hits

PÅ LEIT ETTER JULA 14 - BAKING

For sju dager siden skrev jeg om tallet sju, og derunder de "sju slaga".
Nå skal jeg gjerne mer inn på dem.

Lefser er ikke på lista.
Men det brukte min mor mest tid på,
Kransekake er ikke på lista.
Men det brukte min mor mye tid på.

Jeg husker ikke alt, men jeg vet hun brukte mye tid og energi på lefse og kransekake.
5000 lefser og 250 kransekaker tar tid det,
Hun blir sliten, og irritert.
Deretter kom plikten med de sju slaga....

Jeg synes det var moro å hjelpe til med bakinga, men det var liksom ikke slik man ser det på tv og facebook i dag.
Sånn trivelig aften der barn får kline med litt deig, og de voksne står rundt, eller er med, og så steker de litt, smaker litt, og kaster litt.
...mens julemusikken spiller i bakgrunnen.

Nei det var en plikt å delta, for at man skulle bli ferdig.
Kakene skulle (føler jeg) vare meste av året.
Maling av ingredienser var min oppgave, samt fylle i formene, eller trykke ut smultringene.
Smake på deig var en annen oppgave...men det måtte man snike seg til.
Spise opp "hullene" i smultringdeigen var jo det beste av alt.
Helt ulovlig selvsagt.

Men det var ingen julekos over bakinga.
Det kom i tillegg til slakting, pølselaging, og koking av blodklubb.
...så minnet jeg har av baking er annerledes.
Det er preget av ei sliten mor, og at det er noe en måtte utover sene kvelder.
Noe en var "pokka nøtt tæll".

Men det er en bit av jula....

...og i flere år har jeg ønsket å ta i bruk kransekakeringene, få til kransekaka fra min barndom, med "skælk" oppi, og ikke minst lage smultringer.
Men når blir det?


#baking #mat #kake #sju #slag #advent #jul #julekalender #kransekake #julekake #lefser

 

PÅ LEIT ETTER JULA 13 - REKLAME

Jeg vokste opp i noe de kalte "Gunnarsstua" - tror jeg - og der fantes det svært lite reklame.
Mine første seks år ble noen hundre meter unna butikken til Lilleseth, og det var vel mest slik at mor gikk dit og handlet det vi skulle ha, innenfor det en skogsarbeiders lønn tillot.  Jeg husker ikke så mye mer av det egentlg.
Jo det pleide å komme en fiskehandler innom, og da ble det hvalkjøtt til middag, og det likte jeg godt.
,,,og han som solgte sølvkniver da.
En svært omfangsrik mann, med god humor.

Så flytter vi til Matrand, og jeg husker mer.
Nå kommer det en gang i blant, et tynt hefte det sto Sparkjøp på (tror jeg), og i det bladet var det mye rart.
Humorting, løsskjegg, falske briller, støtdings, og andre spennende leker som et gutteøye fikk lyst på, men som sjelden ble kjøpt, og som enda mindre varte noe særlig lenge.  Det så som regel bedre ut enn det var.
Så kom en tid da man syntes undertøy-sidene var spennende...og det var fortsatt var Sparkjøp....

Jeg ble eldre, og nå begynte det å komme et blad som het Direct i postkassa.
Der var det enda bedre bilder, av enda kuulere ting, og jeg ble bitt litt kan en si.
Direct gikk så bra at grunnleggeren Ivar S Løge startet brevkurs i hvordan du starter din egen postordrebutikk.
Direct ble til Select og lever ennå.
Min postordrebutikk kom aldri så langt at den fikk noen varer.

Jeg fikk meg hus, og det kom kabel-tv.
Kabalen Sky kom inn, og nå fikk jeg for første gang se hva reklamefinansiert TV var.
Særdeles fargerike reklamer ble slynget inn i stua mi.
Ikke minst var mye rettet mot barn.
Barbie-lignende dukker, med hør som flagret og som kjørte bil, og fikk seg kjæreste og barn.
Da de kom i postkassa hjem, så flagret ikke håret, og ben og armer var så stive at de neppe kunne gi gass, og som regel falt de av kroppen.

Tro det eller ei, men så fikk vi også reklamefinansiert TV.
TVN hadde sin Casino, som hadde det man kaller Produktplassering, noe jeg ikke visste hva var, før nå.
TV2 startet opp, og da ble en riksdekkende kanal fylt av reklame, og mange var redde.
Redde for kjøpepress.

Men det ble lagt noen kriterier.
Reklame skulle ikke være rettet direkte mot barn.
Helligdager skulle ha reklame for veldedige organisasjoner.
...og alt gikk bra.
Innimellom kommer noe riktig gode reklamer, men det er langt mellom.
​Soloreklamen med ei dame som ikke synge, ble kanskje den store snakkisen.

Nå om dagen sitter vi der foran boksen og hører mekanisk bjelleklang, og reklame for meierismør, felleski, "best på pris".
Noen får man faktisk julestemning av, andre ikke.
Den verste for tiden er for Coop Ekstra - noen ganger har jeg lurt på om Stortinget kan fatte en resolusjon mot den.
eller den for IPS, hvor mannen er idiotisk glad i slim.
Men så kommer den gode julefølelsen, bl.a. fra Elkjøp, hvor innestengt følelse av seg selv, og fordommer fra foreldre, ligger til grunn, og hvor faren kommer til fornuften og akseptering, ved å gi den unge en krølletang.
...og så er det go-nissen på 300 år som gjør som han vil....og den aller beste av dem alle:
Rema1000 sin, hvor ordet "stribokk" får nytt liv, og man skjønner at den beste måten å avbryte årelang strid på er

"God Jul".....



#Rema #1000 #Rema1000 #godjul #julekalender #advent #reklame #Extra #Coop #Solo #IPS #Sky #Sparkjøp #ASDirect #Direct #Select.

JAG ÄR FÖRBANNAD

Jag är förbannad ? sa svensken, da han skjønte at Lillehammer fikk OL.

Nå er jeg forbannet?.ja jeg er kanskje mer fortvilet.
Fortvilet for at min sønns gode skolehverdag er tatt vekk fra ham.
Tatt vekk som du river ei stolen unna en balansekunstner fra Rendalen.
Gjør du det så fyker han rett ned i avgrunnen.

Det er vondt når du ser at din sønn har det vondt.
Det er vondt når du ser din sønn lide.
..og samtidig har rektor sagt ? at det her er endelig, og ufravikelig.

Jeg vet ikke årsaken til, eller hvorfor.
Det ble sagt ett ord ? krisesituasjon.
Men ikke hva som lå i ordet krise.
Innimellom hører jeg foreldre rundt meg si:
«Den ene klassen sliter.»
«Min datter gråt i hele går kveld»
«Noe måtte gjøres»

Men jeg vet ikke hva de snakker om egentlig.
For jeg har hatt en lykkelig sønn hver eneste ettermiddag jeg.
Smilende kommer han ut av bussen, og vinker til sine to gode venner, Heine og Carl Emil.
Hver dag starter han like blid også.
Står opp i tide.
Smører sin mat, og rusler av sted til bussen.
Tilbakemeldingene er også at han er faglig sterk.

Ja han har blitt utsatt for mobbing.
Ja skolen har løst det prompte og godt.
Kanskje gjør han også sine hyss og rampestreker som andre.

Men han er ikke alltid den som har mest flaks i livet.
En gang nektet bussjåføren og stanse i sundet og slippe han av.
Da ble han satt av på Østby ? 16 km unna.
Takket være gode mennesker fant vi ham igjen i et hus der ? hos ukjente.

Denne gangen tar de fra ham alle de nære vennene hans, og setter dem i en C-klasse.
Han er jo så stille som regel, at han kan sikkert plasseres over alt.
«Det kan skapes nye relasjoner» sier rektor?.

Jeg kjenner min sønn.
Han er flink til å tilpasse seg.
Han er flink til å omgås andre.
Flink til å skape relasjoner
Han er som regel hensynsfull og snill.
Han sier ikke fra heller?
?men noen ganger gråter han inni seg.

Kanskje løser de problemet i en klasse.
Kanskje får de tre klasser med problemer.
Kanskje blir det bra ? for lærerne.
Kanskje blir det bra for mange.
Men ikke for min sønn.
Ikke på lenge.

Vi ble anmodet om å gå ut med positivitet til delingen.
Framsnakke løsningen.
Det tror jeg er bra?og faglig kan det bli super bra.
Men for enkeltindividet er «dette er bestemt og ufravikelig» et ord som har ødelagt mennesker før.

Jeg tror på Innbygda skole.
Jeg tror på rektorens vilje til å skape en god skole.
Han er genuint opptatt av det.
Jeg tror på lærerne ? det er av grunnene til at han har vært lykkelig.
Men her bommer dem.
Her bommer han.
Her bommer de litt ? for enkelte.

Og det er min sønn som mister sitt ståsted, sin trygge plass.
Sin trygge skole.
For ham er dette som å miste noen han er glad i.
For ham er dette som bli forlatt.
Satt igjen alene.
Østby er flyttet til skoleklassen.
Rektor forlater ham.
Også denne gang er han blant gode mennesker.
Men han er revet vekk fra sine.

Nei dette kan jeg ikke godta.

Jeg tror på løsningen de har valgt.
?også faglig.  Ikke minst faglig!
Men jeg tror ikke på prosessen.
Når slike ting skal gjøres, bør det være i dialog med foreldre.

Gjør noe med problemet.
Ikke skap enda verre problemer.
For de som faktisk har det bra.

Jeg skal ikke ha en kveld til med de lidelser min sønn er påført i dag.

Hvis Lokal-avisens blogg ikke er til for dette innlegget ? som er svært personlig.
Så har jeg ikke lenger noe på hjertet.

Jag är förbannad ? men jeg gråter minst like mye som Gunnar i kveld.

PÅ LEIT ETTER JULA 12 -HØYTTALERE

Høyttalere kunne man vel skrevet like så mye om utenom jula, men jeg tar det nå, mens jeg leiter.

Før i tida, da var jeg oppi himmelen da jeg hadde fått tak i et par Philips i teak-kabinett.
Stor og tunge.  Veldig klar lyd og klang.  
STEREO.

Jeg hadde fått meg stereo.

Jeg som før det hadde hatt en grå liten kassettspiller/radio.
Kjøpt for penger tjent på torvstrømyra.
En liten innebygd høyttaler, men som ga valuta for penga da du satt i baksetet på en bil.
,,,og måtte ha nye batterier før du nådde Grinder.
4-spors!  
Noen som husker det ordet.
Compact Cassette.

Men tilbake til høyttalerne.
Jeg hadde jobbet hos Rolv Snare og han var så fornøyd at jeg fikk rabatt på et anlegg.
Dux HiFi stereo, stor bordmodell, med Philips høyttalere.
Det var ikke bare stereo  det var til og med quadro, eller quadrophonic sound.
Stereo var to.  Quadro var fire.
Så på det lille gutterommet var det en diger stereo med fire digre høyttalere.

Så viste det seg at ledningene var for granne.
De skulle være grove, og dess dyrere dess bedre.
De skulle lede lyd uten tap,
Så ble det enda verre.
Høyttalerne skulle stå på Spikes.
Slik at ikke gulvet påvirket lyden.

Der satt jeg på et rom i romjula.
Etter en kald skitur på Nordfjell,
og hørte Elvs synge "Take my hand precious Lord" og "Burning Love"
Snakk om å ha et ben i himmelen og et i helvete....selv om jeg som regel lå med bena oppover veggen mens jeg lyttet.
Avbrutt av  trimmen det var å gå og snu plata for hver femte sang...

Du vet....
Det var et system den gang.
Sanger kunne maks være på 3 minutter (for å få radiotid)
og så skulle det være 10 sanger på en utgivelse.

Da jeg fikk meg eget hus, hengte jeg høyttalerne på veggen.
Digre skruer.
Tunge høyttalere.
God lyd i mine ører.
..og jeg kunne være oppe hele natta og høre på musikk.

Dolby - ytterligere et ord som ble et begrep.

Trim ble det mindre av da CD-plata kom.
Da kunne alle ti melodiene spilles av etter hver andre og til og med med mulighet for repeat.
Nå ble straks stereo mindre, og høyttalerne like så.
Du fikk til og med noen hylle-modeller.
Der sto både spiller og to høyttalere på ei eneste hylle.
Lyden var ikke lenger den samme.
Men det så ryddig ut - mente noen,

Så kom Y2K og man fikk mp3-filer.
Vinylen havnet i boden.
CD-plata i bilen.
...men nå kunne du lage CDen selv,
Brenne hjemme.

På høyttalerfronten ble det system 5.1, og 7.1. 
DTS og Dolby....
Wav-filer....
iPod, Midi,...

Høyttalerne krøp for hver gang.
Mindre og mindre.
Egentlig helt greit, for da vi tok i mot mp3, så godtok vi jo også at lyden ble dårligere.
7.1 ble til en...nå ble det lydplanke.

Med lydplanken kom tyngden inn igjen.
...og så kunne du bygge ut med flere høyttalere igjen.
Bluetooth... lyd deles i flere rom, osv.

Men det hjelper så lite, for Elvis, Waylon, Johnny, Eagles, AC/DC og andre, er borte.
Take my hand precious Lord er byttet ut med en Admiral som synger "Fy Faan", og Burning Love er blitt til "Pojkarna som busar"

Jeg har Dux'en ennå, men det er en "dings" som har gått i den.
Men den er så fin i utseende at jeg har beholdt den.
Høyttalerne like så.

I kjelleren står det et Pioneer rack på nesten 1,5 meter, som skal på stua igjen en dag.
Dagen da vinylen skal ut fra boden, og Samsungen ikke lenger er et musikkanlegg.

Inntil den dagen har jeg en Marshall blåtann-høyttaler, i hylla, 
som gjør sitt beste med å gjengi Ina Wroldsens vakre stemme, 
og gi Thomas Earls sin salme nr 209 det liv den fortjener.

Så til i morgen - ta ei pepperkake, og hør på denne julesangen Mary's Story
...mens jeg finner frem Elvis-platene mine, og finner igjen jula med bena opp langs veggen.
Imens har jeg begynt resounding ved å koble tv'n til 5.1 anlegget...

#jul #Ina #Wroldsen #julekalender #Advent #Elvis #Pojkarna #busar #Dux #Philips

PÅ LEIT ETTER JULA 11 - JULESANGENE

Julesangene ja....
Hva er nå egentlig det?

Nå for tiden er det gammel gratis musikk i storsenterets billige høyttalere, "gamle" artisters mulighet til å overleve i streamingens verden, og lokaale utøveres bidrag til å få deg i rett stemning i ei kirke eller et lokale nær deg.  Noen ganger er de lokale de aller beste.
Jeg har hatt mange store øyeblikk i å være tilstede på slike jeg.
Der finnes talenter som det er rart ingen har tatt ut på The Voice eller Idol.

Når jeg var svært ung, så tror jeg at julesangene var noe slikt som
"Glade Jul" og "På låven sitter nissen", for det var de vi kunne.
Muligens hørte vi en og annen sang på radio, men jeg tror ikke det var noe mye av det - for min del.

Så kom førjulskveld, eller en søndag i advent, eller kanskje det var i romjula en gang, og jeg så Alf Prøysen i sort/hvitt, og kanskje sang han "Julekveldsvisa" eller "Musavisa".  

Så kom "Kalle Anka önskar god jul" og da ble jo "When you wish upon a star" en vi kjente godt til, selv om Bengt Feldreich kanskje ikke ble den store stjernen ut fra å ha sunget noen ord på den svenske versjonen.   Likte den allikevel jeg, for den betyr jula for meg.

Men den store for meg i min ungdom, ja det var Elvis.
..og på 70-tallet fikk jeg se hans 68'comeback special, og han var ganske tøff der han gikk rundt i en sort skinndress, og så satte seg på en stol med en diger Hagström gitar, og sang Blue Christmas.

Så kom kabel TV til Nybergsund, og vi fikk inn RTL og andre tyske kanaler.  Blant lettkledde lørdagsprogram kom det i juletider mange program med tyske julesanger, og blant de Willi Seitz, Sigrid & MarinaVincent & Fernando,  og mange andre.  Jeg satt der med VHS-spilleren klar, og i løpet av noen år hadde jeg tre timer med tyske lystig julemusikk.

En kveld satt jeg og Zappet mellom kanalene og var plutselig i et amerikansk juleshow.
Der kom en mann ved navn Doug Stone nedover trappa og sang "All I want for Christmas is You".
Jeg fikk med et dansefot, og stemmen var så annerledes at da ble det å høre på ham noen år fremover....

