hits

HØSTENS VAKRESTE EVENTYR - 10 FOR GRETE

Høstens vakreste eventyr, og vegen dit. En beretning om boller, tog, og menneskers behov for å gjøre noe. ...og veldig lite om det å løpe et løp!

Maud nådde aldri livets høst, men lever på et vis evig

Høsten, 
det er noe spesielt ved ordet...
...høst, og høste.
Tiden på året, da vi kan få igjen for arbeidet som er nedlagt.
Bonden får poteter fra poteten.
korn fra frøet,
og kanskje slaktes en gris nærmere jul.
Fra skogen henter man inn bær, sopp, fugl og dyr!

...og kanskje får man svar på hva en har gjort i løpet av en barmarkssesong...
...eller ikke gjort.

Selv har trening vært nærmest beskrevet vanskelig.
Motivasjon har vært borte, fordi en betennelse river i kroppen,
og legen sa "to måneder med kun trim"
Så jeg gikk der gatelangs...og ble i dårligere og dårligere form.
(og tok en løpetur med smerte innimellom lell).
...men de siste ukene har jeg følt at det var mulig å løpe litt mer.
Jeg har til og med lagt inn spurt over nybrua i sundet.

Arma, som før staket 9 mil på ski, er det bare igjen skinn av, skinn for skjule bena..
Dessverre er det bare arma som har krympet,
ikke kroppen - den bærer spor av å ha levd en god sommer!

Så jeg er for tung...
for tung for å løpe noe særlig fort.
Til og med Birken respekterer at man ikke skal bære tungt når en løper,
og latt Birkenløpet være uten ryggsekk.

Men grunnkondisjonen tror jeg er god!
...for jeg kan fortsatt løpe Bygderunden
- tror jeg.

Så etter lange tankerunder med meg selv
...for her er det ikke 10 km løp som er det hardeste...
det er å ta seg til Oslo - alene.
Det er så mange hindere.
To biler som ikke helt spiller på lag....
Bompenger som koster mer enn både startkontingent og ei overnatting.
...og det å måtte...

Men jeg klarte å reise avsted i Pajeroen.
Etter en stopp ved The Can Man (Statoil Hernes vil noen si)
så oppdaget jeg at jeg hadde dårlig tid til Tangen, og tog derifra,
men Navi beroliget meg med a du har ti minutter å gå på.
..og det hadde jeg.

For slike som meg, som ikke vil konfrontere noen,
eller ordne noe med noen,
så er apper en lykkepille.
Jeg kan bestille, kjøpe, og betale billett for tog, med en app.
Til og med parkere med en app!

Så uten problemer, sitter jeg der i togvogna merket "STILLE".

Det minner meg om tiden forut for en begravelse i kirken.
Det er så stille at stillheten blir larmende.
Du hører hosting, harking, rakling med en pastilleske.
Den flinkeste av dem alle,
har til og med en Sony-Ericsson mobil anno typ 90-tallet,
og sliter med batteri som må tas ut og inn, og lukkingen av baklokket på den type telefon,
går som eksplosive svingninger gjennom luften.
Han kikker seg rundt i den dårlig belyste vognen med solbrillene på,
og undres nok om noen av de våkne, våknet,
men ingen stirrer på ham.
De andre driver jo enten med telefonen sin, bolleposen,
eller sitter og visker med sin respektive....
bortsett fra to asiater, hhv foran og ved siden av meg,
som bruker øyenbryn, og fingre, for å fortelle at de er irriterte over å ikke sitte sammen.
Men slik er det, når det er så enkelt å ta toget, at mange gjør det!

...og som en ordentlig Tinitus-utløser,
så blir togfløyta ordentlig vond, etter at vi har sittet i stillhet for lenge.
Den slår nesten i stykker trommehinna...to ganger,
daa vi er på veg inn mot stasjonen.


"Stille" heter vogna...og da passer det med bena rett ut!

Jeg sliter med batterikapasiteten på telefonen,
og slår den av, etter å ha vist den digitale billetten til konduktøren.
Konduktør ja....
De er annerledes nå.

Jeg minnes jo konduktørene på toget mellom Matrand og Skotterud,
den gang toget var skoleskyss.
De gikk der i velpressede bukser og ei uniformsjakke så velstelt at man måtte tilbake til krigsfilmer for å finne maken.
På hodet satt uniformslua, og blikket som kontrollerte din månedsbillett, og deg, med øyne som stakk mer inn i margen din,
enn de nevnte fra krigsfilmene, og....var så skarpe og strenge,
at det tok to timer, før du i det hele tatt turte slippe deg fri på skolen,
og begynne å lære deg noe.
Rett før du begynte å grue deg for hjemturen med samme tog.

...for ikke å snakke om hvor mye konduktørens øyne brant deg i nakken,
da du forsøkte å sitte på gratis til Kongsvinger når det var Kongsvinger-Marken.

Nå flyr de rundt i komfortable klær a'la tennisspillere,
uten noe på hodet...
..ja ikke en gang hår, og de er så vennlige at man blir skremt av det også.

..og han med solbriller og Sony-Ericsson,
som kanskje er en seriemorder fra bibel-beltet,
driter seg skikkelig ut, da det på Gardermoen,
kommer inn et par i 60-70 års alderen.
Han tidligere direktør, eller i alle fall en som har gjort det godt økonomisk.
Han er slik kledd nemlig.

Hun, nærmest en kloning av Dronning Sonja,
som antagelig bor i Asker....
...og så reiser han seg opp og spør (i Stille-vognen) om hun vil ha hans plass.
Han fornærmet henne på den mest høylydte stille måten som er mulig.
Hennes skarpe blikk lot det nesten ta fyr i hjertet hans!
Han satt stille etter det.

Oslo Sentralbanestasjon.
Østbanen kalte man endestasjonen da jeg var med min far hit i 1971.
Den gang man måtte gå til Vestbanen....

Østbanen.
En stasjon som bærer så mye historie...
for meg...
...jeg som tenåring, fikk reise til reguleringstannlege Just Chr Brock i Bærum alene....
...første møte med framsidene av Alle Menn....
...med halvvegs bilde av nakne brune bryster,
halvvegs gjemt av hender,
som om noen holdt litt for mye stekte hveteboller i henda,
men som satt så utenpå forsiden,
slik at bladet nesten skrek at det ville bli med meg hjem.
Men det endte alltid med fire Johnny Cash album fra Directs platebutikk på Karl Johan.
Litt lettere å forklare hjemme.

Nå skulle jeg spille Pokemon frem til start...
men med 64 prosent, ble det ikke noe av det.
Jeg skal jo tross alt kjøpe og fremvise digital billett hjem også.

Så der står jeg
- en bandhundfører fra Volteigen i Nordre Trysil -
midt i Oslo-gryta kl 1330 en solig lørdag formiddag,
som et rådyr i ulvesona,
og ser en fordrukken mann i slitte jeans sitte på trappa og åpne sin fjerde halvliter RIngnes pils,
mens han nok synes høstsola er skarp i rusen av helgens alkohol.
På plassen foran tigeren, går hippe ungdommer frem og tilbake.
De er så flott kledde, at jeg sliter med å synes at Trysilguttens jakke står i stil lenger.
Den som var så rød og fin syntes jeg da jeg dro fra Trysil.

Jeg vandrer oppover mot Stortinget.
...dess lenger oppover jeg kommer...
dess mer normalt er jeg kledd.
For nå er det løpere over alt.
Mellom Akershus festning og Aker brygge,
smelter jeg inn, og er lik alle andre,
bortsett fra en for stor Nordea-sekk!

Jeg registrerer løperne som er ferdige med Oslo Maraton.
De færreste går normalt.
De er blide, men kroppen ser ut som den har blitt forlatt.
Bena er mer hjulbente,
rundt anklene ser det ut som om det er mennesker ute på fri soning,
men i stedet for en GPS-klave, er det isposer som er feste rundt anklene.
Kvinner er stolte,
menn er stolte,
kvinner er fornøyde,
mens deres respektive gjesper over hustruens innsats.
Rart det der.
Kvinner er som regel stolte av sine,
mens menn kjeder seg over at sine har....

Plutselig hører jeg mitt navn.
..og jeg ser noen blide tryslinger.

Deretter er jeg overlatt til meg selv igjen.
Jeg liker meg midt i dette.
Jeg liker å være blant mennesker som ikke bryr seg,
men som jeg bare kan være blant.

Så er det å bli kvitt sakene sine på en trygg måte.
Nordea-sekken går ikke oppi bagen som arrangøren krever for å ta vare på den.
Så jeg fyller posen/bagen med klær og ting, og leverer Nordea-sekken til et telt
"på eget ansvar"
Nordea-sekk får jeg alltids igjen!

Varme opp.
tisse...
Varme opp.
tisse...
Varme opp.
Stå i kø for å tisse...
varme oppp
....mens sola forsvinner mer og mer, 
og jeg blir kaldere og kaldere.

Det nærmer seg start.
Jeg har sagt til Trine at første start er 1600, og at jeg starter 1615.
Det viser seg at 1615 er første pulje...
"Hæ, skal jeg starte i første pulje?"
Jeg blir vettskremt.
Ikke rart at en i samme nummerserien sa:
"Jeg satser på rundt 37 minutter"....

Jeg satser på en time jeg.
Det er jo mattestart, så jeg kan to stille meg lenger bak.
Men jeg er gått lei av "Stille"...
Så jeg finner meg en plass bakerst i første pulje, 
og finner igjen ballongen merket 50 min.
Ifjor var det Nilsi som hadde den, og jeg løp fra ham etter 4 km.
I år skal jeg forsøke å henge på så lenge som mulig.

Starten går.
Det er trangt.
Jeg klarer stort sett å holde meg i nærheten av ballongen.
Synes faktisk det går greit også.
...men han med ballongen, irriterer seg over den,
og etter at vi alle har fått den i panna noen ganger,
forsøker han å løpe med den i handa....
og mister kontrollen på klokka.
En kilometer går på 4,36, og en annen på 4,46.

Jeg er nok ikke noe dårligere enn i fjor,
men det er noe med innstillingen.
Jeg løper og lurer på når jeg skal slippe ballongmannen.
Det er ikke rett innstilling.
Vi passerer 5K, og jeg er fortsatt der.
...og vi ligger foran 50 min så klart.

Det er fortsatt trangt der i pulje 1.
Jeg kjenner føtter under mine egne,
albuer i bringa,
og en i magen,
noen som dytter deg til andre siden jernskinna,
og noen som nesten fører til at du snubler i dine egne ben.
Men du blir liksom ikke irritert.
De gjør jo ikke noe med vilje de heller,
de vil bare frem, best mulig.

Vi kommer inn på vegen ved Bygdøy, og der står det
"Vis hensyn, senk farten"
...og det har jeg så lyst til å lyde....
men de andre gjør det ikke!

...men rundt 6K merker jeg at det er litt over for meg.

Jeg sjekker pulsmåleren og den viser 172,
jeg er på en måte i faresonen, slik jeg anser det,
og jeg forstår at jeg må justere litt.
"Sprekk" er første ord i tankene,
men da jeg passerer neste kilometer på 5.05 og jeg fortsatt ser ballongenmannen 
så er det jo ingen sprekk.
Det er bare en liten justering av fart 
- for å komme i mål.
I det samme smeller ballongen med teksten "50 min" i trærne,
og fartsholderen slipper irritasjonen.

Det er fryktelig tungt nå.
Pulsen er fortsatt høy.
Jeg tenker litt på Trine
"har lovet å ikke ta meg ut - ta det med ro"
(Bare gjennomføre som jeg sier hvert år)
bena begynner å bli stive.
Men gjennom Aker brygge går det tålig bra,
og der heier mange på "Nils-Einar"
- er genialt at det står navn på nummeret -
...og langt der fremme ser jeg ballongmannen (nå uten ballong)

Da jeg forlater mål-området for de siste to kilometer,
er det tungt psykisk.
..og jeg merker at den store forskjellen på i år og i fjor,
er innstilling.   
Jeg har løpt siden start, og tenkt på at jeg skal sette ned farten etterhvert.
...mens i fjor følte jeg med uovervinnelig (i egen forståelse av ordet - at jeg kunne klare alt)

Jeg stanser godt og vel på siste saftstasjonen,
og tar to glass med Maxim...
og tar meg overraskende nok avgårde igjen.
Forbi havna...en eller to passerer...
...jeg passerer en eller to...

"Heia Martin" hører jeg noen rope til en tenåringsgutt som passerer meg,
og jeg synes å gjenkjenne ham som han som hadde kramper før matstasjonen,
og noen meter senere holder han seg for bena og stanser,
og jeg har lyst til å si 
"Heng på nå Martin"
men jeg orker ikke å si det.
Pulsen er fortsatt høy,
jeg er andpusten,
låra er harde som sement.
Siste mota opp, er vond.
Bena vil ikke!
Men jeg vil....
og når jeg ser festningen, øker jeg farten,
og spurter vel allerede da jeg ser START,
og oppdager at jeg skal svinge litt venstre, og løpe en strekke til.
...men jeg tar en løper på slutten også,
og glemmer de tre som passerer til venstre.

MÅL

"pip" sier det i telefonen i buksa.
"Velkommen i mål - din tid er 50.59!"

...og det var faktisk bare ballongen som sprakk
- ikke jeg.
Jeg holdt bare ikke samme fart andre 5k.


Er et trivelig løp....når en bare har nådd mål

og jeg er glad, og fortsatt i levende live.
..og venter bare på Earlibird-tilbudet.

Jeg plukker vannflasker, hveteboller og bananer.
mens Trine ringer og sier hun er imponert over min innsats.
hun er fortsatt i telefonen da jeg blir passert av de mest velformede
botox-rumpeballer en lege noen gang har laget,
så jeg får ikke tatt bilde av de tight-kledde kloningene
(for jeg kan liksom ikke si til Trine:
Ha det.  Skal bare ta et bilde).

Vedkommende stanser foran meg,
legger ene benet på en benk,
lener seg fremover, 
så noe blir enda mer tydelig.
Øynene mine er kanskje like skarpe nå,
som konduktøren fra skoletoget i gamle dager,
og kanskje ser jeg for meg et forsidebilde til Alle Menn,
som hadde vunnet over Johnny Cash....

Hun strekker ut,
men det er helt tydelig at hun ikke har løpt noe som helst,
for hun er verken svett eller sliten.
Jeg anser det nesten som et meetoo-angrep på meg,
der hun skyter rumpa i været, 
og legger hodet på foten,
og blir der...
lenge!

Synet får meg til å tenke på Wendel Adkins
som sang en sang en gang, hvor setningen lød:

"Rodeo Cowgirls in Tight fitting Jeans"  (Rodeo Cowboys)

Her var det så "tight fitting tights",
at man hadde sett mindre uten!
All ære til legen,
eller han som fant opp Botox!
Vet ikke hvorfor,
men synet fikk meg til å tenke på boller 
- hveteboller -
...og da kom jeg på de bollene jeg fikk etter målgang,
som jeg har i veska mi.
Det smakte godt med de bollene!

Jeg skyndte meg avsted til tryggere steder,
rådhustrappa hvor man skifter fordi man er svett...

Jeg finner igjen min klær.
får på meg tørt,
og hører på samtalene rundt meg.
"Jeg har aldri løpt så bra noen gang jeg,
litt over timen"

sier en mann i tredveårene...og jeg blir stolt av meg selv.
"Nei hun er ikke her akkurat nå, for hun kollapset i løypa,
ja hun er vel bevisst nå, men....

Sier en ektemann, eller far, til den hjemmeværende familien.
Ja det er ikke bare bare å løpe løp.

Jeg går meg en tur i Oslos gater,
og spinner en og annen poke-stop.
34 prosent sier telefon skjermen.


En mirakelmann viser sine kunster...med to tråder, og mye såpevann

Bena blir mykere og mykere igjen.
Men da jeg skal stå opp igjen fra stolen på stasjonen,
for å gå mot toget er de litt stive fortsatt,
og det er kaldt...

Togturen er faktisk litt morsom.
Fullt av mennesker rundt meg.
Mange artige samtaler.
og et panorama-toalett i gangen,
med verdens største runde dør.
...og bare halvparten skjønner hvordan man låser den på innsiden,
Så de fleste sitter å er i risiko for å bli fullstendig blottet....

En gjeng turister sitter i trappa, og midtgangen.
Da kommer konduktøren....
"Billetter!"
"We're a part of an international group, another one's gor our ticket"
"One ticket?"
"Yes"
"Well then the rest of you has to get off"
"What?"
"Just kidding"
"Do you mind getting up so I can pass?"
"Yes"
"Well I do need more space, 'cause I am fat"

Sier konduktøren, og alle smiler eller ler,
og fra hedmarkingene til høyre for meg,
kommer noen historier om dårlige konduktører og vennlige.

Men en samtale mellom turistene fascinerte meg.
De hadde nemlig sett på noe som het "Tidsmaskin"
og det syntes de var "hillarious",
for da de de hørte det uttalt ble det jo faktisk noe de ikke trodde fantes
nemlig "Titsmachin"....

300 grams burger senere,
satt jeg i stua mi.
Jeg gledet meg over familiens og hundenes velkomst.
12 timers fravær virket lengre, 
når man så gleden hos dem.
Best var kanskje bildet jeg fikk fra yngstemann,
da jeg svingte inn hjemme,
av ham i senga med tommelen opp,
og teksten "Hvor i Oslo er du?"

 


med navn på nummer, er det plutselig mange som "kjenner" deg!






#bmw #oslo #maraton #tangen #nsb #stille #løpe #idrett #sport #heidi #sønn #tid #50 #min #resultat #ultimate #burger #300 #2018 #Santander #team #moro #trim #fitness #fitnesneinarn #neinarn #sentralbanestasjon #bolle #botox #rumpe #veldreid #glede #masse #16000 #28 #50.59 #menn #hund #Birken #Birkenløpet

FARLIGE BOKSTAVER.....OG ANDRE ORD


H O L D S A M er jo et godt ord da.....


Jeg kom i tale med noen unge gutter her om dagen.
Den ene hadde drømt om en bokstav.
Han forsøkte beskrive bokstaven,
men uansett hvordan han gestikulerte i luften med fingeren,
eller forklarte, eller tegnet....
så fant jeg det ikke helt ut....

Men han var så opptatt av bokstaver.....

Jeg spurte ham:  Finnes det noen farlige bokstaver?

Nei han visste ikke om noen.

"Vel" sa jeg, " Ø og D er ganske farlige synes jeg"

"Hæ?"


"Ja for hvis du endrer rekkefølge så blir det D Ø,
og det å dø er ganske farlig",


Jeg skjønte fort at han også skjønte....
men ord er farlige.
Eller kan være farlige...
Når de settes i feil rekkefølge,
eller tøyes for å skape noe ille,
eller for å få noen sinte.
Dess færre bokstaver i et ord,
dess kortere setning ord danner....
dess mer kan det inneholde av eksplosivitet.

Kanskje er det slik at:
...at det stort sett er ordene som er farlige her i verden.
Se bare på "suspekte" nettadresser kan spre som sannheter,
H A S T E N N E R, hvis en stokker litt om på dem.

Noen er forelsket i farlige ord, uten at de bruker dem,
bruker selve orden altså - de bare får  G E D til å oppdage dem,
de ordene de vil du skal  G Y T G E på.

T H A E er ofte bokstavene bak oppfordringene. ...og de spres så lett.
Tenn på noe biler, og si hvem de kan ha vært....
Woff så er bokstavene i lufta, finner sin rekkefølge, og vips så er ordet i arbeid.

A L E S T O N I R E N er noen andre bokstaver, som i rett rekkefølge, lever et godt liv i dag.
Ikke minst i Sverige, men også her.  

Det rare er at det ordet følgende bokstaver danner, og som unge kanskje H E R A T mest,
er jo L E K S E....at det da med å rydde litt i dem,
blir ordet vi burde forme aller mest.

Lev G L I K L E K Y
i alle fall T I L T i dag

SP:  Tenk litt over hvilke D O R som skal beskrive deg inn i evigheten.







#hat #fordommer #elske #intoleranse #Lykkelig #lekse #hate #dø #bokstaver #lese #ord #farlige #forme #skrive

DAGENS TEMA VIRKER Å VÆRE....

Hvorfor ikke tvangsflytte de som bor i Elverum, og jobber i Hamar, til Elverum, og motsatt? Noen tanker om hva egentlig Rewilding burde bety...


...og så vil jeg at man går tilbake til tiden da verden var i sort og hvitt

Jo da jeg har fortsatt Østlendingen, 
og blir der inspirert til nok en blogg.
En blogg om rewilding.

Ja hva er nå så Rewilding?
Det synes å være en minutt-for-minutt satsing fra NRK,
for å sette naturen tilbake til det ville,
og det naturlige også kanskje.

Da er det paradoksalt å lese at Løten Allmenning vil ha fortetting i et seterlandskap.
Sauene skal bort, og hyttene inn.
Mer inntekter så klart,
i alle fall på kort sikt....

..og jeg tenker på re-wilding a'la NRK.
Det eneste som gjelder er å sette inn ulv i marka igjen.
Sauen skal bort.
Ulv skal inn.
Bonden kan tjene masse penger på ulveturisme.
En ulv som de samtidig, hevder er sky!
Hva skal turisten oppleve da?

...og jeg returnerer til det lokale.
Kjører vegen mellom Elverum og Hamar.
Der ser jeg at skogen er fjernet i ei rett linje,
som om et monster fra den 42, Star Wars filmen har vært der.
Ikke vet jeg hvordan jordsmonnet er der,
men jeg antar at det kan være noe sand, men registrerer jo også at det er en del småbruk langs vegen.
I alle fall, erstattes skogen med asfalt...

