aspekter ved læringssituasjoner påvirker også læringen."

Fra Helsedirektoratet sakser jeg følgende:

"Skoletrivsel Mens trivsel er uttrykk for en samlet vurdering på tvers av alle livsarenaer barn og unge er del av, er skoletrivsel eller trivsel i skolen et setting- eller domenespesifikt begrep som reflekterer om eleven føler seg inkludert i det psykososiale miljøet på skolen, grad av tilpasning i skolemiljøet og elevens glede og generelle vurdering av egne erfaringer på skolen (Huebner & Gilman, 2006). Ettersom skolen er en av barn og unges viktigste livsarenaer, vil skoletrivsel oppleves som en sentral komponent av den totale trivselsopplevelsen i eget liv (Huebner & Gilman, 2006)."

"Det sosiale miljøet kan enten legge til rette for positiv vekst og utvikling hos individet, eller det kan forstyrre og hindre fruktbare prosesser, og da i stedet medføre negative opplevelser for individet (Deci & Ryan, 2002). Den sosiale konteksten mennesket befinner seg i, vil dermed være med å skape eller hindre positive prosesser i individet og mellom mennesker, noe som igjen kan føre til forskjeller i motivasjon og personlig vekst hos det enkelte individ."


"Elevenes generelle rettigheter med tanke på trivsel i skolemiljøet ble i 2002/2003 lovfestet i opplæringslova § 9a hvor det står: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Loven går videre inn på rettigheter elever har når det gjelder innholdet i det psykososiale miljøet, det fysiske miljøet og i samhandlingen mellom skole og hjem. Med utgangspunkt i et utviklingsøkologisk perspektiv vil slike lover oppstå i et makrosystem og videre implementeres gjennom ekso- og mesosystemene og påvirke endring og tiltak i skolen."

* * * *


Jeg kunne sikkert funnet mye mer, men jeg synes at når det sosiale i timene tillegges så vekt fra regjering, direktoratet. og Høgskole. så tror jeg at min logiske sans er inne på noe forut for langvarig forskning.

Rektor skriver riktignok at "De skal følge opp hans sosiale trivsel tett, og oppfordrer til oss å gi beskjed hvis det blir store utfordringer".
Beskjed er allerede gitt.  Jeg vil ingen skal gamble med min sønns trivsel på skolen.
Min teori er at en person har sakket langt bak, lenge før det merkes, og at det da kan være vanskelig å ta det inn igjen.

Det bemerkes to ting:

Jeg var i mot at elevene ble flyttet til Innbygda skole - det viste seg at de fikk det svært godt der.
Det betyr ikke at jeg tok feil, men at det ikke var feil det de gjorde.

Jeg trodde samarbeid, medbestemmelse, og god informasjon, mellom lærer/elev/forelder var viktig jeg.

Kanskje tilpasser min sønn seg ny klasse uten at det går utover hans læring, men det er mulig han er av de helt få som ikke har en eneste av sine nærmeste venner med seg i klasserommet.  For det å være i samme klasse for gode venner, har noe å si for transport også.  Man er samtidig ute, og kan ta samme buss, man har de samme opplevelser.
Og til slutt vet jeg også at da de komme i Ungdomsskolen så skal de atter knytte nye relasjoner, men da er de eldre og mer modne, og har behov for dette.
Det har de ikke nå.

Jeg godtar ikke rektors beslutning.
Jeg godtar ikke at min sønn blir en forsøkskanin på teorien om at "vennskap ikke har betydning"
Men jeg får ikke gjort noe med det heller!

Det hører også til at det ikke ble gitt noen info til foreldre forut for det tjue minutter lange møtet tirsdag, ei heller ble det sagt noe om behovet, at avvising av vår klage kommer i dag kl 1430, og at dette iverksettes allerede mandag.  
Det er behov for nye krefter!

PS:  I samtale med Skolesjefen i kommunen, så sier han at hvis det går galt for vår sønn pga dette, så skal de hjelpe til med å involvere PPT-tjenesten.
Dette blir altså sagt om en gutt som i dagens situasjon trives godt og gjør det godt, men som har vært utsatt for voldelig mobbing.
Skolen er altså villig til å la noen bli ofre, i stedet for å samarbeide med forelder!
Det kan da ikke gå an!

#Innbygda #Skole #elever #rektor #5 #klasse #deling #trivsel #Regjeringen #fremtidens #helsedirektoratet #Høgskolen #Hedmark

PÅ LEIT ETTER JULA 14 - BAKING

For sju dager siden skrev jeg om tallet sju, og derunder de "sju slaga".
Nå skal jeg gjerne mer inn på dem.

Lefser er ikke på lista.
Men det brukte min mor mest tid på,
Kransekake er ikke på lista.
Men det brukte min mor mye tid på.