...og i 2011 var jeg så heldig at jeg satt på et hotell i Hamburg, og der gikk det jammen juleprogram på tysk igjen, og Sigrid & Marina kom og sang Sterne der Heiligen nacht", før jeg dro og spiste middag med herr og fru Boris Becker...
Fru Becker fenget meg mest:



Men det kom også noen andre muligheter.
Man fikk tilgang på gamle amerikanske julesanger.
Johnny Cash sine juleshow.   De gikk vel fra 1970-1985, og man fikk høre andre sanger om jula.
Var ikke alltid julestemning, eller julesanger i disse programmene...

Julestemning var det imidlertid en aften desember 2001.  På denne tiden arbeidet jeg hos Økokrim, og var ukependler.
En aften spaserte jeg ned til Karl Johan.  Det drysset kalde snøflak fra himmelen.  Butikker og gater var pyntet til jul, og midt i sentrum var der masse mennesker som lekte og koste seg på skøyter.  Akkurat de jeg ankom, ble Jim Reeves spilt over høytalerne og hans stemme ga det hele en perfeksjonisme   "Jingle Bells".   Herligere kan det nesten ikke bli.

Trodde jeg, for i desember 2005 ble det enda finere, for da var jeg med å innfri en drøm for Trine.
Hun var leit etter juletreet fra "Alene hjemme", og plutselig sto vi der, og der skøytet de også - i kø...
mens Southside Johnny Lyon sang "Please be home for Christmas"
Det skal letes lenge etter finere by enn New York i dagene før jul.

Så fikk vi stifte bekjentskap med the Griswalds, og der sang jammen Ray Charles "That' Spirit of Christmas"

Chris isaac er en annen favoritt.  
Han har også gitt meg gode julesanger.
Jeg må også ta med noe fra Bellamy Brothers - der de har med litt ironi  We all get Crazy at Christmas 
Eller nissen selv - Burl Ives 

Som tidligere nevnt er jula også tida da man kan føle sorg, savn, glede, og alt annet.
Da kan det være vanskelig å høre f eks Randy Travis synge "White Christmas makes me Blue".
eller Jim Reeves synge "An old Christmas Card"
..for ikke å nevne sangen "Pretty Paper" som fungerer uansett hvilken artist du velger.

Randy Travis
Kris Kristoffersen
Roy Orbison
Daniel o'Donnell
..og originalen Willie Nelson

Men kanskje bør en ha noen sanger å få opp humøret til også:  Hey Ho

Men så er det over til min absolutte favoritt, og som jeg alltid forsøker å finne den optimale versjon av.
En av dem, står en av mine store favoritter bak:

Waylon Jennings
Kelly Clarkson 
Pentatonix
Johnny Cash
Mahalia Jackson
og kanskje den aller beste versjonen: Sinead o'connor

White Christmas er jo liksom ene og alene Bing Crosbys, men det er flere gode versjoner:
Bing Crosby
Bing og Frank Sinatra
Jim Carey
Human Nature

Ja jeg kunne sittet her og søkt etter god julemusikk i en evighet for det finnes så mye bra.
Så mye bra som får deg dit du vil da du leiter etter jula.
Men jeg skal nøye meg med å ta med noen en ikke kommer utenom, som f eks:

Bing Crosby/David Bowie - Little Drummer Boy/Peace on Earth - et mesterverk.
Bandaid - Do they know it's christmas at all - giverglede 
Jussi Björling - O helga natt - Versjonen ingen overgår, og som det ikke blir jul uten
og en som kommer til å få samme status: 
Pentatonix -  That's Christmas to me - og ta med White Winter Hymnal


PS:   Til slutt får jeg velge noe helt annet enn Rolf just Nilsens Julekveld i Skogen....og for å mimre videre The Støveldance.

Jeg fant en stor bit av jula i kveld.
..og avsluttet personlig med å synge duett med Nat King Cole - The Christmas Song
mens jeg en gang i livet håper på en feiring som Vince Gill har i denne videoen:   Have yourself a Merry Christmas

#Julesanger #advent #Julekalender #kalender #Cash #Jennings #Nelson #Pentatonix #Björling #jussi #Jim Reeves #Johnny #Roy #Orbison #Kelly #Clarkson #Silent #night #sing #Christmas #jul 

PÅ LEIT ETTER JULA 10 - VARME



Det er tidlig søndag morgen.
Det ryker lett fra en kaffekopp....det er stemning i det.
Det knitrer fra passe tørr ved i en nymoderne ovn fra Jøtul.
Det er søndag.
Det er tid for å være sammen.
Sammen å gjøre kanskje ingenting.
Bare kjenne varmen i det gode.
Det gode å ha hverandre.
Varme!

Det er stille...så stille, før Bruce Springsteen stille setter i gang med "Jack of All Trades".
Tonene kommer fra en Bluetooth høytaler i ei hylle.
Han synger kanskje om meg.  Kanskje om deg.  Hva vet vel jeg.
Jeg lytter ikke så mye til ordene i førsten.
Jeg kjenner bare på den vuggende rytmen, og blåserne som skaper varme og stemning.
Så kommer ordene inn til meg

Altmuligmannen....Jack of all Trades (and master of none)
Jeg kjenner igjen tiden vi lever i....
The banker grows fat - working man grows thin
sier Bruce...
Jeg trykker  den imaginære "return"-knappen, den som før het "Rewind" og som kunne byttes ut med en blyant i en 4-spors kassett.
Men i streamingens verden er det slik.  Sangen begynner på nytt.
...og jeg hører ordene 

"It feels like the world's gonna change
And we'll start caring for each other
Like Jesus said that we might
I'm a jack of all trades, we'll be all right"


og der og da forbanner jeg kanskje at han ikke kunne ha dette verset til slutt.
og hatets vers først.  Så vi kunne gått fra det kalde til det varme.
Men han har jo på en måte rett.

Den for meg fineste Bruce-sangen toner ut, mens noen ble skutt et sted, øynene flytter seg inn i Jøtulens flammer igjen.
Rentbrennende ovn heter det nå...
Flammende er vakre
...og varme.
...og for mange bare en gammel-romantisk opplevelse.

Nå er hus "balanserte".
De har jordvarme i alle gulv.
...eller luft-til-luft varmepumpe.
...eller...
og der står huset tomt, mens en familie er på juleåpne butikker på Strandtorvet, hvor de fyker mellom amerikansk-påvirkede nissekledde menn, og noen alver servere pepperkaker - alt for å få deg til å bli lenger og handle mer i ei travel førjulstid.

En annen familie er på et skirenn på Budor, hvor den senete faren trekker frem en smørebukk av siste modell, smørejern som går på strøm fra "outlet"-en på bilen, og den dyreste fluoren ikke er noe som skal på en tannbørste, men under ei ski for noen som skal konkurrere i ei løype på 1 km uten tidtaking.
....eller en far sitter alene med hodet i henda, mens det er mor som har unga denne uka.   

og tankene fyker tilbake til min oppfatning av 30-åra.
Da min far og mor var unge og stirret inn i en vedovn.
Da var det ingen gatelys utenfor.
Var du heldig så de kanskje lys i ei nabostue langt der borte.
...og den digre ovnen med åpen før, som dirret av fyringens energi, var varmekilden du hadde.
Der lå det kanskje en harehund under ovnen.
Der satt det kanskje tre unger foran ovnen og gjorde lekser i lyset fra ovnsdøra.
På en skammel ved vinduet satt det kanskje en gammel gubbe med ei krokpipe.
Over ei balj sto kanskje ei dame med skaut og skyllet oppvask.
....og på kammerset harket og hostet ei gammel dame, som de neppe vil oppleve ei jul til.
Faren i huset var neri fjøset og ga hesten ekstra høy denne kalle morgen eller aften.
"Fin du Blakken" sier han, før han går opp att kneika til tømmerstua på 60 kvm med plass til tre generasjoner og åtte barn.
...og hvor du møtte ei ulåst dør og en velkommens neva, og en sterk kaffekopp, før brødskiva ble dekket på når noen kom.

...og igjen hører jeg Bruce
mens jeg forestiller meg at det er'n gamle Einar som sier det til
Anna og ungene:

"It feels like the world's gonna change
And we'll start caring for each other
Like Jesus said that we might
I'm a jack of all trades, we'll be all right"


Du verden hvor glad jeg er for at jeg er etterkommer av de foran meg.
De som satte pris på det vesle, og i hverandre, og det slår meg at 
Du og jeg også Trine 
"we'll ve all right!"

Ha en god og varm søndag - sammen
Som familie - bare gjøre ingenting
...og fornøyd med å gjøre ingenting - sammen

..og jeg fant en bit til
i det å ha det så godt som min familie lar meg ha det.
...mens to pointere brenner korte hår foran ovnen....



#advent #julekalender #varme #omsorg #Bruce #Springsteen #Jack #of #all #trades #altmuligmann #pointer #ild #Jøtul #peis #30-åra #familie #sammen #ingenting

PÅ LEIT ETTER JULA 9 - SAVN


Jeg er heldig som slipper å savne henne!

Når noen dør, sier noen:
"og så rett før jul da!"

Når noen skiller lag, sier noen:
"Og så rett før jul da!"

Men svært sjelden sier noen, når noen blir født:
"Og så rett før jul da!"
...men det hender noen sier:
"Uheldig da gitt, for da blir det bare en gave!"
...og kanskje blir det slik at man får en gave hvor det står "God jul og gratulerer med dagen"

Og hvis noen blir i lag rett før jul, er det mer sagt;
"Ja jeg har nå hørt at de "står i me nan"!"

...og så rett før jul da....og tenker jeg og legger til at det å bli sammen er jo godt uansett når det skjer da, mens enkelte betenker seg litt, fordi de da får utgifter til ytterligere ei gave - ja jeg tror dere vet hvem jeg mener!

Hvis noen dør i løpet av året, og der finnes savn, så sier man ofte:
"Bare du blir ferdig med merkedager og høytider så...."

Det har gått mange merkedager og høytider siden mine foreldre falt fra, men savnet har ikke blitt mindre.
Annerledes kanskje, men ikke mindre.
Men savn er en del av jula, på samme måte som glede.
De henger sammen som uadskillelige de to - glede og savn.
Det vil jo aldri bli savn etter noen som ikke har gledet deg.

Men det går an å savne noen som ikke er blitt borte også.
I jula kan en savne noen, når en stol står tom.
En stol hvor noen skulle vært, men ikke er.
Men på en måte er det verre at noen en ikke vil ha der, er der.
..og hva kaller man det motsatte av savn?

Man kan savne en hund.
Jack er en slik hund.
En trogen bandhund som alltid var på søk-modus.
Som alltid var en god venn.
Som beskyttet meg og mitt.
Jeg savner ham!

På julaften for noen år siden forsvant ene pointeren vår.
Hun ble redd nissen, og med minus 16, og korthåret pels, så var vi fylt av angst hele lvelden.  Vi fikk et par tips om at hun hadde løpt sørover, og jeg og min sønn kjørte etter.  Tidvis så vi spor...og så ingenting.   Vi snudde ved svenskegrensa og kjørte sakte oppover att, men der var ingen spor bort fra vegen.

Heldigvis fikk hun og vi en gave i form av mildere vær utover kvelden/natta.  Dagen etter kom gode venner og ville hjelpe til.  Men klokka 1130 kom ei sliten og kje tispe inn porten.   Den beste form for savn....den som ender godt og med gjenforening.

...og jeg fant en bit gjennom det å kjenne påsavnet, men gledes over at jeg hadde dem.

Savn er ikke noe dårlig.  Det er bekreftelsen på at noe var bra!


#savn #kjærlighet #sorg #død #fødsel #julekalender #advent #jul #glede

 

PÅ LEIT ETTER JULA 8 - KIRKEN



Vi har ikke statskirke lenger, og Grunnloven er endret, og i paragraf to står det nå:
"Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene."

Det er på en måte vanskelig å forholde seg til jula, hvis ikke kirken skal komme inn på en eller annen måte.
Da glemmer man ofte at ordet JUL stammer fra en tid da vi ikke akkurat var kristne eller hadde humanistisk arv i vårt blod.
I det norrøne spårk hadde man en offertid som de kalte midtvinterdag, men Håkon den gode bestemte at ofringen skulle bort, og at vi skulle over på en kristen skikk med bakgrunn i Jesu fødsel.

Personlig har jo kirken hatt sin påvirkning av min julefeiring, fordi klokkeslett for julemiddagen juleaften ble tidfestet til da far var ferdig med å ringe inn julen.
Den gangen var det ingen elektronisk bryter for å ringe, og min far var der oppe i tårnet og dro i repene med rytmen mellom den store og lille bjella.
Han hadde imidlertid tatt i bruk en nymotens ting og det var hørselvern.
Selv om dette var arbeid, sto han der oppe i dress og frakk og dro repene.

Derfor er jeg også i dag i mot middag før klokken 1800.

Kirken fikk også sin betydning i vår skoleavslutning, ved at det ble satt opp buss fra skolen på Skotterud til Matrand, hvor vi avsluttet før jul i kirken.
Tok vel omtrent en time, og da fikk vi lov å ta julefri.  For min del besto det i at jeg kunne ta bena fatt og gå hjem.
Noen ganger - ikke ofte - møtte vi i kirka på julaften.
Men da sto vi der som en delt familie.  Far var jo på arbeid!
En gang var vi også på midnattsmesse på Vestmarka, men om dette var på julaften er jeg ikke sikker på.
...og det var min svoger Kjell som fikk oss dit.
Det jeg husker best fra det, er at kirken lyste så fint i der oppe på kulen.

Trine og jeg hadde i mange år som tradisjon å møte i kirken i Jordet.
Det fordi messen der er tidlig på dagen, og at jordetsingene er noen svært trivelige, snakkesalige og åpne mennesker.
Det er trivelig der,  men det blir vanskeligere og vanskelige å få det til.
Etter flere og flere barn, og Trine sin søken etter enda bedre ribbe, så har det blitt mindre og mindre mulig....eller er det bare jeg som ikke lenger tar meg ut!
Ribba er uforandret helt utrolig god, akkurat som første gang hun gjorde den i mitt selskap.
Men det er liksom godt å ha vært i kirken.

Se bare når det skjer en katastrofe.
Hvor er det da naturlig å samles?
Jo i kirken.
Der kan vi komme uansett om vi tror på noe eller ikke.
Vi kan komme dit.
Kjenne på varmen.
Kjenne samholdet.
Være sammen.
Sørge og trøste.
Uten ansvar,
Uten plikt.
Det er ikke så galt med kirken lell.

Vi har jo Bettina.
som vier homofile,
Vi får mer og mer toleranse.
Mindre og mindre religiøs makt.
Mer varme.

....og så blir vi flere.
Andre kulturer flytter hit i flykt fra forfølgelse.

Og så begynner ting å skje.
Noen nordmenn misforstår.
De tror at andre kan bli støtt av våre tradisjoner og vaner.
De begynner å la noen slippe avslutningen i kirken - noe som er uproblematisk.
De begynner å fjerne avslutningen i kirken til støtte for gjester som kommer til vårt land.
Til slutt er det snudd opp og ned - det er blitt tillatt å gå i kirken, men tradisjonen er fjernet.

...da starter problemene.
For nordmenn er ikke rasister.  
Vi er egentlig ganske tolerante (noe vi lærte da vi for rundt som vikinger og tok for oss av mat, kvinner og verdier).
Men når noen godtroende nordmenn fjerner noe vi egentlig ikke brydde oss så mye om, misforstår vi og tror det er noe våre nye innbyggere fra fjerne strøk, har krevd.  Da blir kirken og tradisjoner viktige, og fremmedhat eller i alle fall ytringer dukker opp.

I kjølvannet av det, så kommer en eller to lærere (norske) på at røde luer/nisseluer også kan være støtende for nye landsmenn, og det går ut et info-skriv med forslag om at man helst kan unngå dette, og igjen tror hatere at det er "utlendingene" som krever dette, og hatet tiltar.
Så....så det virker som den som i pedagogisk riktighet, kaster bensin på et bål, som egentlig ikke var tent.

Derfor så tror jeg at jeg i dag fant ennå litt mer av jula.
For jula består for meg av å ønske velkommen.
Ta vare på.
Holde sammen.
...og vise omsorg.

Vi kan få til alt det.

Men vi må ta vare på oss selv.
Være nordmenn.
Hjelpe når det trengs.
...og besøke "nan"...

Ha en god fredag.

PS:  Forrige uke besøkte jeg plutselig min nabo.
Farlig!
For de kan jo komme på gjenvisitt de og!...


#Besøk #asyl #Velkommen #Kirke #nabo #samhold #vennskap #jul #advent

 

PÅ LEIT ETTER JULA 7 - SJU

Hva er det med tallet 7?