Tenk å mye enklere det ville vært og pålegge de som bor i Elverum og jobber i Hamar,
å bytte hus med de som bor på Hamar og jobber i Elverum.
Da ville trafikken morgen og kveld blitt tilnærmet lik null, eller i alle fall ikke større enn at den gamle vegen var bra nok.

Drastisk pålegg sa du?
Ikke verre enn å pålegge noen i Slettås å ha en ulv de ikke vil ha.

Her skal det i alle fall ikke være mer elg, sau, eller andre dyr som trengte skog og busk for å overleve.
Da blir det også ugunstig for NRK's visjon - om at der må det være fint for ulv.

Da jeg nærmer meg Hamar, og ser Vikingskipet,
svinger jeg nordover, og ser rester av åkre....
Jeg husker denne strekningen fra mange ti-år tilbake,
og vet at dette er god jordbruksareal.
Men nå er det noen hauger av matjord her og der....
...før en møtes av en bulldoser som lager nye spor i terrenget.
Mer bil skal frem til sentrene som bygges midt i åkeren, og hvor enda mer areal blir asfaltert parkeringsplass.

Rewilding...Hedmarken
....det er ikke ville priser der en gang.
På Coop Obs eller Ikea...eller ei pølse til 10 kroner på Circle K ved Nydalen.
En stasjon du snart må være svært lokalkjent for å finne vegen til.

Ikke en gang på oksestasjonen er det noen villskap lenger.
Der har oksen ei plastku....

På den annen side,
mennesker sveiper jo høyre og venstre for å finne livsledsageren.
Snart blir det borte, og en kan bruke VR-briller for villskapen,
og appen My Heritage for å forplante oss videre.
Uten at vi noen gang går ut av stolen der hjemme,
eller noen gang treffer igjen etterkommeren.

...og mens dette pågår,
lar vi noen holde på med sine tanker.
Sine tanker om Re-Wilding,
mens man egentlig burde brukt sine krefter på å beholde landbruksarealet,
buskapen, og gjort det lønnsomt og lettvint å reist sammen.

I tillegg burde rewilding inneholde tanker om å gjenoppbygge dansebaner/paviljonger
(husker noen villskapen som foregikk i og utenfor buskene der?),
åpne opp for bygdefester igjen (15 års grense - var jo derfor man ble konfirmert (for å komme inn på fest)),
Gi større bidrag til firmafester (de ga jo inspirasjon til de fleste svenske filmer på 70-tallet (de du ikke fikk leid over disk)),
styrke feministers behov for fjerning av bh (menn blir helt ville),
la mor lese avisen (hun blir vill når hun oppdager hva avisen koster), 
og far stå på kjøkkenet (han blir vill av å ikke se TV-sporten),
fjerne fargene (tilbake til da verden var i sort/hvitt og filmenes kjeltring alltid bar sort hatt,
og mafiabossene kastet seg ut av en bil med selvmordsdør, med maskin-gun pepprende...),
gjeninnføre at en ikke går fortere på ski i Kollen, enn at en kunne varme seg under et ullpledd mens en nøt en bayer og en  fleskebit (og kanskje en pjolter),
at det var lov for en kvinne å ha en bart under nesa, hvis hun gikk særdeles fort på skøyter,
til da det satt to ansatte i hver bu ved bompengestasjonen,
og be Google-assist holde kjeft....
...om hva den hører!

Listen er lengre....

PS var visst ikke langt unna samme mening for noen år siden heller Trykk her



#Rewilding #Østlendingen #Hamar #Elverum #Slettås #ulv #Coop #ikea #asfalt #Circle #K #re #wilding #VR #briller #Myheritage #Heritage
 

I 2019 HAR ELGBESTANDEN ØKT KRAFTIG

Hver eneste post skal fra i år notere samme elg, som ny sett elg. "Oi der så jeg den igjen".... Overskriften i 2019 blir derfor "I 2019 har elgbestanden økt kraftig"


Hvis du ser denne, så kryss av på skjemaet....

Jeg representerte,
sammen med jaktleder, mitt jaktlag i går,
på møte holdt av Viltstellområdet der vi jakter.

Stort sett er møtet en hyggelig start på høstens jakt.
Du treffer trivelige likesinnede, og får vite det du vet fra før.
I tillegg får man skrevet kontrakt....

Men i går var det egentlig litt spesielt,
for vi fikk vite at etter en snørik vinter, og en tørr sommer,
ville vi få nedgang i hjorteviltet neste år.
Dette fordi kua har slitt i vinter,
føder sent, og kanskje kommer i brunst senere enn normalt,
eller ikke i det hele tatt.
Ja så kalvegrensa er flyttet ned til 40 kg....

En regnet ut at det da ville bli 90 kroner kiloen for en kalv.

Så informerte man om skjemaet "Sett Elg", og da fikk vi beskjed at rådyr ikke skulle innberettes.
...men det blir jo en konflikt det....
for 90 kroner kiloen for kalv....
...betyr jo at den er rå-dyr!

Men så kom man til det store 
- sett elg skulle telles for hver gang den ble sett.
Dvs:  I 2016 gikk jeg oppover postlinja på feil side mht vind
(jeg skulle begynne øverst, og nedturen førte til elg, som jo ble en opptur for laget)
, og da støtet jeg ei fjorku oppover linja.
Den begynte sin ferd hos jaktleder,
ble sett av to striler, for å bli filmet hos jaktsjefens datter,
deretter jaktsjefens sønn,
før den passerte en eidskoging, og passerte på oversiden av meg.
(Jeg så med en gang at den var parret, og visste således om at det var okse på andre siden 
- vi ser slikt vi erfarne jegere....!)

Da innberettet vi at det var sett en stk elg - ei fjorku - uten kalv = 1 elg.  På vårt terreng, blir det storoppslag av å se en elg....for det er normalt ingen der (midt i et ulverevir)

Med årets pålegg fra Miljøverndirektoratet, vil det bli:
Jaktleder - sett en fjorku uten kalv
Striler - sett hver sin fjorku uten kalv 
Datteren - filmet fjorku uten kalv
sønnen - sett fjorku, nei faan pappa - det måtte være okse?
Eidskoging - sett fjorku uten kalv, eller var det med en kalv mon tro?
En eidskoging til - så muligens ku
Hundefører - sett parret  fjorku uten kalv - "hø mange blir det mon?"

7 elger - ku uten kalv,
1 elg - ku muligens med kalv - da teller vi bare en vel?...

...men hundefører så glimt av den igjen, da den kom att fra bak grana....

Totalt sett før støkking - 9 elger

Deretter så de to strilene en okse - 2 okser

Da er vi oppe i 10 sette elger

Hundefører fant den igjen med hund 
deretter kom jaggu jaktsjef, datter og sønnen,
to striler, og to eidskoginger.

8 elger til - enige om at dette er en okse 

Totalt 18 sette elger denne dagen,
og en skutt...

Jeg skjønner jo kjapt at dette er tullete bestemt,
og jeg skjønner jo at dette vil gi et enormt feil bilde av elgbestanden,
Men jeg finner jo endringen forankret jos MD:

Jegernes observasjoner har stor betydning for overvåkning og forvaltning av hjorteviltet. Hvert år registrerer flere tusen jegere opplysninger fra elg- og hjortejakta på www.settogskutt.no, eller på papirskjema som sendes til kommune. Jegerne registrerer antall hjort og elg som felles, samt dyr de observerer under jakta, fordelt på alder og kjønn. Disse dataene, kalt sett hjort- og sett elg-data, blir systematisert og bearbeidet til bestandsindekser, som igjen brukes som beslutningsgrunnlag i den lokale viltforvaltningen.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har sett nærmere på dagens praksis for rapportering av sett elg og sett hjort for å vurdere hvordan den kan forbedres for å gi grunnlag for et mer presist bestandsestimat. Basert på denne gjennomgangen er instruksen for registrering av sett elg og sett hjort endret fra og med 2018. Nytt av året er at såkalte dobbeltobservasjoner ikke lenger skal kanselleres. Det vil si at jegerne eller jaktlagene ikke skal trekke fra dyr de mener de har sett flere ganger samme dag.


og da er det bare å ta av seg hatten, for dette er forsøkt i fjor, og etter analyse fant man følgende:

Under elgjakta i 2016 deltok 31 elgjaktlag og 24 hjortejaktlag i et eksperiment for å finne ut hvordan slik kansellering av dobbeltobservasjoner påvirket presisjonen av bestandsestimatene. Jaktlagene rapporterte observasjonene både etter gammel instruks, hvor de skulle kansellere dobbeltobservasjoner, og etter alternativ instruks, hvor de skulle registrere alle observasjoner av elg eller hjort uten å kansellere dobbeltobservasjoner.

Forskerne som analyserte datamaterialet i etterkant oppdaget at størrelsen på jaktlaget hadde betydning for hva som ble rapportert: Jaktlag med mange jegere kansellerte vesentlig flere dobbeltobservasjoner sammenlignet med jaktlag med færre jegere. Det vil si at sett elg- og sett hjort-indeksene vil kunne variere med størrelsen på jaktlagene i et område. Hvis antallet jegere i en kommune øker eller synker, vil det da kunne påvirke antall sett elg eller hjort per jegerdag, noe som vanligvis tolkes som økt bestandstetthet.

...og jeg er fortsatt ganske klok jeg,
for det er klart at en elg som blir sett av 8, kontra fire mennesker,
fører til at hhv 7 syn av elg blir kansellert av det ene laget, og 3 av det andre....

Skjønner dere?

At det er helt normalt at når samme elg blir sett av flere mennesker på et stort lag,
så er det fortsatt bare ett da det har løpt dit det skal, og at observasjonen av samme dyr,
således blir kansellert av flere enn på laget med bare fire mann/kvinner?

Sitatene er hentet fra:  HJORTEVILT - Endringer sett elg

Men det er jo ikke så dumt heller da,
for jammen kommer ulvestammen til å øke kraftig i vinter også,
for på Slettås har man nå inngått avtale med lokalt busselskap,
om at de kjører med full buss til alle hus hvor det observeres ulv,
og med 78 besatte seter (Det vil bli inngått avtale med Radisson Trysil - gratis tur for svenske turister) (For svensker sier aldri nei til noe som er gratis)
i en stor buss, pluss sjåfør, blir antall ulv fort fra 1 sett til 80.

Hvordan jeg kom frem til 80?
Jo det hele må jo begynne med at en på Slettås ser ulven først
(Vi vil jo ikke være uærlige (eller innberette feil tallmateriale) mht tellinga).

Antall observasjoner nær hus i Trysil, er i alle fall minimum 10 i året.
Det betyr 800 ulv det - pluss de som to fra SNO merker i et revir (2 x 6) = 12
pluss miljøministerens besøk i ulvehi - 2 fra SNO x 7 pluss minister = 21

At sammen bare lokalt på Slettås vil nå en stamme på 833 neste vinter er nærmest å være en forsiktig antagelse.

Skitt elgjakt alle!

Make it count - fritt oversatt - la hver en elg telle!




PS: Hvis 80.000 mennesker ser Bruce Springsteen samtidig på Telenor Arena - Hvor mange Bruce Springsteen finnes det da?


#elg #MD #Miljødirektoratet #jakt #ulv #Slettås #miljø #hjortevilt #buss #Radisson #Trysil #sjåfør #Utmarksområde #Viltstellområde #elgjakt






 

VET DERE HVOR MYE ARBEID DETTE BLIR?

Fiskerministeren gikk av i dag....
..han hadde fått seg ny kjæreste.
Fra et annet land faktisk.

Dette skrev jeg for noen dager siden,
og jeg kom ikke på det igjen før jeg så den tidligere statsråden på Lindmo (NRK) i går kveld.
Jeg synes litt synd på Per.
Han er en mann med meningers mot,
og en evne til å stå på for dem uansett motbør.
Denne gangen var han kanskje ikke så god til å svare for seg,
Men han har ei stemme som bærer,
og som er ideell å være sint med

Men han er nok - også etter egne uttalelser - forelsket.
Vi har vel de fleste av oss vært der.
Da man flyr rundt og bare vil være nær følelsenes utspring.
Man blir på en måte som ei høne i sekundene rett etter hoggestabben.

Jeg vet ikke, og bryr meg ikke, om hvem han har såret,
eller til hvem han har lagt sin elsk.
Jeg aksepeterer at slik er det, og slik vil han/dem at det skal være.
Slik var det også i 1968 da Harald giftet seg med sin Sonja.
Det var i mot regjeringen og Kongens vilje,
men de fikk aksept - etter hard kamp.
Men jeg garanterer at noen undersøkte godt hvem Sonja var.

Slik også nå,
bare at nå er det ikke oppslag for en utedo som media lager.
Det er innslag av alt....reneste 007, eller Mata Hari, eller enda verre.
Det spekuleres i....
Ja alt....

Kanskje med knytninger...
ja jeg vet ikke til hva eller hvem,
men registrerer at det spekuleres.

For meg er ikke det interessant.
Jeg slår meg til ro, at de har det godt sammen,
og enda bedre nå da det brenner rundt dem.

Men!

Vet dere hvor mye arbeid det medfører?

Uavhengig hva eller hvem kjæresten er,
så antar jeg at PST må tenke i "verste fall".

Da blir det helsjekk av alle rom hun har vært,
kan ha vært, eller skal kunne ha vært.
Helsjekk av alle telefoner hun kan ha vært borti.
Gjennomgang av alle møter,
hvor hun kan ha vært tilstede,
eller kunne vært, 
langt tilbake i tid.
Leting etter mikrofoner,
kameraer,...etc.

...ja listen er lang....

Og dette må gjøres uansett,
om det bare er to som har funnet hverandre!

Jeg ønsker paret lykke til,
og regner med at alt gikk bra jeg.

...men du verden for en kime til en spennende fiction-bok!


#Pst #par #kjærlighet #Lindmo #NRK #knytning #agent #bok #kime #møte #fisker
 

POLITIET I FREMTIDEN TRENGER....:NOEN

...undring fra en som var aktiv når man fikk mye ut av lite, og før man fikk lite ut av veldig mye!

Det dukket opp en overskrift i min facebook-feed en aften

"Behov for flere politiansatte med masterutdanning"

i tillegg, leser jeg hele tiden innlegg i Politiforum, hvor det er dreier seg om teknologi,
eller hvor innleggene er skrevet av en eller annen forsker, eller en med en administrativ stillingsbenevnelse.

Og jeg begynte å undres over hva politiet egentlig trenger.
Jeg har ikke svarene altså, men jeg har undringen.
Undringen over endringen som har skjedd mellom den gang da betjenten i egen Opel Kadette, iført en blålig kjeledress, over søndagsskjorta, og med røde strømper i joggeskoa, møtte på ei trafikkulykke, fikk loset trafikken forbi, etterforsket årsaken, og hjulpet de som trengte det, til i dag da betjenten møter i engrendetvist, i combat-boots og med pepperspray på hofta, og pistol i ei uniformert maje.

Etter et langt liv i politiet,
eller i alle fall i miljøet av politi,
eller kanskje rettere sagt - i en fordums tid -
så oppdaget jeg at det man mest av alt trengte når man ringte politiet var
 - NOEN -

Kan NOEN komme og fjerne han som hamrer på min dør?
Kan NOEN komme og fjerne bilen som står feilparkert?
kan NOEN hjelpe meg med brev til Landbruksbanken?
Kan NOEN oppklare tjuveriet på hytta mi?
Kan NOEN si meg hvorfor det er 60-sone der?

Så når de ringte meg på vakt,
så trengte de altså NOEN.

Det gjaldt ellers også.
De som kom innom kontoret.
De kom fordi de måtte snakke med NOEN om ektemannen, naboen, eller familien.
De hadde vært over alt ellers, og ikke fått hjelp, og nå trengte de snakke med NOEN.

NOEN var ofte meg,
eller i alle fall en av mine kolleger.
Ingen av disse hadde master-utdanning,
Ingen av disse var forskere.
ingen av disse var spesialrådgivere.
Ingen av disse var politiadvokater.
Ingen av disse var inspektører.

Alle disse var generalister,
med erfaring fra livet, arbeidet, og et produkt av sunn fornuft.
Oppflasket i yrket med ordet Konduite, og alltid tilstede,
når det var behov for NOEN.

Disse, mine kolleger, disse NOEN var den man snakket med i sorg,
eller fortvilelse, eller som kom til deg ved angst og depresjon.
Men som du aldri besøkte når du opplevde glede.

Nå finnes snart ikke NOEN,
for dem som trenger det.
Nå skal politiet utstyres med droner,
for å undersøke et åsted,
for å undersøke det før en drone henter de skadde,
og evt en drone tar DNA som bringes rett til Forensicer....

Når du sitter i hjørne av stua de på en gård,
og ikke vet arme råd, så er det ikke lenger NOEN i din nærhet,
som kan hjelpe deg med utsettelse på tvangssalget som en Namsmann med bachelor i økonomi,
har sendt deg mail om, og som uopprettelig har blitt utført to dager tidligere, fordi angitt saksbehandlingstid er oversittet....

Nei du
- jeg tror publikum fortsatt trenger NOEN jeg,
når de ringer operasjonssentralen 145 mil unna,
som forhører seg hos sin overbetjent, 
som har rådført seg med konstituert kommunikasjonsrådgiver hos et rårdgivningsfirma,
før det er kontrasjekket i en manual utarbeidet av en konsulent ved fagavdeling Orden, kontrahert av førsteamanuensis ved PHS, som har vært ansatt som statsekretær i JD, etter å ha vært gift med en inspektør i Politidirektoratet.

...og denne NOEN,
er den som tar seg tid,
til ikke å henvise videre,
men til og lytte,
og ha evnen til å finne en løsning.
der og da.

...og jeg sitter fortsatt der (eller her) og lurer på hvordan jeg skulle fått tatt bildet av metaforen hvor det tynne heftet "Sunn Fornuft" er byttet ut med et kjempekompendium med tittelen "Tiltaksplan for mulige teoretiske tilnærmelser på variable muligheter for bruk av innarbeidede rutiner for digital avgjørelse på stedet (tidligere forkortet som løsningskode OPS)."

For det virker i mitt minne som om det aldri var teorien som kom til bruk i de fleste hendelser,
men evnen til å ta tenke annerledes - eller enkelt - og finne det riktige akkurat der og da! 
...og at generalisten ofte var bedre enn akademikeren til akkurat det.



Les gjerne også:
Historien om en stor sjef
Fra politilivet - støtt og gøtt
Å løse noe uten Gjørv-kommisjonen


#Politi #betjent #trafikk #ulykke #NOEN #Master #mastergrad #Police #JD #Justis #Departement #Politidirektoratet #konsulent #Orden #OPS #logikk #fornuft #inspektør #PHS #Førsteamanuensis #First #House

Å BLI 40 - ET INNLEGG OM POKEMON

....å bli 40 er ikke bare bare, og slik er det med level 40 i Pokemon også....

For mange innebærer det å bli 40, 
ei førtiårskrise, som igjen innbærer at man kanskje kjøper seg motorsykkel, 
får seg en ny frisye, eller begynner å kle seg som ungdommen.

Jeg ble førti her forleden,
og ingen av de nevnte ting skjedde.
Riktignok dreide dette seg om å bli level 40 i Pokemon,
men lell da gitt.

Apropos dette,
så registrerer jeg jo,
at han min sønn på 7 kaller "Gymkladden",
har fått seg ny frisyre,
og han er bare i level 39,
men han er svært nær 40, 
så kanskje han bare er godt er forberedt!

Men det er en krise som ofte dukker opp etter 40,
og det er at noen av dem blir borte.
Borte noen dager.
De har jaget XP i så stor grad,
at lommeboka snart er tom,
- eller lommebok har man jo ikke lenger -
man vippser,
eller bruker fingeren under en scanner,
og vipps så har man pokecoins til nye raidpass og lucky-egg.

Men altså de blir borte.
Dine gode venner.
De du savner de dagene du ikke ser dem.
...og det er kanskje ikke så rart, for de opplever at de er:

Endelig ferdig!

Helt til de oppdager,
at selv om linja med XP-teller er borte,
så kommer totalt XP frem allikevel.
Ja helt der nederst.

I tillegg svirrer rykter om at høyeste level skal økes.
Økes til 50 kanskje,
eller 60....
Ingen vet.
Men man tør ikke stanse opp.
Man vil være godt i gang med neste level,
i tilfelle det kommer.
Er jo slik i livet også,
for noen!
Man vil være i gang med ei/en ny,
i tilfeller den man har,
forsvinner!
...og da forsvinner gjerne vedkommende.

Men det er noe som blir bedre etter 40.
Man MÅ ikke ha på lucky-egg på raid,
og man er svært velkommen på raid,
fordi man er en sterk bidragsyter for å bekjempe bossen.
Man er liksom The Lone Ranger,
som ordner opp,
eller en Wyatt Earp,
Sølvpilen - Fantomet
eller en Hulk - med ufattelige krefter mot bossen,
men litt "grønn" mht kunnskap!
Problemet er at vel de aller fleste som leste dette,
ikke har peiling på hvem disse heltene var,
langt mindre har hørt om Hjortefot.

Det hender at Fantomet forlater jungelen og går omkring som en vanlig mann!
...og slik er det med en som har nådd level 40 i pokemon også...

Men tilbake til det å være level 40, for det er blitt en ny tid.
Man nyter er status.
...og man nyter å se de som jakter de siste 100.000 XP,
den der siste kvelden,
når man sluker 1'er egg raid, og 2'er egg raid,
før man dagen etter,
ikke gidder å ta noe under 4'er raid lenger.