Jeg husker ikke alt, men jeg vet hun brukte mye tid og energi på lefse og kransekake.
5000 lefser og 250 kransekaker tar tid det,
Hun blir sliten, og irritert.
Deretter kom plikten med de sju slaga....

Jeg synes det var moro å hjelpe til med bakinga, men det var liksom ikke slik man ser det på tv og facebook i dag.
Sånn trivelig aften der barn får kline med litt deig, og de voksne står rundt, eller er med, og så steker de litt, smaker litt, og kaster litt.
...mens julemusikken spiller i bakgrunnen.

Nei det var en plikt å delta, for at man skulle bli ferdig.
Kakene skulle (føler jeg) vare meste av året.
Maling av ingredienser var min oppgave, samt fylle i formene, eller trykke ut smultringene.
Smake på deig var en annen oppgave...men det måtte man snike seg til.
Spise opp "hullene" i smultringdeigen var jo det beste av alt.
Helt ulovlig selvsagt.

Men det var ingen julekos over bakinga.
Det kom i tillegg til slakting, pølselaging, og koking av blodklubb.
...så minnet jeg har av baking er annerledes.
Det er preget av ei sliten mor, og at det er noe en måtte utover sene kvelder.
Noe en var "pokka nøtt tæll".

Men det er en bit av jula....

...og i flere år har jeg ønsket å ta i bruk kransekakeringene, få til kransekaka fra min barndom, med "skælk" oppi, og ikke minst lage smultringer.
Men når blir det?


#baking #mat #kake #sju #slag #advent #jul #julekalender #kransekake #julekake #lefser

 

PÅ LEIT ETTER JULA 13 - REKLAME

Jeg vokste opp i noe de kalte "Gunnarsstua" - tror jeg - og der fantes det svært lite reklame.
Mine første seks år ble noen hundre meter unna butikken til Lilleseth, og det var vel mest slik at mor gikk dit og handlet det vi skulle ha, innenfor det en skogsarbeiders lønn tillot.  Jeg husker ikke så mye mer av det egentlg.
Jo det pleide å komme en fiskehandler innom, og da ble det hvalkjøtt til middag, og det likte jeg godt.
,,,og han som solgte sølvkniver da.
En svært omfangsrik mann, med god humor.

Så flytter vi til Matrand, og jeg husker mer.
Nå kommer det en gang i blant, et tynt hefte det sto Sparkjøp på (tror jeg), og i det bladet var det mye rart.
Humorting, løsskjegg, falske briller, støtdings, og andre spennende leker som et gutteøye fikk lyst på, men som sjelden ble kjøpt, og som enda mindre varte noe særlig lenge.  Det så som regel bedre ut enn det var.
Så kom en tid da man syntes undertøy-sidene var spennende...og det var fortsatt var Sparkjøp....

Jeg ble eldre, og nå begynte det å komme et blad som het Direct i postkassa.
Der var det enda bedre bilder, av enda kuulere ting, og jeg ble bitt litt kan en si.
Direct gikk så bra at grunnleggeren Ivar S Løge startet brevkurs i hvordan du starter din egen postordrebutikk.
Direct ble til Select og lever ennå.
Min postordrebutikk kom aldri så langt at den fikk noen varer.

Jeg fikk meg hus, og det kom kabel-tv.
Kabalen Sky kom inn, og nå fikk jeg for første gang se hva reklamefinansiert TV var.
Særdeles fargerike reklamer ble slynget inn i stua mi.
Ikke minst var mye rettet mot barn.
Barbie-lignende dukker, med hør som flagret og som kjørte bil, og fikk seg kjæreste og barn.
Da de kom i postkassa hjem, så flagret ikke håret, og ben og armer var så stive at de neppe kunne gi gass, og som regel falt de av kroppen.

Tro det eller ei, men så fikk vi også reklamefinansiert TV.
TVN hadde sin Casino, som hadde det man kaller Produktplassering, noe jeg ikke visste hva var, før nå.
TV2 startet opp, og da ble en riksdekkende kanal fylt av reklame, og mange var redde.
Redde for kjøpepress.

Men det ble lagt noen kriterier.
Reklame skulle ikke være rettet direkte mot barn.
Helligdager skulle ha reklame for veldedige organisasjoner.
...og alt gikk bra.
Innimellom kommer noe riktig gode reklamer, men det er langt mellom.
​Soloreklamen med ei dame som ikke synge, ble kanskje den store snakkisen.