I dag vet jeg ikke om jeg kommer noe nærmere jula, for i dag har jeg tenkt over tallet sju.
Dette tallet som er så magisk at det er med i et tjuetalls filmtitler, sang-titler, i Bibelen, og dukker opp i ting du aldri hadde klart å tenke deg til.

Du har jo sjumilsstøvler og sjumilsskogen...  Sjutallet er med over alt.

Tallet  har jo litt med jul å gjøre, for når jeg var smågutt, var heima nærmest forpliktet til å bake "de sju slaga".
Hvilke sorter som hørte inn under de sju slaga husker jeg ikke så godt, men jeg husker jo sandkaker, pepperkaker, Goro og krumkaker.
Dere kan selv prøve å huske de tre siste.

Tallet sju er et primtall, som i følge Wikipedia er et naturlig tall som kommer etter seks, men før åtte.
Merkelig!   
For hvis tallrekka hadde vært 3 - 7 - 0 - 2, så hadde det antagelig hørt naturlig til mellom tre og null, men ok, vi kan godta at det er mellom seks og åtte.  Det vil føre med seg så mye arbeid å legge om - selv om det ikke er helt utenkelig at kommunalministeren bestemmer det i neste omgang, og at de som ikke godtar det, får mindre sjutall å rutte med.

Du kan si SYV, som for meg er adelens måte å si det på, mens sju er måten vi husmennavkommere sier, og hvis du bor langt vekk et sted i en dal i Ulvik, så sier du kanskje "sjau".

Det er skrevet tusenvis av sider om symbolikken i tallet 7.

  • Jorden ble skapt på 7 dager
  • 7 ukedager
  • 7 chakra
  • 7 farger i regnbuen
  • 7 gode år og  7 vonde år
  • 7 armete lysestaker
  • 7-tallet er det første tallet som inneholder både det åndelige og verdlige prinsipp (3+4)
  • 7 underverk 7 toner i den tradisjonelle skala
  •  Jøder gir 7-tallet okkult intelligens
  • Det jødiske året har 7 høytider
  • I kristen symbolikk representerer 7-tallet bl.a. Gud
  • De 7 sakramenter
  • De 7 dødssynder
  • 7 segl
  • kroppens celler reproduseres gjennom 7 år
  • I ekteskap regner man hvert 7. år som kriseår
  • ...og så har du profetien om 7 gode og 7 dårlige år.

Hver uke deles opp i 7 dager, og ukedagene er oppkalt etter planetene.
For eksempel er mandag er oppkalt etter månen (Moon), og søndag er oppkalt etter solen (Sun)
I tillegg består året av 52 uker (5-2 er lik 7)

Sjutallets magi går langt tilbake.
Den tidligste kjente kulturen som opphøyde sjutallet til noe helt spesielt, var den sumerisk-babylonske (cirka 3000?1500 f.Kr.) i det nåværende Irak. I sumerernes mytologi gikk tallet igjen flere ganger, og særlig var mange av gudene inndelt i sju-mannsgrupper. Det var også den sumerisk-babylonske kulturen som utviklet uken med sju dager som vi bruker i dag. Man vet ikke sikkert hvorfor nettopp tallet sju hadde slik en magisk betydning for sumererne og babylonerne. Det mest sannsynlige er at sumererne fra gammelt av baserte sin kunnskap om og bruk av tallet sju på forskjellige naturfenomener. Det kan ha vært regnbuens sju farger eller de sju planetene som astronomene kjente til den gangen, nemlig Solen, Månen, Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn. Senere har andre kulturer og religioner overtatt det magiske sjutallet. Grunnlaget for Romas storhetstid ble ifølge mytologien lagt av byens sju første konger, mens Allah ifølge islam skapte sju himler oppå hverandre.

For egen del, så antar jeg at Sjumannstelt kommer av samme grunn.
Genial løsning vettu, at alle drar med seg sin egen bit av teltet.

Soldatens kortstokk handlet jo om en soldat som ble tatt i å spille kort i kirka, og det var ikke lov. 
Da han skulle avgi forklaring, fant han relasjoner fra hverte eneste kort til enten Bibel eller kalender, for kortet SJU, så sa han følgende:   
Og en syver forteller at på den syvende dag hvilte Gud fra sin store gjerning.
(And when  I see the seven it reminds me that on the seventh day God rested from His great work.)
Jeg er jo selv født på en lørdag, så da antar jeg at skaperen hvilte på søndag,
...og det er slik jeg husker far.  Han hvilte mye på søndager - den eneste dagen han hadde fri fra arbeid den gang.

Så kom Snøhvit da, og ble tatt hånd om av 7 dverger.
Det ble også den første tegnede langfilmen Walt Disney laget.

Så sto plutselig en del cowboyer og danset i takt som på en Bieber-festival omtrent, og fant seg noen bruder.
Seven brides for seven brothers er en film fra 1954, og gjorde faktisk suksess.  Jeg selv var faktisk imponert over spensten til disse frikarer.

I filmen Seven - film fra 1995, ble det mer blodig og voldsomt.
Der dreier det seg om de sju synder:
 - Hovmod (superbia)
- Grådighet (Avaritia)
- Begjær (Luxuria)
- Misunnelse (Invidia)
- Fråtseri (Gula)
- Vrede (Ira)
- Latskap (Acedia)

og man kan liste videre over filmer:

The Magnificent Seven
Seven Samurai
Seven Pounds
Six days Seven Nights
...og mange flere.

Sanger:

Seventh Son of a seventh Son - Iron Maiden
Seven Bridge Road - Eagles
Seven Days - Bob Dylan
Seven Seas of Rhye - Queen
Seven Wonders - Fleetwood Mac
Seven Spanish Angels - Willie Nelson/Ray Charles
...og mange flere

Merkelige sammentreff:

På Google Earth finner vi f.eks. Bagdad/ Babylon  koordinatene 33,3oN og 44,4oS. Babylon het på akkadisk «bab ili, som betyr «Guds port (al)».
Koordinatene til Bagdad. 333+444=777.   
...og hva bygda man i Bagdad?
Jo Babels tårn, som jo skulle ta oss til Gud - en portal.

Vi er i Globalt år 7, og en Boeing 777 er fortsatt savnet.
Flight 370 forsvant den 3. måneden, den 7 og 3 x 7=21=7+7+7.

Malaysia Airline opplevde sin første fatale flykrasj i 77, også denne hendelsen er på topp 5-listen over mystiske flyhendelser.

Det gikk f.eks. også 7777 dager mellom noen av de verste katastrofene i norsk historie,  Scandinavian-Star brannen og terroren i Oslo/ Utøya.

Eller Åstaulykken 4.1.2000 (4-1-2 = 7)

Statsmininsterens kontor

En kjapp sjekk på Brreg.no  avslører følgende om bedriften Statsministerens kontor.

  • Navn/ Foretaksnavn: STATSMINISTERENS KONTOR
  • Organisasjonsnummer: 97 241 7777
  • Organisasjonsform: Staten.
  • To første siffer 9+7=16/7
  • Neste tre siffer 2+4+1=7
  • Neste fire siffer: 7777
  • Registrert i enhetsregisteret: 07.06.1995

...og slik fortsetter det.
Helt til jeg minnes en historie min mor fortalte mye, om en skoleelev som fikk spørsmål fra læreren:
"hvor mye er sju pluss sju"
Gutten svarte:
"Sju og fem er stive ni og to er fjorten"

....og så ble jeg operert for kreft i benet da jeg var sju år.
...jeg har fem barn og med meg og Trine blir det sju personer
...Trine og jeg har vært sammen fjorten år, og delt på hver av oss, blir det sju...
...jeg har startet i Vasaloppet sju ganger
...en av mine naboer bor i Furuvegen 7
...og om ikke det er nok så er det 7 år siden 2010....

Men fant jeg egentlig noen biter av jula?
Ja, for pepperkakehuset som barna bygde i går, besto av sju plater....


#sju #syv #7 #tall #merkelig #advent #ja

PÅ LEIT ETTER JULA 6 - JULEKALENDER

Adventskalender, eller julekalender, er en ganske ny skikk.
Det oppsto på tidlig 1900-tall, og etter hvert så blir også ordet Julekalender brukt om serier på tv, som har en episode pr dag frem til julekvelden.
Selv er jeg fra ei tid og sted, og et hjem hvor det litt mer sjelden var fysisk julekalender, men etterhvert fikk jeg da en variant med små sjokoladebiter, og innimellom (muligens kjøpt i Sverige) en med små plastfigurer.
Plastfigurene var tynne, hadde en lit flate å så på, og jeg skjønte egentlig ikke helt vitsen med dem, men husker da full at de grønne og røde figurene kanskje var litt spennende lell.

Min første julekalender, var en kalender hvor du, selvsagt, åpnet luker, og så var det en sort/hvit tegning under.
Det var det hele.  
Da jula kom rev jeg av forsiden og så fargela jeg figurene - husker ikke om det skulle være slik.
Hvis en da ser utviklingen til i dag, hvor det hos enkelte er dyre gaver hver dag så...

Av serier på TV så er jeg vel født så nær Sverige at det er de seriene jeg husker best.
- Teskedsgumman
- Hercules Jonssons storverk
- Albert og Herberts julkalender
- Piratskattens hemlighet 

Trodde også at Pojken med Guldbyxerna var en julkalender, men der husket jeg feil.
Hercules Jonsson er vel kanskje den som jeg fulgte mest med på. 
Spennende og nyskapende - den gang.

På norsk TV er det lengre mellom det jeg fulgte med på.
- Jul i skomakergata er jo en klassiker, som jeg fulgte med på sammen med de to eldste barna.
- Jul i Blåfjell blir det neste kullets julekalender.
- Julekongen er vel kanskje den som for vår del ble den beste for voksne og barn.

Men så får vi flere kanaler i Norge, og TV2 kommer med The Julekalender.
Da ble jeg livredd at una mine skulle lære utrolig rar engelsk, men så viste det seg at de ble gode i engelsk faktisk.
Plutselig var konseptet gått bort fra litt "kjedelig" norsk etikk og moral på NRK til mer humor og litt mer spenning.
Du vet - Nåså var ikke å spøke med, og ikke minst tenk å finne på navnet på overnissen - Gammel Nok.
Tenk så mye den serien bidro med:
- kysset under misteltein ble plutselig norsk, og ikke akkurat noe vi drømte om (Olaf jeg står under misteltein)
- Bob Bob ikke sant ble et ordtak som fortsatt lever.

Deretter komme Vazelina Hjulkalender, hvor Roger Ruud var ordet for å få fart på hansken.
Fin humor, god musikk, og herlige karakterer.
For voksne og barn.

Plutselig er NRK på en måte akterutseilt i mitt sinn, for TVN kommer med "Nissene på låven" hvor vi for første gang treffer Asbjørn, som etterhvert får sin egen julekalender.  Synes også "Den unge Fleksnes" holdt også mål.
...og endelig har jeg funnet igjen en bit til, for nå i år er det tidenes julekalender:  "Jul i Blodfjell".
Kalender går ut på at det blir drept en person hver dag frem til jul - snakk om å være til rett tid, en tid hvor det å tenke på seg selv blir mer og mer fremtredene både politisk og mellom medmennesker.   Som Nilsi sa:  "Vi bør ta imot flere flyktninger, men ikke plasser dem på Fornebu, hvor jeg bor!"

Gleder meg til i kveld og nok et drap, som "politimannen" Svein Soot skal løse.....for en godt spilt rolle.
Nyt den....




#Soot #Svein #Dplay #julekalender #Advent #Roger #Ruud #Gammel Nok #Vazelina #Hercules #Jonsson 

PÅ LEIT ETTER JULA 5 - JULESHOPPING

....det begynner å ligne veldig på Jula, sang Perry Como, mens jeg finner ut at Jula på norsk side, er billigere enn på svensk, og hvor er jeg?
Jo på svensk side.....

I går var jeg på juleshopping.
Jeg som oftest unngår å kjøre gjennom Storgata i Innbygda.
Ja jeg var det, men jeg dro langt.
Helt til Charlottenberg.

Det har blitt en tradisjon at vi fire drar på juleshopping.
Ikke først og fremst for å handle, men for å ha en ramme rundt en dag sammen.
Slik sett blir shoppingen mindre stressende og mindre slitsom, for vi er ikke på jakt etter noe spesielt, og drar dit det faller oss inn.
Målet blir den gode samtalen i bilen, middagen, og samholdet.

Minus 16 grader.  Godt gammeldags vinterføre, avbrutt av strekninger med brun snø, som vitner om salting.
Innimellom ser vi spor etter en og annen hare som har krysset vegen.  Tidvis også etter rådyr, men den store kongen ser vi ingen spor etter,
Det damper fra Tørbergsåa.   Det ser ut som det er tungt for vannet å ferdes i det kalde været, og innimellom er det full stopp.
Det er nesten så jeg hører min svigermors ord i bakhuet:  "Ælva stævler".
Ja det er ikke umulig at jeg hører henne fra Jordet til Tørberget, for som alle i Lund-slekta, så har hun ei stemme som bærer.

Oppover mot Midtskogsberget tar vi igjen en trailer som drar tungt. 
"Sikkert ikke påbudte kjettinger med seg heller", tenker jeg i mitt stille sinn.
I det vi passerer toppen, kommer alle minner om pause fra radarkontroll her, og mens damen bak disken vartet opp med hamburger og pommes frites, satte Peder seg ned og fortalte om den gang han lurte politikontrollen ved å legge belte under rompa.  Det var tider det.
Nå er det et par opphørte forretningsideer siden.

Elverum, Melåsberget, Flisa, Kirkenær....stedene passeres.
Oooops, billig diesel, 12.06.
Blinklys på, svinge inn, og så leser jeg "tom for diesel".
Haster videre...Per Dahl, Kongshov, gamlekiosken på Grinder.

Noen blunder litt.
Kulda gir seg ikke.
Dab+ holder hva det lover og Julradioen kommer med ene julesangen etter den andre.
Ikke et opphold, ei tone går jeg glipp av.
Ja det høres faktisk ut som om vi er i en julebutikk allerede - etter musikken å dømme.

Matrand - "je er heime att"
Æljen, kjærka, lysfabrikken, nei vent litt....je snur å kjører over Hesbøl.
For der står skiltet for alle pol-farere.

Gutua
Systembolaget (polet) 21 km
Nordpolen Langt

Ja det er det en kaller info-skilt.
Turistinfo Hesbøl kaller jeg det.

Magnor Glassverk - jeg vet hva jeg skal.
Videre, forbi TV-kjendisene på Montebello.

Så er vi der.
Dollar Store
Rustad

Forskrekkelsen da damene bare har en liten plastpose med seg ut att.
Eller bare en faktisk, for den andre er miljøbevisst og har med egen pose.
Thonsenteret...
Det gjentar seg - bare så vidt litte grann i handlekurven.
..og en dram for helsas skyld.

På senteret er noen kledd i julegenser.
Det klinger i Perry Como og Dean Martin.
Gratis musikk vettu...
Og mens Perry synger at det begynner å ligne på jula, minner jeg litt om Gene Kelly der jeg danser bortover mellom godtekrybbene.
Mangler bare paraplyen liksom....

Vi reiser videre til verdens største godisbutikk....eller Edas - jeg husker ikke helt.
Her har de best høytaler for julemusikken og det swinger såpass at jeg får fart på sleiva, og ender med en kilo godis som jeg helst ikke skulle hatt.
...men med regjeringens omforente budsjett, er det best å hamstre, for det er jo et regjeringsparti som tjener sine penger på svensk godis, nettopp gjennom partipenger fra Thon.  Snakk om bukken og havresekken.  Lamme godteriene i Norge med 80% avgiftspenger, og tjene rått i Sverige.

Så blir det god pizza og Taco på Bufe....spis så mye du vil - står det.
Men du vil jo ha mye mer enn du orker!
Her sitter vi herrer igjen....og da damene da kommer igjen, så er vi ikke lenger forskrekket, for nå er handlekurvene fylt til randen og mere til.
Det bringer meg tilbake til en handletur en påskelørdag i Trysil, da min hustru har handlet litt i verste påskerushet, og bl.a. har med seg 24 ruller dopapir, og en av de mest høyrøstede i bygda roper "Jasså Trine, skal drite mye i helga!"

Ja ja, vi får la svenskene tjene på både hva som skal inn og det som skal ut att.

På Jula blir det opptenningsbriketter, som senere viser seg å være billigere i Norge.
...og hadde ikke butikken båret navnet Jula, så hadde ikke dette vært noen juleshopping i det hele tatt...

Men jeg fant ennå en bit av jula, nemlig julemusikk og handlekåte nordmenn med juleakevitt nederst i lasterommet.
Men tollerne var ikke der, så det gikk nok bra for dem....
Men Jula-shopping ble det i alle fall....og en trivelig dag i trivelig lag.