I tillegg jakter man på 100% IV's Pokemons,
shiny's, og Lucky Pokemons....
Ja det er ikke grenser for hva en kan jakte på,
når målet er nådd.

Men selv om en ikke lenger jager XP,
så har man nå fått Friendships.
Genialt.
For da kan du jage små drypp av påfyll på venneskalaen din.
Du får et drypp hver eneste dag
- ikke misforstå - dette er ikke farlig.
for å gi (eller motta) gave,
for å spille sammen,
eller trade noe.
....og i belønning får du XP.

3.000 for vennskap
10.000 for Good Friends
50.000 for Ultra Friends
100.000 for Best friends.

Har du lucky-egg på, kan du gange dette med to.
Derfor smyger mange seg inn på Pokemon på morgenen,
sniker på et egg,
i tilfelle, de får et nytt vennenivå,
og fra under dyna, hører du et
"Yess" hvis de fikk dobbelt på en ultrafriend,
eller et sukk hvis det ikke skjedde noe.
Du hører garantert noe mer høylydt,
hvis de hadde glemt egg,
og gikk glipp av 50.000 XP....

...og i mitt hode svirrer tanker om at Best friends
kanskje ikke er det øverste nivå for alltid.
Niantic må jo alltid finne på noe nytt,
for å få deg til å spille,
og betale....
Derfor tror jeg at det kommer et nytt vennenivå
- Lovers -
der du får en million XP,
og hvis du er uheldig med egg 
- får du bidragsplikt i minimum 18 år.
Da er Pokemon og livet blitt fullstendig integrert i hverandre.

...og sannsynligvis
vil førti-levels-krisa bli et faktum!

PS:  Akkurat da dette innlegget går i den digitale trykken,
meldes det at det kanskje kommer ytterligere ett vennskaps-nivå,
etter Lovers...og det er Exes.
Da begynner helvetet for Pokemon-venner!




neinarn.blogg.no/15280094...mewtwo__et_episk_mte.html
neinarn.blogg.no/15302592..._solskinnsdag_med_go.html


#Pokemon #venner #friendship #krise #40 #førti #år #digital #Ninantic #million #xp #lovers #exes #good #best #ultra #mål #spill #gaming #fantomet #Sølvpilen #hulk #Wyatt #Earp #Allan #Falk #Hjortefot 

DET ER NOE SPESIELT I DET Å....

Tenk å få sitte på en stubbe, og bare nyte nærheten av alt

Det er noe spesielt i det å telle årringer,
på en stubbe som har gått ut på dato,
og se at dens kamp mot forgåelse er tapt,
mens man fornøyd ser at nytt liv
gror i fortapelsen!

Det er noe spesielt i det å sitte i en skogkant,
hvor reinlavet forsøker å rette seg opp att
etter et tråkk fra en en elg,
mens ei hundevalpsnute lukter,
og forsøker finne ut av alle sensene avtrykket gir.

Det er noe spesielt i det å sitte på en stubbe,
ved siden av en som har gått med bandhund i over seksti år,
og som fortsatt har den kjemien med hund,
at valpen tåkker seg inntil ham og legger snuten på låret,
og ei arbeidshand legger seg varsomt rundt dens hals.



Det er noe spesielt i det å høre korpen fly over oss,
og vite at den har erfaring nok,
til at den vet at jakta snart er på gang,
og at dens vom snart skal fylles av det jegerne
fortsatt får lov å legge igjen i skogen.

Det er noe spesielt å høre en termos åpnes,
og lukten av sterk svart kaffe fyller luften,
mens lyden av at den helles i en kopp laget av ei knote,
som passet akkurat til det å bli en kopp,
avbrytes av lyden fra slurpingen av den litt for varme kaffen.


Det er noe spesielt i det å bli betatt av ei valpesnute
på leit under ei bjørkerot,
på jakt etter ei mus, eller noe lignende,
mens ei elv bruser i bakgrunnen,
og du er usikker på om det er lommen som klynker i vannkanten.

Det er noe spesielt i det å følge en fuglehund,
i det neseborrene dirrer,
og det bare er mulig å ha tre ben i bakken,
mens kroppens muskler spennes,
for å komme seg lydløst frem

Det er noe spesielt i det å vente på jakta,
vente på at dagen opprinner,
med rett og lov til å høste,
at det fineste som finnes,
og den eldste tradisjon mennesker har

Det er noe spesielt i det å få lov til,
å sitte der uten grunn, og uten mål og mening,
og bare være mottakelig for alt det lille.
Dette lille, som til sammen gir deg en rikdom,
som ikke kan kjøpes, ikke kan læres, og ikke kan deles.

Bare leves!


#spesielt #natur #glede #lille #pointer #hund #jakt #fugl #lom #korp #kopp #kaffe #leve #lykke #rikdom #håkon #Heggbrenna #mus #bjørk #rot #grave #elg #jämthund #Elta #elv #brus #vann #lyd #skorpe #slurpe

GREAT WOODS CAR SHOW 2018

Sjumilsskogen...
De dype skoger...
eller Great Woods!
Mange måter å beskrive et sted.
...eller lese noe fra Dagfinn Grønosets beretninger.

Trysil er et flott sted,
som inneholder det meste av det beste.
Skoger, sjøer, elver, bekker, grender, og en liten bylignende gate som vi kan kalle Innbygda.

Storvegen!

Jeg trodde vel aldri at jeg selv skulle ende opp med å være på bilutstilling,
med egen bil, og det var jeg kanskje ikke denne gang heller,
for jeg parkerte bilen og gikk!

Ja du vet, drømmen om amerikansk bil har levd siden Sven Lundhaug
kjørte mine foreldre og meg på skirenn rundt 69/70, i en gul Ford Mustang.
Det spesielle den gang, var at nesten ingen kom opp bakken til startstedet,
(muligens på Slåstad), bortsett fra Sven i sin automat-gearede Mustang.

Siste gang jeg satt på med Sven hadde han en Camaro,
og siste gang jeg fotograferte en av hans biler, hadde han en Corvette.

Jeg fylte 16, året etter våren etter fylte 15,
og det var lenge til jeg skulle fylle noe annet,
diesel eller bensin altså.
...men i feriejobben på Eidskog Kirkegård, ble jeg fascinert av Olds 442,
som sto parkert ved muren der....rød var den, og bokstavene store og tydelige.
Hjertet banker fortsatt for den type bil,
men banker nok mest, da jeg leser prisene på dem!

Så kom Smokey & The Bandit, og jeg spolte frem og tilbake for å høre igjen og igjen,
at Trans Am'en ble startet inne i containeren.  Selvfølgelig skulle jeg ha en bil med ørn på panseret.
Men tross denne drømmen, og selv om jeg fikk kjøre en tryslings Corvette med rundt 800hk,
så levde drømmen om Mustang i meg.
Jeg er nok amerikanisert på et vis, ved at jeg elsker å besøke USA.
Jeg er veldig glad i det amerikanske folk, på grunn av vennlighet, og høflighet.
...men jeg er vel ingen ekte Amcar-person.
Jeg vet ikke så mye om Cubic inches, HP, eller antall sek 0-100.
Men jeg har sett Chip Foose briljere med penn og papir,
og skape mesterverk, 
og mang en gang har jeg tenkt:

Kan ingen ta en bil og gjøre den Overhauled og overraske MEG?

Vel, nå hadde jeg altså parkert en bil der i gata.
...og gått min veg.

Men så kom jeg tilbake.
Gikk der og "glåmte" på biler i alle fasonger, former, og aldre.
Blankpolerte, rustne, artige, annerledes, vakre, råsterke....
Ja det var noe for alle.

På en lastebil innimellom hamburgerstands, og Cruiser-telt,
satt et band og spilte Rockabilly.
Gode til å skape rett stemning,
og til å få noen til å danse.

Se bare her:  Blue Eyes

Menn gikk i cowboyhatt av det norske slaget,
noen i t-skjorter som indikerte hvilken bil som var deres,
eller som poromoterte rock'n'roll, eller som bare var til for å skjule en god mave.

Jeg så gamle menn, ungdommelige damer, 
unge gutte og unge jenter,
...og middelaldrende menn med tidstypisk kledde damer
(altså fifties-look).
Jeg så mennesker som lever ut sin hobby til fingerspissene,
inkl amerikansk flagg i neglelakken.
Jeg så mennesker som kanskje drømte om å eie....
og slektninger og personer jeg ikke har snakket med på mange år.

Men uansett hvem og hvilken man er,
så observerte jeg mennesker som trivdes.
Trivdes i lag, stolte av sin bil, og mennesker som lot Trump være Trump,
og ga faan i bompenger og høye bensinpris,
og som fyller drivstoff fordi de trenger det.

Se ved å trykke link: En liten fottur mellom biler.

Lengst nord, så jeg også en japansk "fast and furious" spinne litt,
men det ble liksom som å se ei linerle yppe seg mot en ørn,
og det var atskillig flere Vin Diesel-menn "synst i Bygda"
så vedkommende gjorde som meg, 
parkerte og gikk!
Men det sto også en amerikansk bil lengst nord,
som heller ikke prøvde seg inn på utstillingsområdet....
en Tesla!   Han hadde også gått fra bilen sin.

Dagens vinner ser du her

Artigste innslag for meg, var da Jan Olav kom,
pekte på en gul Mustang, og sa:

"Slik en skulle du hatt!"
"Ja den er faktisk min"
"Nei!"
"Jo!"
"Men dæven, det er den da!"


Kl. 16 skulle det være cruising,
og til det holdt ikke mitt mot,
så jeg dro til sundet,
tok et raid med pokemon-venner,
og fikk besøk av ei Kikki-kloning i en 2005 Mustang cab,
....og så var jeg på veg nordover igjen.
Da møtte jeg stimen av amerikanske biler og blide folk,
og brått bestemte jeg meg,
svingte rundt i rundkjøringa, 
og plutselig var jeg midt i noe jeg ikke vil gå glipp av senere.

Se frå crusingen her

Langs vegen sto det fullt av lokale og ukjente,
med mobilen oppe,
de filmet, vinket og smilte.

...og midt i det hele skimtet jeg en thumbs-up fra Kenneth,
og en Jan Olav, og Ruben, 
som begge hadde fått høre av meg,
at "nei cruise skal jeg ikke".

Takk til arrangør for et lavterskel-tilbud for alle,
profesjonelt til siste detalj,
og akkurat passe laid-back til at alle er fornøyd,
og alle trives!

Her er mine bilder:


Sykler i mange fasonger....men de ble borte etterhvert.


Sjefsbilen er parkert på hedersplass, før den skal være nr 1 i cruisingen


Jeg er svak for denne typen Mustang, og ønsker meg en slik


Minner meg om hundretalls bilfilmer på 80-tallet....Jeg har VHS-ene ennå.


Klassiker...


Bare å ta av seg hatten, for her kan det gå unna...


Bare nydelige detaljer....


Stort bagasjerom, men begrenset plass til varer.  De må du ha i kassa, resten er til taket.


Kanskje av de fineste....


En av mine favoritter å se på....


Et fly har landet i den blå lagune.....


Gangster-cap....ja dette er sort/hvitt film på sitt beste det....


"Meter" fra Cars, har fått ny lakk!


Willy og Gretes favoritt tror jeg, og den er bare nydelig - fargekomboen er topp.


Barndomsminner.... EN slik ville jeg ha da jeg var 16, men den skulle være rød.
Jeg kjøpte gitar jeg skulle ha i baksetet på den!



Just a glimpse

Etter denne varianten tok den noen år, før Mustang design ble bra att...Eller?


Naboen tok seg en tur også....


Ford variasjoner....


Som bursdagskake - det skal være flott!


Mange sanger og filmer med nettopp Impala....


Minnet meg om at Amcar arrangerer tur neste år....


Krever en viss størrelse på garasjen!


Sjarmtroll den Chevyen der.


Cobra in the Wild....Be sure to catch it


Red sails in the sunset...nei det ble kanskje feil


Gromt og skummelt....


Vakkert.....


The Wagon 


Little Boo, men hvor var jomfruene?


Flæsk og humle...nesten cowboy mat


Frå are leia....


Ja da, de var der disse også...


Detaljer på "Meter"



#car #Cars #motor #show #carshow #exhibition #amcar #bil #utstilling #woods #greatwoodscarshow #Trysil #musikk #rock #rockabilly #mustang #ford #lincoln #pontiac #Graham #veteran #gate #Storvegen #Innbygda #moro #dans #parkere #Fastandfurious 

HAR VØRI PÅ FERI I TRYSIL JE NÅ....

Eidskoginger på tur er noe helt annet....



"Har de vørti problemer æll?"

Hørte jeg da jeg var på veg ut fra KK Hage og anlegg her om dagen, og jeg gjenkjente straks stemmen.
Det var han Eilert "Pjolter" Rettframbakken.
Jeg visste vel egentlig at han ikke var ute etter å få noe svar, men at dette dreide seg mer om innledningen til en enveis samtale,
eller det heter kanskje ikke samtale, da ene parten - av to - ikke slipper til.

"Har vøri på feri i Trysil je nå seru"

Jo da, jeg hadde gjettet riktig på hvem det var,
og visste at et langt øyeblikk av mitt liv,
var i ferd med å gå i svarteboka.

"Dom har så mie rart der oppi.
Vettu -  vi har jo båe Raufjell å Nifjelle,
mæn itte ei krone tener vi på dom to fjella.
Oppi der, i Trysil, der vækser de kroner bak einvær busk å dværgbjørk,
og finns de ittnå å tene nåe på,
så bigger dom de.
Førræsten - er de løv å si Dværgbjærk lenger,
æller skær det nå hette kortvokst langsliggende bjørk med lav skjedekrans?

Han sto som et spørsmålstegn i noen sekunder,
før han pludret videre på sitt:

Dom har slikt anlegg der.
Slik eh....å hette de nå a?
Je har de på tunga her,
mæn å var det att a?

De hette de samma veittu,
som deinn der diagnosen vi hadde før,
ja på onga,
onger som var heilt umulie,
itte deinn der med bokstaver, mæn...."

"Bokstaver?

"Ja slik adehåde,
mæn vi kalt dom nå anne før de,
å var de nå a?

Jo "at dom var høgt og lågt".

Det hette de før i væla da onga var energriske.
...å de hetter nåe nitt der oppi au.

Der sto dom oppi eit tårn seru,
i lang kø - sjøl om de er fullt tå trer åver alt du kan klatre i -
før å kaste så nerover ein vaier,
å etterpå hang dom i kvister og tråer i trea der,
før å kåmma sæ rundt å tællbarsatt tæll start.
Neiggu itte rart de låg att mie bananskal langs vægen sier je.


Er nok de som henger i trærne som har vært her...

Å dom betalar før de au seru.

Å de er de je meiner.
Vi må teinke nitt på eiskogen au.

Tenk ein vaier frå tåppen tå Nifjelle,
å rætt utover tæll sjønn nerafør,
æller åffer itte rætt ut i Øyungen.
Kunne ha vørti penger tå de!

Arrangert Nifjelltrampen i ni værsjon,
rætt å slett bære opp tæll tåppen,
og så køster de dæ firehundreogtjugu kroner som du visper åver,
- æller å de nå hetter -
før å aka neratt,
åsså kåmmer du dæ opp att nibade der neri,
rætt i bil'n, og fri transport før hundrelappen bort tæll fæstplassen
ve sjæmpingen der!
Nåe før åboginga å tenke på det!"

"Tror ikke det er liv laga det der herover jeg.
Skal ikke koste noe her, vet du!"


Men han bare fortsatte videre...

"Rare greier gøt.
Dom drar me sæ sikler bakpå bil'n au,
før å sikle rundt på nåa smale stier der oppe"

"Er nesten som førrivæla herover på Eiskogen de,
da følk på eiskogen itte gadd å sikle,
mæn så fant Bjørnsta'n på at dom kunne få betala før de,
å da kom dom jammen. 

Sikla låg i bagasjerommet, å handtaka stakk ut både her og der.
Da dom kom fram, tok dom sikla opp tur der bak,
bettarte ein lapp tå eit æller anna slag, 
så sætte dom sæ på, å sikle ein fæm kjillometer tenker je,
før dom putte sikkeln neri att, å drog heim.

Ja dom prate å tulle fært me nan da.
mens dom var der.
Eisskogtrimmen kallt'n de,
Itte vart dom trimme hæll,
før jeg husser at dom hadde nåa kjilo ækstra, både før å etter!"

"Men det var jo en sund ting da. 
At de fikk syklet litt i alle fall"


"Slik er de i Trisil au"
fortsatte han.

Og som vanlig fikk han ikke med seg hva jeg sa,
eller mente.

"Bære at der er de itte mie tulling mellom følk skær je si dæ".
Dom er så alvårlie der, så je blir litt skræmt je.
Ja altså, du ser itte så mie tå dom hæll,
før dom har kamuflert sæ me både jælm å briller.

Da du har sett nåa tå dæssa,
så skjønner du itte åffer dom diskuterer
burka å slikt, før dætta blir jo nesten på samme vise dætta.
før du ser jo itte åkken dom er.

"Ja je hadde bomme litt da je kåm dit kan du si,
før je hadde jo kledd mæ før feri på fjellet i Østerdal'n je.
Vømmølsbokser og østerdalslue med øreværmere.
Je skulle da full itte frise.
Det var skjikkelig bom ja".

Å alle er stort sett like,
der dom har stuttbokser tæll litt ova knea, 
ja slike stuttbokser med ein skalle på.
Ja ein slik viking-gubbe-skalle!

Skær visst væra de nå før tia.
Er itte slik som da jeg sikle veit du,
da hadde vi sikkelbokse med polstring i rævva da,
og jælmen var tå ribbetipen.

Bak på riggen, der har dom ein tettsittanes sækk...
...der er det itte prat om gammaldags sækk og meis gøtt.
Itte skjønner je å dom får plass tæll der,
å kanskje er de bære før at andre har det,
at dom har dænna sækken teinker je.

Brillene er tå tipen "fluggu"
- dom har mange farger da sola skinner på dom,
å går omtreint rundt hue på siklista"
Itte før at de er nån lang runde akkurat,
rundt hua på dom altså."

Og så lo han av egen humor om andres utseende.

"Mæn dom er litt rare der oppe.
De er grusvæger åver alt frå før,
breie å fine, mæn der sikler dom itte serru
Nei da,
men ja da mænn atte,
Nei seru der sikler dom på planker der,
ja dom har bigd stier tå planker der de itte er væg,
å der sikler dom,
- der oppi.
Hørt nåe så tullet?"

Mæn de var mie je itte visste om sikling i Trysil.
Je hadde jo itte vøri håss'n Steffan på Rena me sikkeln hæll je vettu,
så deinn var da itte i stann.
Dinamon hang å slang, 
å tom før luft var'n au.
Mæn me ein gang je kåm dit,
såg je lausinga på det problemet.
Før jammen hadde dom itte bigd ein slik pompepark
- genialt før øss som itte brir øss om sikkel'n mæste tå åre.
Da var det bære å trille dit da å finne ei pompe i pompeparken.

Mæn de var itte ei pompe hæll der,
så åffer dom kaller det pompepark veit da itte je.

Så der sto je da,
me ein sikkel uta luft,
å rundt mæ var det bære utlænninger.
Mæn je er itte så blig tå mæ,
så je skreik ut je på engelsk:
"Does anyone do Blowjobs here?"

Je skjønner itte,
mæn kjærringene rundt der, glana stiggt på mæ,
tok onga i favn å trakk sæ langt unna,
å kæra såg olmere ut enn stuten
på jorde neafør'n Hildor på Væstfjell gøtt.

Å han som har lagt affalt'n i de dom kaller Gullia,
har itte hatt mie vett tæll å laga væg skær je si dæ.
De var så hompete der, 
ja skjønner itte at de går an je,
å bi så dåli tæll å jævne ut.
Det var absolutt så hompete,
så ein skulle tru ein var på væg tæll Grusjø,
mens 'n Juster fårtsatt levde.."



"Å Smalt er det der på dæssa stia,
itte rart dom må væra tinne å smale"

"Ja dom er så tinne at du nesten itte ser dom.
Skjønner itte at dom får klea tæll å henge på sæ je.
Mæn er full dæffør dom reklamerer bære før firmaer med maks tre bokstaver,
dom har itte plass tæll fleir over den smale bringa.

Itte før de,
da ein har sett prisa på hamburgera i Trysil,
så er de itte rart dom er tinne,
før åkken har råa tæll dom a.

Vi har jo vøksi opp med Elviers-priser vi veitu
"Hamburjare med sællad dressing och løk femtinie kroner"

Oppi der, i Trysil,
får du itte lauken ein gang før fæmtini kroner skær je si dæ.
Dom er fruktli gla i penger der oppe altså".

"Det koster nå vel litt for hamburgeren både på Skotterud og Vinger også",

prøvde jeg meg på,
men kom til å tenke på at etter å ha prøvd en burger nedpå nedre Skotterud,
så passet ikke den kommentaren helt,
- for den kostet ikke avskrekkende mye den altså.

"Åsså er de slik fast opplegg trur je, 
før da du møter dom - ja siklista,
så sitter den lange magre gubben på den høgeste sikkel'n i væla fræmst,
å de er ingen billi sikkel skær je si dæ
der dein har elektriske gir, og lavkarbo-ramme.

- og bak der
- de er så vitt du ser a
- der kommer kjærrina hass
på ein billi sikkel me bære einåtjue gir,
stålramme å eit vont sæte

- ja trur je de er kjærringa hass da
- før hadde de vøri ei anna einn kjærringa,
så hadd'n jo itte prøvd å sikle frå a.
Mæn ho er så lita å låg.
ja han har nukk skrudd sæta hennes på nes'te trinn,
så ho itte skær klare å trå.