Nå om dagen sitter vi der foran boksen og hører mekanisk bjelleklang, og reklame for meierismør, felleski, "best på pris".
Noen får man faktisk julestemning av, andre ikke.
Den verste for tiden er for Coop Ekstra - noen ganger har jeg lurt på om Stortinget kan fatte en resolusjon mot den.
eller den for IPS, hvor mannen er idiotisk glad i slim.
Men så kommer den gode julefølelsen, bl.a. fra Elkjøp, hvor innestengt følelse av seg selv, og fordommer fra foreldre, ligger til grunn, og hvor faren kommer til fornuften og akseptering, ved å gi den unge en krølletang.
...og så er det go-nissen på 300 år som gjør som han vil....og den aller beste av dem alle:
Rema1000 sin, hvor ordet "stribokk" får nytt liv, og man skjønner at den beste måten å avbryte årelang strid på er

"God Jul".....



#Rema #1000 #Rema1000 #godjul #julekalender #advent #reklame #Extra #Coop #Solo #IPS #Sky #Sparkjøp #ASDirect #Direct #Select.

JAG ÄR FÖRBANNAD

Jag är förbannad ? sa svensken, da han skjønte at Lillehammer fikk OL.

Nå er jeg forbannet?.ja jeg er kanskje mer fortvilet.
Fortvilet for at min sønns gode skolehverdag er tatt vekk fra ham.
Tatt vekk som du river ei stolen unna en balansekunstner fra Rendalen.
Gjør du det så fyker han rett ned i avgrunnen.

Det er vondt når du ser at din sønn har det vondt.
Det er vondt når du ser din sønn lide.
..og samtidig har rektor sagt ? at det her er endelig, og ufravikelig.

Jeg vet ikke årsaken til, eller hvorfor.
Det ble sagt ett ord ? krisesituasjon.
Men ikke hva som lå i ordet krise.
Innimellom hører jeg foreldre rundt meg si:
«Den ene klassen sliter.»
«Min datter gråt i hele går kveld»
«Noe måtte gjøres»

Men jeg vet ikke hva de snakker om egentlig.
For jeg har hatt en lykkelig sønn hver eneste ettermiddag jeg.
Smilende kommer han ut av bussen, og vinker til sine to gode venner, Heine og Carl Emil.
Hver dag starter han like blid også.
Står opp i tide.
Smører sin mat, og rusler av sted til bussen.
Tilbakemeldingene er også at han er faglig sterk.

Ja han har blitt utsatt for mobbing.
Ja skolen har løst det prompte og godt.
Kanskje gjør han også sine hyss og rampestreker som andre.

Men han er ikke alltid den som har mest flaks i livet.
En gang nektet bussjåføren og stanse i sundet og slippe han av.
Da ble han satt av på Østby ? 16 km unna.
Takket være gode mennesker fant vi ham igjen i et hus der ? hos ukjente.

Denne gangen tar de fra ham alle de nære vennene hans, og setter dem i en C-klasse.
Han er jo så stille som regel, at han kan sikkert plasseres over alt.
«Det kan skapes nye relasjoner» sier rektor?.

Jeg kjenner min sønn.
Han er flink til å tilpasse seg.
Han er flink til å omgås andre.
Flink til å skape relasjoner
Han er som regel hensynsfull og snill.
Han sier ikke fra heller?
?men noen ganger gråter han inni seg.

Kanskje løser de problemet i en klasse.
Kanskje får de tre klasser med problemer.
Kanskje blir det bra ? for lærerne.
Kanskje blir det bra for mange.
Men ikke for min sønn.
Ikke på lenge.

Vi ble anmodet om å gå ut med positivitet til delingen.
Framsnakke løsningen.
Det tror jeg er bra?og faglig kan det bli super bra.
Men for enkeltindividet er «dette er bestemt og ufravikelig» et ord som har ødelagt mennesker før.

Jeg tror på Innbygda skole.
Jeg tror på rektorens vilje til å skape en god skole.
Han er genuint opptatt av det.
Jeg tror på lærerne ? det er av grunnene til at han har vært lykkelig.
Men her bommer dem.
Her bommer han.
Her bommer de litt ? for enkelte.

Og det er min sønn som mister sitt ståsted, sin trygge plass.
Sin trygge skole.
For ham er dette som å miste noen han er glad i.
For ham er dette som bli forlatt.
Satt igjen alene.
Østby er flyttet til skoleklassen.
Rektor forlater ham.
Også denne gang er han blant gode mennesker.
Men han er revet vekk fra sine.

Nei dette kan jeg ikke godta.

Jeg tror på løsningen de har valgt.
?også faglig.  Ikke minst faglig!
Men jeg tror ikke på prosessen.
Når slike ting skal gjøres, bør det være i dialog med foreldre.

Gjør noe med problemet.
Ikke skap enda verre problemer.
For de som faktisk har det bra.

Jeg skal ikke ha en kveld til med de lidelser min sønn er påført i dag.

Hvis Lokal-avisens blogg ikke er til for dette innlegget ? som er svært personlig.
Så har jeg ikke lenger noe på hjertet.

Jag är förbannad ? men jeg gråter minst like mye som Gunnar i kveld.