PS:  Fant vel ut at denne historien burde vært det tjuefjerde, for det var jo i dag jeg fant JULA...

#Jula #jul #Shopping #Perry #Como #puslebit #lete #Advent #musikke #julemusikk #Dab #radio #Peder #Statoil #Midskogsberget
 

PÅ LEIT ETTER JULA 4 - MINNENE


Neinarn den gang han kalte seg Neinarn

Julas glorie er som regel bygget på minner.
Minner fra en barndom.
Minner fra et liv.
Minner om foreldre.
Minner om egne barn.
Tradisjoner fra hjemme eller barndom - tradisjoner som bygger på minner - dine minner.

Jeg husker utrolig mye fra min barndoms jul.
Mors lefsebaking, soving, og nissepynting.
Fars ro og kiming i klokker.
Båtbyggesettet i tre som jeg fikk av Kjell.
Skibuksa jeg ønsket meg.
Sandnesbergunga og Ben med sjokolade fra Holland.
Trazan Apanson og Banarne...mumsfilibaba.

Men en lang periode blir borte i minneboken.
En periode hvor fra alle er forsvunnet.
For hva er minner, hvis en ikke har noen å mimre dem med?
I tillegg er det minner en ikke bør ha, eller skal ha, eller får ha.
Ikke fordi det følger av regelverk eller noens pålegg.
Det er bare slik det blir.

I mange program tar man opp samlivsbrudd.
De tar opp hva du skal og ikke skal, i forbindelse med bruddet..
De gir råd om et vennskap skal opprettholdes, eller ikke.
...og de gir som best de kan, råd om hvordan unga skal lide minst.
Til det siste er det bare å si - de har ikke løst det problemet ennå!
Men de tar ikke for seg hvordan man arkiverer og bruker minner fra en annen tid.

For egen del, så kan jeg minnes de første tjue årene.
Så kommer en periode på tjue år som ikke kan minnes.
Så kommer den tredje delen, som ennå er så ungt i minne, at det er ferske opplevelser ennå.

I den midterste delen, lever mine foreldre sine siste år, og dager.
De finnes på VHS som "levende" figurer. 
De finnes på papir som bilder. 
De finnes på 4-spors kasset som lyd.

Men det er jo bare du (les jeg) som kan ha glede av å se og høre.
...samtidig som du må ha dårlig samvittighet, hvis du evt skulle ta deg tid til det.

Hos min nye svigerfamilie, er det stadig at noen setter på en VHS og mimrer over tider.
De ser sine foreldre og besteforeldre, og ei jente i gul shorts.
De ser gamle opptak av skirenn, og utsikt fra en vestlandsvei.
...og de husker alt.
De husker kranglene i baksetet.
De husker talefeilene.
De husker gebisser og badebukser og vennskap.
De ler av ting som jeg ikke ser, for de vet hva som skjedde da kameraet var av, eller ikke ble med.
Det er som da guttegjengen møtes, og de bare sier et ord, og så ler alle, fordi de har et kollektivt minne.

... og der sitter jeg.
Alene.
Slik alle de andre ville sittet, hvis jeg skulle sett på mine minner.
Alene.
..og ingen ville husket hva som ble sagt.
..ingen ville husket latteren.
..ingen ville husket maten eller stemningen.
..ingen ville husket hvem som ligner på hvem.
Ingen sier noe eller ler noe.
Der er det mennesker som jeg ikke har noe forhold til.
Her er det mennesker som de ikke har noe forhold til.
Denne selvpålagte ordning er slitsom, for det er så mange år som er borte.

Men her kan jeg minnes.
Her på bloggen som ikke har så mange følgere, eller lesere.
Her kan jeg huske han far.
Jeg kan huske hans elegante måte å gå på.
- de lange stegene
- den ranke stolte og stillferdige mannen
- han som ingen kan et stygt ord om



Jeg kan huske min mor.
- rask i bevegelsene
- temperament og kort mellom latter og sinne
- dansestegene, plystringen og sangen



Men i mitt sinn så blir minnene om de eldste barna borte.
De blir noe ulovlig.
Noe fra en annen epoke, en annen tid, en annen planet.
Ingen latter fra treffene med søskenbarn første juledag i snøen i Trysil.
Ingen som nevner Lisa Amandas eventyrhår med korketrekkere, og bunad.
Ingen som nevner Nils-Christer som tar igjen en i skiløypa, men som synes det er dårlig gjort å gå forbi.
Ingen som mimrer om dattera på tre som holdt sin pappa i handa fra Matrand til Nybergsund, fordi han ikke skulle sovne da han kjørte bil.
Ingen som mimrer om sønnen som sang Hank Willams Jr så bra at Hank tok med ham i sin fanavis, og sendte ham et signert bilde og trøye.
Kanskje husker jeg det ikke lenger selv....





Tap av minner er et savn.
Å tenke over savn er også en julefølelse.
Så jammen fant jeg en pusslebit i dag også - i minnene

"Kjærligheten er den største magien som finnes" sa min datter Nancy i kveld.
Med det ble et nytt minne skapt.
Et minne fra kvelden jeg og mine små barn så Juleprinsen...
En ny bit er på plass!

Jeg slenger med litt til:





Memories are made of this

#pusslebit #minner #jul #Christmas #minne #far #mor #Lisa #Amanda #Nils #Christer #Trysil #snø #barn #Familie #Hank #Williams #Ben #Trazan #Apansson #Banarne #VHS #Kassett 

PÅ LEIT ETTER JULA 3 - SNØEN



Helt siden tidenes morgen, og en mann ved navn Harry Lillis Crosby sang "White Christmas", så er det liksom ikke helt jul, uten snø.
Ja da, man ser bilder fra sydenfarere...men en liten kort stundpå julaften, så savner de kanskje den hvite snøen, eller såven der de hjem til et tynt rimlag til jul.
Jeg skulle gjerne vært mer i syden jeg, men ikke på vinteren - da er det som finest her oppe!
Ikke noe er som snø, og skispor..
En god gammeldags vinterdag er topp

Da jeg vokste opp på Matrand, var det gjerne en meter snø fra midt i oktober, til litt uti april året etter.
I den perioden ble fritiden brukt på prestegardsjordet, hvor vi laget slalombakker, hoppbakker og skiløyper selv.
Den gang tråkket vi opp og ned på tvers, og med flid satte vi et spor nedover i midten, og håpet det satte seg til dagen etter.
Hoppet ble aldri stort nok....for enkelte, og alt for stort for noen (les meg).
Vi drev på til langt etter dagen forsvant, og noen ganger i lyset fra et stearinlys, som også utgjorde glider på den tiden.

Men når man trente langrenn, trengte en lys.
Langs Rudbergsvegen laget far og jeg skiløype.
For der kunne jeg gå i lys fra gatelyset.
På åkerbunn trengtes det heller ikke mye snø.

Far var min Pistenbully og sporlegger.
Først gikk han hovedspor.
Så på hver side av hovedsporet, som da ble bunn for stavtakene,
mens jeg gikk hovedsporet.
Så gikk han hovedsporet igjen, og så var det det klart.
Spor som holdt minst like høy kvalitet som sporene du ser i Filmavisen fra desember 1956.
... og via en runde på sekshundre meter, foregikk all mengde- og distansetrening.

Vel tilbake til snøen og drømmen om en hvit jul.
Det er rart at denne nedbør, som er formet rundt noen partikler i atmosfæren, som medfører så mye slit og stev på bakken, skal være så ettertraktet.
Da jeg lå på hjerteavdelingen på Ullevål, så hadde de andre to menn på rommet fått hjerteinfarkt, nettopp av å måke snø.
..og ved første snøfall, så er det alltid en eller annen som kolliderer, eller kjører av vegen med bil.
Men hvit jul vil vi ha...

Men for oss som bor i "kalda nord" så er snøen god å ha.
Det blir liksom mindre huskaldt.
..og jeg er glad i snøen, for uten snø, får en ikke gått på ski.

I Trysil trenger man ikke hvitvaske penger, for her oppstår nemlig pengene fra det hvite gull, snøen!
Men ikke si det i USA, for sier du at du tjener til livets opphold ved å selge snø, så...

Innenfor kjærligheten, er også snøen viktig.

I utallige ungdomsfilmer så kommer det som regel en romantisk melodi, og de to ender ute i snøen og kaster på hverandre, før et eller annet avsløres og de to bli uvenner, før det ordner seg til slutt, og som seere, sitter der med tårer i øynene.
Man har jo hørt noe lignende "Det begynner med snøballkast og ender med bleieskift".

Snø hjelper på singellivets endelikt også, som f eks som her:

Hey-ey-ey snowflake
My pretty little snowflake
Ooh, ooh, the change in the weather
Has made it better for me.
Hey-ey-ey snowflake, my pretty little snowflake
You've got me warm as a fire
With the burning desire for you.

Snow was falling when love came calling
On this lonely heart of mine.
You were standing there with snow flaked in your hair.
You kept stalling while my thoughts were calling
On every way I knew
For one excuse to get acquainted with you

Hvem sang denne mon tro?

Gled dere med snøen, for det er en viktig pusslebit til den gode jula.

Her er en hymne til det hvite.
Trykk, lytt og nyt
Pentatonix


#snø #hvit #snow #vinter #Pentatonix #Bing #Crosby #Reeves #Jim #White #Christmas #Snowflake
 

PÅ LEIT ETTER JULA 2 - HVERDAGEN



Hverdagene.
Typen dager det er alle flest av i året, også i advent.
På en måte er det ikke så enkelt å skjønne hva som er hverdager lenger, for butikkene er nå for tiden åpne mellom 0700 og 2300 7 dager i uken.
Før var det liksom litt enklere, for hvis butikken stengte klokken fjorten, så var det lørdag, og hvis det var stengt (og klokkene kimte) så var det søndag.
Nå er mor eller far ofte på jobb, enten morgen eller kveld, hele uka gjennom.
Du vet - er du arbeidstaker så trenger en ikke helgene heller, mener politikerne.

Men uansett "søkken" eller "hælj", så trengs noen avgjørelser.

Et spørsmål som har blitt stilt gjennom århundrer av år, sies det i en reklame.
Vel, selv om jeg er veldig interessert i historie, så kan jeg verken bekrefte eller avkrefte det.
Jeg tror imidlertid innholdet av spørsmålet har endret seg.
I perioder har nok spørsmålet kommet fordi ressursene var knappe, mens det i dag, er mer fordi utvalget er så alt for stort.

Jeg kan imidlertid, uansett grunn, bekrefte at det er det spørsmålet jeg hører mest fra min hustru.
Har hun fri, så begynner det slik i 9-tida, og kommer med jevne mellomrom utover dagen.
Jeg forslår derfor en trimtur, og får da fort fri en hel time fra spørsmålet, men hvis hun er med meg på turen, så kommer spørsmålet slik omtrent ved rundkjøringa nord for heime.  Etter at vi har dusjet, spør hun igjen. 
Her er det ikke aktuelt å bruke tida mens barna er på skula til noe annet enn å spørre om hva vi skal ha til middag.  

Hvis hun skal på jobb klokka 15, så blir det ofte "Dere får finne noe i fryseren", eller "jeg har i alle fall tatt med meg rester fra i går!"
Hvis hun jobber på dagtid, så kommer spørsmålet via SMS, men det er jo mye lettere da...

I går var det på samme måte.
Bortsett fra at da svarte jeg: 
"Jeg vil vi skal ha noe som er gjort fra bunnen!".
Men i stedet for å få svar fra henne, så satte det i gang noe i meg selv.
Jeg begynte å tenke ut hva jeg skulle finne opp av matrett.
Er jo ikke så rent lite påvirket av Kirsten og Arne kan en si, men det medfører jo også litt prestasjonsangst.

Det som dukket opp i hodet mitt, var innbakt kjøttdeig og mais.
Pluss noe mer.
Da ble det å google litt - få ideer - sette det sammen til mitt.
Plutselig står jeg der med noe selvkomponert og ei handleliste.
Selv om min hustru 15 min tidligere sa hun at hun ikke skulle på butikken i dag, så hev hun seg med glede av gårde.
Jeg som trodde det bare var Finn DotENNo som hun hadde et forhold til.

Jeg løp meg en tur og da kom jeg på tittelen.
Jeg ville frem til bokstavene NSB, for da er alt av profilering allerede klar.
Navnet på rette ble derfor Neinarns Sunne Blingser.
Det betyr innbakt kjøttdeig, servert med kokt ris og peanøtter, og med en selvlaget karrisaus.

Etter at barna var tilbake fra skolen, satte jeg i gang.
Først kom Gunnar på kjøkkenet. 
Han vil alltid steke kjøtt, men denne gangen fikk han ikke som han ville.
Han fikk ansvaret for å lage deigen.
Trine fikk ansvar for de lettere oppgaver, rive ost og hodekål.
Plutselig var Nils-Embret der også, og han overtok rivingen.
Så sto vi der.  
Fire familiemedlemmer som laget middag sammen.
"Man skal ha et glass vin hvis man lager mat sammen" sier Trine, og da fikk hun det.
Mens jeg koblet telefonen til blåtannhøytaleren, og satte på julelista hvor Roy Orbison begynte med "Pretty Paper".

Jeg stanset opp et sekund og oppdaget at jeg hadde oppdaget en ny puslebit.
Hverdagen sammen.
Sammen om maten.
Sammen om noe.
I hverdagen.
Jeg ble varm inni meg, og merkelig nok kom ingen tåre....
...før Gunnar sa:  "Å nei"

"Hva er det nå?"
"Jeg hadde egget oppi deigen"
"Ja hva så"
"Den skulle bare brukes til pensling etterpå".
"Ja men det gjør ikke noe.  Det er slik en finner på noe nytt!"


Så fortsatte vi.
Ingen flere feil.
Før jeg blingset på min egen oppskrift, og tok 1,5 liter vann i stedet for 1,25 dl i stekepanna mi.
Vel jeg burde skjønt det da jeg ikke fikk plass til 1,5 liter....
Så da var Trine god å ha.
Hun fikk ut en god del væske, mens jeg hadde i enda mer krydder og hvitløk.
For noe av det måtte jo bli med væsken tenkte jeg.

Jeg sto også for neste feil.
Jeg skulle absolutt ha i ost også, og hadde skrevet det med større skrift.
Men da bakelsen var tettet og Trine spurte om jeg hadde husket osten, så...
Så da ble det til en ting jeg drysset oppå.

Gunnar minnet oss på steketiden etter 25 minutter, men den kvinnelige eksperten mente noen minutter til var bare bra.
Det var det ikke helt....men godt ble det.
Der satt vi ved stuebordet.
Fineste serviset.
Kokt ris.
Innbakt NSB.
Peanøtter drysset på.
...og det var så godt.
Så godt, at da vi skulle ha oss litt mer (Gunnar og jeg), så var det svært lite igjen.
Ved bordet satt Trine og smilte og sa: 
"Jeg tok noe i en boks, for jeg skal arbeide kveld i morgen!"
God idè tenkte jeg, helt til jeg oppdaget at jämthunden hadde fått restene av ris og saus.
I Trines boks var imidlertid begge deler sikret.
Hvem er lurest i hverdagen?

Så da dukker spørsmålet opp att da:

"Hva skal vi som er hjemme, ha til middag i dag mon tro?"

Vi får bare lene oss tilbake i sofaen og sette vår lit til Kirsten, eller søskenbarnet Arild, og et tips....

Til slutt - her er oppskriften

Neinarns Sunne Blingser
400 gram kjøttdeig (elg fortrinnsvis)
2 stk revne gulrøtter 
300 gram strimlet hodekål
1,5 ss margarin eller olje
1,5 fedd hvitløk
1 krm pepper
1 krm malt kardemomme

1 ss BBQ saus
1 ss soyasaus
1 stk knust kjøttbuljongterning
1,25 DL vann 
1 dash salt
1 dash pepper
reven ost


Skrell og grovriv gulrøttene.
Strimle kålen fint, gjerne med ostehøvel
Brun fettet i en gryte, fres gulrøttene, øk varmen litt, legg i kjøttdeigen, og stek under omrøring til den er jevnt grynet.  Legg deretter i kål, renset og presset hvitløk, øvrige krydder, smuldret buljonterning, og hell på vannet.
Kok under lokk på svak varme i 10 minutter.  Grønnsakene skal såvidt være myke.
Smak til med salt og pepper.


DEIGEN
6 dl hvetemel
1 ts bakepulver
2 ts karri
3 tss olje eller smeltet margarin
2 dl vann
1 stk egg, sesam eller valmuefrø til pensling


Bland mel, bakepulver og karri i en bolle.  Tilsett olje eller smeltet margarin og vann.
Arbeid det hele sammen til en smidig deig, kjevle den ut til en leiv, ca 30x40 cm.
Legg eventuelt litt deig til side for å pynte.