Ho har værken rompe æller brøst....
kjærringa hass,
Veitt itte hein dom kåmmer frå je,
mæn frå eiskogen kåmmer dom itte i alle fall,
før der er dom meir som i Prøysen-visa
"Blommig vit i barmen,
det skal bli nånting at titta på...."


Og så lo han så han riste.
Inni meg vet jeg jo at han kan ha tatt feil,
for jeg traff en Eidskoging i Trysilfjellet for et par uker siden,
og han var i alle fall lang og mager.

"De er da vel glad i penger på EIdskogen også"

prøvde jeg meg på.

"Ja dom er a full de.

Ja de er dom jaggu, da je får teinkt mæ om.

Her om dagen skulle je vatne blåmma på kjærrgarn,
da sto de jaggu eit kvinnfølk i innkjøringa tæll kjærka å krævde peinger
ho skulle ha trædve før ei natt å fæmti før to.
Itte før at de er dirt før eit kvinnfølk så lenge altså,
Er de itte fært?
Slik virksomhet på væg inn å kjærka?
Rektinukk sa han Jesus at det var lettere før ei å kåmma inn i himmeln,
einn før præsten, men læll a.

Mæn are natta var jo billere au, 
bære tjue før deinn, så dein friste da litt,
mæn je hadde jo me kjærringa au je da, 
å da var det litt....
ja du veit.
...mæn je viske te ho dama je, å spørte:
"Er de tjue før andre natta så tar je deinn je me dæ"
....mæn de viste sæ at det var bil'n ho meinte.

Mærkelie greier,
betalar da full itte før å ståppe bil'n på kjærrgarn?"

"Var for å få parkert det da kanskje,
i forbindelse med fotballturneringa der den helgen?"


"ja je veit da itte, 
mæn det var meir misførstålser dænna hælga serru.
Han Valter inviterte mæ på skjekkelig kallas.
Matrand-supen kalt'n de.

Je drog dit veittu.
Je tok da itte me mæ nå drekke,
før på Matrand - i krisse der,
der er de itte uvanlig at de finns slikt å få tak i, har jeg hørt.
Dom sa de ein gang - På Matrand,
ein tå dom,
"at på Matrand breinner alle unntatt præsten,
før han kjøper tå mæ!".


...og så lo han igjen,
av noe jeg ikke helt skjønte!

"Mæn de var da ittno kalas på Matrand
Deinn derre Matrand-supen kunne je se langt etter
- var da bære fotball-onger der,
me nåa hælvgærne førældre som sprang att å fram"

"Mener du Matrand-cupen?"

"Hæ?"

"Matrand-cupen" sa jeg og pekte på et bilde jeg hadde tatt av en henger med reklame for stevnet.


"Åffer heter det Matrand-sup, når det itte er fæst"

"Ja der ser du sjøl - det står Matrand-sup"

"Nei det står Matrand-cupen, og det er en fotball-cup som er veldig populær.
Kommer flere tusen til Eidskog den helga.
Sikkert derfor det kostet å parkere på kirkeplassen!"


"Nei dæven da gøtt.
De er nå anna ja.
Kanskje dæffør de var meir hæstekræfter einn kuer på jorde tæll teksum'n au da?"
Nei dæven sier du de ja,
ja da,
mæn nei da mæn atte"

...å ein ting tæll,
om dænna tur'n tæll Trysil.
dom sa de var så lett å få sæ høne der oppe om kvælla,
ja der oppi Trysilfjelle....

så je tok da ein tur på sikkeln je da,
på kvæl'n,
å jaggu hadde dom rætt.

Mitt i ein sving veit du,
rætt etter nåa planker,
der satt de jaggu ei ørrhøne,
mitt i sti'n.
Ja det var itte mie å jæra før mæ de,
je bremse de je kunne,
å de peip i jula,
mæn de jikk itte bedre de
einn att je plutseli låg der me hue midt i høna.
Itte sekkert je er eineste som har prestert de
i Trysilfjelle på kvællsti
mæn de var da rætt det dom sa da i alle fall...."

Endelig pustet han inn,
uten å la et nytt ord slippe ut, 
og jeg ante muligheten for å slippe unna,
og hastet til bilen.

Han sto fortsatt og funderte da jeg dro derifra.
Kanskje han fortsatt undret hva som er forskjell på cup og sup.....



#Matrand #cup #sup #brennevin #Trysil #sykkel #Gullia #satsing #prest #kjøpe #sex #sprit #fotball #hamburger #pumpepark #blowjobs #Stefan #Rena 

JEG ER SKAMFULL OG UTEN HÅP

Det kan ikke være at mennesket skal fortrenges helt fra landsbygda. Eller at vi skal få bøter forut for at en fugl ikke skal få hekke på et sted den ikke er! OG, det er viktig at påtale forblir nøytrale og beholder sin integritet.

Jeg får Østlendingen hver dag, og i dag blir nok siste gang.

Ja det er ikke avisas skyld altså,
men det er på grunn av det håpløse og skammelige som foregår,
og som avisa skriver om - noe de helt klart skal - men som gjør at jeg blir helt motløs. 
Hadde jeg ikke visst noe, hadde jeg hatt det bedre vil jeg si.

For jeg leser om en stakkar som inngår en avtale med forsvaret,
for å redusere risikoen for soldater og piloter som øver i lufta.
Forsvaret ville ha et areal hvor soldater skal lande i fallskjerm,
fritt for vegetasjon, og da fant de det lurt og logisk, at det ville være fint å overlate dette til en bonde.
Bonden på sin side, kunne høste av et areal som var båndlagt til militært formål.
Logikk og fornuft.

Helt til en nabo, blir redd for at en fugl, som ikke er der,
plutselig skal bli skadd i sin "frånvaro" (som svensken sier).
Ja det er ikke måte på, for fuglen, som fortsatt ikke er der,
kunne ha hekket der, akkurat der - hvis den hadde funnet frem dit,
og ønsket å være der.
...og i påvente at fuglen skal finne til et sted den ikke vil,
for å hekke på en plass som ikke er egnet til det, finner en politiadvokat det passelig,
å gi bonden, som nå er bundet av en avtale, og således pliktig (med fare for søksmål hvis han ikke gjør som avtalen sier),
et forelegg på mange tusen kroner.
Ja riktignok ikke så stort forelegg, som for ei skjære i ei rottefelle, men dog...

Så leser jeg om en sint ordfører i Rendalen.
En ordfører som jobber for å bevare ei næring, og som føler seg dolket i ryggen.
Miljødirektoratet ringer nemlig rundt, og gir lokketilbud til bøndene der oppe,
for at de skal gi seg med sauer, og henge bjella på veggen.
Beløpet er såpass stort at det frister en bonde,
som sliter med senskader av alle sauer han har fått hjem,
halvskadde og med stor pinsler,
og som han har måtte avlive.
I tillegg er ikke de ansvarlige noe særlig stemt for å gi påkrevet erstatning heller,
så bonden går imot sin ordfører, og sin fagstand, for å redde stumpene.

Det minner litt om kristningen av landet her,
som Olav den Hellige fikk æren av å stå bak.
Den foregikk nemlig ved at kongen kom til gards og spurte den første han så:
"Er du kristen?"
"Nei"

og så hogg han hodet av ham,
og spurte neste;
"Er du kristen?"
"....eh ja!"


Det er klart at hvis du utarmer systemet for erstatning,
så må bonden gi seg.
...og året etter kan miljøministeren forkynne at nå har antall skadd ulv hos den bonden blitt redusert til null.

Som jeger er jeg forpliktet til å felle en elg som tydelig er skadet.
Når det meldes om et ulvepar som tydelig er skadet,
ja så skal de gå - gå naturens gang.
Når de så faller for egen rase, fordi de ikke lenger er sterke nok til å forsvare seg, så forsvinner de jo,
og da er de plutselig å anse som felt av tjuvjegere...
...og et X antall jegere blir pågrepet 
"fordi de vi vil skremme jegerstanden" som påtaleansvarlige sa den gang.

Jeg jobbet mange år med lov og rett, men jeg fant aldri hjemmelen i straffeprosessen som anga
"med hjemmel i ønske om å skremme til å avstå fra kriminell handling".

Dette har gått for langt!

Jeg så et TV-program for kort tid siden på NRK.
Om reinsdyr.
Der fortalte man meg at:
For noen tusen år siden, var Norge dekket av is.,
Tjukk is.
Så begynte isen å trekke seg tilbake,
og da kom reinsdyrene først av alle...
...og bak dem  kom jegerne
- de vi i dag kaller mennesker.

De bosatte seg.
Tok i bruk skrinn og dårlig jord, både her og der.
Oppe i fjellsider,
nede i daler,
på flatene på Hedmarken (som aldri må ende opp som Innlandet).
...og levde i pakt med naturen,
ved at de høstet av skogen, og det de sådde.
De tok en elg, de slaktet en gris, og de brukte mjølka fra kua.
Noen fikk til poteter, og noen fikk til korn.
Andre måtte basere seg på sauer....

..og kom det en gråbein (en farge de ikke lenger har)
så jaktet de på den - det medførte at gråbein forsvant, og lærte at mennesket er farlig,
eller så falt den i ei ulvegrop, og jegeren som avlivet den,
ble hyllet som en helt.
Fordi han reddet næringen, og levegrunnlaget.

Dagens ulv må jo anse mennesket som den største idiot.
Som server mat på fat, flytter den rundt, og lar den vinne frem,
på bekostning av oss alle.
...og borte er reinsdyret som kom først.
Den ble skutt i vinter grunnet en fobi om at de kunne dø ut.

Får gjenta en trysling som hørte om en gynekolog som ble bilmekaniker,
og som påsto han reparerte bilens motor fra bagasjerommet 
- "hørt noe så tullet".

Jeg er skamfull på vegne av min tidligere etat.
Jeg er skamfull på vegne av politikerne som hevder vi har demokrati,
og som sier de fører mitt ord i Stortinget.

Jeg tror ingen av dagens politikere har det som trengs,
og kanskje må jeg starte opp et parti som ivaretar mennesket,
både de svake og de sterke,
og som forvalter landet vårt på best mulig måte til neste generasjon.

Kjære politimester - trekk foreleggene i Skjæresaken og Hekkesaken,
og la politiadvokaten få seg ny jobb!






#ulv #påtale #jakt #menneske #istid #reinsdyr #trysling #skamfull #håp #sau #bonde #bønder #potet #rovdyr

TREDVE ÅRS BRYLLUPSDAG

Her om dagen så jeg på facebook, at noen feiret 30 års bryllupsdag.  Jeg har jo liksom sett disse to, fra lenge før de ble grunnlaget for feiringa.  Siden hun flyttet inn på hybel i Trysil, og han fortsatt forbannet grusveien mellom Flendalen og Innbygda.  Eller....han er ikke akkurat kjent for å være så forbannet - offentlig i alle fall.  Så traff dem hverandre, og jeg la ikke merke til dem igjen, før jeg begynte å gå på ski att!

Men jeg ble inspirert av feiringa,
og selv om jeg selv har vært gift i 30 år i år,
så er det liksom ikke tellende, for det er delt på to,
og jeg er på rask veg til ny personlig rekord.

Men her er min hyllest til de to:

 

Tredve år i lag,
Det begynte så forsiktig
med rødmende kinn
før vi plutselig låg der i lag,
og du var min,
og jeg var din.

Tredve år siden ja
Dagen som var så fin
du så vakker i hvitt
ja deg ville jeg virkelig ha
Du smilte litt
da presten sa "sitt"

Tredve år har gått
barn har vi fått
nå er de ute av rede
og det er faktisk litt godt
for nå kan vi elske oppe og nede
og vandre i fjellet med glede

Tredve år siden ja og amen
og nye år venter
på oss to som er kjære
og gå hånd i hånd sammen
og bare nyte å være
og det er for alltid godt å være nære




Bemerket at jeg ikke kjenner dem noe godt,
så det jeg skriver er bare snappet i lufta,
og må ikke forveksles med det virkelige liv.


#bryllup #feire #30 #år #Flendalen #Innbygda # to #par #kjærlighet #tredve

VED BÅLPLASSEN - I VÄNTAN PÅ JAKTEN

Uansett hvor lei en er av å jakte i et elgtomt terreng, så er det rart med følelsen - da du sitter der, ved elvekanten, hvor det snart er samling.... hvor lett tankene går til detaljene, som alle handler om selve gleden ved jakta - nemlig livet og naturen!

Jeg jakter på et terreng som aldri har vært kjent som bra for elgjakt,
og når du ligger i overgangen mellom et par tre ulverevir i tillegg, 
så blir det liksom ikke noe bedre av den grunn.

Så de siste årene, har du gått rundt og leitet etter elg,
og hunden har gjort jobben sin, og funnet kua med kalv ved Blikkua....
hver eneste høst, og ho har som regel sluppet unna,
hver eneste høst...
og slik går no dagan....

Så du går lei.
Du synes ikke lenger det er noe moro å reise å ta elgprøva
- for hva skal du med den til?
Du skal jo ikke se noen elg du kan skyte på allikevel....

Men så er det vel en måned igjen.
Du rusler mot bålplassen, sammen med en nestor.
Du setter deg ned, og pakker opp nistepakka....
..og det skjer noe inni deg - du begynner å vitre.
Du begynner å observere.
Du begynner å savne....
..og i mitt indre,
noterer jeg:

Vatten sildrer
en lyd som gjør godt for sjela,
selv om du har hørt den før,
og den er ganske monoton.

Bålplassen ligger kald.
I løpet av en sommer har noen kastet bøss oppi.
...og lagt en kvist der,
men ingen har heldigvis fyrt opp noe....
Tror jeg!

Drømmene går mot tiden for jakt.
Selv om det bare er i ditt hode,
så føles godheten i å vente på samværet,
pølsene som grilles, historiene du har hørt før,
og latteren som kommer på samme punkt,
hvert eneste år..
Du ser jaktkameratene dine foran deg,
som et speilbilde fra ifjor...
...eller årene før,
som en refleksjon fra et øyeblikk,
den gang,
eller da...
 



Elva minner meg om slanking,
der ho kommer ut fra brua,
bred og fin,
for å smalne til akkurat foran meg,
før den vier seg ut igjen på nedsiden av svingen.
Akkurat som jojo-slanking ellers.
...og som med meg, 
smal ifjor....

Hvite og blanke bobler flyter på overflaten,
og samles lenger ned,
for å bli til en del av et skumlag.
Et skumlag av hva?
Men du bryr deg ikke
- du bare observerer og nikker anerkjennende!
Slik er det bare!
..og du kan nøye deg med akkurat det.

Litt lenger bort,
på andre siden faktisk,
der subber vinden subber toppene av tørre aks av gras,
mens rotfall på kryss og tvers,
vitner om en sommer av tørke og storm.



På nedsiden av en stein,
synes det som om vatnet er oppe og hilser på deg,
eller i alle fall
tar en titt på de to som sitter der,
før det renner videre.
Noen dråper tar et hopp
eller sprang om du så vil kalle det det,
i en slags yrsel av kåtskap og lykke
- ja nesten som laksen i Lardal 
på veg mot gyting
i ei glitrende lakseelv.

Et bjørkeløv henger så ensomt,
ikke alene,
men ensomt,
fordi det har skiftet til siste farge,
før det skal falle til marken,
og igjen bli til jord,
og gjøre nok en reise i livets endeløse sirkel.
"Så ta da mine hender, og led meg frem"
former seg på leppene mine, 
- en sang som er det ytterste av den evige slutt -
i det jeg føler sorg
over døden som snart rammer løvbladet.



En maur,
eller to,
eller tre,
eller mange,
haster forbi foten min.
Der er det ikke 8 timers dag,
trussel om 43 timers uke,
eller 5 dagers uke.
Det synes som de arbeider uten å ense arbeidstilsyn eller HMS,
der de fyker tilbake med en kvist,
mange ganger sin egen vekt.
Alt for at ei eneste ei,
skal legge egg,
som blir til nye arbeidere,
som atter igjen skal gjøre det samme.
Uten lønn,
uten ære,
uten noe som helst....
....bare for å opprettholde sin egen arts eksistens.
Sosialisme eller bare trangen til å la arten gå videre?
Hvem vet....
...eller hvem bryr seg!
Men tankene går til alle statuene rundt omkring,
som viser menn med stokk og hatt,
og med mer enn stor nok mage,
i bronse på en sokkel,
som æres i evighet,
for sin innovative genialitet,
mens de hundrevis arbeiderne som skapte rikdommen,
...er glemt og begravet.
Eller til investorer i små kommuner,
som mottar millioner av kommunens penger,
for å bli enda rikere!

En hvit liten dott seiler gjennom lufta,
via luftstrømmer
omtrent en meter,
eller halvannen
over bakken,
forbi nesen min,
og jeg tar meg selv i at automatikken fungerer,
der jeg svinger med henda mot den,
mens den bare er på veg til et sted,
hvor den kan slå seg ned,
og bli en irriterende løvetann neste mai.
En unnselig løvetann....
som kan trenge seg igjennom
selv den hardeste asfalt.
Bare fordi den har bestemt seg for det,
at den slo seg ned,
akkurat der,
den gang!
Snakk om styrke,
og vilje....

I det samme legger jeg merke til ei "ællemærkje"
som har mistet sin skjønnhet,
som noen og enhver kan,
i de siste dager.
Til tross for at de nederste bladene fortsatt holder stand,
og bevarer sin grønne farge,
så er det nok slutt...
men den fikk en lang sesong,
ingen ku kom og spiste den opp.
Ingen andre heller,
og ingen unger,
i følge med en overivrig fisker,
tok tak rundt den heller.

Men grønnfargen på bladene er inntakt
....og det minner meg om tante Haldis,
som aldri mistet sin hårfarge.
...ja hun var selve bindeleddet mellom 
virkeligheten, og Olav den Hellige.



I restene av bålet fra ifjor,
ligger det sort kull,
og vitner om at livet for et tre er over,
...og at den ble til glede for noen,
eller varmet noen,
som vi mennesker også higer litt eter kanskje,
Håpet om at vi gledet kanskje noen i løpet av livet,
at vi ga noen varme da det trengtes mest,
og at noen faktisk tenker på akkurat det.
Kanskje nå!

...men jeg gleder meg over tanken på at kullbiten
vil få ny glød om en måned,
da jegerne kaster nye vedskier på det nytente bålet,
mens noen flår elg,
andre tar seg en matbit,
noen forteller om selve skuddet,
hundefører skifter til tørt,
mens noen tar seg en øl,
for de anser seg ferdig for dagen



Ei linerle lander på en mosegrodd stein midt i elva,
dupper nebbet nedi vannet et par ganger,
før den hopper til neste stein,
hvor den forsvinner fra,
før jeg får tatt bilde.

Dette var ingen ørn,
eller hauk,
men bare en vever liten skapning,
som var finere å se på enn de nevnte,
akkurat der og da,
på grunn av sin hverdagslige opptreden,
der den satt på sine tynne ben, 
og vippet opp og ned et kort sekund...

Det er ofte slik at dem man ser hver dag,
ser man ikke,
de som gjør noe bra (for deg) hver dag,
merker man ikke,
de som er glad i deg
hver eneste dag....
... de blir satt til side
av den ene kommentaren
en eneste gang
fra noen annen!

I det jeg leter etter linnerla
med mine blå auger,
får jeg plutselig se skogens skjegg,
skjegglaven,
som henger fra ei gammel gran,
ei gran som har hørt mange jegere,
fortelle nesten de samme historier,
og allikevel har beholdt sin ranke holdning.
Tross at den har hørt elgens gevir få flere tagger,
og fisken blitt større for hver gang historien ble fortalt..

...og jeg erindrer leken i skogen på Matrand,
da vi puttet granskjegget under nesen,
kløp fast det med leppene,
og forandret stemma til "typ gammel".
Nå prøver vi unngå å se gamle ut så godt vi kan
...og lar de uerfarne høres, og endog lede oss.
Vi forblir generasjonen som overlot alt til andre.
Først til våre eldre i respekt,
og så til de yngre for at de skal føle vår respekt,
og tilbake sitter vi,
og har ikke bestemt noe som helst.

I det jeg skriver disse linjer,
piler ei mus foran meg.
Den har blottlagt seg mer,
mer enn de fleste mus,
og iler kjapt inn mellom noen steiner.
Den hadde bestemt seg
Den skulle ikke bli fotografert
og ydmyket
- her skulle det ikke legges ut uønskede bilder av mus på nett!

Sees om en måned!


PS: 
Som i det virkelige liv, så er det ikke alle som finner ut riktig hvem dem er.
Her traff jeg noen som har undret det meste av sitt liv,
på om man er ei rot, eller et tre, eller ei grein.
Samme det vel....
...du lever jo.
Vaskes i vårflommen, 
varmes av sommersola,
og blir sett i høstens høytid!



#jakt #drøm #ulv #elg #linerle #fugl #mus #kåtskap #stat #politikk #styre #elv #Elta #Volteigen #bålplass #vente #advent #linje #vann #sildre #løv #blad #Hms #maur #Arbeidstilsyn #yngre #respekt #kull #bål #art #eksistens #finnesæsjæl #hvem #vår #høst #jakt #bål

JE TRUR DE ER STRØM-BILAS FEIL JE...

..dom prater om globoid oppværming, mæn je trur de er meir lokalt je, å at strøm-bila har skilla...



"Har vøri værnt i sammar gøtt"

...og der sto han bak meg att,
og gikk i gang med en enveis samtale jeg ikke ønsket.