PÅ LEIT ETTER JULA 12 -HØYTTALERE

Høyttalere kunne man vel skrevet like så mye om utenom jula, men jeg tar det nå, mens jeg leiter.

Før i tida, da var jeg oppi himmelen da jeg hadde fått tak i et par Philips i teak-kabinett.
Stor og tunge.  Veldig klar lyd og klang.  
STEREO.

Jeg hadde fått meg stereo.

Jeg som før det hadde hatt en grå liten kassettspiller/radio.
Kjøpt for penger tjent på torvstrømyra.
En liten innebygd høyttaler, men som ga valuta for penga da du satt i baksetet på en bil.
,,,og måtte ha nye batterier før du nådde Grinder.
4-spors!  
Noen som husker det ordet.
Compact Cassette.

Men tilbake til høyttalerne.
Jeg hadde jobbet hos Rolv Snare og han var så fornøyd at jeg fikk rabatt på et anlegg.
Dux HiFi stereo, stor bordmodell, med Philips høyttalere.
Det var ikke bare stereo  det var til og med quadro, eller quadrophonic sound.
Stereo var to.  Quadro var fire.
Så på det lille gutterommet var det en diger stereo med fire digre høyttalere.

Så viste det seg at ledningene var for granne.
De skulle være grove, og dess dyrere dess bedre.
De skulle lede lyd uten tap,
Så ble det enda verre.
Høyttalerne skulle stå på Spikes.
Slik at ikke gulvet påvirket lyden.

Der satt jeg på et rom i romjula.
Etter en kald skitur på Nordfjell,
og hørte Elvs synge "Take my hand precious Lord" og "Burning Love"
Snakk om å ha et ben i himmelen og et i helvete....selv om jeg som regel lå med bena oppover veggen mens jeg lyttet.
Avbrutt av  trimmen det var å gå og snu plata for hver femte sang...

Du vet....
Det var et system den gang.
Sanger kunne maks være på 3 minutter (for å få radiotid)
og så skulle det være 10 sanger på en utgivelse.

Da jeg fikk meg eget hus, hengte jeg høyttalerne på veggen.
Digre skruer.
Tunge høyttalere.
God lyd i mine ører.
..og jeg kunne være oppe hele natta og høre på musikk.

Dolby - ytterligere et ord som ble et begrep.

Trim ble det mindre av da CD-plata kom.
Da kunne alle ti melodiene spilles av etter hver andre og til og med med mulighet for repeat.
Nå ble straks stereo mindre, og høyttalerne like så.
Du fikk til og med noen hylle-modeller.
Der sto både spiller og to høyttalere på ei eneste hylle.
Lyden var ikke lenger den samme.
Men det så ryddig ut - mente noen,

Så kom Y2K og man fikk mp3-filer.
Vinylen havnet i boden.
CD-plata i bilen.
...men nå kunne du lage CDen selv,
Brenne hjemme.

På høyttalerfronten ble det system 5.1, og 7.1. 
DTS og Dolby....
Wav-filer....
iPod, Midi,...

Høyttalerne krøp for hver gang.
Mindre og mindre.
Egentlig helt greit, for da vi tok i mot mp3, så godtok vi jo også at lyden ble dårligere.
7.1 ble til en...nå ble det lydplanke.

Med lydplanken kom tyngden inn igjen.
...og så kunne du bygge ut med flere høyttalere igjen.
Bluetooth... lyd deles i flere rom, osv.

Men det hjelper så lite, for Elvis, Waylon, Johnny, Eagles, AC/DC og andre, er borte.
Take my hand precious Lord er byttet ut med en Admiral som synger "Fy Faan", og Burning Love er blitt til "Pojkarna som busar"

Jeg har Dux'en ennå, men det er en "dings" som har gått i den.
Men den er så fin i utseende at jeg har beholdt den.
Høyttalerne like så.

I kjelleren står det et Pioneer rack på nesten 1,5 meter, som skal på stua igjen en dag.
Dagen da vinylen skal ut fra boden, og Samsungen ikke lenger er et musikkanlegg.

Inntil den dagen har jeg en Marshall blåtann-høyttaler, i hylla, 
som gjør sitt beste med å gjengi Ina Wroldsens vakre stemme, 
og gi Thomas Earls sin salme nr 209 det liv den fortjener.

Så til i morgen - ta ei pepperkake, og hør på denne julesangen Mary's Story
...mens jeg finner frem Elvis-platene mine, og finner igjen jula med bena opp langs veggen.
Imens har jeg begynt resounding ved å koble tv'n til 5.1 anlegget...

#jul #Ina #Wroldsen #julekalender #Advent #Elvis #Pojkarna #busar #Dux #Philips

Les mer i arkivet » Februar 2018 » Januar 2018 » Desember 2017