Legg fyllet langs midten.  Fukt kantene på deigen med sammenvispet egg.  Brett deigen rundt fyllet slik at kantene kommer litt over hverandre og trykk dem sammen.  Alternativt kan en lage porsjon, og la deigen omfavne så det ser ut som en porsjonsbolle - det vil være enklere å servere.
Legg rullen med skjøten bed på smurt plate.  Pynt evt med tynne deigremser rundt rullen.
Pensle med sammenvispet egg og strø på sesam eller valmuefrø.
Stek på nederste hylle i ca 25 min ved 200 grader.


SAUS
1/2 stk eple (skåret i småbiter)
2 ss smør
1 fedd hvitløk
1 ss karri
1 ss hvetemel 
1 dl rømme
salt og pepper
1/2 kjøttbuljonterning (knust)
litt vann


Serveres med kokt ris (4 porsjoner) og saltede peanøtter "on the side" i en egen bolle.

Ha en flott hverdag - ja jeg fant litt av jula i denne aften.
Samhold er jo kanskje det beste symbol for julestemning.
Det er tiden da man samles...i alle for noen dager





#Kirsten #Arild #Winge #mat #Hverdag #Jula #pusslebit #advent #Gunnar #Trine #NSB #Neinarns #blings #sunne #peanøtter

PÅ LEIT ETTER JULA 1 - BEGYNNELSEN



Jula er så mangt for så mange.
Forskjellige tradisjoner, minner, og opplevelser.
Enda mer er diskusjonen om hvordan man feirer rett, spiser den rette julematen og hva som hører til.

Helt siden langbordet hjemme, med ribbe og pølse, og syltelabber, og leker fra Sverige under juletreet, og et innpakket skipar opp langs veggen, så har jeg vel vært på leit etter jula.  Lett etter det som gir julefølelsen.  Kanskje er det ikke mulig å finne den igjen, fordi man har vokst fra den?
Eller fordi man i dag, bare forbinder jul og advent med Jingle Bells i butikkenes dårlige høyttalere, næringslivets higen etter mer og mer penger, og artistenes julekonserter i kirker og samfunnshus.   Stresset etter den fullkomne gave, og gjengivelse av familieprakt på Facebook er det som driver oss.
Hvor er det blitt av tanken om gleden ved å glede?
Hvor er julebokken?
Hvor er roen som senker seg....?
Hvor er det blitt av samtalen mellom naboene over snømåkeren?
...eller et uhøytidelig møte over de sju slag?
...eller julekortene?

Men i år har jeg bestemt meg for å lete bedre og mer nøye enn noen gang.
Hver dag skal jeg se meg rundt og kjenne etter - kjenne etter om jula er der et sted.
Jeg skal forsøke å finne 24 biter som til slutt gir meg et bilde av jula mi.

Jeg begynte allerede i går.
Da jeg satt der i go-sofaen med to av mine barn og min hustru.
På Netflix søkte jeg frem filmen.
Filmen som i meg vekket drømmen om å besøke New York - Amerika - USA.
..og spesielt en adresse W34th. street/7th. ave (Miracle on 34th. street)

Jeg husker fortsatt hvordan det var å oppleve denne filmen første gang.
For det første så elsker jeg sort/hvite filmer.
De er fra den gang spesialeffekter stort sett ikke fantes, og skuespillerne måtte bruke ansiktets muskler til å fortelle ved siden av ordene.
De var jo ikke kommet så langt i tid fra stumfilmen ennå, så mye levde igjen i dem som "stumme" skuespillere.
Med grimaser og gestikulering, får vi det i alle fall todimensjonalt.
Til gjengjeld var det veldig mye tale.  Det fosset av ord - endelig kunne filmene snakke, virket det som.



Ja det var tider.  70 år siden.  I filmene fra USA.
Klærne var elegante.  Menn gikk i dress, og kvinner i kjoler.
..og var skuespilleren god nok, så fikk han fortsatt rollen som ung sjarmør, selv om det så ut som han hadde passert seksti for lengst.
Men du visste ikke helt, for alle hadde mørkt hår, som var glattet bakover med fett.
Kvinnene var kvinner.  Snittet i kjoler og bluser var skarpe og elegante, og fargene visste du ikke noe om, bortsett fra rødt, som du nesten kunne fornemme.
Frisyrene var gjemt under en elegant hatt eller i noen tilfeller en tiara.
Og så var det et slags system den gang - kjeltringer bar sorte hatter, og veldig mørke dresser, mens den snille bar lysere hatt og dress.

Men tilbake til filmen, som begynner så stillferdig med en gammel mann som vandrer i gatene i New York.
Han smiler, og er glad.  Skjegget lyst og flott, og da han vil hjelpe en mann med å sette reinsdyrene i riktig rekkefølge, blir han sett på som om han er en smule rar.
Det er jo da også kjernen i filmen.
Nemlig det å tro.
Tro på mennesket,
det gode,
kjærligheten
og fantasien.
Alt fortalt gjennom det umulige for voksne - nemlig det å tro på julenissen.

Han som er født på Nordpolen (eller er han egentlig det?)
Som noen ganger heter Kris Kringle, eller Santa Claus, eller Tomten (hvor nå det enn kommer fra).
Jeg tror jo egentlig bare på fjøsnissen jeg da.
For den fortalte far så livfulle historier om da jeg var liten, at det bare må være sant.
Men hvordan fjøsnissen klarer seg i dag, undrer jeg litt over, for det er jo snart ikke liv att i fjøsene.
De fjøsene som er igjen, brukes enten bare av rike utenbygds mennesker i jula, eller blir brukt til festlokaler.
Det må bli svært ensomt for fjøsnissen.
Kanskje har de flokket seg, og flyttet.

Men jeg satt nå der i sofaen.
Med mine rundt meg.
Gjenopplevde historien som like fin som før.
Tårene som rant da Susan begynte å tro...
..da hun kysset ham...
..og Macy's som plutselig anbefalte andres butikker, (for å tjene mer)...
...og da de voksne ikke kunne motbevise at han var nissen,
men aller mest da stokken sto i det huset som var til salgs!

Jeg var tilbake i 1947, eller tilbake til da jeg var 9 år, eller bare i en julefantasi.
Da min datter strekker armen til meg, og jeg ser hånda hennes....
Hånda strekkes mot min.
Jeg tørker vekk en tåre, mens mi hand møter hennes.
...og jeg får telefonen hennes, og en stille bønn
...om å løse Candy Crush-brett for henne.

Jeg er brått tilbake til 2017.
Hustruen går på kjøkkenet og oppvaskmaskinen begynner å surre.
Sønnen går ned og lager en ny video til sin youtube-kanal.

Men jeg fant en bit av julefølelsen!

PS:  Jeg entret Macy's lokaler i 1994,
og var innom på bryllupsreise i 2006.
Så drømmen ble oppfylt, og jeg traff mange nisser.



#Macy #34th #street #7th #Ave #nissen #julenissen #julen #advent #kalender #Candy #Crush #Candycrush #hand #Kjærlighet #fjøs #fjøsnisse #tomten #Santa #Claus #Macy's #sju #slag #kaker #2017 #1947

DOPING - HVA VI VET OG IKKE VET

Jeg har i det siste året lest om utestengte russere, og uskyldige nordmenn, og til slutt gjort meg opp en mening.
Er du ikke tatt, så er du uskyldig, og er du tatt, så er du skyldig.

Inntil i går, da jeg velger å se kilden til det siste prets diskusjon - og ender opp med at jeg egentlig ikke vet noen ting.
....og ender kanskje på den endelige mening - la alle gjøre som de vil!  Da må det bli rettferdig.

Så hva skjedde egentlig i går?
Jo, jeg valgte å se på dokumentaren Ikaros på Netflix.

Lance Armstrong avga rundt 500 dopingtester - ikke en eneste gang avla han en positiv prøve.
Alexander Legkov avla før sesongen 2013/2014 20 prøver hvorav 16 i Europa - ikke en positiv prøve.
Therese Johaug avla 18 rene prøver, så gikk det 4 mnd før ny prøve - den var positiv grunnet legens feilvurdering.

Sistnevnte er ikke med i dokumentaren, og er bare tatt med som en referanse i diskusjonen.

Jeg skal ikke spoile dokumentaren, men det er oppsiktsvekkende da en legende innen anti-doping Don Catlin på spørsmål om hvor mange han tror har dopet seg, svarer:  "Alle.  Hver eneste en!"
Kanskje påvirket av å være lurt av Lance Armstrong 50 ganger - det antall prøver Don analyserte på nettopp Lance.
Men det er skremmende.  

Legkov er utestengt fra OL på livstid for sin seier i OL 2014, etter at han ikke har avlagt positiv prøve, men etter at de finner manipulert beholder.
Hvor god ble han da av evt doping?
Han vant på 1.46.55.2 - er nå disket.
På fjerde kom Martin Johnsrud Sundby på 1.46.56.2 - Han er pr nå nr to, men kan fort bli stående som vinner (et sekund bak den som ble disket).
Petter Northug ble nr 18 på 1.47.39.7 - 44 sekunder bak disket vinner.

Nei, jeg vet neimen ikke lenger jeg.
Kanskje kunne jeg gjort en gjennomgang av hvem jeg tror i alle fall er ren, men da ville jeg igjen si at de jeg ikke nevner er dopet, så det kan jeg jo ikke.
I et gitt øyeblikk er kanskje jeg dopet også, for jeg sjekker jo ikke medisiner jeg er pålagt å ta, tilskudd jeg noen ganger tar, eller saft, brus, eller kremer jeg kan bruke, eller kan ha brukt.  Jeg sjekker jo ikke verken en eller fem ganger.  

Jeg har heller ingen meldeplikt til Wada om hvor jeg er til enhver tid.
Jeg tar blodprøver to ganger i året, for å prøve å forutse om jeg overlever Vasaloppet og elgjakta.

Nei jeg gir opp å mene noe som helst.
Gunde Swan passerte meg i Boreloppet i 1976/77.
Pål Gunnar Mikkelsplass, gikk vel et minutt fortere enn meg på 10 km i 1978.
Det var i alle fall fordi de var bedre enn meg.

#Catlin #WADA #OL #Doping #Giropp #idrett #Sport #konkurranse
 

KJÆRLIGHETEN KAN VARE EVIG...



Når en sitter innenfor et vindu og ser regnet
regnet som danner dråper på vinduet
dråper som kan minne om tårer
så er det rart å tenke på
at tårer kan springe ut fra både sorg og glede

Akkurat nå sitter det kanskje en gutt bak rattet i en Volvo 240,
mens jenta sitter i framsetet.   Det er stille....
Han svelger litt ekstra og ordene vil så fram, men allikevel ikke.
Ordene som er så få og små....
Ordene "Jeg elsker deg"

Et annet sted sitter noen ved en seng og holder ei sliten skrukket hand
I senga puster noen sakte og tungt.
Fra apparatet hører man bip bip bip bip
og hjertet slår så sakte og rolig
før det stanser helt og livet i handa hun holdt, ble borte

En hund løper på lett ben innover skogen
Du ser iveren fra ytterste nesetipp, via spente hører til ei logrende rumpe
og borte er den
En time senere har han den i sin favn, mens livet ebber ut
eller så betrakter han elgoksen han felte i stålosen

På en benk sitter han som nettopp er blitt tretten
Den blonde fra klassen er på veg bort
og hans hjerte er i ferd med å svinne bort
Hun gjorde slutt
og det ble tungt for en ung gutt

Jordmoren kommer inn med champagnebrus i et glas med stett
Han sitter med den lille nyfødte i henda sine
Hender formet som en trygg krybbe
Ei lita lue gjemmer små ører....
mens mor sliten i senga, beundrer de to

I ei stue sitter to menn og en gutt
De ser at filmen nærmer seg sin slutt
De får ikke helt med seg det som skjer
For det er på den gamle de ser
Ser om haken vibrerer, og tårer renner ner

På ei seng på ei fødestue
ligger hun og han i skje
Foran dem pludrer den lille
mens ei lita hand så vidt rundt en voksen finger når
...og det er tre som forstår...

Ved et stuebord sitter en familie
I en tid som aldri blir rett og aldri feil
De kremter og sier til de små
mor og far skal hver sin veg gå
De voksne føler en byrde forsvinne, mens de små fikk den

I ei jaktkoie sitter en mann
Han folder sine hender og ber
hans beste venn Jack
ble borte i går
dagen etter at kona stakk....

Når du ser trærne bøye seg i stormen
så vet du at den som er mykest
alltid er den som står igjen
Mens den ranke, lange og motvillige
som regel blir liggende med rota revet opp

Jeg vet at regn vil falle til og fra
og skyer vil komme igjen og igjen
Til vi kanskje tror at vi aldri får se himmelen igjen
Men det er fordi vi skal klare å se
hvor godt det er når sola er tilbake

Du vet det finnes tre ord for den evige kjærlighet
Det er TRO - og tro tross alt
Det er HÅP - håpe på det beste tross alt
Det er KJÆRLIGHET - følelsen som kun er borte
når du kan beskrive den


Jeg ble grepet av noen scener i en film i går, og følelsene fikk løpe løpsk, og de fikk ordlegge seg på min blogg.   Jeg forsøkte si følelsene noe om rytme og sammenheng, men følelsene ville ikke høre.  De har jo ikke hatt 
De bare skiblet ned det som kom dem i hu, og det er det du plages med "nu".

Men det jeg ville frem til, er at kjærlighet tar ikke slutt, fordi om noen skiller lag, om noen dør, og noe skjer, eller noe ikke skjer.
Kjærlighet er en usynlig følgesvenn, som noen gang "viser" seg og andre ganger "gjemmer" seg.
Den tar aldri slutt, men tar nye former, og gjør den store forskjellen for både deg og meg.
Kjærligheten varer evig, for de som kjenner etter....



#Kjærlighet  #Sorg #Jack #hund #fødsel #fødestue #død #liv #musikk #film #farfar #morfar #oldefar #kjærester #tenåringer #volvo #240 #evig

PETTER NORTHUG

SAMSUNG CSC

Petter Northug - mannen man ikke har et balansert forhold til.
Enten elsker du ham som skiløper, eller så hater du ham som skiløper.

Sagaen Northug begynner jo med uttak til OL 2006 hvor den unge ukjente villmannen fra Framverran i Mosvik stormer fram i skiløypene, og banker enhver.
Lanslagsledelsens uttalte kriterier forandres da denne gutten står frem som den beste, og han vrakes.  De vraket ham fra landslagsvarmen den gang, for evig - skulle det vise seg.

Etter det tar han gull etter gull - totalt 15 fra OL og VM, mens ingen andre på landslaget klarer det samme.
Trenere og ledere geniforklares for resultatene, selv om den eneste som presterer helt på topp, står utenfor.
Man kan si mye om Petter.  Noen ganger ser han ut som en skadeskutt elgokse, der han slenger med hodet, og knapt klarer å følge de andre, helt til han på de siste hundre meterne, hiver seg foran og tar gull - da det gjelder.

Så ender han i ei rundkjøring.
Han blir overlatt til seg selv, og det er vel kanskje ikke feil, etter promillekjøring.
Petter står imidlertid frem ydmyk, og tar sin straff.
Kanskje var rundkjøringa redningen for karrierer, for da han kommer til Falun er han igjen vinneren.
Denne gangen ikke med store ord, men med tårer i øynene øverst på pallen.

Så rammes Norge av dopingsaker.
To av de ypperste utøverne blir tatt og dømt for doping.
Ingen grunn til å diskutere dette, da det bare er et faktum.
Skiforbundet bruker millioner av kroner på å betale tilbake vinstpenger, og advokathonorar.
Men å bekoste kost og reise på Petter Northug til Finland, nei det ser de seg ikke "råd" til.
Han stilte ikke på Beitostølen. 
Han har ikke prestert.
Minst ti løpere er bedre enn ham, mener de.

Så kommer argumentasjonene fra Dagbladets kommentator om at det er på tide at en meritert løper som Petter overlater mulighetene til de yngre.
Hvor var den argumentasjonen i 2006?
Da måtte nykommere vike plassen for de erfarne.
Begge ganger rammet det den samme personen - i forskjellig ende av karrieren.

Så kan man ende med en rar situasjon.
I 2018 er det på ny åpningsrenn på Beitostølen
Kanskje er det noen som har vært borte i 18 mnd som skal stille der.
Kanskje blir vedkommende småsjuk rett forut og velger å stå over for å være i best mulig form til WC-åpningen.
Hvem tror at den personen blir vraket til Finland helga etter?