Hvem det var?
Samme som sist.

En Eidskoging ved navn Eilert Pjolter Rettframbakken.
Ja jeg vet ikke om Pjolter er mellomnavn, eller kallenavn,
men er man fra Eidskogen lyder en alle navn.

Sjøl ble jeg kaldt på Nils, og Steinmir'n, og ikke noe av det er egentlig rett.

Men Eilert er en kar, født som ungkar i fjerde generasjon, på småbruket Motbakkebråtan.
Han er lokalt  oppgitt å være den karakteren som Ove, i den svenske serien "Solsidan", er basert på.
Jeg vet ikke om du er noe kjent på Eidskogen, men Motbakkebråtan var en fattig husmannsplass innpå Fjellskogen,
hvor det mest merkelige, var at mannfolkene i flere generasjoner bakover,
har vært sterile, og aldri hatt kvinnfolk,
før han Eilert ble en av de første her i landet, som fikk tak i seg.
Ei helt fra det fjerne Østen.
Nemlig Sina fra Vennakka i Värmland,
som ligger ganske fjernt, og sørøst for Eidskogen.

"De har vøri så værnt i år at malinga har bint å vrenge sæ tå veiggen på Skøttru-skula"

"Ligger ikke den inni skogen, i skyggen da?"  spurte jeg.

"Jo deinn jær da full de mæn,
å er itte nukk med de,
strømkabla på lekeplassen der, har smælte fleire stæller,
å de har tell å me vøri så værnt at kjettinga på huska har røki åv.
Bør væl nesten legges ut jælm der, så unga kan ha dein på sæ
før dom slenges ut i eit svæv åver Nistun å planter hue i furune på Gotlandstoppen."


Veritas liker kanskje ikke dette de heller!

"Du tuller nå?"

"Nei da, de er så sant som at jeg står her de!"

"Ja det er for jævli med begge deler"
  tenkte jeg stille inni meg.


Kanskje det er strømlløst, men....

"Å de er så vart at vaktmestern har itte ørke å jæra nå me de".
"Mæn du veit de at onga nå før tia, sitter så mie inne å blir så sløve,
at det itte jær nå om dom får litt ækstra enersji tå eit par ødelagte strømkabler.
...Å kabeln går tæll klokka au deinn,
så nå har dom jaggu klart å ståppe tia au her på eiskogen.  
Ja de er da full dom som trur at tia har stått stille her støtt, mæn,
mæn spør du mæ så tok de slutt da dom delte eiskogen i to
me ni riksvæg...".


Så lo han litt igjen av egen humor.

"De er vart om kvælla au gøtt.
Ja de er så vart, at kjerringa er nesten like heit som første kvæl'n vi møttes,
bære at nå ørker a itte skille på huvondt ein gang.
Må være pga dænna globoide oppværminga antar je."


Ja je før je trur itte så mie på dæssa fårskera je da.
Je trur dætta er meir lokal oppværming je.
Se bære på Skøttru.
Der træffer nå sola mørke planker der dom blir værme opp,
før dom blir refleksert rætt inn i varavindua tæll varaordførern,
som je trur er sjæfen nå, da de har vøri før heitt åt ordførern sjøl.
.
Å der sitter a blid som ei sol, ho varaordførern,
å er like ungdommeli å pen som på sjuttitale...
Meins værmen går uttatt jønnom dom samma varavindua
- og træffer de samma planka før dom færer over Emmas plass,
og inni vindua på samvirkelaget..."


"Nå får du gi deg med tullprat" sa jeg, og var lei hele gubben.

Men det fine med Eilert er at han tar ikke til seg signaler om at han burde gå videre...

"Nei de er itte tull i de hele tatt.
Je såg varaordførern her om dagen je,
å ho var like pen som før ho!"


"Var ikke det jeg mente med tullprat" sa jeg.

Og la til:
"du får passe deg for å si slikt,
se bare hva som skjer med politikere på riksplanet,
som ser på kjønn,
og ikke personlige egenskaper".


"He he
du meiner dænna Vito-kampanjen, æller å dein hetter?"

"Me-too"

sa jeg, enda mer irritert.

""mæ-au-kampanjen" meiner du?
Er de itte de de hetter på nårsk a?"
"Ja je kan engelsk serru"


og han gjorde ikke ei mine til å bli ferdig.

Jeg vannet blomstene på mine foreldres grav,
mens jeg tenkte over,
at da jeg hørte kampanjenavnet på Eilerts Eidskog-norsk,
hørtes det mer ut som katte-jammer, enn noe som er et alvorlig problem,
og gikk raskt videre, mot et gravsted lenger bort.
Jeg langet ut så han nesten måtte småspringe bak meg,
men han hang på.

"Ja je trur de er el-bila si skill je" 
fortsatte han,og var mer enn litt mer andpusten nå.

"Bære å kjenne bak ein gammal TV, æller ein radio de, så kjenner ein at det blir værnt tå slikt elektrisk utstyr.
Å je har levd i snart sæksti år, å itte var de så vart før EL-bil'n kom hæller.
Je såg i VeGe at de aldri har vøri så mange el-biler som nå.
Å på teve sa dom at det itte har vøri så værnt som nå nåen gang.
De må da full høre ihop de da".


"Ta før æksæmpel 1999 da var laveste lufttæmperatur i Norge minus fæmtieinkåmmato grader.
Da kjørte ingen i Norge Tesla!
Skjønner du?"


"Ja men det er vel ikke noen vitenskapelig avhandling det du kom med der"  forsøkte jeg meg med.

"I vært fall like mie vætaskapli som at ulven har vørti snillere mot sauen" repliserte han.
"Før han der proffesor'n vettu - han der med navn som eit spørsmål -
Jeg sto som et spørsmålstegn, og det merket han vel

"Ja heitter'n itte "Hva Bakken" da -

å han sier at det er slik,
før at registrerte ulvetatte sauer har gått ner, der de itte lenger finns sau,
og at det betyr at ulven sparar sauen meir nå einn før!"


"Ikke dra inn ulven i denne diskusjonen da"
"Den kan da ikke skape varmen vi opplever nå?"

Det gjorde han heller ikke, for han bare fortsatte i sin egen verden:

"Du veit det at dom kaller de før nullutslæppsbiler,
mæn alle veit da full at det trengs ennersji før at nåe skær bevæge sæ.
Å der de er enersji, der er de utslæpp
Det mærker je da på kjærringa, vær gang ho står opp om mårran de.
Først bevæger a sæ, så kåmmer de litt utslæpp!.

Såg ein diskusjon om dætta på prompeboka je,
eller feisbok, som det hetter på fint mål.
Der skreiv ein, at han ville itte ha bil som gikk på slik dildo-drivstoff.
Å kjerringa log gøtt.
Å det er det je lurer på.
Åffer log a...før ho kan da itte førskjell på Disel ell bensin...

Å meins vi dreiv å prate om dætta,
kom jaggu guten på fire ut å spørte å de var før nåe.
Dildo meiner du? Sa je....
...og grudde mæ før å svara..

"Nei je lurer på å drivstoff er før nåe."


Og så lo han av seg selv og sin seksualiserte form for humor.

Mæn de var full værnt før i tia au.
På sækstitalet var je i junaiten, og hør gang je traff ein med slækt frå nårge,
å je spørte heinn han kom frå,
så svaran sombiakti:
"Minne Sota,
Minne Sota"

...å de er full på engelsk nåe slikt som
"Remember The Ashes"
Je kan engelsk begge væger serru" .


Sa han stolt, og jeg visste ikke om det var humor eller fullt alvor.

"Mæn er då itte heilt domt me værnen tæll da, før je har reigne litt på de.
På sistembolage køster ein halliter fæmten kroner før sjuåeinhall prosent.
De blir to kroner proseinten.
På Kiwin på Skøttru
- dom som itte gir sæ på pris veittu, å som tener mie på varene sine -
der køster firekåmmasju omtreint trettitre kroner,
å de er sju kroner proseinten.
Å ganger du sju med sjukåmmafæm, blir de fæmtitokroner.
Je tener altså fæmtito minus fæmten som er trettisju kroner å fæmti øre"

"Hvor kom femtiøringen fra da?
" Undret jeg.

"Je runne tå!.
Je klarer fint fire båkser vær æfta,
og det blir hundreåfæmti kroner kvælln de.
Å je drekk de i mørke,
så førtjensta er nukk svart!"


Og lo, så både den vesle bringa, og den store ølmagan riste.

"Gøtt itte Lundhaugern er ligningssjæf leinger gøtt".

"Ja ja, men tenk om Verhaug leser dette da?"
"Og han er det to av!"
For riktig å skremme ham.

"Han andre er da full itte skattefut?"

Men gikk gjorde han ikke!

"De er så tørt nå at det smakar kaunn tå ølet.
Er itte att væske i dein hæller.  
Plokke mølter her om dagen, å deinn var heilt vit deinn.
Har itte fått vatten veittu."


"Ja Ja",
sa jeg og understreket med tonefallet at jeg kanskje var interessert i å fortsette alene,
eller bare få lov å være alene.

"Er så tørt at småfugla itte sjonger om mårran ein gang.
Dom hoster bære litt som om dom skulle ha reikt heile livet.
....å musa har tørke heilt ut!
Er itte liv i a meir"

Potisen kan visstnukk bære brukes tæl mæddan!


"mmm"
"Er vel så...:"

 "Tæll å me Vrangsælva har tørke ut.  Bære sand att.  Før mått du tæll Nord-odal'n før å finna Sand da!"  og så lo han av seg selv att.

"Ja mænn det er tørt.
Er så tørt i Øyungen, at hadde itte je hatt me kjærringa, 
å slæpt ho uti, så hadde de vøri langgrunt tæll are sia"
Du husser full ho,
ho er itte akkurat deinn minste frå Sværje!"

"Var vel ikke så pent sagt det da"

repliserte jeg.

...og det virket som han tok til seg det.

"Blir du lenge her på Matrand nå a?" 
Spurte han, med et snev av interesse for andre, i stemma.

"Hadde tenkt å bli til august" svarte jeg,
"For det er veldig trivelige folk på Eidskogen,
men enkelte er så innpåslitne at jeg nok drar opp att i dag"


"Ja er de itte rart åssen følk har vørti,
har nåen slikke rundt mæ je au.
Dom er værre einn kleiggen slikke,
og du blir itte kvitt dom samma å du sier tæll dom!"
,

og tuslet videre bak meg til neste grav,
og neste grav....
....så nå er alle blomstene på kirkegården vannet, godt og vel.

Vel hjemme i Trysil,
på en pokemon-tur treffe jeg noen Eidskoginger,
som jeg kjenner igjen fra bading ved Øyungen,
og da jeg prater om forfallet av skolen på Skotterud, 
forteller de at det er verre med gymmen der.
Den har så store setningsskader, at den ble stengt.

I mitt indre tenkte jeg, at det kan da ikke stemme,
for jeg snurret da Poke-gymmene på både Matrand og Skotterud,
og de fungerte da fint de, selv om fargen, da jeg kom,
var rød eller gul!
Da jeg gikk var de blå i alle fall 
- og fungerte godt!




#Kiwi #pris #øl #Systembolaget #Metoo #Trysil #Eidskog #Skotterud #Matrand #gym #skole #forfall #varaordfører #Eilert #Rettframbakken #Pjolter #Motbakkebråtan #klegg #Øyungen #Pokemongo #Pokemon #tullprat #politikk

DOM HAR FÅTT SKJELT PÅ EISKOGEN AU NÅ....

"Dom har fått skjelt på eiskogen au nå"

Var det en som sa til meg her om dagen, da det kjørte en unggutt på.moped, forbi oss på Matrand.  Og jeg observerte at, selv om det "dure" like fælt som før i tida, og farten var minst like høy, så var det faktisk et hvitt skilt der bak, med både bokstaver og tall.  Ikke var det hjemmelaget heller.

"Dom pinter opp så fælt over alt au..." fortsatte han, og refererte til "Skøtteru", og plassen til Børli'n.  Og jeg nikket anerkjennende, og fikk opp imaginære bilder av det nye Skotterud, med det flotteste bibliotek du kan tenke deg, en samlingsplass i midten, trang og farlig gate med biler, og et Børlihus, som skal åpne i august.

"Men nåen tram er det itte der" sa han, og jeg ble litt usikker på om han hadde rett.  For det burde det vel vært, for en gang i året, kommer det jo tredve junikvelder...som en finner i hans kanskje mest kjente dikt.

"Blir jo pent da!" Svarte jeg, og mintes tidligere dager, da Candles spilte til brosteinsdans, på asfalt uten brostein, og 'n Bjarne solgte ski til halv pris, fordi han var alt for snill, og litt for glad i skisporten.

"Ja mæn har dom råa tæll dætta da trur du?" Og nå var han blitt pessimistisk, som en rotekte Eidskoging ofte er.  Da jeg forsøkte nevne at rådhuset også hadde blitt flott, med kontrasten av mørk plank på et tårn, kontra det hvite, litt kjedelige murhuset fra før. 

"Mæn å skær det væra tæll før nå gøtt a?   Je ser da itte at det er nåen i de nie hæll je da. Ser ut som de bære er tæll pint, å me nåa vaskebitter i glasposten, å itte trur je dom er norske di som vasker hælll je da, sjøl om vatne dom vasker sæ i der inne er så reint at dom bære ler det reinne rætt ut tæll Børli'n".

"Å itte nukk me de, mæn dom strir om søppøl på Matrand, der det er sætt opp søppøldonker, å glømmer heilt at nåen har sætt att gammal reiskap mett på skuleplassen.  Før vart da slikke bilvrak dompe i runnhølet i alfall.  Der vært dom da i alle fall borte!".

...og selv om jeg prøvde meg med at det som sto ved ungdomsskolen, både var praktisk som sitteplass, minnet om gamle dager, og et vakkert skue inn i et øyeblikk av gammel tid, så var han ikke til å rikke, der han fortsatte med at "dætta må væra nåe etter'n Marjus Mo'n æller fjellern?"

Men jeg måtte jo smile litt av ham også, for når jeg løper en tur, så ser jeg jo restene av en storhetstid av lokal bilkunnskap ved Rundhullet, der det fortsatt dukker opp akslinger og bildører, og jeg undret hva en mer finner der.

"Å heinn jær dom tå slipen å trur du?" Sa han, og mintes kanskje saga på Grasmo, Matrand, Vestmarka, og i alle kroker av tømmerbygda, mens jeg tenkte mer på kvitteringslippen fra Systembolaget i Charlottenberg.

...helt til jeg husket minnet av mopeddur forbi heime, da han Haldor var på veg heim fra saga på Matrand, og hilste på unge meg, med neven langt opp i lufta.   Det var stas den gang for meg, da en voksen hilste.  Og på "nævan" hadde han lange, store mopedhansker.  Jeg er sikker på du kunne få et helt lår i skaftet på de hanska.  Vet ikke om du husker dem, men...

Og på bagasjen hadde han sidevesker, og for meg var han kanskje det nærmeste man kom Zeb MacCahan.

"Jeg leser jo at det skal bli mange nye arbeidsplasser, og at befolkningstallet øker" sier jeg, "Og at dere har en flott og dyktig ordfører!"

"Joa, ho er a fulle flink nukk ho, mæn ærbesplasser trur je itte nå på...finnes bære einn plass ledig i eisskog og det er Emmas plass" og så lo han litt av egen humor.

"Mæn ho er itte reidd før å bidra i alle fall" sa han "Før nå har jeg hørt at ho er svanger me fleire ideer, og at a sjøl står før økninga tå følk".  Så smite han og la til:  "Før var å svanger på åssen ho skulle drefte kommunen, mæns nå er a svanger tå dreftene!"  

Jeg syntes han gikk over streken, og lot som jeg ikke hørte det.

"Åsså alle dessa leiligheta dom bigger på Skøttru.  Får itte att nå før husa snart, mæn hoss ligningssjæfen der blir dom jaggu meir og meir vært!"

...Og det måtte jeg nikke meg enig i.  For kommunen mener mitt gamle hjem er verdt 2.5 millioner som de skal ha eiendomsskatt av.  De kan gjerne få kommisjon av meg hvis de får solgt det for den prisen.  

"Fæle greier veittu" sa han, og gjorde noen rare ting med nævan.  "Mæn neida mæn jo da mein atte" og det er en slags kode, og da vet du sol kan koden, at en Eidskoging ikke har så mye mer å si, eller i verste fall, bare skal skifte emne!

"de har vørti førbudt å breinne au nå sier brannmestern, mæn det skjønner je itte, før ingen breinner da full heime meir nå....lønner sæ itte serru, da det har vørti så billi sprit i Sværje."

"Mæn de er nå gøtt me ein kald ein i varmen da...."

Han spyttet ut en ladning snus, lo høyt, og la til: "er i alle fall itte nå brannfarlig å bruke snus!"  ...Og så gikk han sin veg

....Før jeg kunne fortelle ham at det hadde blitt en ny gym på Matrand.  Ja jeg tror vel ikke han ville skjønt det heller.  Det gjør kanskje du heller, men Mattand har nå to pokemon go gyms, mens Jordet i Trysil ikke har noen....

...så kom han i retur, og avsluttet samtalen med:

"De er rart veittu...at da lænsmann vart borte, da fækk eiskoginga sæ både skjelt å førerkort!"....

...mens jeg vandret videre til en utrolig flott ungdomsskole, som vår egen ordfører i Trysil burde sett, og fått noen ideer fra

 

 

#Eidskog #bygd #sak #sag #tørt #brannfarlig #snus #Børli #befolkning #svanger #ordfører #minne #skilt #moped #unggutt #systembolaget #Eidskog #Haldor #pokemon #pokemongo

DEN MOTVILLIGE TURIST SOM KOM UT AV SKYGGEN



Pokemonspilling på ferie....og da vil noen tenke:
Hvorfor kaste bort ferien på å spille Pokemon?

Men slik som i dag - nå sover alle de andre, mens jeg er ute og vandrer på to ben i sandaler.
Jeg finner kirka, Sjøholt Hotell (Nedlagt og ikke merket), en gammel dampmaskin i glasshus, lekeplass, en statue til minne om falne soldater fra Sjøholdt, og lek og sportanlegg, og mye mer....for ikke å glemme - de små båthusa bak kjerka.
Alle disse severdigheter er behørig fotografert, og besøkt da selvfølgelig.
Mens de andre sover....















Så når de våkner er jeg der på verandaen, i sola,
og nyter utsikten ut mot havet, med en kald cola (sukkerfri) ved siden av meg.
...og dere kan en gang det passer seg, spørre de som ikke spiller Pokemon,
hvor disse bildene er tatt....



Jeg kaster i meg noen brødskiver, og inviterer med meg alle barna til "lek og sportanlegget".
De jubler så klart...mens de voksne spør: 
"Hvor er det?"

Jeg forklarer, og prøver å ymte frampå at det er en del positive ting ved å snurre pokestops.
Men jeg når nok ikke helt frem!
Pakket ferdig, og lagt det i bilen har jeg også,
så jeg rusler mot anlegget, med lykkelige barn.
Dem koser seg, mens jeg tar et treer-raid,
og jeg føler at Den motvillige turist, er i ferd med på miste sin negative evne.



Kanskje er det fordi vi er på veg hjem,
eller fordi vi skal besøke Red Ribbon's Birk (Birkebeiner), eller kanskje...
....fordi det faktisk er en utrolig fin tur, med flotte mennesker.

Nei nå må jeg finne noe å klage på,
og det må da bli at de andre voksne kommer så alt for fort, etter.
Da er vi allerede ute i fjæresteinene,
leter etter krabber, ser på fisk som er igjen i de små dammene,
kaster stein i havet, og hører måkeskrik fra fugl, 
som er imponerte over Karines Flikk-flakker, eller flipp-flopper, eller hva det nå heter.
Hun er jo omtrent som en elektrisk hjulvisp, der hun spretter som ei springfjær, i fjæra.



"Kom vi har dårlig tid"
Hører vi fra de andre voksne - de som ikke tar seg tid til en pokestop til.
..og det har vi jo ikke.

Dør gjør vi jo uansett en gang,
uansett hvor fort vi tar oss herifra....
...og det er eneste ende på en reise,
vi kan være helt sikre på.





Sjøholdt må jeg skryte av.
"Nei faan, nå er jeg positiv att!"
Men det er fint her.
Rolig, godt å bare å vandre, idyllisk utsikt,
og en fjord som gir et nytt "malerisk" bilde for hver time,
eller hver endret lille vinkel.


Gikk aldri lei av denne utsikten, og fant den i flere variasjoner.

...men det er ingen nåde...
det er omlag femti mil hjem, og det tar tid,
selv med en Audi, som går på nullseks på mila,
noe vi finner ut, da vi må fylle litt på veg mot Trollveggen.

Trollveggen har jeg aldri sett i fint vær,
så jeg gleder meg...nei nå var det lite motvillig att.
...men slapp av - det var tåke i dag også!



En Corvette-kjører må ha stjålet noe fra turisstua her ved Trollveggen,
for han gir full gass ut på vegen, og får sladd, og retursladd, og retur, retur, retursladd,
og det dundrer nedover vegen....litt etter kommer en forskremt dame i en Kia,
og svinger svett inn på plassen - hun klarte seg fra nesten påkjørselen med andre ord.