...og jeg velger å kikke over til Sverige.
Der hadde de i mange år en løper som het Johan Olsson.
Han var svært utsatt for sjukdom.
Han bodde til og med borte fra familien for å ikke bli smittet.
Han stilte svært sjelden i skirenn...men i mesterskap fikk han allikevel gå av sitt landslagsledelse.
...og ofte ble det toppresultat, og i tillegg overlegne gull.
En stilløper av rang, og som hadde ledelsens tillit.
...og som fikk forberede seg slik han ville og måtte.

Go Petter.
Jeg vet ikke hvor god du er lenger, men en får trøste seg med at halvparten har det bra om det går dårlig for deg, og halvparten av befolkningen har det bra om du vinner.  Kanskje er andelen enda større hvis du atter en gang tar medalje.   Det rare er at i Petters suksessspor, liker de fleste å sole seg!


#Northug #Petter #Skirenn #Beitostølen #landslag #ledelse #OL #VM #medaljer #Sverige #Norge #Johan #Olsson #Finland #Mesterskap #skiløper #Mosvik #Framverran #Best #Jantelov1 #vg #Dagbladet #redbull #Coop #sport #idrett #langrenn 

MANDA MORRA NJUT



Det lukter nytraktet kaffe fra en GodmorgenNorgekopp.
Det ryker fra pipene på nabobygningene.
Ute farer naboen i sin "Roy og Roger"-dress og caps, mens han sjekker om alle bilene hans starter i dag.
Appen på telefonen viser 18 minus.
I stua sitter en seksåring med Suprakondylære humerusfraktur og nyter streamet TV fra Netflix.

Jo, der lyser det i frontlyktene på Opelen også.
Golfen har fått fin blågrå eksos, og ingen av dem trenger nok håndbrekk i dag,
de er nærmest fastfrosset til bakken.  
Han pusser av litt snø fra opelen og sette seg inn.
Selv lurer jeg på om jeg skulle ha prøvd å startet den gamle A6'n, men lar det være...
Livet får være mer A4 i dag, av flere grunner, men mest fordi jeg er en god pappa i dag.
Jeg er hjemme med han som fikk gips på i natt.

Rart det der.
Når mor gjør hverdagslige ting for sine barn, så er det bare slik det er.
Når fedre gjør det, så sier dama bak gardina:
"han er så flink med unga sine han!"

På Facebook mimrer to tidligere lovende gutter om dagen da de var.
Da Magnor UL var grønne i tøyet, og vi møttes i lysløypene i Eidskog på torsdagene.
..og vi så bare frostrøyk fra dampende skiløpere, og en og annen far som røkte en rullings Blå Strek, mens jakka til gutten i sporet hang over armen, ei diger stoppeklokke var i den andre digre nevan, og det tok en tretten minutter før løpet var over.
I dag tar det godt over tretten minutter å komme i gang.
Kakke skiskoa fri fra snø.
Avgjøre hvor lang frem eller bak skibindingene skal sitte på dagens føre.
Aktivere Garmin Fenix3, og lete seg frem til langrenn, og søke etter GPS signal, mens Endomondo og Strava settes i gang.
"Der ja" der var signalet at klokka på armen er klar.
Pulsen er 94, distanse 0, tid 23 sek,...
...og da du kommer hjem, kan du lese av hvor lang tid tåballen var i kontakt med bakken, før kneet returnerte....osv.
Ikke rart jeg likte t-skjorta jeg så i Oslo i høst:

"If I collapse, please pause my Strava" sto det på den.

Ja jeg er vel omtrent der.
..og mimrer videre med Jan Erik.

Jan-Erik Berger Godt skrevet igjen, fantastisk artig å lese det du skriver Nils Einar, håper vi kan ta en kaffeprat en gang og snakke litt om livet, langrenn, gamle dager på Eidskogen, den gangen vi ikke hadde så mye, men allikevel hadde alt.

Nils-Einar Stenmyren Får melde fra da jeg besøker min svoger der i traktene. Takk for orda.

Nils-Einar Stenmyren ...dukket opp et minne, fra den gang et skilag i Glåmdalen var så redd unggutten Berger, at de fant opp en regel der og da, som gjorde at vi manglet en på stafettlaget. Som alle visste Magnor UL ville vunnet med deg på laget.

Jan-Erik Berger Ja det har skjedd mye rart opp gjennom tiden, mye fantastisk minner. Jeg har ryddet en del på Magnor i høst og funnet igjen 4 store vandrepokaler som jeg har tatt med meg og laget min egen premiehylle på Lillehammer. Det er fra Kurerloppet, Eidskogløpet, Nyfjell-løpet og Knattenløpet. Tenk deg, da var det 4 store turrenn bare i Eidskog kommune.

Nils-Einar Stenmyren Kurerloppet - der snakket far min tidlig om klimaendring "se bære på åssen starten på Kurerloppet fløtter sæ lenger å lenger nordover"
Eidskogløpet - der ankom Ola og jeg mål, for tidlig en gang på Magnor, så vi gikk videre...
Nyfjelløpet - over jordet ledet jeg med hundre meter. Over vegen var jeg blant de fem....og resten var om å komme seg i mål. Lærte meg aldri - den gang - å starte rolig.
Nå har jeg lært det så godt at jeg en gang i året, går svært rolig de første ni mila....

Artige tider. Godt miljø. ....og frivillighet fantes ikke....for det var bare slik at alle stilte opp og gjorde sitt uten at noen tenkte mer over akkurat det!

Jan-Erik Berger Og lønnen for det å stille opp var akkurat det å ha tilhørighet i et godt og trykt miljø der alle var viktige og alle tog vare på hverandre på tvers av generasjonene. Husker at vi hver høst når frosten hadde satt seg, brukte en treningslørdag på å rydde lysløypa og klargjøre for vinteren. Jeg kjenner ennå i dag følelsen av spenning og forventning på en god snøvinter, når frosten kommer og de første snøkrystallene daler ned.

Nils-Einar Stenmyren ...og satt foran tv da værmeldinga på Dagsrevyen kom, og plastbrikkene på værkartet datt ned, og en ville se dem sette opp symbolet for snø....og da det ikke kom, hørte jeg trøstende fra'n far: "får slø åver tæll sværje. Dom har meir rett heråver!".
Ja det var tider det.

Jan-Erik Berger Herlig. Det slår med at på slutten av året hvert år begynner jeg mer og mer å ta frem gamle minner og kose meg med det. Det er vel et tegn på at alderen har kommet opp i et anselig tall kanskje. Det er vel også et tegn på at jeg har hatt en godt oppvekst og er stolt av hvor jeg kommer fra.

Nils-Einar Stenmyren Akkurat det samme tror jeg.
Du vet, den gang gikk alt bare en veg, mot det bedre, og vi var med i tida. Trygt og godt. Etternavnet sa noe om hvilken grend du kom fra og hvem du var...


...og da minnene svever rundt i en, så er det bare å innrømme, at mens jeg aldri ble mer enn lovende, kom Jan Erik langt.
Skiene har tatt ham rundt i verden, lengre enn Leirsjøhytta, og Torpsætra.
Til andre skiløyper enn bak paviljongen på Skotterud, og til andre bygninger enn Samfunnshuset på Braskereidfoss.
Smøring tok ha lenger enn blå Swix, og Lilla Ex-elit (Tenker på det nå - er ikke rart en ikke ble fullgod skiløper Ex-elit er jo ikke for de som vil bli gode, er jo for dem som var Ex-elite....)

Som en kuriosa, så har jeg tatt vare på smurningskofferten hennes mor.
Ja det var hennes.  Hun valgte smurning og far gnudde ut.
I den boksen finnes det grafitt, Bratli, Østbye, og Håvalsen....og mye mer.
Til sommeren skal jeg blogge om innholdet!


#Magnor #UL #ski #Smøring #Berger #Jan #Erik #Lovende #løpere #Skiløpere #Langrenn #Swix #Bratli #Ex-elit #Østbye #lysløypa #mor #Far #jakke #Røyk

SÅ MYE Å GLEDE SEG OVER....

I dag kommer nyhetene med at jomfruene nå er så forsvunnet fra norsk territorium, at ordet "jomfruhinne" blir fjernet fra det norske språket.
Det må være godt for enkelte kongehus, hvis de tar etter, men negativt for legestanden.   Jeg mener å huske at fem uavhengige leger hver for seg gikk god for at Prinsesse Dianas jomfruhinne var intakt da hun giftet seg.   For oss her på berget var ikke det så rart.  Det var jo ikke henne Charles lå med!
Nå er det skjedekrans som gjelder.
Det høres mer ut som en diagnose fra Per Gjermunds sykkelverksted, og helt klart noe som ikke funket på min sykkel da jeg deltok i sykkel-Birken.
...og mens jeg spinner videre på tanken om kransen, så ser jeg for meg dagen etter, og påskriftene på kransene:
"Takk for alt"
"Siste hilsen og takk"
"Minnes med glede"
"Takk for gode stunder"
"Fra oss gutta på jobben" (#metoo)
og etter mange år:
"Den siste hvile"
...og "Hvil i fred"
(Nå gubben dør vil sikkert tanken hennes bli "Endelig fred")

Vikingene var der først, men gjorde ikke så mye for det.
Spanjolene prøvde det, men klarte det ikke.
Engelskmennene prøvde seg også, men klarte det ikke.
Men vi nordmenn klarte det.
Vi har nå fjernet "Indianeren".   
Hva skjer da med min barndomshelt Hjortefot?
Hvem er han nå?
Eller Sølvpilen, og Gule Hånd?
Hva med Pocahontas? 
Hva var hun?
Hvordan sto det til med hennes skjedekrans?
...uansett så lever SIUKS og APPASJE videre i våre minner i alle fall.

De fjernet samtidig "Idioten".
Det er bra. 
Da kan mange ekteskap fortsettes, for da er ikke lenger den ene parten (Eller begge), idiot lenger.
...og mannen slipper å leve med ordtaktet "En kvinne glemmer aldri sin første"....
Nei dette er bra.

Programserien "Åndenes Makt" er heldige, for uansett hva de "åndeutdriverne" får til så kan ingen lenger kalle dem "åndssvake", for det ordet er fjernet også.
Verre er det for Vassendgutane som ikke lenger kan si at det er "greit å være neger i Norge i dag", for "Neger" er jo fjernet.
Hva skjer da med Farmen?
...og så bra at Reitgjerdet er nedlagt, for jammen friskmeldte de alle "sinnsyke" også!

...og tro det eller ei, men ei på Godmorgennorge ville også fjerne ballene våre.
Mot skulle ikke sammenlignes med noe mandig.

Vi lever farlig vi menn nå.
Ikke får vi ha baller lenger.
Gutter vil aldri bli noens første, og idioter får vi ikke være lenger.
Det er helt åndssvakt spør du meg.


PS:   Jeg gleder meg også til to dokumentarer fra TV2

Nr 2:  "Ruth Kasirye - Sjokket" - Hun ble behandlet for Malaria med et middel som var lovlig, og gitt av legen.
Nr 3:  "Alexander Legkov - Sjokket" - Han ble aldri tatt for noe, men allikevel utestengt.


#TV2 #Kasirye #Legkov #åndssvak #neger #Vassendgutane #Farmen #idiot #Ekteskap #jomfrue #Cahrles #Diana #lege #hinne #Skjedekrans #Sykkel #Birken #Reitgjerdet #Åndenes #Makt #TVN

EN SØNDAG I PERIODEN MELLOM LYS OG MØRKE



Jeg våkner så tidlig.
Unga sover borte, og i huset er det bare meg og henne,
...og Simba (en katt fra Magnor).
Noen vil kanskje spørre:  "Hvem er henne?" 
...før de over sin rykende kaffekopp, lager de rareste historier,
med det rareste innhold.
Har han ei på si?
....jeg trøster meg alltid i slike stunder, med at det noen tror, mener og sprer, oftest gror ut fra deres egen lengsel.
Nei da - kjedelig for alle unntatt meg - det er hustruen.

Jeg står opp tidlig og koser meg med programserien
"Når jeg styrte landet"
Du verden så interessant.
Se dem samtale sammen.   
Politikerne rundt det runde bord.
De er jo så ulike.
Se historien bak.
Se det i sammenheng.
..og få nytt syn på flere av dem.
På godt og vondt.

Etter frokost, får jeg henne med på ski.
Hun prøver å hoste seg fra det, men....det er som å hugge i stein,
for med minus fem på gradestokken (som ikke er en stokk lenger, men en app på en Android telefon), sol over tretoppa, og Skistars spor, så skal det mye til for å stanse meg.  Til og med stanse meg fra å få med henne.
Jeg skjuler selv min egen forkjølelse, mens jeg smører hennes ski, og med største varsomhet, henter hennes Triac staver.
"De er ikke smurt for trening, de er smurt for feste sier jeg".
Hun nikker, og mens hun svelger siste matbiten, kommer det "Bra det"

Det er stille i bilen på veg opp.
Helt til hennes bror ringer.  
Han som er smittet av Landcruiser-syndromet.
Hun holder på samtalen så lenge, at jeg er alene da jeg forsiktig suser innover Ole G.
Skiene sitter godt i underlaget.
De glir ikke så verst heller.

Det er "en million unger" der på stadion.
Det virker i alle fall slik.
Gule vester.
Skiløpere på rundt en meters høyde.
De er brede som en traktor, der de skrever avsted på sine Fischer, Madshus, og Rossignol.
Det ser ikke pent ut ennå der de skøyter, men de har det moro.

"LYN"
Står det på de fleste.
...og i dag er det så trivelig.
For, for noen få år siden.  
Den gang.
Når disse Oslo-klubbene var på trening på ski i løypene innover mot Grønskaret, var rammen helt annerledes.
Da var disse senete trenerne sinte, skrek, og kommanderte, til disse ivrige barn, mens mødre sto i hver ende av de femhundre meterne som var forbeholdt dem og bare dem.
...og de hadde ikke toleranse i det hele tatt for oss lokale, som gikk på billige skimodeller, og var kledd som om vi kom rett fra elgjakt.

Jeg ble så forbannet inni meg så mange ganger den gang.
Jeg følte empati for så mange unge den gang.
Jeg skjønte de fleste ville forlate sporten den gang.

...og derfor var det så godt i dag.
Jeg tror ikke det var de samme trenerne.
De bare så slik ut - der de fortsatt var to meter lange og med en vekt på rundt 70 kilo,
Men nå smilte de, mens de sendte unga ut i skilek.
Variert skilek endog.
That's the way to do it - tenkte jeg, og gled videre.
Ikke en trysling så jeg - tror jeg,
men motsola var sterk, så hvem vet.

Da jeg er på retur ut mot arenaen igjen, møter jeg henne.
Henne jeg er gift med.
Min første tanke er hashtag MI TU....
...for her så jeg ansiktet til ei som tydelig var påvirket til noe hun ikke ville.

Men det gledet meg at stilen hennes på ski sitter som før.
Frasparkene så nydelig timet.
Gliden på ene skia, før kraften fører kroppen over på den andre skia....
"fortsett du" tenkte jeg, i det jeg smilte til henne og bare fortsatte.
Og kanskje ønsket jeg hadde samme balansen som henne.

Jeg gikk en runde i lysløypa.
Snakket litt med de blide barn.
Avventet de skøytende små, og bare gledet meg med at dette var jammen morsommere å se, enn åpningsrenn fra Beitostølen.
Her var alle like.
Like gode.
Like blide...
Plutselig hører jeg ei stemme.
Ei sint ei.
En senet person fra noen år siden....
Har en av disse overlevd trenerskiftet?
"Bli kvitt ham også" tenker jeg, og vil ikke se ham.

mens på Beito, var Bjørgen dobbelt så god som alle de andre....
...og Northug var sjuk, mens Haagen falt...og de som ikke var der, ble nevnt mer enn Aurland fra Kjellmyra.
...og vel ute på ny runde på Ole G, møter jeg henne igjen.
Hun som hjertet mitt banker ekstra for, da jeg ser henne langs sporet, de siste hundre meterne inn mot mål i Mora.

Til slutt møter jeg enten Nissen, eller Hallgeir Murru-rønnes, på veg hemmatt ått stua frå ett eller anna skirenn i hovedstaden...
med Skjæraasens ord i mente:

Og videre, videre
tel je når den siste
go'låta på tur'n:
Grindknirken heme!



Så hvis det ikke lyste i stille grender i Oslo i helga,
så er det fordi de er i Trysil,
og går på ski.

I Jordet er det kjentfolk fra Raufoss på besøk, og fruen i følge sier i forbindelse med TV-sporten:  "Det dukker jo stadig opp nye gode norske skiløpere!"   

Og med bilder på hjernebrikka, fra Trysilknut Arena og tusenvis unger i fri utfoldelse på ski, så skjønner jeg hvorfor.