I Lesjaverk finner vi igjen Birks bopel.
For det første, ligger hans bopel så idyllisk til i ei solvendt li (hvilke li er ikke det i sommer forresten),
og med et uteområde, enhver hund kan misunne ham.
Han står der innved husveggen da vi går ut av bilen.
Vi roper navnet hans, og han blir stående litt rådvill,
og da han kommer, så er det som om det er mulig han kjenner oss igjen.
Vi vet jo ikke, men vi tolker det slik det passer oss best.
Tårene sitter løst hos den motvillige turist da han får et par hundre sleik i ansiktet.
...og det er bare å si det - så varmt blir jeg ikke tatt i mot av kjerringa.

Birk tvinner seg rundt og rundt mellom unga,
mens jeg hører på de flotte eierne og foreldre til ene part,
fortelle at han er så snill og flink.
Jeg kjenner på følelsen tiuren har, da han bruser med fjæra...
...og huden knupper seg av velvære, fordi eierne er fornøyd med Red Ribbon-hunden.



Tommy viser oss jaktterrenget på andre siden dalen,
og jeg tror de må håpe på at Birk fører elgen helt ned, før de skyter, for der borte var det bratt.
Etter kaffe, og mye prat, må vi ta farvel med Birk,
og det er nesten like vondt, som da han dro fra Nybergsund første gang,
men vi er lykkelige, fordi vi ser hvor godt han har det.



Det er langt mellom Lesjaverk og Dombås,
og unga begynne å bli sultne.
Jeg har bestemt meg for at denne gang skal vi finne en rasteplass med lekeplass,
og skjønner ikke hvorfor dette ikke finnes i høylandskapet på de monotone strekningene her.
Vi må helt til Dombås, men til gjengjeld så er det veldig flott der da.
Huff - ikke noe negativt nå heller.

Mens jeg er i ferd med å krysse vegen på gangfeltet, hører jeg lydhornet fra bilen som slappe meg over.
Og vedkommende tar ned sideruten og jeg gjenkjenner ham tvert.
En jeg gikk i samme klasse med på ærværdige Statens Politiskole - som det het den gang da.

Han kjører innom, og vi rekker en kjapp prat, før han skal videre på skyting,
og vi mot Trysil. 
Neste stopp er Lillehammer, for farvel med reisefølget, og nødvendige toalettbesøk.
...og der blir jeg stående å undre litt.
Toalettene er i skjønneste orden,
men pga kø er urinalen kjappest, og da jeg står der,
uten legeutdannelse, lurer jeg på hvordan det står til med de indre organer hos enkelte,
når det kommer igjen snusporsjonsposer via urinen?

...men det merker ikke unga noe av, for de er lovet McDonalds i Brumunddalen.

...og der fylles energien opp til siste etappe,
med, for dem, god mat, og Fortnite-dans


Jeg er imponert over hvor snille unger vi har.
Mange mil, i mange timer...og de er like blide, bortsett fra ti minutter før hver stans.
Ja de er som en påminnelse, om når vi har kjørt langt nok.

Jeg er like imponert over kjerringa og svogers planlegging av ferie.
De har vært dyktige, ikke minst ved å få logistikken til å gå opp, mht endringer av tidspunkt etter YR og Storm,
for å fint vær for å gå på Galdhøpiggen.  Imponert over feriehuset også.

Er også imponert over meg selv,
som klarte å være motvillig i tre av fire dager.

Vel hjemme, møtte svigers med dyreparken vår.
Kalla, Zarah, og Mitra.....og Simba
Vi er samlet igjen....
...men nei da,
for Nancy ble med mormor!


Takk til alle for fin tur.
Ville ikke vært den foruten,
og gleder meg til neste tur jeg skal veldig i mot!

Glad i deg Trine, og glad for at du "tvang" meg med!
...nei, nei, og dobbelt-nei...
den Motvillige Turist kan ikke være positiv....
fy skams!

Til svoger og familie -
Takk for hyggelig lag.
Det var en glede å være med!

...og så var jeg jammen positiv igjen.
aha...jeg er hjemme!

Er det noen raid Kari?

Takk for meg, og om noen år,
er det denne bloggen som gjør at vi husker alt vi gjorde sammen.

PS - fikk 35 nye gym-badger


#Dombås #Sjøholt #Lillehammer #Øyer #Brumunddal #mormor #Redribbonhunder #Redribbonkennel #Galdhøpiggen #lensmann #Trollveggen #McDonalds #lek #sport #hjemme #denmotvilligeturist #kjøre #snille #kjerringa #svoger #Birk #Birkebeiner #Mitra #Kalla #Zarah #Simba #Pokemon #Pokemongo

DEN MOTVILLIGE TURIST SETTER IKKE SJØBEIN

Jævla Ålesund ble en "slogan" etter serien hjemmebane på NRK. Ålesund lever ikke opp til navnet- det er jævla fint der...

Det hamrer og smeller utenfor soveromsvinduet, og det er han  Tor med hammeren, som besøker Sjøholt.   Og det ene slaget plasserer han temmelig nær huset vårt.  Skjønner ikke helt hva Tor skal her - vi har jo med oss den beste snekkeren selv! 

Den motvillige turist er ikke så motvillig på morgenen, for da sover de andre, og han kan bruke tiden til hva han vil.

Men tankene slipper ikke helt Espås - og jeg tenker at en skal ikke se bort fra at morderen sto her oppe en gang, forbannet og utålmodig i kø for å se, eller med sin egen  kikkert, og speidet ned mot Geiranger.  Speidet for å finne sitt offer...kanskje var det fra her han opodaget ei som hadde sitt favorittsted....og kanskje var det mannen fra i går.  Han så ikke god ut.

Etter frokost dro vi i samlet flokk mot Ålesund.  "Jævla Ålesund" som vi har hørt på NRK, hele våren.

...men jeg må si, at tross for å være motvillig, og pålagt å være negativ turist, så er jævla Ålesund, en jævla fin by.

Sola skinner, trafikken er passe, og vi kommer lett til sentrum.  Her har Elverum noe å lære.  Vel fremme finner vi Aksla p-hus, og finere parkeringshus skal en lete lenge etter.  Store plasser, god plass mellom rekkene (bare to, med midtkjøring ut, inkl markert sone for å gå), og lettvin betalingsmåte (Autopay).  I tillegg er kr 18 pr time billig.  Der har Oslo noe å lære.  ...og en hund hadde klart seg fint i bilen, for det var kaldt inni der.

Jeg skal i dag snurre stop - det er liksom mitt mål.  Unga vil på lekeplasser (Der er også pokestoppene, så vi er enige), kjerringa vil på Aksla, og svoger vil shoppe.

Svoger sier at i dag skal unga bestemme, fordi det har vært slitsomme dager for dem, med mye bil og mange høydemetere.

"Vi vil på lekeplass" lyder et unisont kor, mens jeg allerede samler pokemons, og bryr meg ikke om hva det blir.  

"Utnytte sola til lek og tur til Aksla" er mitt forslag.

Men svoger skjærer igjennom - han har jo sagt at unga bestemmer, og sier at "Vi shopper først".

Jeg velger å gjøre som jeg vil...og går for meg selv, mens de andre ser på maneter i vann, et vann farget av cruiseskip.

 Mens jeg går der, ser jeg en trysling - tror jeg.  Men jeg er så usikker at vi stirrer litt på nan, og avstår fra å hilse.

Har tatt feil der før nemlig...Var i en stressende situasjon som politimann på sund-mart'n en gang, møtte et fjes jeg visste jeg kjente, og hilste vennlig.  Kunne jo ikke annet.  Han kunne være slektning, eller tidligere nabo.  Visste i alle fall jeg hadde sett ham mye.  Sekundet senere skjønte jeg hvorfor vedkommende ikke kjente meg like godt - det var Arve Opsahl.

Men Carsten O. Five, og Lars Bohinen gikk da seg en tur i går.  Lars burde hilst, for eldste dattera mi, passet da unga hass en del ganger, for mange år siden, og han er jo en nesten trysling.

Det første jeg legger merke til, er at de har så mange å hylle.  Du finner it slil når du spiller pokemon nemlig, for pokestops er plassert ved statuer, byster, og lekeplasser.  Men det er lett å innse, at det ikke er noe stor ære å bli hyllet med en statue, for du blir liksom "driti" ned...etter din død.  

Vi treffes mange ganger alle sammen, og vår familie skulle i alle  fall opp på Aksla, og da vi ankom trappene, var Tor fortsatt på jobb, og hamret, og lot strie strømmer av vann disse ned.  Såpass at vi fant ut, at nye klær var påkrevet.  Svoger var tørr på shopping fra før...

Men vi ble da kjent med noen hollendere fra Amsterdam, som var del av større gruppe på cruise....nå på vei mot Stavanger.  Jeg fikk kjerringa til å lale litt for dem...

Etter handling, og Michelin-test av Burger-King, tok vi oss på ny oppover mot Aksla.  Sola varmet godt.

418 trappetrinn oppover.  Litt smalt, og halvvegs opp kom en person borti meg.  "entschuldigung" sier han, og jeg tenker at det var ikke en dag for sent - at de unnskyldte seg for 1940-45....

...Men jeg sa ikke noe....

Fjellstua ga et godt skue.  Og det artige der, var at opp mot disken, på bakken, sto en egen meny....for hunder.

Vann kr 0,-  og griseøre kr 20,. Etc 

Der har Trysil noe å lære...at noe kan koste kr 0,-

Midt i pokemonspillinga, nede i byen att,  kommer noen øst-europeiske jenter og ber om støtte til unge musikere, og vil selge cd'er.  Jeg har ikke noe imot å støtte, men jeg føler det ikke er min musikk...og sier nei.  Da er jenta plutselig to, og ikke så blide lenger. Takke meg heller de andre typer jenter altså....De blir i alle fall ikke sure hvis du ikke liker de de tilbyr...

Vi avsluttet dagen på restaurant Egon, som bærer sitt navn med rette.  For nærmere ran kommer en ikke...med slike priser.  Kjøpte ei potet og et glass vann jeg - innenfor mitt motvillig budsjett liksom.  Fine omgivelser, trivelige venner, og lenge å vente....samt problemer med hva vi hadde bestilt, gå ingen stjerne.

Men det tyske paret ved siden av, hadde en smilende opplevelse av en motvillig turist uten råd, og en sulten sønn....eller flørtet hun egentlig bare med meg?

Kr 144,- for en hel dag i et parkeringshus er ikke akkurat dyrt.  Det er faktisk utrolig billig.  Trygt sto bilen også.

Svoger leder an ut av byen, og jeg undret litt da han svingte mot Vigra, og undret om han var lettere dyslektisk, og var på veg etter hjelp....Men han tok bare en ekstra sving rundt for å få oss foran....og det er vel nettopp det som skjer med Vigra-ting!  En ekstra runde liksom....

Kvelden avsluttes med Uno-spill, varm dusj, og en kald...

...seng!

PS Pokemon er faktisk moro for familier...

...og så hyller vi denne, for meg ukjente, mann:

...og til slutt et bilde av hun som har med seg den motvillige turist, og så vidt holder ut:

 

 

#Ålesund #jævla #Nrk #serie #hjemmebane #svoger #parkering #Egon #Aksla #heimebane 

 

DEN MOTVILLIGE TURIST TESTER NORGESFERIE

Følg den motvillige turist gjennom landets perler, og les hva du får, hvis du kun bruker penger på drivstoff, bompenger, og snacks og brus (fra Sverige)...

Er ikke måte på hvor vanskelig det var å sove i natt.  Når en er vant til 180cm bred seng, og havner på koie med familiekøye.  I tillegg er man stiv og lemster.  Vondt der en slo seg, ryggen har gjort sitt, og kjerringa sover hardere enn noen gang.  Like bra en er stiv og støl på stølen Øyberg da!

Men jeg får tida til å gå fra 04 - 06 med akkurat det siste, og skriver om Galdhøpiggen i stedet.  Kl 10 våkner "hytta".  Blide barn....ja nesten.  Pubertetsjenter har tregere startmotor enn de andre.

Jeg setter meg på trappa.  Ser på ei flaggstang uten stang, en kum nesten uten kumlokk, en veranda med en og en halv stol, og bivåner naboen med campingvogn, som gjør seg klar for nok ei etappe.

Rett foran meg er ei diger furu.  Sikkert flere hundre år gammel.  Den har sett budeier komme med skaut på hue, og kuer og sauer foran seg.  Den har hørt lokking om kvelden, og sett at det kanskje ikke var storbonden som kom på besøk om kvelden, eller at det var nettopp ham, hvis det var ei ung jomfru fra Skjåk som hadde sommerjobb der.

...og så undres jeg - sammen med furua - hva er det som får det norske folk, og noen tyskere til å besøke disse gjenvokste setre, som nå tjener som campingplasser.

Ikke kan du drikke vannet.  Ikke kan du se noe her fra, mellom to berghauger, og med ein og anna dvergbjørk, hvis frø ble tatt av et vindpust en gang, og brakt langt fra modertreet oppunder tregrensa.

Jeg registrer dog at de har fått trampoline opp her til seters, og med et er unga fornøyde.  ...og jeg slipper spørsmål om alt jeg vet, og ikke vet.

Jeg ser leggmusklene på han i campingvogna  i det han strekker seg opp, for å pakke ned!  I mitt hode er dette et ekteskap, hvor han sykler, og hun strikker.  Det er det de har igjen sammen...og gjøre noe uten hverandre.

Nei jeg vil videre.

Så noen minutter senere ligger vi akkurat på fartsgrensa, på veg mot Dalsnibba.  Jeg har aldri vært der, og hva skal jeg der å gjøre.  Jeg er en motvillig turist, og på tross av kjerringas utsagn om fin utsikt og greier, så ser jeg ikke poenget.  Har jo vært på både Lundkvassberget i Trysil, og Nyfjellet i Eidskog.

Men plutselig står vi i et kryss, og skal betale kr 140 før å kjøre en farlig veg opp....for å prøve å se ned til en fjord, hvor til vi allikevel skal.  ...Ikke nok med det, så bruker vi kikkert for å få det vi har skaffet avstand til, ved å kjøre opp, nærmere!  Ingen logikk vettu.

Mens vi står i kø for å betale, kommer en velger bakfra, som ikke skjønner vitsen med å stå i kø, og "smokker" forbi på venstresiden....straks etter kommer han ryggende bakover, og litt slukøret, finner han seg en plass i køa.

Jeg tar hensyn til møtende busser, og sjåførene hilser som takk.  Kjerringa er ikke fornøyd med kjøringa, synes det er for fort, for det er så brått ned på sia hennes, men jeg viser til dem jeg møter jeg.  Ikke lett å være ansatt som negativ turisttester.

Dattera kommer med spørsmålet: "Hvorfor skal du absolutt opp her mamma, hvis du er redd for å kjøre her?"

Vel oppe, vandrer vi i løse lufta, på jerngitter, som skal holde de verste galningene på trygg grunn.  Men det hjelper lite.  Idiotene har klatret over stengsler, og står ytterst utpå allikevel, for å få bilde av seg selv med fjell og luft bak.  De skjønner jo ikke at man får samme virkning ved å senke kameraet litt ned...slik de gjør med Tom Cruise og Sylvester Stallone, for å få dem til å se ut som de er større.

Jeg ser en gammel Chevrolet, og går bort til dem og sier jeg vil ha et siste bilde av dem.  For jeg er litt skeptisk på den tekniske tilstanden, for å kjøre så bratte "stæller"  De smiler, og sier de også er urolige for nedturen med fire trommelbremser....

Men blide var de...

En god del av de som er der oppe, sykler opp.  Det er sprekt gjort, men jeg hadde gruet meg mer for nedturen. Vel jeg har hatt noen nedturer i livet, men på sykkel da gitt.

Jeg tar da noen bilder jeg også....tross motvillighet.

Og langt nedi der...

Tok et bilde gjennom kikkerten jeg...

Apropos kikkert, så observerer jeg en mann i førtiårsalderen, som står bak unga, og har så surt oppsyn, at de ikke tør stå der lenger.  Da han får den selv, så står han lenger enn noen.  På neste kikkert merker jeg at han står bak meg - morderisk i blikket - og jeg gir den fra meg jeg også.  Tjue minutter senere okkuperer han fortsatt kikkerten.  

Vi kommer oss ned, med motor og bremser i behold.  Ser ikke Chevroletten heller, så det gikk nok bra for dem også.  

Jeg fant dronningstolen langs vegen ned til Geiranger, og der satt ei dame toppløs (ikke dronninga), så jeg valgte å ta bildet av feminin frihet, fra baksiden...

Kjerringa å je....vi tar mer anstendige bilder, men det overlates til dere å skjønne om jeg har mer enn sandaler på....

...og vi snirkler oss ned til Geiranger, hvor første tanke går til Espås-saken.  Jeg slipper ikke øynene av unga!  Mens jeg tenker at problemet er størst hvis....nei jeg kommer ikke til å teste min teori.  Jeg tror imidlertid Asbjørn er på rett veg.  Sjekk ut kikkertmannen på Dalsnibba Asbjørn.

Å parkere i Geiranger viser seg vanskelig, så det blir stående buffé rett bortenfor der Trude ble sist sett.  Deretter farer vi videre oppover Ørnevegen.  Svinger og tullete sjåfører, blandet med tusen busser.

Uten hensyn til andre parkerer mange langs vegen og tar bilder, noe som fører til at ingen flere tar seg forbi.  Farlig vettu - for tålmodigheten i alle fall.

Gudbrandsjuvet tror jeg det het...der likte jeg meg.  Kanskje mest fordi jeg bestemte at vi skulle stanse der, og gjorde det på tross av protester.  Følte litt makt, og ble litt mann i duskregnet.

Flott skue i alle fall

...eh det ble visst feil....her ser dere juvet....

Så fant Nancy og jeg en stein hvor det sto at Olav den hellige hadde gått der, Kong Håkon 7 hadde kjørt der, og nå står det at vi to har stått der.

Så kom Trollstigen.  Skikkelig flott senter.  Der treffer jeg gutta fra Chevroleten...og med fortsatt like gode smil, og lita tru, satte de utfor der også.

Det artige er at, vi nordmenn har skapt noe nytt.  Det der med innrammede smale, kunstige stier, hvor folk stresser frem og tilbake, for å ta noen bilder.  Bilder de kunne kjøpt i bedre kvalitet i giftshopen...

Nedover Trollstigen, observerer jeg at svinga har egne navn.  "Bispkopsvingen" øverst, eller var det "Bispesvingen"?  Samme det.  Lenger ned var det "Uri Martin Svingen" og det ble litt mer "Trysilsk", for vi har jo hatt en lege ved navn Uri, og mange heter Svingen der hjemme.  Nesten nederst er Trysil-nærværet komplett, for der har de hedret vår tidligere kirkegraver, ved å kalle det Kjeldstadsvingen.  På en måte en sammenheng i det hele - biskopen øverst, som velsigner, og graveren nede, hvis velsignelsen ikke holdt!

Vi ankom etterhvert Åndalsnes, og spiste godt på Mama Rosa, og mintes gode dager i Middelhavet, da vi fikk se et AIDA-skip.  Men det som festet seg mest, var hvor rolig og fin by Åndalsnes var....  ja vi var jo der bare i 50 minutter da.  

Kjerringa sa vi fikk gi oss i vei til Sjøholt, for vi hadde dårlig tid.  Dårligere tid hadde den gamle Mercedesen vi møtte i en sving før Vestnes....han kolliderte nesten med svogers bil.  

Han kom ut av en sving i slik omtrent 140-150 km/t i en gammel Mercedes 300 Touring, og all kraft var til de grader så overført til hans venstre forhjul, at de myke fjærene ikke orket mer.  Han slet med å holde rattet, og unngikk så vidt  vår bakende, og jeg er sikker på at dwtte går galt.  Jeg kikker i speilen med skrekk.......Ja det var nære på altså, og det er andre gang på turen min svoger har brukt lydhør mot noen.  Ellers vil jeg si, at jeg synes trafikkulykken for tiden er svært god.  Vi har ikke blitt mye forbikjørt, selv om vi ligger på fartsgrensa.  Poeng til sommer-Norge.

50 minutter etter Åndalsnes ankom vi et flott privathus, med beste utsikt....

Vi avsluttet dagen med bedre utsikt enn i går...

 

Så hva med pokemon i dag?  Jo da....det står Neinarn på lures gjennom hele landet!.  Men får ikke til noen raid.  Nærmest var vi mens vi venter på ferge...Men et vindkast kom og blåste jo jenter med caps på havet, og veltet gymmen.  Jentene klarte seg, men papirene deres er i fjorden.

PS - det er ikke mi kjerring som har fått seg minnestein i Åndalsnes....

 

 

#Dalsnibba #Trollstigen #Skjåk #Gudbrandsjuvet #Olav #kong #Håkon #Sjøholt #buss #bil #caps #ferge #tur #ferie #turist #Norge #pokemon #pokemongo #Bil #trollkjerringa 

DEN MOTVILLIGE TURIST NÅR TOPPEN

Bli med den motvillige turist opp og ned Galdhøpiggen...

Det er fint å skue utover Mjøsa

Kl 04 våkner jeg.  Vi skal dra kl 0630, og selv om jeg er motvillig, så må vi jo ikke komme for sent i gang med ferien...for da er det jo fare for at den blir utvidet.

...og akkurat ferie....ordet ferie altså, er jo ikke annet enn en avledelse av det latinske ordet feriae, som betyr at handel opphører.  Men slik ordet har kommet inn i norsk språk, så forstår man det jo som fri....og det kan da ikke ha noe med fri å gjøre, å stå opp 0600, og dra 0630!

Men vi dro da som avtalt fra Ring.  I baksetet sitter en sju-åring og ringer til alle med sin nye gamle telefon.  Oldemor skal han ringe selv om klokka er kl 0645.  Vi sier at hun antagelig sover, og han spør hvordan vi vet det...og det er det jo noe i.  Vi vet ikke hvordan det er å være 88,5 år.

Jeg prøver å si at jeg verken har hatt besteforeldre eller oldeforeldre, slik at de kan skjønne hvor heldige de er.  Da kommer spørsmålet hvordan jeg er kommet til.  Jeg vil bare avslutte seansen uten å svare på det, og sier at jeg har oppstått som en fugl Føniks fra asken.

At jeg så ble gutt, ble mann, og så far....

"...og nå sitter du her og kjører bil på veg til Galdhøpiggen" kommer det fra sju-åringen.

Bortenfor Lillehammer åpner dalen seg opp, og mitt naturfoto-geniale gen dukker opp (godt beskrevet før), og jeg ser hvor det burde vært tatt bilde.  Som sjåfør er jeg prisgitt Trine til oppgaven.  Det tar tid å be henne, mens vi flytter oss 22 meter i sekundet.  Så da hun er klar, har vi passert fotopunktet, og resultatet blir et bilde av ei bjørk.  Ganske fin bjørk egentlig...

Vi kommer oss etterhvert til Juvasshytta, bare så vidt nedkjørt av en ildrød Audi A6 i en sving med bil i mot, og en kort stans på Lom, hvor jeg og unga kjempet ned en rød gym, og gjorde den behagelig blå.

Vi er spente mens vi skifter og gjør oss klare.  Vi ser Galdhøpiggen, og ser at Knud Hole, som bygget hytta, passer på guidene og oss. 

Knud skuer fortsatt mot målet

Det blir anmodet om at noen bærer bretaukveiler og jeg melder meg, selv om balanse og bruddstyrke ikke er som den var.  Faktisk er tauet litt behagelig, der det varmer mot nakken og holder brisen unna, slik at en kan gå i kortermet i sola.

Fremme ved breen blir sju-åringen forespurt om å hjelpe til å vise hvordan man går på breen lenket sammen i tau.   Vi er jo stolte så klart.

Turen over breen, med 25 meter dype sprekker går bra.  Erling er guide for oss, og omlag femti andre i samme tøm.  Det er ytterlige to lag pluss mange private.  Det antas å være 450 personer som går vår rute i dag.

Fra vaglen (varden) og opp, er rekorden visstnok 10.56. Satt av Jørgen Vole, og på spørsmål sies det at registrert rekord på distansen Strava, skal være 11.20.  Erling har selv 13 min opp, og 4 ned att.  Bør da kunne slåes...det er jo bare mellom 800 og 1000 meter distanse.  Svoger Espen kommer sikkert til å prøve noen dager senere....(Han har ned mot 2 min på 800 fra før, og noen minutter pluss pga dårlige sko, så er rekorden hans.  Ganske sikkert det tror jeg.

Mange idrettstopper skal visstnok ha prøvd å slå Jørgen, men uten å lykkes.

...men litt etter at vi har startet, skjønner vi at vi ikke går for rekord.  Vi går for å ikke falle minst 50 meter rett ned på høyre side og mer ned mot en Bresprekk ingen vet dypden på til venstre.  Avstanden mellom disse to tragiske, mulige, utfall er omtrent to meter på det smaleste.  Minnelys her og der, vitner om at ikke alle kom opp, eller ned, på egne ben.

Det er smalt mellom fatale følger her.  Gå forsiktig.

Så vi blir veldig glade i stein, der vi kryper som øgler oppover, og klamrer oss fast, mens vi blir passert, og møter andre...og er livredde for at noen skal dytte inni deg, så du faller de centimetere som blir fatale, ut til en av sidene, og ned i den sikre død.  En innser at det å gå til topps av Norges og nord-Euopas høyeste fjell, ikke er noen "piece-of-cake".   Skagsvola blir ikke det samme mer...og stein går en lei av, der de ligger i flere-hundre kilos-klassen og vipper, og du er redd de foran skal få den til å rulle ned på dine barn, eller at noen skal tråkke deg på fingra.  Damned these Rocks- ikke rart det var motstand av Rock'n'roll på femtitallet.

Jeg merker jeg er for stiv i kropp og lemmer, selv om hustruen alltid har satt pris på det.  Sikkert sykepleieren i henne - hun vil ha noen å stelle om!

Noen snur, noen stanser, noen....ja de når toppen 2469 meter over havet.   Jeg selv nådde toppen innen pokemon go -  i Norge i alle fall ved å snurre denne:

På en slik dag...ja da er den motvillige turist i trøbbel, for det er litt artig å ha vært der.

Vi ser jo nå, teoretisk, hele Norges land herfra - i alle retninger.  Noen tar større sjanser enn andre, og går veldig langt ut for de spektakulære bilder.  Men ikke vi.  Trine er ganske streng på hvor langt ut...

Alle gruer seg til nedturen, for det er nå verre når nesen er feil vei mht høyde....

Men vi er på en måte lykkelige også, og får til en selfie med alle

Nedturen tar tid.  Det er bratt, steinet, glatt, og ikke helt uten fare

Vel tilbake på breen, er det blitt enda bløtere, sprekkene større, og stillheten senker seg over slitne fjellklatrere

...og noen ganger lurer jeg på hva noen synes er spennende, for mannen bak meg, spør hele tiden fruen sin "Er du våt nå?".

Noen snakker om filmen Istid, mens sju-åringen foran meg, skuer mot noe han mener må være porten til Dovregubbens Hall.

På andre siden breen, tar mange en pause.  Jeg ser en dansk familie.  Faren i 50-åre er fortsatt sprek, mor hviler, men et svigerdatter sitter sur på en sten lenger frem.  Etter å ha pisset, går sønnen (kjæresten altså) bort til jenta, og setter seg.  Da flytter hun seg til en større stein nærmere de andre.  Han blir sittende og nyte sola, og jenta roper sier på dansk "hvorfor kommer du ikke hit?"

Han lunter dit, og har vel oppdaget noen nye sider ved sin kjære, noe som får meg til å tenke på språkproblemer mellom norsk er og dansker.

En trysling innen turistnæringen i Trysil, ser et ungt dansk par kringle med ei jakke.  Han har også fått med seg at kronglinga fører til litt surhet mellom de to.  Blid går han frem til jenta og spør "Skal jeg hjelpe deg kneppe?" Og skjønner fortsatt ikke hvorfor den danske kjæresten ble sint på ham!

Jeg observerer også ei dame i slutten av førti, eller begynnelsen av femti-åra, som sliter med å gå.  Hvert tråkk synes å være vondt og slitsomt.

Lenger ned, ser jeg hun sitter bak en stein, og jeg spør hvordan det går: "Bra" sier hun "men jeg er sliten"

"Går det bra med bena?"

"Ja, men så sliten, og jeg har slått hodet her" sier hun og viser til en stor hevelse på høyre del av pannen.  Jeg får tak i guiden, og han hjelper henne videre....

Og da en minst aner det, faller den motvillige turist, og slår seg i en tredve steiner omtrent...og nok en arm, hofte, rygg, og håndledd får seg en trøkk.

Da ble han endelig like motvillig som før, men en lang samtale med Thea, på vegen til Juvasshytta, hjalp på.

...men en er ikke helt ferdig med farer....for en skal nemlig få en bil ned noen 1000 meter høydemeter på annet gear, uten å miste bremsa.

...og helst ikke kjøre på noen sauer.....

Så en er glad når en når stavkjerka i Lom på egne ben, og levende....

...Så gjenstår bare å finne egnet sted til overnatting....tørke sko, og gjøre "gymmer" blå....

....og selv er jeg godt tilbake til motvillighet, der vi farer forbi severdigheter, uten å ta bilde, for å finne oss ei seng, for å hvile barn, og dårlige ben!

 

 

 

#Galdhøpiggen #tur #motvillig #pokemon #pokemongo #gym #Lom #stavkjerke #sove #død #skade #bre #vole #Juvasshytta #Skjåk #Øygard #foto #blå #Thea #Trine #bil #sko #dansk #kneppe #topp #Skagsvola #Europa 

 

 

 

DEN MOTVILLIGE TURIST

...femtiseksåringen som hoppet ut av vinduet og forsvant....

Jeg vil være i Trysil hele året, bortsett fra sommeren- da vil jeg være i Eidskog....  jeg har vokst opp med at ferie betydde at mor og far hadde fri, og at vi da meitet litt på kvelda.  Derfor er tur for meg lik en sykkel- eller biltur til Pulltjenna.  Som lengste tur liksom.  ...og da ferien var slutt, var mor og far uthvilte for ny høst og vinter.

Men jeg har ei kjerring serru.  Ho vil jo selvsagt på tur.  Tur a'la Volvo, 2 barn og fortelt, og timesvis i bil en veg - for å snu, og komme utslitt heim att.  Problemet er at vi har verken Volvo eller to barn.  Vi har jo tre...barn altså.

Hun kan bli med til Eidskog altså - det er ikke det, men da lytt enten far, eller bror (eller alle), helst være med.  Jeg har prøvd å si at innbyggere der nede, ikke er farlig, men når det blir langt til nærmeste ulv, blir gjerne tryslingen utrygg, og vil være samlet.   Som flokk i eget revir liksom.

Så etter ei uke med bror og far på Matrand, hadde hun arrangerte tur med den andre broren.  Jeg sa først at jeg ikke ville bli med, men så lovte hun tre ting: Galdhøpiggen, maks 4 dager (tre netter) og så mye pokestop jeg ville....

Dermed satt jeg plutselig i en Audi på veg mot Ring.  Jeg kikket mot Raskiftet og ønsket vindmøllene velkommen, mens jeg tok farvel med Trysil.

Utrolig så mye lys vindmøllene på Raskiftet produserer allerede!

Ute var det pluss 26, og inni bilen var det omtrent pluss 43.  Ingen skjønner hvorfor aircondition ikke virker, men vi fikk tilbud om å betale kr 3500 for fortsatt å ikke få vite det.  Undrer om selveste CIA kan ha noe med dette å gjøre i og med at vi ikke får vite årsak uansett liksom....ja det blir nesten like uforståelig som å finne ut hva Donald egentlig mente om Brexit.

I baksetet klages det på varmen, mens jeg har slått meg til ro med at det bare er slik.  Turen må overleves tross varme.   

"Endelig er vi på veg" sier fruen, mens i mitt hode låter det setningen mer slik: "endelig er vi i ferd med å komme oss hjem att".

Hun har riktignok klart å lure inn ei natt til, men nettene med Trine skal jeg vel klare!

Gjennom Vang sier yngstemann "Gollum pappa" og i Brumunddal låter koret veldig synkront: "Maccer'n en, vi må ha mat"....slik omtrent 75 min etter avreise og middag hjemme.  Jeg tenker at til og med fotballspillere går jo lenger uten mat, men tenker brått på kampen Odd - Nybergsund, som tok slutt etter 20.min....og hvor spillerne da fikk øl og grillmat.

...og vel fremme første dag, tar niesen min flikkflakker, doble arabere, trippel aksel, og saltoer, som gjør at hun i løpet av et minutt har snurret mer enn vindmøllene, som tronet høyt over Osensjøen, ennå har gjort!

 

#ferie #mat #mcdonalds #pokemon #go #2018 #Norge #Raskiftet #vindmøller #Nybergsund #Fotball #pokestop #reise #Galdhøpiggen 

NATURFOTOGRAFEN I MEG

Jeg anser meg som en dugelig naturfotograf, og synes det er lett å få til de gode bildene....

...man drømmer om det grønne, det levende, og detaljene....

Jeg har mange venner på Facebook som tar fenomenale naturbilder, som f eks Laila, Jan, Kirsten, og Bosse.  
Det er mange flere, men de blir for mange å nevne.
Samt at jeg synes jeg får det til bra selv.
Tidligere hadde jeg, og fortsatt har, godt Canon-utstyr, inkl macro og telelinser.
Så kom Samsung med gode kameraer i mobilen, og til slutt sitter man der, med kun den.

Helt til man en dag ser elgoksen stå der i vegkanten.
Stolt, og høyreist, med bast på stengene som viser at det skal bli et flott gevir.
Da ønsker man så inderlig at man hadde telelinsa, slik at man kinne trekke den til seg,
og få detaljene på papir - eller kortet nå for tiden.

Slik var det her om dagen,
bare det at vi lå i 80 km/t på Trysilvegen, jeg var sjåfør, og vi liksom ikke skulle kaste bort tiden på stans,
annet enn for Pokemon i så fall.....

Men minstemann ville gjerne fotografere den, så ved neste avkjøring, snur far bilen.
Er aldri lett å si nei...og samtidig vil man studere dette flotte dyr selv også.
Ja jeg er jeger for tiden, men jeg er ingen drapsmaskin, og nyter synet av det levende dyret....
...kanskje nettopp derfor jeg er jeger, for da kan jeg gå bak hunden min, nyte elgen på nært hold, og studere samholdet mellom meg og hunden, og nyte livet i naturen, samtidig som jeg ved hjelp av jaktlaget får mat i fryseren, hvis forholdene er gode nok for skudd, for en eller annen, og avlivingen skjer på humant vis.

Så noen minutter senere er jeg på plass der han sto.
...men han er ikke der nå selvfølgelig.
"der" sier Trine og Nancy, som begge er gode spottere av elg, og dyr for øvrig.
..og så ser jeg ham også.

Jeg setter på blinklys, og påser at jeg ikke er til hinder for noen.
Vi er alene på vegen, og jeg lar sønnen få mulighet til blinkskuddet.
Men så kommer lysten til selv å ta det "perfekte" bildet.
Elgen står der...ikke så flott som tidligere mht positur, men flott nok, akkurat i kanten på granskogen.
Vi rekker veksle et lite blikk, og vi har vel en slags forståelse begge to, at det er fredstid nå.
Men han setter seg likevel i bevegelse...
...men jeg er godt trent til å tenke fort, og handle, og fingeravtrykket på skjermlåsen, løses hurtig ut,
og jeg velger kamera. 
Kameraet er jo omtrent selvbetjent på beste innstillinger, og fokusering, så det er bare å knipse.

Som tidligere skarpskytter, og revolverinstruktør på Politihøgskolen, 
er jeg trent til å ha fokus på rett sted med øynene, og la skur og korn falle på plass av seg selv.
så skarpsynet er plassert mot elgen, og "self-to" på skjermen..... 

Men så var det det med å ha fruen med da.
Hun sitter mellom meg og elgen.
...og i skjermen ser jeg bare henne, og ikke elgen.
Jeg beveger meg fremover (slapp av - bilen står stille, og det er ingen annen trafikk), men Trine henger fast i skjermen,
og uansett hvordan jeg flytter kameraet, så er hun lliksom i vegen, midt mellom elgen og meg.
Jeg lener meg frem , og hun flytter seg frem
Sannsynligvis fordi hun ser at jeg sliter med på få klar sikt.
Jeg lener meg bakover, akkurat i det hun gjør det samme.

Det tar tid og skrive og lese om akkurat dette, som i real tid, bare dreier seg om et sekund eller to, eller noen flere.
Jeg blir så irritert inni meg, på at vi er akkurat i utur, og at hun er kar om å forbli i vegen for meg, i det jeg ser bakbena på elgen forsvinner inn i granskogen.
Jeg har prøvd å trykke på utløseren en gang, så jeg regner med jeg har elgen, 
...men så var det dette med det gode, kanskje perfekte bildet av elgen i skogen.
Bildet som viser en ståtelig okse i sprang mot frihet,
og som kan være midtside-bildet i årets jaktbok.

Jeg ser at den er borte, 
og håper....
...ja håper at det ene bildet jeg fikk tatt, 
er såpass, at jeg kan klippe bort Trine i høyre del, og bruke resten som et riktig villmarksfoto....
....kanskje til og med av såpass kvalitet at Jakt- og fiskedagene 2019 vil bruke til sitt eminente blad.
...eller at Destinasjon Trysil vil bruke det i sin reklame for neste sommeropplevelse i Trysil.

Ja du har sikkert kjent på tankerekken selv, da du tror du har et godt bilde,
er redd for at du ikke har,
men håper at du allikevel har....

Det kommer fortsatt ingen biler...
og jeg velger å stå rolig til jeg har sjekket bildet....
...og en kan vel si at jeg er ganske overrasket 
...da jeg oppdager at Trine ikke var i vegen i det hele tatt.....



.....,men at mobilen sto på selfie,
og at det var jeg som var i vegen,
for meg selv....

Farvel alle gode tanker om reklameoppdrag....

PS:    ....foruten naturfoto, tar jeg på meg konfirmasjonsoppdrag, bryllupsfotografering, og unnfangelses-fotografering.
Ja alt som er, og jeg antar at denne historien fremmer mulighetene....


#Elverumsdagene #Elverum #villmarksmesse #Jaktogfiskedagene #Jakt #elg #foto #natur #naturfotograf #eminent #jeger #bil #kjøre #Trine #hustru #ståtelig #Samsung #Canon #tele #Macro

 

 

GAMLE OPPTAK OG SLIKT

Utdrag fra et intervju Radio Sentrum gjorde med min mor 28.6.1989

Sitter her på sommeren min, og kom på at det finnes et opptak av et radiointervju med min mor et sted her.

Så jeg stikker ned til lagerplassen for kasserer.  4-spors Compact Cassette tror jeg det het.   ...og etter å ha bladd gjennom Grensemødrene, Lasse Stefanz, Bjøro Håland, og unge talenter i Ole Ivars...

Ja, litt etter en kassett med Country Music Bar på Radio2 i Trysil, finner jeg opptaket.

Det er datert 28.06.1989, og intervjuer er Svein Engelstad.   Temaet for programmet er å starte eget firma.  Min mor var tidlig utpå med MLM og drev i tillegg eget vaskefirma.  Hun oppnådde 2. Plass i salg i Europa innen sitt felt, og var nok ganske god på å overtale folk.

Det hører man nok i intervjuet også, for det er sjelden journalisten får stilt spørsmålet ferdig egentlig.  Jeg er imponert over hvor godt hun svarer for seg.

Men jeg kjenner ikke att stemma.

Men gründer var hun til gangs.

Moro å høre att i alle fall.

Trykk på linken så får du høre litt

Magnhild Radio Sentrum 28.06.1989.

Kjenner du att a?

Har brukt de siste tre barnebarna som bakgrunn.  De fikk aldri treffe sine bæssforeldre, så da får de ledsaget opptaket...

#radio #sentrum #Magnhild #Stenmyren #opptak #gründer #nostalgi #oleivars #lassestefanz #bæssforeldre #swipe #Europa #1989

MORRASTUREN

...en valp på tur i gryningen...

Du er våken, og klokka viser 0540.

I buret ligger ei ung tispe og sover.  Kanskje drømmer hun om elgjakt til høsten.  Fire og en halv måned gammel, men har sett elg, og fulgt spør nok.  Til å drømme i alle fall.

Hun strekker seg, da burdøra går opp, og på en måte så virker det som det ligger i genene, at når "far" kommer så tidlig, ja da er det noe spesielt på gang.

Vi finner fram den vesle selen og den nye sporlina fra Biltema.  Tar litt tid å få små ben på rett plass, og hver gang ett ben er der, så er det andre ute...men på et eller annet mirakuløst vis, sitter den der til slutt.

Vi rusler oppover vegen.  Jeg vet omtrent hvor langt vi må før det er "nåa von".  Alt er interessant, og skal en dømme fra valpens bruk av nesen i bakken, så er det mer elg her enn bjørk.

Vel oppe på flata, peiler hun seg inn mot skogen, og her har jeg gått på elg før, så dette lover godt.  Jo da, der er det et soveleie etter elgen.  Det er umulig å si noe om tid siden, for det er så tørt at, jeg tror ikke noe reiser seg her før mer regn.  Godt ikke Trine er med.

...og der sporer hun også....og så går hodet opp og iveren hos hund og fører er brått på topp.  ...en småfugl forlater treet.  Men fokuset kommer like brått tilbake.  Jeg er ikke sikker på døra heller, av samme grunn - tørken.

...men jeg hører noe forsvinne mot vegen.  "Rådyr" tenker jeg, men tror på elg egentlig.

Jeg tar henne av, for jeg vil opp på en høyde.

"Idiot" tenker de av dere som kan dette med å lære opp jakthunder.  ...og jeg er vel enig, men jeg vil på den høyden.  Jeg reiser opp forparten hennes på en stubbe, og nesen hennes jobber.  

"Flink jente" sier jeg, og i det samme drar hun ned lia og mot vegen.   Jeg blir med, og i det vi krysser vegen, tasser hun mot andre sia, retter halsen, og øra står rett opp.  Noe reiser seg tross tørke, slår det meg.

"Dæven"  

Der ble noe redd gitt....og en fjorokse, kaster seg opp en skråning.  Kalla stirrer etter den.

Jeg ser hun er spent, og Garmin-klokka mi registrer sikkert et pulsrykk på meg også.  Mest fordi jeg er stolt av den unge tispa, som er flink uansett lærer.

Elgen stanser.  Kalla står som en støtte.  De ser på hverandre, før et løshundbjeff slipper ut fra en gom med jaktmarker, og tørre lepper som vibrerer under ei jobbende nese.  Elgen stanser opp, og disse to kikker på hverandre et kort øyeblikk.

Det er nesten som om elgen sier: "Du jakke låv å løpe etter så...." og dermed vrir den seg noen grader mot høyre og forsvinner over egga.

Jeg ser det er løshundgener i bakbena på ei bikkje i bånd, og hun vil etter.  Jeg lar henne få litt slakk, og blir med henne.  Hun har godt av å stikke nesen i ferske spor av elg.

Kort etter, har hun tatt meg akkurat dit elgen sto.  Vi går stille (JA både du og elgen hadde nok hørt oss, der reinlavet knaser og tørre kvister knekker).