Jeg reiser hjem etter god middag hos svigerforeldre.
og hjemme venter "Reisen hjem", hvor Levi Henriksen tar oss med til Granli.
Granli hvor jeg gikk skirenn, og løp Politimesterskap i terrengløp.
Granli hvor min navnebror bodde, og som førte til at jeg ble innkalt til rep i militæret da jeg var 13 år.
Granli som liksom er Gasastripa mellom Eidskog og Kongsvinger, eller som er i enden av bakken med den store svingen da du sykler rundt om Liermoen og Åbogen.  
Flott program Levi.
Digget sårlig da du ikke ville sitte på i japansk....

Så blir det Farmen.
Programmet som må være et utrolig genialt prosjekt for de som studerer mennesker og hvordan de påvirkes.
Her er det tydelig at når krybben er tom så bites hestene...(noe som også gjelder politikerne rundt det runde bord).
Mobbingen...
Geir som alle vil bli kvitt.
Tjuveriene, eller underslagene...
Luringene som koser seg på andres bekostning på markedet.
Who's to blame?
Blodige hender.
Brukne ribben...

...og en yngste sønn, som ikke klarer å bevege armen etter onefoot-fall.
Men som bare blir bedre og bedre utover kvelden.
...og så kommer kveldens fineste og ofte vondeste øyeblikk.
Programmet "Vårt lille land" som tar frem de små historier i verden, men som for den enkelte er de største historiene.
I dag om politimannen som fikk ALS.
Bokstaver, som for meg står for All Lendighet Samtidig.

Innimellom dette er alle de små historiene i min hverdag.
Som du ikke får høre om.
De historiene som inneholder alt det andre.
Som du ville ha hørt om.



#Northug #ski #spor #hustru #sove #sønn #Levi #Henriksen #Who #Chevrolet #Geir #Farmen #Statsminister #program #Reise #Hjem #Ole #G #Arena #Lyn #ski #klubb #Simba #Magnor #Nissen #Hallgeir #Brenden #Muruåsen #Rønes #Als #Skjæraasen #knirken #grinda 

VÅRT LILLE LAND - EN LITEN HISTORIE...OM EN STOR SJEF

TV2 sitt miniprogram Vårt Lille Land er en koselig avslutning på en søndag foran TV.
De forteller så stille, de små historiene - de historiene som kryper inn i oss - de som griper oss følelsesmessig.

I går kveld så jeg historien om Trond.
Politimannen i beredskapstroppen, som sto overfor valget "skyte ham" / "roe ham ned", og som endte opp med en klem.
Et glimt inn i en hverdag, hvor valget å måtte ta liv, må tas i brøkdelen av et sekund.

I lensmannsetaten er dette historier du finner mange av.
Kanskje ikke med våpen, men ved at noen med øks eller kniv er roet ned, og brakt til helsemessig hjelp.
Fleste ganger uten våpen, og andre ganger med en revolver på innerlomma.
Selv måtte jeg rykke ut til en episode hvor noen ble truet med kniv.
Da jeg kom dit tiltalte jeg ham med fornavn, og han svarte med mitt fornavn.
Jeg ba ham legge fra seg kniven så vi fikk snakke, og fem minutter etterpå satt vi i stua med hver vår kaffekopp.
Andre lensmannsbetjenter har sine....

Men for det første - Trond i historien innga så tillit.
Han viser hvor gode mennesker og dyktige ansatte, de er i politiet.
...og møtet mellom de to noen år senere ga frysninger av varme følelser.

Men for meg var det så mye mer.
Det var den lille historien inni den store.
Historien om en sjef.
En sjef som møtte på sjukehuset hos Trond.
Trond lå der med brukket rygg etter sykkelulykke.
En person med brukket rygg, med sitt virke i beredskapstroppen.
En tropp med så vanskelige fysiske opptaksprøver, at de fleste forsvinner før de ankommer.

Den sjefen møtte på sjukehuset, gikk bort til senga hans og sa:
"Du skal tilbake på jobb, enten du kommer deg på beina eller ikke.
Det er hodet ditt jeg trenger."

Årets sjef spør du meg.
All honnør til Trond, kona, og sjefen Helge Mehus!
Virtuelt blomst sendt ut i luften!




#Tv2 #Mehus #Hammer #Trond #Helge #sykkel #politi #lensmannsbetjent #sjukehus #sykehus #helse #psykisk #kniv #øks #beredskapstroppen #Vårt #lille #land #historie 

SÅ ULIKE VI ER...

Så ulike vi er, eller kanskje enda bedre - så unike vi er.

Sitter på McDonalds i Charlottenberg, og ser meg rundt.  
Ser den single pappa, som er kledd i trendy Adidas-trøye med tallet tre på, side grå bukser og joggesko til å loffe i.  
Han har vært singel en stund, for magen tilsier at det har gått ei stund siden han ble forlatt, og hans matlyst forsvant.  Eller kanskje han har trøstespist.  
Han tar godt vare på sine to små barn.  Smilet viser rolig og tillitsfull tone mellom dem.  De koser seg.
Det er godt å se!
Jeg hadde rett.  Det kom aldri noen kjæreste til ham.  Garantert singel.

I midtgangen haster en sliten kar forbi.  
Han har hockeysveis, og tofarget hår.   Den lokale Limahl nærmer seg seksti ser det ut til.  Ansiktet bærer preg av at han bor for nærme grensa og har uendelig tilgang til Systembolagets billige pappvin.  Han er nok mer ute etter prosent trykket utenpå kartongen, enn hvordan bæra var det året i en eller annen vindal.  Tida gikk en eller annen gang i fra ham!

Ved disken står ei i hvit strikkegenser.  
Halsen å¨genseren er så vid at hennes nakne skulder tiltrekker seg oppmerksomhet.  
Håret er flettet opp, og festet godt inntil hodet bak, og da hun snur seg, er øyenbrynene frisert og farget.  
De er perfekte.  
Genseren er lang, og antagelig er hun på en måte lite informert om at rumpa, som hun antagelig synes er for bred, for menn anses nydelog velformet.

Så kommer det en gjeng mennesker som ser utenlandske ut, men som kanskje er både andre og tredje generasjon nordmenn.  
Uten å tenke over det, tar de andre en ekstra titt på handlevogna, og det lyser av fordommer, idet de trykker handveska nærmere kroppen.  

Tre hettegutter sitter bøyd over maten sin.  
De minner lite om noen fra vår ungdom.  
Disse chiller med boyza, snakker ikke om jenter en gang, og mens vi vokste opp med å se hvordan John Holmes gjorde ting, vokser disse opp med Prebz & Dennis....  ikke akkurat det samme kan en si. 
Men de er gode venner ser det ut til.

I midtgangen kommer en kortklippet mann brøytende med stinn handlevogn.  
Øl, vin, og sprit i så store mengder at det må være minst tjuefem av dem for å komme over grensa med lovlig kvote.  
Han er høylydt og viser ingen hensyn til de rundt seg, eller ser ut til å tenke over å unngå å kjøre på noen.  
"Fra Bærum" tenker jeg, og det slår meg at jeg også har fordommer.

Så kommer de tre "bolerne".  Handlevogna har proteiner, propuds, 
Før sa vi at en veltrent rygg så ut som en V.  Her er det nesten en Y, men på grunn av at de grå joggebuksedraperte bena er så spredd i det de traver framover med bringa skutt opp mot himmelen, så blir kroppen mer en X.

En eldre stille mann triller forsiktig sin handlevogn.  I armkroken har han kona.
​Hun ser nok ikke like godt som før, og med sminken på halv tolv, og en eyeliner som har skåret ut og gir farge langt bakover, ser hun nesten litt forelsket ut.
Det slår meg at hun nok så ut som Kikki Danielsson for 40 år siden....og hun gjør det på en måte fortsatt.

Så kommer de på rekke og rad.  
Han i jaktdressen.  
Han med caps fra Biltema.  
Hun med for mye sminke.  
Hun pene.  
Han sjarmøren.  

De to unge som holder hverandres svette hender.  Han med ei kvise som blikkfang i dag.  Hun med ny bling. 
Begge nervøse om den andre er like interessert i seg som hun/han er.

Så paret som nok har feiret tretti år i lag.  Ikke like fokusert på hverandre i dag, som i 70-åra, da de danset kinn mot kinn til musikk fra Thorleifs.
Han ser på noen ungjenter mens han triller handlevogn med Tuborg sixpacks i, og hun på de gutta med for kort trøye og sixpacks under den.  

Bussjåføren.  
Dansemusikeren.  
Raggaren og blondina.  

Familien på sju, hvor pappahjertet er i ferd med å gå på en stans, i det den nest minste strøver avsted på egen hånd, den eldste er sur, og gutten på to griner, og han ser i vogna at bleieskift er på vei...mens mamma sjekker likes på sosiale medier, og savner veskehunden sin, som ikke kunne krysse grensa på grunn av en orm, som det er ulven som sprer.....  

Så kommer "baben" med kritt hvitt ansikt og sorte brede øyenbryn, og vipper så lange at piasavaen min ville blitt sjalu.  
Hun er enten tolv eller trettito....

Så blir det stille....

Systembolaget er stengt.

Jeg går ut og setter meg i bilen...og da ser jeg hvor lett det er å se hvilken som har den og den bilen.  

Den gamle gubben med hvitt hår, alene i en helt ny Landcruiser.  
Den gamle damen i en sølvgrå Corolla med stempel etter lyktestolpe både foran og bak.  
Unggutten i sin 740 med terninger hengende i speilet.  
Ungjenta i sin Renault Zoe,
....og det nyforelskede paret i førti-åra, i en stylet XC60 som er hans.  
Hun skal snart fortelle ham ar hun er gravid og at de nå trenger Caravelle for å få plass til hennes, hans, og snart deres...  
Han smiler lett hånlig til meg i min 99-modell A6.  Han vet ikke, hva hun ikke har sagt ennå, han he he...

Raggaren går til en sliten Impala og blondina setter strikk i håret og blir noen år yngre i det hun setter seg inn i passasjersetet. 
Hestehalen kler bilen.  
Han fra Bærum setter seg inn i sin Tesla, og han håper at tollkontrollen ikke blir lang...for det har han ikke strøm til.  

Jeg gløder A6-en og tenker at jeg nok har et A4 liv.
Ingen sitter på iakttar meg og lager noen blogg om meg!
Fire forsøk - ja det er derfor den heter Quattro (og at det alltid er minst fire feil samtidig) - og en sort sotdott som slynges ut i Thons verden, så kakler dieselen jevnt under panseret.
...og jeg setter nesa mot grensa og hjem.


#Audi #A6 #Tesla #dame #jente #blogg #sjarmør #venn #chille #Impala #Toyota #Corolla #Landcruiser #Limahl #XC60 #740 #Renault #Zoe #gubbe #Caravelle #Tuborg #McDonalds #Charlottenberg #Thon #Sminke #Eyeliner #John #Holmes #Prebx #Dennis #Adidas

HVOR ER ALLE GRUPPENE?

Jeg har blitt mer og mer svaksynt med årene.  Det begynte etter at min arbeidsgiver krevde at jeg skulle stå i giv akt og ta i mot en durabelig dose pepperspray.  Ikke bare en, men så mange, at ambulansen måtte komme og få meg til å se noe i det hele tatt.

Så syntes jeg at jeg så såpass bra at jeg kunne se et ord DOPING med et forbudssymbol over.  Men tok nok feil, for det ble ville protester og mange grupper som kjempet for de som ikke så.

Nå er jeg blitt så svaksynt at jeg ikke ser ei eneste gruppe som roper "urettferdig", "hva driver de med", "hvor er bevisene?", etc.

Jeg sikter litt til Alexander Legkov og kompisen hans.  De er utestengt fta OL på livstid uten at de er tatt for doping.  Ja de er ikke tatt for noen ting.  De er bare administrativt utelukket.

Jeg undres hva som er forskjell på positiv prøve og ropene om urettferdighet, og ingen bevis i det hele tatt og utelukkelse?

Hvor er gruppene?

Gruppene som er så i mot dopingarbeidet og som kjemper for utøverne....

 

#doping #gruppe #legkov #ol #ski #langrenn #sport 

 

KLOKKEFLYTTING, TIDLIGSKI OG MEG

I helga flyttet vi klokka, og dermed endte sommertiden.
Det heter derimot ikke vintertid, for det vi har nå er vel mer normaltid.
Men helga en flytter klokka kan føre til så mangt.
En gang skulle Magnor UL ha langtur fra Leirsjøhytta,
Det var en typisk høstsøndag, duskregn fra oven, og gule glatte blad på bakken.
Jeg var for en gangs skyld ute i god tid, og satt der i den grønne VW Golfen med 75 hester.
Tiden gikk, og da det hadde gått en time, og ingen kom, dro jeg hjem.
Muligens endte min skikarriere i det å bli overlatt til ensomheten den gang.
Men da jeg kom hjem oppdaget jeg problemet - jeg hadde ikke stilt klokka.
Etter det har jeg vært nøye på det med å stille alle klokker.
Armåndsuret, VHS-spilleren, vegguret fra 1919, klokka på veggen over senga, i bilen, etc.
Men nå så er dette mer og mer automatisert.
PC justerer seg selv.  Garmin klokka likeså.  Mobilen er klar til bruk, og en føler seg heldig.

På søndag dro jeg således på min første skitur på Ole G.
Button for tillatelse til å bruke utmarka og skisporet satt på lua, og i fin nordavind i ryggen, følte jeg meg i form.
Da jeg snudde etter 2,5 km forsvant formen, da jeg fikk nordavinden midt i fleisen.
Da jeg gikk der att og fran, tenkte jeg å spøke litt med ordet og plakaten "Tidlig-Ski" med å snappe:
"Skistar har glemt å stille klokka - tidlig-ski klokka 13 liksom!"
Men jeg glemte det.

Som vanlig på søndager, så har Trine avtalt middag i Jordet, og jeg har fått beskjed at hun slutter klokka 1530 og middag er klokka 1600, og at verten (kjent fra revyen Halleluja) ikke blir blid hvis vi kommer for sent.  Så selv om det var en del jeg skulle ha fått unna før vinteren, så ferdig dusjet, sitter jeg i stua og ser at klokka allerede er 1515.    Jeg setter på meg ytterjakke og lue, og bestemmer meg for å sope vekk løvblader utenfor døra til Trine kommer.
Det er ikke lett å feie tørre løvblader i nordavind, men feier en med vinden så er det lettere - tror jeg.
Helt til løvbladene treffer veggen, og blir slynget oppover, mot vinden, og sirkler litt rundt, og legger seg foran døra igjen.
Men jeg har da noe tid....

Jeg gir opp løvbladene og iført ei god jakke og ei lue fra langrennsportens venner, setter jeg meg i stolen foran huset.
Jeg pusler litt rundt på telefonen og undres hvorfor hun som hadde det så bråttom, ikke kommer.
En ting er at en middag kan bli avlyst, men at hustruen ikke kommer hjem...
Ja har jo vært med på det før altså, men den gang var jeg heller ikke invitert til middag til daværende svigermor heller.
Hjertet begynner allikevel å banke.  Kan jo ha skjedd noe, og jeg sjekker tida på min Garmin.
Hæ?

1515?
Jeg så på vegguret i stua jeg ja....
Jeg har altså ventet ute i nordavinden i 45 minutter.
45 minutter som jeg kunne brukt til så mangt.
...og ett kvarter senere sto hun der.
Jeg ble ikke skilt denne gangen....



#Tidligski #ski #langrenn #sommertid #Magnor #UL #løv #blad #Langrennsportens #venner #Jakke #lue #middag #svigermor #Skistar

MED LIVET PÅ VENT

Noen netter sover jeg ikke i det hele tatt
...eller som i natt, da jeg våkner klokka tre
Jeg ligger der våken med mine øyne lukket
...eller vidåpne og tenker
Noen dager er jeg inni en sky
...og alt virker så lyst
Men så trøtt at jeg bare flyter rundt
...flyter i gørr

og så er jeg fortapt igjen
...alt virker så håpløst
Jeg mister meg selv
...og vet ikke til eller fra
Jeg er for langt borte
...og finner ikke veien

Hør på sangen som ga meg en start på dagen i dag
Fra serien Nashville, hvor Audrey Peeples


Too far from you
 

NÅR DØDEN SETTER INN

Hun kom hjem og fant ham der i godstolen.
Hans lepper var blå, og da hun kjente på håndleddet, var der ingen puls.

...og det er som de sier - den døde får med seg noen timer etter stillstand.

Han så hennes øyne.
Han så hennes tårer.
Han så det måtte være noe der allikevel.
Han klarte ikke bevege seg, men det gjorde godt å se det.