Da vi kommer over egga, stanser Kalla, og kikker mot venstre.  Nedi der kommer en bukk i viltre sprett oppover, og hun synes nok vitringen der var bedre, og jeg skjønner at det her er bare å stanse.  Ta ei pause og kose oss i morrassola.  Vi legger oss med på den tørre bakken, og hun slapper så godt av....bortsett fra øyne, nese, og ører - de jobber på høygear.  Men rolig ligger hun.  Helt til en maur påfører henne smerte.

Da rusler vi hjem.  

...og småløper.

...og vi er glade begge for en flott morgen!

 

 

 

#elg #bukk #rådyr #jämthund #valp #hund #gmn #dog #skog #forrest #jakt #hunt #Kalla #2018 #redribbonhunder #redribbon #hund #trene 

 

JEG KAN IKKE BERØRE SOLA

Mange vil ha hjelp.....og bryr seg ikke om hvem dem sliter ut, eller utnytter...

Er spesielt å se deler av sitt navn på ei gravstøtte...

 

I can't touch the clouds for you,

I never reach the sun for you....

I never done the things that you need done for you

I stretched as high as I could reach....

Synger Dr. Hook, og det står plutselig så klart for meg!

☆ ☆ ☆

Noen undret her om dagen, hvorfor jeg ikke svarer i telefonen....og det er det mange svar, og samtidig, mysterier om.  Noen vet jeg, og noen vet jeg ikke.

Etter over 25 år med en hustelefon ved senga, ved middagsbordet, og i en lang ledning ute på plenen, og satt over til venner, hvis du gikk bort....ble ringetonen en dårlig melodi.  Selv om jeg hadde rød tastafon.  Som du betalte litt ekstra for, fordi den var moderne.

Nesten hver natt ringte den.  

"Jeg trenger hjelp her...

"Trafikkulykke i Osen....

"Kjerringa mi er utro, du får reise å skaffe bevis du...

"Jeg har noen bilskilt jeg skulle levert...(kl 06 etter nattevakt, på en søndag - kl 08 samme dag, sto de på døra med skilta i henda)

"Hei det er vakta, han "x" har blitt sjuk, og vi undrer om du kan...

...og så takknemlige mange var.  Det holdt de forresten kjeft om.  Det gjorde imidlertid ikke dem vi brakte en sønn eller datter til, av en eller annen grunn.  ..og selv om en skulle tru slikt var belemret med skam, så holdt ikke misfornøyde kjeft!

Så da årene gikk, og jeg ikke hadde vakt lenger, slo jeg av lyden på ringetonen.  Orket ikke lyden.  Da la mange igjen beskjed: "Du som har vært, kan du hjelpe med et brev...."

...og jeg hjalp.  Noen sparte noen titusener i skatt, andre noen tusenlapper i advokat-hjelp.  ...og andre vant en og to forsikringssaker, vant over motparten i en sak som slapp gå til retten. 

To liter multe og ei flaske vin senere, var jeg lei....for når problemer dukket opp, var de som spurte om hjelp borte. Selv om de var mange.

En jeg kjenner, hjelper sin svigermor med alt hele tiden.  Hver dag og hver uke.  Hvert år, hver time.  Uten takk....og det forlanger han ikke heller.

Men jeg reagerer når en person hjelper vedkommene en gang, og får høre: "trur du itte han hjalp meg med...."  

...en eneste gang faktisk, og full jubel.

Derimot var de som aldri hadde spurte meg om noe - de som bare var min venner fordi de var nettopp venner -  tilstede for fullt for meg, når jeg trengte det.  De stilte opp på mange måter, selv om de var få.   ..og slike er sjelden vare.

....og jeg lærte....

Jeg gikk lei.  Jeg klarte ikke si nei, og fant nest beste løsning - ikke svare noen på telefon.  For du oppleves ikke som snill, eller god venn ved å si "JA".  De har bare funnet din svakhet, og bruker den til det er tomt.

Ja jeg har lært - jeg unngår å si ja når jeg mener nei, ved å ikke svare.  Jeg unngår å si ja, da jeg vet jeg blir sjuk av det - ved å ikke svare.   ....jeg unngår å få hjelp, for ikke å skylde noen!

Jeg unngår konflikter, kjeft, og ubehagelige svar, ved ikke å svare.  Jeg går ikke glipp av de positive samtalene heller...for de er så få at det er større sjanse for å få en shiny Swablu enn nettopp det.

....og i dag - noen år senere - snurrer jeg pokestops med blide folk, som ikke ringer, ikke ber om noe, krever noe, og som bare er der et øyeblikk, fordi vi begge trenger hverandre, for å ta et raid, og så skilles vi.

....og jeg vet hvem jeg kan svare....og allikevel gå opprett som menneske etterpå.

 

Jeg innså at jeg ikke kunne kaste lasso rundt månen for alle, eller berøre sola, for at andre ikke skulle brenne seg!

I can't touch the clouds for you,

I never reach the sun for you....

I never done the things that you need done for you

I stretched as high as I could reach....

...men jeg prøvde....alltid med ditt beste som mål, selv om det føltes annerledes ut der og da.  

 

#drhook #hook #dr #sun #sol #hjelp #pokemon #pokestops #telefon #syk #hjelp #down #vakt #skilt #bil

ELVERUM EN NY SOLSKINNSDAG MED GO

Elverum er blitt en fin by.
Fortetting av bybildet blir en fin fasade for de som kjører forbi.
...ja kjører forbi, for det er fortsatt ingen ting som viser at du bør kjøre innom.

Ja de har faktisk gjort noe spesielt også,
for de har ledet Trafikken til og fra Trysil, ut i ei sandkasse,
Ei sandkasse hvor utviklere og arkiktekter, får frie tøyler,
mens Rema1000 må se på at kommunen har ført kundene fysisk, 
rett fra deres butikk, til konkurrenten....
Håper ikke noe som bestemmer har fått billig frukt i alle fall!

For egen del, så besøker jeg byen bare når en bil trenger noe.
Da leverer jeg bilen på Grindalsmoen, og går til sentrum.
Da får jeg nærkontakt med byen, elva, og gangvegene.

Trodde fjorårskalven var jaget unna mor nå jeg.

Jeg får se ei elgku med kalv i ei rundkjøring.
Flott laget.
Ser faktisk veldig levende ut, men den kommer seg heller ikke noe sted,
for det kryr av biler i rundkjøringa.
Dem det hviner i dekkene av, de skal på Biltema.
Antagelig for å kjøpe ny terning til speilen i 740'n, eller for å kjøpe olje til "power Steering'n".
De som setter på blinklys før de kjører inn, og som veksler til høyre blinklys når de skal ut igjen,
ja alle vet hvor de skal - de skal tilbake til trafikkstasjonen, og kjører akkurat så pent, fordi sensoren er med dem.
Så har du alle lastebilene, de som kjører mellom nord og sør....
...ja jeg vet ikke hvorfra de kommer, eller hvor de skal - men de skal langt.

Til slutt i dag, har du den sølvgrå 4WD Suzuki Ignis,
hvis sjåfør er en eldre kone med minst like sølv i håret, som bilen mellom rustflekkene.
Hun slipper visst å geare, og humper lett over brosteinene, og spretter ut igjen på andre siden,
uten et eneste sekund registrert, eller tenkt på de andre ut av eller inne i rundkjøringa.
Ja det gikk nå bra.
Denne gangen også.

Selv stanser jeg på gangvegen ved gammel-elgen ved den originale Elgstua.
Ja jeg tror egentlig ikke det er gammel-elgen lenger der heller, for geviret var da vitterlig større før?
Eller er jeg som dama i Ignisen - ser dårligere?

Jeg hilser på Trine sin onkel.
Eier av egen bedrift, og sjåførlæreren,
som klarte å lære meg å blinke inn og ut av rundkjøringer.
Ikke at det var vanskelig å lære, men fordi jeg kan være litt sta!

Mens jeg står der,
inntil en sementring med blomster, og fighter ut de gule fra en Pokemon - gym,
hører jeg et sus.
Et sus som fra en ørn på Kampflå, på veg ned mot en uanende mus på bakken.
...og nesten like dødelig, kjenner jeg vindraget fra noen bak leggen min.
"Farlig nær" er første tanke som slår meg,
i det en eldre mann kjører nesten butt i betongkanten på Elgstua, og hopper av en elektrisk sykkel.
At farten forbi meg var minst tretti, er jeg ikke i tvil om, og innser at disse neppe har noe på en gangveg å gjøre.
Men dette var kanskje broren til hun i Ignisen, for han verken som meg eller kanten....


...det var nærmest som om hjula fortsat snurret og asfalten smeltet....

Jeg skjønner det kan være farlig å stå her,
og legger igjen en Tyrannitar på 2756 CP, med en IV på 94....
og trasker videre.
Ved Otto Ruge er det blitt en Poke-stop, og i dag spinner jeg den, og minnes da Kong Olav kom og avduket den, og jeg sto æresvakt.
Omtrent året Ingvald fikk parkeringsbot, fordi han skulle besøke Trine for første gang.

Togsporene mot Åsta...
Ja de går lenger enn dit, men ikke for alle....og ikke i mine tanker.
På den annen side - det skjedde jo egentlig ikke på Åsta heller.

Jernbanestasjonen.
Der står den sølvgrå damen med sin syden-koffert.
Hun snakker ivrig med en ungkar (det lukter Old Spice) og kanskje er hun på veg til en spansk øy,
hvor alle kjører som henne.


Ved Fagmøbler ligger en Kabuto på bakken - men den var ikke Shiny!

Jeg sikter meg inn på gangbrua, og ser ikke så mange kjærlighetslås....
kanskje noe har tatt slutt?
Uten for Tinghuset leker noen bjørner....mens inne i bygget savnes antagelig Sorenskriveren.
En noe dyr bil er parkert utenfor, og jeg antar at det nok er en advokat som for tiden vikarerer.

I parken luftes bikjer og unger.
Mødre går med spedbarn på ene armen, 
og en telefon inntil øre i andre handa.
Ungen ristes litt ekstra, slik at samtalen i telefonen ikke blir forstyrret.
Noen ganger undrer jeg om de merker noe som helst....
I mitt hodet dannes det spørsmål...
..er det en  venninne....ja da snakkes og smiles det litt annen hver gang.
..er det barnefaren, så hører jeg "bidraget kom ikke den 25. "
..og er det den neste barnefaren, så funkler øynene, og en hører "pusin min" og understreker at en S ikke er skrivefeil.

Jeg går selv rundt med en telefon i handa, og bekjemper røde og gule.
Men det som er overraskende, er at det finnes ikke en eneste ellers som ikke har telefon i handa.
Det er oftere å se en skiløper i WC-renn uten stav i venstra, enn noen med telefon i den her i byen.
Slik er det bare.
Verden er med oss!
Til enhver tid.

Ved Triangelen ser jeg en bil fra en sjåførskole.
"Frisk trafikkopplæring" står det med blanke bokstaver,
og jeg undrer om det finnes en skole med motsatt navn!



I tillegg undrer jeg hvor mange sjåførskoler det egentlig finnes i Elverum,
og hvorfor den sølvgrå damen i Ignisen, ikke har funnet noen av dem,
eller kanskje hun brukte dem som hadde motsatt navn til "Frisk".

Jeg vandrer gatelangs og faktisk helt til Folkvang.
Aldri vært der faktisk, men jeg blir overrasket igjen.
Flott oppusset, og nydelig beliggenhet.
Hvorfor er det ingen skilt til alle disse severdige bygg?
Hvorfor er det ingen som guider folk rundt, for å se de vakre nye leilighetsbygg og fasader?
..og hvordan overlever Heramb?
...og i tillegg lurer jeg på hvem som nå er på Elvarheim!

For sentrumsgatene er tomme for folk,
annet enn de som har en telefon i handa på jakt etter pokemons,
eller de som sitter og nyter sola på en krakk, 
nettopp utenfor Heramb.
...og jeg synes synd på sentrum,
fordi det bygges handlesentrum med aircondition i alle himmelretninger,
og overlater sentrum til en viss død....
...eller kanskje ikke.
For kanskje er det nå Kebab, kaffe, og utepils som overtar.
Det er ingen umulighet,
men da må man kanskje la folk få et hint fra hovedvegen om å kjøre innom.

Det holder ikke å ta imot 25.000 mennesker å sende dem til plassen bak Skobruksmuseet ei helg i året,
og la dem parkere på gressplen for kr 50.
Torghandel...det finnes.
Park med scene....det finnes
Naken dame i gull.... det finnes
Urmaker....det finnes.
Verdens beste Kebab på Oasen.....det finnes.

Sett opp et neonskilt før Glomma, fra alle veger
og skriv:
"Ta gåturen med Neinarn i dag"
Kun kr 570,- pr familie.


...eller gratis!

Det skal legges til at på Motorforum,
så har de slike biltilbud jeg liker.
Der sto det på en Toyota:
"Tilbud -10.000"
...og da jeg tok bilde av den, ropte selgeren:

"Skal du ha den med deg oppover?"



Ja det kunne jeg jo, men hva med tilbudet at jeg får med meg kr 10.000 i tillegg?
Lureri, tenkte jeg og lot den stå.

Ja Elverum er en vakker by
...men raid ble det ikke!

...og jeg håper jeg ikke får nytte av at Mitsubishi spanderte, og anså det nødvendig,
å bytte ut airbagene på Pajeroen!


#Elverum #by #gå #Pokemon #Go #Glomma #Skogbruksmuseet #Jakt #fiske #Toyota #Motorforum #tilbud #service #raid #stop #gå #vandre #Folkvang #kommunehus #føreropplæring #frisk #Heramb #senter #sentrum #bil 

FØRSTE SKOLEFERIEDAG

 

Morgenen gryr
Sola lyser klar på himmelen
I skogen ligger elgkalven i ly
Mens "mor" beiter på hogstflata
Du nyter lyden av småfugler
Som kvitrer utenfor soveromsvinduet
Små ringer på vannet anviser fisk
Mens myggen går til ro
Etter nattens Dracula-festival
Unger kryper ut av huset
Og strekker seg fornøyd 
Mens de nyter varmen 
Fra første skoleferiedag
Krokettsettet finnes frem
Banen settes opp
Lyden av første slag mot trekula
Gjaller som et rifleskudd i stillheten
Og opphører helt
Når krangelen om regler
Overtar helt mellom de to
Som aldri kommer til å bli
Gode tapere

....Da er det godt med en fisketur.
27 stk abbor på 40 min gjør det moro.
Selv om myggen bet like intenst som fisken.

HEIME

...

 

Du vet den der følelsen

Når du står der i porten 

Og du kjenner lukta tå frå langt gras

Som akkurat rakk å frøa,

Mens du har hånda rundt en burger

Frå ei pølsevogn

Som passer bedre i Värmland 

Enn på en grusplass på Skøttru

Ja da er du heime.

 

Du vet da Børli står der

Med blå himmel bak sæ

Og slørblå junikveld er nær

Og lufta tå a mor å'n får

Kribler i nasan 

..og minnene går frå griseslakt 

Tæll brosteinsball

Og ekkoet frå orda "Je har itte bedt nåen"

Ja da fornemmer du at du er heime

 

Du vet da Lars hetter Laaars

Og Marjus å Elida itte er rart

Da popper har Vet å

Å eit spærk i Eista gjør vondt

Igangsætterståpparn løsnerfast

Å Jeriko er eit stælle med mie tipper

Da poteta vækser over alt

Og det lufter møkk på præstegarn

Ja da er du heime

 

 

Du vet da du mærker 

At du går som far din bortått døra

Og du sætter pris på kjærring og unger

Da æplekarten gror på trea

Og liljene har blomstret færdi

Og kjærrgar'n lokker

Med færdiblomstre syrrin

Og dialekta leker med tunga di

Ja da er du årntli heime att

 

 

 

#Eidskog #heime #jorda #gras #pølse #Värmland #eple #dialekt #blomstre #lilje #unger #glad #lykkelig #Børli 

 

DERFOR ER DET VIKTIG AT LAG SOM BRASIL VINNER

Sett ut fra et antropologisk synspunkt, og geografisk lokalisering grunnfestet i et Darwinistisk begrep, så er det nettopp dette, som gjør at det er svært viktig, at land som Brasil vinner kamper i fotball-VM


Bilde tatt av skjerm fra NRK sin direktesending 22.6.2018


#Brasil #Kroatia #fan #Fotball #vm #nrkwm #antropologi #geografi #lokalitet #Darwin #synspunkt #vinne #seire #grunnspill

HVOR LANGT GÅR RINGENE PÅ VANNET?

Jeg undrer på hvor langt, eller hvor lenge, ringene på vannet går, eller varer?

Bare nordavinden stanser å måle krefter med furu og gran utenfor,
skal jeg dra til et vann.
Der skal jeg finne en stein, og kaste opp i luften, eller i alle fall, et godt stykke utover vannet.
Da jeg ser den bryter vannflaten, skal jeg sette i gang klokka,
og så skal jeg ta tiden på hvor lenge det dannes ringer etter nedslaget,
og kanskje se hvor langt de går også.
For det er vel det som er bakgrunnen for ordet "Ringvirkninger"?

Hvorfor tenker du kanskje?

Jo fordi jeg satt nettopp og leste bladet Autofil,
og der kom jeg over en artikelle med overskriften:
"Her kommer 22 nye bomstasjoner"
(link til samme nyhet i Dagbladet her)
....og jeg tenker:

Når skal ringvirkningene etter åtte års "vanstyre", som tok slutt i 2013,
og Støre's utydelige ledelse av landet, som aldri har begynt,
egentlig ta slutt?

Som svar, vil jeg fra FRP først få:
"Slik er det når man ikke er i regjering alene".
...og de andre har vel ingen andre svar,
enn at det er nødvendig.

Fem år er gått.....

....men akkurat nå tør jeg ikke gå under noen trær....



#FRP #AP #Støre #vanstyre #autofil #bomstasjon #finansiering # ringvirkning # blad #overskrift #stein #vann #storm #nordavind

DET ER SLIK POLITIKERNE VIL DET SKAL VÆRE

Er det politikerne, eller vi som avgjør hvordan ting skal være? Ja det undrer jeg, og legger til - er ikke de folk de også?

I en diskusjon om nærpolitireformen, leste jeg nettopp dette innlegget:
"Det er slik politikerne vil det skal være!"

...og det ligger så mye resignasjon i den setningen,
i tillegg til ansvarsfraskrivelse, og kanskje endatil:
"Litt skyldfraskrivelse"

For lever vi ikke i et demokratisk land?
..det sies i alle fall at vi gjør det, men....

...så lenge man har den innstillingen "politikerne....så gjør vi egentlig ikke det.
Vi må begynne å ta ansvar selv.
Vi må begynne å ta valgene som fører til det "VI VIL".

Hvert fjerde år har vi muligheten til å bestemme over det nasjonale,
Hvert fjerde år har vi muligheten til å bestemme over det lokale.

"Å det er det samme hvem som sitter ved makta", blir jeg møtt med da.

Nei det er ikke det.
De politiske partier har forskjellige program.
De har forskjellige verdigrunlag.
De har forskjellige syn på fremtid, og deling.
De har forskjellige syn på hvordan få mest selv, eller gi alle en sjanse.

Noen ganger går tankene og ideologiene litt inn i hverandre,
men det er nyanser der, som utgjør en forskjell.

I tillegg har du ved hvert valg, en slags mulighet til å frata de du ikke liker, muligheten til å bli valgt også.
...og du kan gi de du tror på, eller deg selv, muligheten med personlige stemmer.

Err du nullskatteyter, så får du neppe skattelette av noen som helst,
i praksis.
Er du sjuk og ufør, så er det neppe gründeren i deg, som er mest fremtredende.
Du kan ikke være i mot ulv og stemme MDG og V.
Du kan ikke være for å ha en stor formue, og tro på skattelette fra AP.
Du kan ikke være asylsøker og stemme FRP.
Du kan ikke være hedning og stemme KRF.
...eller er det mulig å gjøre det lell?

Ja, snudd så kan en jo det,
fordi det er andre grunner for å ta det valget du gjør, stemme på den du vil ha ved roret.
Men skyld ikke på "politikeren" da alt går rett i mot deg.
Skyld ikke på fagforeninga, da det er bestemt et "moderat oppgjør" av politikere som bevilger som stor lønnsøkning.
Skyld ikke på politikeren da skolen legges ned, når avgiftene for å delta på noe gjennom skolen, økes.
...eller når kommunen og fylket ditt forsvinner.
Du visste det allerede da du avga din stemme...bare at du trodde ikke at.....

Du kan ikke lenger stemme fordi du vil være motsatt av bror din,
fordi du vil ta et eget valg, og ikke være som mor di,
eller fordi det ikke betyr noe.

Din stemme avgjør nettopp alt.
...og etterpå må du stå for din stemme, og godta det som skjer.
..og heller gjøre et annerledes valg ved neste korsveg.

Det er mulig å skifte ut alle 169 representantene på Stortinget,
hvis du...
...og mange nok vil det.
...og utfra hvor mange som klager på alt politikerne gjør,
så burde det være nok stemmer der ute til nettopp det.

SÅ SLUTT  OG KLAG

....og ikke la kjønn og alder være avgjørende.
Vi trenger ikke like mange av begge kjønn,
vi trenger ikke flere unge enn eldre politikere.
DU trenger den som vil noe for deg....
...og når frem med det!




#valg #Storting #AP #FRP #MDG #V #ulv #politiker #skyld #stemme #parti 

Les mer i arkivet » September 2018 » August 2018 » Juli 2018