Han noterte seg i hjertet alt som skjedde.
Et hjerte som hadde stanset for godt over en time side.
Han erindret deres bagatellmessige krangel før hun dro med barna til nok en tilstelning, som han ikke ville være med på.
Han minnet det korte "ha det" og en ugjengjeldt "ha det"-kos.
Han minnet deres siste timer sammen.
Der han bebreidet hennes lange butikkbesøk,
og hun bebreidet at hun alltid var alene med ungas tilstelninger.

Han kjente det allerede da i hjertet,
men mer som en verbal motstand, enn et gryende problem..
Derfor fortsatte han med malerkosten.
Han hørte Waylon synge
"I've held it all inward,
God knows, I've tried
But it's an awful awakening in a country boy's life
To look in the mirror in total surprise
At the hair on my shoulders and the age in my eyes"


...og han skjønte det godt når setningen kom:

"Well I finally made forty, still wearing jeans"

Det var da han skjønte at han burde sette seg.
At han egentlig ikke hadde mer å gi.
Han tenkte tilbake på mye....
At han burde ha klemt henne godt da hun dro.
Tatt et skikkelig farvel.

Han så henne taste på telefonen,
og de visste begge at 113 var unødvendig.
På første ord hun sa, og tonen hun hadde, skjønte han at hun ringte sin mor.
"Han er død mamma"

...i det samme så han lyset.
Han svevde samtidig litt ovenfor seg selv.
Han så en av sine barn hente seg kveldsmat.
Han så en annen gå med en telefon i handa.
Han så en hustru sitte på gulvet...som strakte ut sine armer for å samle sine barn.
Hun hadde en telefon klemt mellom skulder og hode,
og armene tok i mot unga.
Jeg så hennes mann sitte i en stressless med en pointer i sin favn.

Hun kommanderer hunden ut av stolen.
Hodet hans faller i det samme fremover.
Lysets glød avtar.
Han skynder seg gjennom Børli's dikt for å finne de rette ord.
Han finner dem ikke.
Han skyves mot utgangen.
Han får ikke gitt henne den gode setningen for å gå videre.
Han stresser.
Han holder igjen.

Han vil se datteren bli konfirmert.
Han vil se sønner bli foreldre.
Han vil så mye. 
Alt annet enn...
Han vil ikke gå nå.
Han vil ikke....

...så forsvinner alt syn.
Det blir helt mørkt.
Det er ingen elgteig han vandrer rundt på.
Det er ingen myr under hans føtter.
Det er ingen asfalt som sliter på knea.
Han går på bomull.
...eller ingen ting.
Det føles så godt.
Han har det så godt.
Ingen smerter.
Ingen angst.
Ingen redsel.
Ingen tunge tanker.

Kroppen flyter.
Som en kjemisk mikstur av gode minner.
Årstidene er blitt ett.
Han kjenner det beste fra dem alle.
Sporene fra vinteren.
Gløden fra våren.
Varmen fra sommeren.
Fargen fra høsten.

...og plutselig sier noen:

"Hei"..

og han gjenkjenner en stemme han ikke har hørt på over 17 år....



Bonus:
NB:   Her er et klipp fra en Waylon som sliter litt....Amanda


#død #lys #glød #sommer #høst #vinter #vår #Minner #dø #kjærlighet #bomull #asfalt #mikstur #Waylon #Amanda 

JEG FUNDERER I DAG

Spania sliter.  
Folk vil rive seg løs.
Få seg egen nasjon.
Catalonia vil bli eget land.
...og det slår meg: 
Spanskekongen trenger Jan Tore Sanner.

Da kunne kongen sagt:
Bli i Spania frivillig, ellers tvinger vi dere!

På den annen side ser jeg problemer også.
for i dag er Catalonia en autonom region i Spania.
Tenk om de nye regionene her til lands begynner å tenke på at de skal rive seg løs?
Hva om neste års fylkesmann Storberget finner på at han vil bli konge i Innlandet?
På Hamar blir de nok gjerne med på tanken om å bli enda større og enda friere fra Oslo.

...og hva hvis Sanner finner ut at Island ikke lenger er bærekraftig som eget land?
At det er for lite folk der, og det er for lite arbeidsplasser, og at de gamle blir tatt for godt vare på!
Ja da tvinger ham dem inn i en eksisterende region i Norge, ikke en gang som egen kommune vil jeg tro.
Store enheter skal det være.
...og plutselig er det ledig plass i VM i fotball....
Ikke at Norge står lengst opp på reserveplass dit altså, men...

I går var det middag hos Kongen i Norge.
Selvskutt elg sto på menyen.
Heldigvis jakter kongen utenfor ulvesona, for ellers måtte det blitt Vegan middag.

Etter middagen, hvor Kongen nevnte Trysil-Knut, kom debatten på NRK.
#Metoo kampanjen.  Mange av mine venner skriver #metoo.
..og der sitter jeg, og faller utenfor igjen.
Jeg var ikke den populære gutten på skula, jeg gikk bare fort på ski jeg, og løp tålig bra på 800m.
På arbeidsplassen sto jeg på såpass med arbeid, at jeg bare vendte hjem utslitt på kvelden.
Ikke en eneste gang ble jeg utsatt for seksuell trakassering.
...eller at jeg merket det i alle fall.
...og jeg kan jo sitte å tenke over om jeg ville likt at noen hadde prøvd.

Der så mange skriver #metoo, må jeg skrive #menot.
En blir ikke høy i hatten av å falle utenom den gruppen altså.
En mister helt selvtilliten.   Det betyr jo at en ikke er noe særlig attraktiv.
...og jeg understreker at jeg er helt imot seksuell trakassering som ikke innebærer frivillighet.
....eller det er kanskje ikke trakassering hvis det er frivillig fra begge!


...men så er det dette med å fundere da vet du.
Se ting fra to sider.
I Sverige mister nå en del jobben sin, fordi noen skriver #metoo og nevner navn.
En har jo hørt om tilfeller der kvinner har lokket med sex for å nå et eller flere mål.
(Faller utenom igjen jeg)....og så når de målet.
Tjue år senere skriver de #metoo og vips er en person ødelagt for livet.
En familie går i oppløsning, og drømmer blir lagt i grus.
Det bemerkes at det i disse tilfellene i Sverige ikke er falt noen dom.
De er bare dømt på sosiale medier.
Hvilken straff er verre enn det?

Hva med firmajulebord?
Hva med festen som endte på nachspiel, og så...?
Hva med hun som fikk NEI, og ble dødelig fornærmet?
Og hva med humor med undertone - lov eller ulovlig?

Da jeg kom til Trysil møtte jeg en erfaren kollega som allerede da - i 1984 - foreslo at gutter skulle ha med ei blokk i jakkelomma.
Forut for all seksuell aktivitet skulle begge parter krysse for følgende som var ferdig trykt på blokka:

- samtykke er gitt
- prevensjon JA/NEI
- Stoppordre er .....
- Videreordre er.....
- ansvarsfraskrivelse:.....

Ja jeg husker ikke alle punktene han nevnte, men han hadde nok rett.

Men for å få belyst at det går an å vokse opp uten å ha vært trakassert, så starter jeg nå kampanjen #menot og pådrar meg derved verdens vrede....
For dette er en slik type diskusjon hvor det ikke er lov å ha et syn fra siden på ting.


#metoo #menot #Trysil #sex #Sanner #Kongen #Island #Fotball #VM #Catalonia #ulv #elg #selvskutt #sone #ulvesona #humor

ET TILFELDIG MØTE MED FATS DOMINO

Det var i november 1993.   
Det var slaps på vegene i Trysil da jeg satte kursen for Hamar.
I Hamar snødde det lett, og et nytt Hamar OL-amfi skulle testes ut.

Da jeg kom inn i konsertlokalet, og fant min plass - høyt oppe og langt unna, så jeg at det var en plass ledig på første benk.
"Snodig" tenkte jeg, og vandret ned dit. 
Kanskje var noen blitt sjuk, ombestemt seg, eller bare kunne ikke komme.

"Ja ja" tenkte jeg "er jo bare å flytte seg tilbake hvis vedkommende kommer allikevel.
Du vet - en sitter ikke helt godt og avslappet da man har tatt noen annens plass, særlig når du oppdager at de som sitter ved siden av deg på begge sider har et kort på jakka som sier "PRESSE".  Den ene kjente jeg igjen fra Teencats - han Anders Westhagen.
Hadde jo truffet han noen ganger på musikkforretningen i Elverum, og kanskje dro han kjensel på meg, men ikke helt hvor fra, og tenkte at det nok var fra et intervju, så hos ham var jeg nok da akseptert som journalist.

Etter at en finansminister hadde sunget og "rocket" litt, kom blåserne på scenen.
Jeg som bare har hørt korps før, ble imponert over disse menn.
Godt og vel voksne - kanskje i 60-årene - som vaiet rytmisk i takt med musikken.
De holdt, og spilte på trompeten med ei hand, og det var så New Orleans.
Manglet bare cajun og reker.

Så trådde han inn.
Kledd i hvit dressjakke.
Det funklet i gull og diamanter på fingrer og håndledd.
Ei hand opp i været
Så hilste han.
Satte seg pent og pyntelig bak pianoet....
...og så kom hele rockehistorien på en gang.
Jeg rakk å ta noen bilder før batteriet gikk, og det var helt greit, for det var sagt at det var kun tillatt med fotografering under første sang.
Han poserte til oss "journalister".
Smilte sitt bredeste smil, og så bare ut som en snill bestefar.
Rart med det der - nå skal jo rockerne skremme fanden av veggen - den gang smilte de og sjarmerte.

Han trivdes godt denne kvelden han Fats,
Mot slutten sto han opp og dyttet pianoet bortover med maven.
Ja det var ikke akkurat Elvis the Pelvis eller The Killer-moves, men det var slik det skulle være.
Det var Fats.
Det var Blueberry Hill
Det var Walkin'....
og svært lite "talkin'".

Men alt har en ende, så også denne kvelden.
Jeg liker å prøve å få en autograf i ny og ne.
Jeg har jo truffet både Rune Rudberg, og Trond Erics.
Så derfor vandret jeg rundt bygget.
På baksiden sto en diger limosin.
Ikke finansministerens, så det måtte være....

Jeg så ingen der, så jeg gikk inn inngangen der bak.
Vandret innover gangene, og plutselig møter jeg en av blåserne.
Jeg ber om en autograf og veksler noen ord med ham, og han likte meg nok godt,
for han skrev "Peace" og God Bless.
Ikke skjønner jeg at han visste at jeg hadde hatt en katt ved navn Pis.
Han tok meg i handa og takket...og da ser jeg rockeren komme.

Jeg møter ham og tar ham i handa og takker for en utrolig flott konsert.
Han smiler og takker.
Han er så kort og jeg liker egentlig ikke å se ned på folk, men å snakke med denne blide karen, og se smilet hans, og fortsatt takknemlig for komplimenter, 44 år etter hans første utgivelse, ga meg et godt inntrykk.  Han var så ydmyk.
Jeg fortalte at min far var født samme år som ham, men at han ikke akkurat rocket like mye, og da lo han hjertelig og på en måte ekte.
Vi tok hverandre i handa.
En ring med en diger firkantet gullklump på satt på den varme handa.
Så vandret han videre og inn i limosinen.

For ham - en av mange.
For meg - the boogiemaster, og en som endret musikken.
...i dag hadde det selvfølgelig blitt en selfie....

Nå er han død 

NRK meldte om besøket på Dagsrevyen
Takk til Ola Myhre for at han fikk ham til Hamar,
og som ble en god venn, og til og med har filmet en privat konsert med ham
...og her et opptak slik jeg husker ham


#fats #domino #rock #ola #Myhre #NRK #musikk #historie #finansminister #limosin #Westhagen #teencats #Sigbjørn #Johnsen #Hamar #OL #Amfi #ydmyk

Å LØSE NOE UTEN GJØRV KOMMISJONEN



En dag for noen år siden, gikk alt i Norge til helvete....et lite øyeblikk.
...og så kom vi sterkt tilbake som en nasjon som kriget med blomster og omsorg.

Men akkurat øyeblikket der alt gikk galt, fikk sine analyser og kommisjoner.

Det tenkte jeg på i dag tidlig, da alt gikk galt for meg.
Du skjønner - ja jeg er ikke ute etter å sammenligne noen hendelser, for det håper jeg neppe noen kan noen sinne igjen - men jeg er ute etter tanken.
Tanken rundt det som skjer oss vanlige - en gang, eller flere ganger - da vi er uheldige.

Hver gang jeg er uheldig, så er det slik etterpå, at jeg normalt, hadde tenkt på et alternativ.
Et alternativ som sannsynligvis ville gått bra.  Men som en ikke vet om ville gått bra.
Men man angrer allikevel - hvorfor gjorde jeg ikke slik?

Men tilbake til i dag morges,
Det hadde snødd en god del.
Vegene var slapsete.
Plogen hadde kjørt og lagt igjen høye, bløte, massive kanter inn til hver innkjøring.
Forseringer som kunne bety pakking av snø under bil, og det som da følger - at man sitter fast.
Jeg ser en som driver å graver frem sin Volvo V60, etter å ha prøvd, og jeg syntes kanskje litt synd på ham.
Men undret hvorfor han i det hele tatt hadde prøvd med den lave bilen!
Jeg kommer til vegen jeg skal inn, bremser ned, og kjører sakte forbi.
60 cm bløt snøkant er ikke bra.  I tillegg ser det ut som snømengden er dyp på andre siden også.
Jeg snur litt lenger oppe, kjører ned igjen, og tar sjansen.
Etter lang vurdering, med overvekt "skal ikke", bestemte jeg meg i løpet av et kvart sekund, kjørte gjennom kanten og kom gejnnom til andre siden, for å skrense mot grøften...og i løpet av brøkdelen av det kvarte sekunde jeg brukte på avgjørelsen, innså jeg feilen...
...og der satt jeg.
4motion....nei da...den skled litt mer sidelengs bare.
Pinlig de luxe:   Mann - bil - sitte fast.

Men det er nå jeg kunne løst et øyeblikks feil, med å danne en kommisjon.
Eller jeg kunne sittet der lenge selv,
og tenkt over hva jeg gjorde forut,
hvordan jeg kunne,
hva jeg gjorde
min egen bakgrunn for å handle slik jeg gjorde
vurdere dekkenes fabrikat og testbilde fra Motor
undersøkt den digitale hjernen i bilens indre som styrte kraften fra hjul til hjul i dette sinnrike 4motion system,
sendt snøens konsistens til analyse, slik at en "termonix-executolog (Termo er vel kald, og nix er snø) kunne uttalt seg i en trettenhundreogførti siders avhandling til kr 1.23 millioner kroner, for å se hvordan krystallene i snøen denne dagen var feil ihht dekkenes gummiblanding, og hvor piggenes tetthet kanskje ble ansett som for stor.
Kanskje kunne Gjørv-kommisjonen, eller en annen persons kommisjon, (for nå er det jo andre siden som regjerer) brukt nye millioner på en redegjørelse som hadde kunnet føre til en reform av fører-forskriftene, kjøretøyforskriftene, oppsett av bemanning på bil ved 1 pluss grad, og ny forskrift som førte til at brøytemannskap hadde plikt til å fjerne snø ved enhver avkjørsel, som kan tenkes å bli benyttet. 

Men jeg valgte noe annet.
Jeg stanset bilen.
Gikk ut.
Tenkte.
Nå har jeg allerede avslørt at jeg er mann ja!

Så sparket jeg vekk snøen med bena som ga gass over snøhaugen.
Jeg bar vekk den sammenpressede snøen i kanten mellom brøytet vei og der jeg sto, med henda som styrte meg gjennom fadesen, og jammen brukte jeg den samme hjernen som tok den feilaktige avgjørelsen å kjøre igjennom, til å tenke ut alt dette.

Er det ikke utrolig å tenke over?
At kanskje ville politiet ved neste angrep ha handlet rett slik de var organisert.
Kanskje hadde de samme aktører handlet "litt" annerledes - nok til å endre utfallet.
Kanskje hadde noen forebygget neste angrep uansett, "Just" fordi denne hendelse skjedde.

Ja det tåler å tenkes på.
Kanskje hadde det ikke vært nødvendig å reformere politiet....
...lagt ned lensmannskontorene...
...lagt ned distriktene...

Kanskje er det en fin ting som kommisjonens arbeid har ført til?
Nemlig det at det neste gang, neppe er noen nær nok til å skyldes på.

...men det må legges til at snøen ville vært borte før kommisjonen var ferdig og da ville bilen vært løs også av den grunn.

Kjør forsiktig...


#Gjørv #kommisjon #politi #regjering #angrep #bil #fører #forskrift #regler #hjerne #arm #ben #tenke #reform #lensmann #handle #mann #Motor #4motion #firehjulstrekk #snø #kant #brøyte

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017